Hvorfor har dere delt økonomi?

[Sol79]

Og til dere som sier at det bare er deltidsansatte og hjemmemødre som vil ha delt økonomi; Jeg kunne fått meg en jobb på dagen der jeg kunne tjent mer enn 500.000 i året...men da ville jeg ikke sett mannen min. Han driver med noe som tar mye av både dagen og kvelden...så vi tok et valg sammen om at jeg skulle jobbe deltid, slik at vi kunne få mer tid sammen. Jeg liker faktisk å være aktiv og sosial, men jeg ofrer meg for at mannen min skal kunne oppnå drømmen sin...

Og her mener jeg at du har tapt.

Hvorfor skal du ofre deg for at han skal få leve drømmen sin?

Jeg blir lei meg hver gang jeg hører om jenter som deg.

[Cienna]

Hehe...må le litt her. Lenge leve likestillingen. For det er dette plutselig har snudd til virker det som.

Kvinnene skal tjene like mye som mannen, og helst ikke være hjemme med ungene mer enn 6 mnd før de blir sendt i barnehage, for her skal det jobbes og tjenes og kvinnen skal ikke virke hakket dårligere eller "mindre verdt" enn mannen. "Hvorfor er egentlig den grønne mannen ved fortgjengerovergangen en mann? Hvorfor er det ikke en kvinne?" (Ja, dette var faktisk et tema en gang i avisene) Hva om situasjonen hadde vært omvendt? At mannen var mer hjemme mens jeg jobbet fullt? Hadde dere sagt stakkars mann da? Eller virker jeg bare svakere i dere "selvstengige kvinners" øyne, nettopp fordi jeg er en kvinne?

Ikke vær lei dere på mine vegne, for jeg er fullstendig bevisst på hva jeg gjør. Ja; Jeg er villig til å ofre litt for at livspartneren min skal få leve ut drømmen sin...og det vil ta et par år. Når han har slått igjennom med sitt, som jeg vet jeg vil nyte veldig godt av økonomisk, så kan jeg gjerne gå ut igjen i jobb, men jeg tviler på at det skjer, for da har jeg mest sannsynelig både hus og barn å ta meg av. Kall meg gjerne gammeldags, men vet dere hva? I do not care!

Jeg har masse fritid der jeg kan nyte dagene med min kjære, ta vare på meg selv, trene, møte venner og bare kose meg...

Så om dere skeptikere der ute synes jeg er naiv og stakkarslig fordi jeg velger å jobbe deltid; Javel! Men jeg er iallfall lykkeligere og mer tilfreds enn noen sinne, har masse overskudd og ser positivt på livet mitt....så kan dere fortsette med å jobbe full tid og ha deres "egne" penger; om det er det som gjør DERE lykkelige

Endret 9. april 2008 av Cienna

[Gjest Gjest]

Cienna: Poenget er vel at du skriver at ekte kjærlighet er å gi og ta og ofre litt. Men hva er det mannen din gir og ofrer? Her er det kun du som gir og ofrer, og bare mannen din som tar. Han får i pose og i sekk, den jobben og lønnen han vil ha, en kone som varter ham opp hjemme slik at han slipper så mye husarbeid. Og skulle forholdet ta slutt i morgen har han ikke gått glipp av noe som helst økonomisk. Her er det ikke akkurat ekte kjærlighet fra hans side, i følge din egen definisjon..

[Rosalie]

Herlig at du tenker på alderdommen din, da, Cienna - ved å gå hjemme tjener du deg ikke opp pensjonspoeng, i tillegg til at du heller ikke tjener deg opp rettigheter i forhold til sykdom og trygd.

Bedre føre var, mener jeg, og ja til at begge parter tar sin del av pakka når det gjelder hus og barn, slik at begge får tjent seg opp rettigheter.

[Titti72]

Cienna, hvis dette funker bra for dere, så er det helt supert.

Mange lever som dere. Jeg ser ikke noe galt i det. Det handler ikke om likestilling for meg.

Jeg har levd sånn i et tidligere forhold (som selvfølgelig skulle vare evig!), og brent meg kraftig, derfor tar jeg nå det økonomiske ansvaret for meg selv.

Det jeg nemlig lærte var at å ha dårlig råd, ikke er morsomt, og regler og praragrafer for hvem som eier hva, ikke alltid fungerer eller er rettferdig.

Men hvis jeg og sambo hadde hatt felles barn, så hadde vi nok, muligens i en periode bare, gjort som dere. Jeg vet ikke.

Pr. i dag, eier jeg leiligheten min, jeg har kjøpt han ut. Grunnen til det er flere. Mye pga at han drev eget firma, og jeg ville ikke miste mine eiendeler (måtte selge) hvis han skulle kjørt firmaet på dunken.

Samboeren min eier båten sin. Den er ikke billig, hverken i kjøpesum eller drift, så han har da også en egenkapital i den, og kan selge den hvis han trenger penger, vil kjøpe en leilighet nr. 2 eller noe annet.

Dette funker bra for oss. Vi slipper å diskutere penger, og vi er begge kjempefornøyd med ordningen.

[Cienna]

Cienna: Poenget er vel at du skriver at ekte kjærlighet er å gi og ta og ofre litt. Men hva er det mannen din gir og ofrer? Her er det kun du som gir og ofrer, og bare mannen din som tar. Han får i pose og i sekk, den jobben og lønnen han vil ha, en kone som varter ham opp hjemme slik at han slipper så mye husarbeid. Og skulle forholdet ta slutt i morgen har han ikke gått glipp av noe som helst økonomisk. Her er det ikke akkurat ekte kjærlighet fra hans side, i følge din egen definisjon..

Jeg vil ikke utlevere i detaljer hva han driver med, men det er en ekstremt krevende idrett. Og hva han gir? Han gir meg alt...det er jeg som har full oversikt og kontroll på økonomien...Jeg er veldig fornuftig i henold til hva pengene skal investeres og brukes til, og han stoler 100% på meg.

Det er ikke som om han ikke må gjøre noe de dagene han er hjemme. Tar jeg litt mer av lasset? Ja; Fordi jeg LIKER det...men det er visst litt vanskelig for noen å forstå. Og han er fullt klar over at det er jeg som ofrer noe nå...og det takker han meg for hver enste dag. At jeg er der og støtter ham.

[Cienna]

Cienna, hvis dette funker bra for dere, så er det helt supert.

Mange lever som dere. Jeg ser ikke noe galt i det. Det handler ikke om likestilling for meg.

Jeg har levd sånn i et tidligere forhold (som selvfølgelig skulle vare evig!), og brent meg kraftig, derfor tar jeg nå det økonomiske ansvaret for meg selv.

Det jeg nemlig lærte var at å ha dårlig råd, ikke er morsomt, og regler og praragrafer for hvem som eier hva, ikke alltid fungerer eller er rettferdig.

Men hvis jeg og sambo hadde hatt felles barn, så hadde vi nok, muligens i en periode bare, gjort som dere. Jeg vet ikke.

Pr. i dag, eier jeg leiligheten min, jeg har kjøpt han ut. Grunnen til det er flere. Mye pga at han drev eget firma, og jeg ville ikke miste mine eiendeler (måtte selge) hvis han skulle kjørt firmaet på dunken.

Samboeren min eier båten sin. Den er ikke billig, hverken i kjøpesum eller drift, så han har da også en egenkapital i den, og kan selge den hvis han trenger penger, vil kjøpe en leilighet nr. 2 eller noe annet.

Dette funker bra for oss. Vi slipper å diskutere penger, og vi er begge kjempefornøyd med ordningen.

Og all honnør til dere og at det fungerer Jeg disser ikke noen for å ha separat økonomi, jeg bare lurer på hva som har gjort at folk velger dette? Sier ikke at det ene eller det andre er bedre eller verre. En gjør det en mener er best for sitt forhold....

Men jeg er tydeligvis klassifisert som en stakkars naiv kone av en del her Men det er greit at de synes det...alle har rett til egne meninger. Mn jeg synes det er feil av andre å dømmen noen bare fordi de ikke tenker likt som dem selv.

Og bare så det er sagt; I tidligere forhold ville jeg ikke ha felles økonomi...men jeg skal tross alt gifte meg, og da kaster jeg bort all tvil og hemninger og lever i nuet og stoler på mannen min...så får resten gå som det går....

[Sol79]

Kvinnene skal tjene like mye som mannen, og helst ikke være hjemme med ungene mer enn 6 mnd før de blir sendt i barnehage, for her skal det jobbes og tjenes og kvinnen skal ikke virke hakket dårligere eller "mindre verdt" enn mannen. "Hvorfor er egentlig den grønne mannen ved fortgjengerovergangen en mann? Hvorfor er det ikke en kvinne?" (Ja, dette var faktisk et tema en gang i avisene) Hva om situasjonen hadde vært omvendt? At mannen var mer hjemme mens jeg jobbet fullt? Hadde dere sagt stakkars mann da? Eller virker jeg bare svakere i dere "selvstengige kvinners" øyne, nettopp fordi jeg er en kvinne?

Ikke vær lei dere på mine vegne, for jeg er fullstendig bevisst på hva jeg gjør. Ja; Jeg er villig til å ofre litt for at livspartneren min skal få leve ut drømmen sin...og det vil ta et par år. Når han har slått igjennom med sitt, som jeg vet jeg vil nyte veldig godt av økonomisk, så kan jeg gjerne gå ut igjen i jobb, men jeg tviler på at det skjer, for da har jeg mest sannsynelig både hus og barn å ta meg av. Kall meg gjerne gammeldags, men vet dere hva? I do not care!

Jeg har masse fritid der jeg kan nyte dagene med min kjære, ta vare på meg selv, trene, møte venner og bare kose meg...

Så om dere skeptikere der ute synes jeg er naiv og stakkarslig fordi jeg velger å jobbe deltid; Javel! Men jeg er iallfall lykkeligere og mer tilfreds enn noen sinne, har masse overskudd og ser positivt på livet mitt....så kan dere fortsette med å jobbe full tid og ha deres "egne" penger; om det er det som gjør DERE lykkelige

Du går jo hjemme og steller for hus og mann uten at dere har barn?

Fakta er vel at noen av oss er lykkelige uten å måtte ofre sosialt liv og jobb for at den vi elsker skal få oppfylle drømmene sine.

Jeg hadde ikke klart og gått hjemme for en mann og levd på hans inntekt, jeg har en trang til å ta ansvar for mitt eget liv singel, samboer eller gift.

Hva om dere skulle bli skilt en dag? Minstepensjon er ikke fett.

[Cienna]

Du går jo hjemme og steller for hus og mann uten at dere har barn?

Fakta er vel at noen av oss er lykkelige uten å måtte ofre sosialt liv og jobb for at den vi elsker skal få oppfylle drømmene sine.

Jeg hadde ikke klart og gått hjemme for en mann og levd på hans inntekt, jeg har en trang til å ta ansvar for mitt eget liv singel, samboer eller gift.

Hva om dere skulle bli skilt en dag? Minstepensjon er ikke fett.

DELtid!!! Jeg jobber deltid...altså jeg har 3 dager fri i uka, noe jeg synes er herlig. De andre dagene jobber jeg. Så vi lever ikke på hans inntekt. Og sosialt liv ofrer jeg absolutt ikke. Kan gå ut på en hverdag og drikke vin jeg...og sove LEEENGE dagen etterpå

Og vi skal selvsagt skrive ektepakt da...

[Sol79]

Jeg liker faktisk å være aktiv og sosial, men jeg ofrer meg for at mannen min skal kunne oppnå drømmen sin...

Tar kun utgangspunkt i det du har skrevet tidligere.

[Cienna]

Tar kun utgangspunkt i det du har skrevet tidligere.

Jeg liker faktisk å være aktiv og sosial(i forbindelse med jbb), men jeg ofrer meg for at mannen min skal kunne oppnå drømmen sin...

Betyr ikke at jeg ikke er sosial utenom jobben

Ha en god dag!

[Alison]

Fakta er vel at noen av oss er lykkelige uten å måtte ofre sosialt liv og jobb for at den vi elsker skal få oppfylle drømmene sine.

Dette reagerer jeg på. Jeg vil påstå at en ikke ofrer et sosialt liv om en jobber deltid. Tvert imot så har en bedre tid, og gjerne også mer overskudd, til å ha et sosialt liv enn de som har full jobb.

I forhold til til pensjon så er det ikke så lurt å jobbe deltid hvis en ikke barn (en får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under skolealder), men hver enkelt må selv velge hva de mener best for seg og sin familie. Jeg har selv gått mot strømmen og vært hjemme med barn i flere år. I forhold til karriere var det sikkert ikke spesielt lurt, men jeg fikk pensjonspoeng for alle disse årene hjemme. Karrieren tar jeg igjen nå og min mann er nå den som må ta seg av mest hjemme.

[Gjest Gjest]

Til dere som har delt økonomi! Hender det at eks. mannen din må låne av deg eller omvendt, for så å betale tilbake med engang han får penger!? Sorry, men det syns jeg er komisk når man bor sammen som samboer eller mann og kone!

Har ikke lest hele tråden, men: Jeg er samboer og vi har vel i praksis delt økonomi. Det har aldri skjedd at vi har lånt penger av hverandre, men jeg har f eks et større beløp på sparekontoen (arv, uavhengig av forholdet) enn han, og teoretisk er det en mulighet for at han kunne spurt om å låne penger om det var noe han ønsket å kjøpe, men ikke hadde spart penger til og som ikke var noe vi så på som fellesting. Da synes jeg faktisk det er greit å betale tilbake - men som nevnt; vi har etter fire års samboerskap ikke lånt penger av hverandre; mindre beløp om den ene er blakk eller at den ene betaler ekstra på fellesutgiftene av og til regner vi ikke som lån og tilbakebetaler ikke, vi deler så vi har det likt i hverdagen, men sparer foreløpig hver for oss. Etter hvert regner jeg med sparepengene går i kjøp av bolig, og økte utgifter om vi får barn - men vi kommer nok fortsatt til å ha evt overskudd på hver vår konto, og pga ulik egenkapital kommer vi nok også til å skjevdele lån. Da blir det jo også lett å ta med seg en "rettferdig" bit ut om det skulle bli slutt, tror jeg.

Ellers er det litt interessant å se hva folk tenker om å bruke penger på "egoting" (hobbyer, duppedingser) vs "fellesting". Noen har åpenbart romslig nok økonomi til at det aldri går utover fellesskapet, andre tillater ikke egoinnkjøp i det hele tatt, andre har såpass forskjellig lønn at den ene måtte levd fattigslig og den andre i luksus om man ikke hadde en generøs fellesøkonomi. Slike ting spiller vel inn på hvordan man løser det med økonomien?

For vårt vedkommende tjener vi nokså likt - dette bidrar sikkert til at vi ikke føler noe behov for å legge alt i en fellespott; pengene blir likevel greit fordelt. Vi deler brodelig på fellesutgifter og sitter stort sett igjen med _noe_ til egne interesser. Nå tjener vi ikke så mye at det blir til drømmeferier og fallskjermhopp en masse, men om den ene hadde tjent f eks 600 000 (som jeg regner som ganske høy inntekt) og den andre 220 000, er det vel sannsynlig at det hadde vært en hyggeligere løsning å inkludere flere ting som fritidsaktiviteter (ferie m.m) i et skjevdelt fellersbudsjett, enn bare mat og husleie... jeg regner likevel med at jeg ville ønsket å ha en privat sparekonto e.l.

Angående fellesøkonomi har flere av de gifte/etablerte-med-hus-og-barn-parene i min omgangskrets det, muligens med noen forbehold rundt arv og jeg vet ikke hvordan de praktiserer det der den ene parten er selvstendig næringsdrivende. I noen forhold tjener begge likte mye, i andre er det store forskjeller, noen velger også å være hjemme en stund med barn, eller gå uten lønn mens de etablerer et firma. Jeg synes alle slike valg er noe paret bør bli enige om seg i mellom, og respekterer de aller fleste måter å gjøre det på, men jeg ser at de færreste jeg kjenner velger ut fra "offerglede og tro på kjærligheten"; de tar faktisk endel forholdsregler rundt pensjon og hva som skjer om forholdet tar slutt slik at de ikke blir stående på bar bakke (evt at den andre parten lider økonomisk fordi en selv har satt seg i en ugjennomtenkt posisjon...). Forelska og glad i partneren sin er man vel okke som.

[NovaFlare]

Vi tar hele min lønn og deler på to, det er våre "lommepenger" og så bruker vi hele lønna hans på faste utgifter. Synes det fungerer fint. Men jeg tjener en del mer enn han, så jeg føler jo innimellom at jeg jobber mye og sitter igjen med lite, men sånn er det jo bare. Jeg hadde følt det hadde vært urettferdig hvis en av oss skulle hatt mer enn den andre.

[Leo]

Vi tar hele min lønn og deler på to, det er våre "lommepenger" og så bruker vi hele lønna hans på faste utgifter. Synes det fungerer fint. Men jeg tjener en del mer enn han, så jeg føler jo innimellom at jeg jobber mye og sitter igjen med lite, men sånn er det jo bare. Jeg hadde følt det hadde vært urettferdig hvis en av oss skulle hatt mer enn den andre.

Hele hans lønn går da med til å dekke formål som gavner dere begge både praktisk og økonomisk formoder jeg? Eller forsørger du ham mens han på sin side betaler bidrag etc. og betaler ned på gammel gjeld mens de daglige utgiftene er overlatt til deg og din økonomi?

Jeg sier ikke at det er slik, men tillat i hvert fall deg selv å tenke!

[NovaFlare]

Hele hans lønn går til husleie, strøm, internett og andre regninger vi har og resten av den, deler vi på to, men min lønn er "lommepengene" våre som vi kan gjøre hva vi vil med uten at den andre bør spørre. Vi deler på alt helt likt, også handling av mat.

[Gjest Gjest]

Gift, men med delvis delt økonomi. Dette pga at jeg er kjemperedd for at han skal kjøre oss på ræva økonomisk etter at han opptil flere ganger i fjern og nær fortid har valgt dumme økonomiske kjapplåns-løsninger som bare eskalerer og blir vannvittig dyrt i lengden.

Vi har felles regningskonto hvor vi setter inn penger for husleieregning og andre større ting, men hans "idiotlån" skal han jaggu få betale på sjøl!!!

Jeg holder mitt barn (hans stesønn) utenfor fellesøkonomien og tar selvfølgelig alle utgiftene barnet fører med seg. Er selvfølgelig glad i mannen min, men han får være kar nok til å gjøre seg ferdig med sine dårlige valg på egenhånd - og jeg håper han har lært nå..

Vi handler mat for ca like mye, og når den ene har lite penger igjen på lønnskontoen, overfører den andre penger uten at man trenger å få tilbake beløpet. Sånn som det står til med oss nå, sparer jeg på egen konto, mens han betaler til cresco og andre..

[RedFox81]

Det er nå litt gammel tråd, men det har kommet en interessant artikkel om penger i familier/samboerforhold på Dine penger idag, så jeg poster linken her.

Der kan dere sammenlikne dere med statistikken.

Og se bort ifra den teite overskriften..