Hvorfor har dere delt økonomi?

[Gjest Gjest]

Men dere som har helt felles økonomi - legger ikke dette begrensninger på dere? La oss si at mannen deres hadde en hobby: fallskjermhopping. Han likte å hoppe fra høye tårn, leide privatfly eller reiste med kompiser til Afrika for å hoppe i et veldig unikt område der, etc. Er det ikke irriterende for dere at han gjør dette med DINE penger? Er ikke dette noe som er såpass dyrt at han burde spare opp til det selv?

Mest sannsynlig blir det slik at mannen ikke drar på fallskjermhopp, pga at kona synes det er ufornuftig bruk av felles penger.

For å få være et individ i et forhold, vil jeg ha noen egne penger. Og ha mulighet til å spare opp egentjente penger, etter de faste utgiftene er betalt, til å være ufornuftig en gang i ny og ne, uten å ha dårlig samvittighet for at partneren skal måtte være med på å betale for det.

Er det lov til å spare til noe eget, i en felles økonomi?

[Cienna]

Selvsagt gifter man seg ikke om man ikke tror det vil holde. Men likevel så er det altså 50% av ekteskapene som ryker. Til tross for at man med hele sitt hjerte mente det ville vare til døden skiller en ad. Så da er det utrolig tåpelig å ikke ta forhåndsregler.

Man forsikrer hus og bil og whatnot. Det er vel ingen som bygger et hus som de forventer vil gå til helvete? Likevel forsikrer man det. Hvorfor da ikke gjøre det samme i et ekteskap? Det er jo bare det det er: en forsikring, noe man kan ha i bakhånd -hvis- det skulle gå til helvete, til tross for alle gode intensjoner, og at man ikke har noen tro på at det skal gå den veien.

Jeg kan være negativ og stresset om mye, men ikke dette valget! Jeg løper ikke på rosa skyer; Jeg vet om hver eneste lille feil ved mannen min. Jeg vet alt som KAN skje i fremtiden, om jeg skal tenke hypotetisk om alt. Jeg KAN dø i dag når jeg går ut av døren...Men jeg velger å ikke tenke slik.

Jeg velger å tenke at jeg vil leve livet med hver pust og hjerteslag jeg har....jeg har sett ødelagte ekteskap, liv i ruiner, jeg har grått og jeg har vært i MYE motgang...men jeg er ikke bitter eller redd for det jeg har sett. Tingene som har skjedd har nok skjedd for en grunn for det har gjort meg til den jeg er i dag

Jeg skal gifte meg med en mann som er langt ifra perfekt, men han er perfekt sammen med meg...sammen så utfyller vi hverandre. Vi har mye morro og vi kommuniserer på et høyt nivå. Kan med hånden på hjertet si at vi ikke skjuler noe for hverandre. Han vet om alle mine mørkeste hemmeligheter, og jeg vet hans. Og vi går inn i dette ekteskapet fordi vi VET at vi kan takle det som kommer...Berg og dalbaner? Åja! Definitivt...det vil garantert komme flere av dem Men hittil har nedturene gjort oss sterkere, ikke svakere.

[Gjest Gjest]

Jeg kan være negativ og stresset om mye, men ikke dette valget! Jeg løper ikke på rosa skyer; Jeg vet om hver eneste lille feil ved mannen min. Jeg vet alt som KAN skje i fremtiden, om jeg skal tenke hypotetisk om alt. Jeg KAN dø i dag når jeg går ut av døren...Men jeg velger å ikke tenke slik.

Jeg velger å tenke at jeg vil leve livet med hver pust og hjerteslag jeg har....jeg har sett ødelagte ekteskap, liv i ruiner, jeg har grått og jeg har vært i MYE motgang...men jeg er ikke bitter eller redd for det jeg har sett. Tingene som har skjedd har nok skjedd for en grunn for det har gjort meg til den jeg er i dag

Jeg skal gifte meg med en mann som er langt ifra perfekt, men han er perfekt sammen med meg...sammen så utfyller vi hverandre. Vi har mye morro og vi kommuniserer på et høyt nivå. Kan med hånden på hjertet si at vi ikke skjuler noe for hverandre. Han vet om alle mine mørkeste hemmeligheter, og jeg vet hans. Og vi går inn i dette ekteskapet fordi vi VET at vi kan takle det som kommer...Berg og dalbaner? Åja! Definitivt...det vil garantert komme flere av dem Men hittil har nedturene gjort oss sterkere, ikke svakere.

..Og dette er noe de fleste vordende brudepar sier. Også mange av dem som ender med å skille seg. Og som så etterpå sitter med skjegget i postkassen fordi de har valgt å være "romantiske" og ikke tatt noen som helst forhåndsregler..

Beklager, jeg synes det er tåpelig å velge bort forsikringer fordi det er mest romantisk å la være. Jeg går ikke rundt og tror at huset mitt vil brenne ned, eller at jeg kommer til å bli ufør i ung alder. Det er ikke noe jeg tenker på daglig. Det er noe jeg tenker i et lite sekund når jeg ser at forsikringene mine er trukket på autogiro. Det koster så lite i forhold til hva man får igjen -hvis- noe skulle skje.

[Cienna]

Men dere som har helt felles økonomi - legger ikke dette begrensninger på dere? La oss si at mannen deres hadde en hobby: fallskjermhopping. Han likte å hoppe fra høye tårn, leide privatfly eller reiste med kompiser til Afrika for å hoppe i et veldig unikt område der, etc. Er det ikke irriterende for dere at han gjør dette med DINE penger? Er ikke dette noe som er såpass dyrt at han burde spare opp til det selv?

Mest sannsynlig blir det slik at mannen ikke drar på fallskjermhopp, pga at kona synes det er ufornuftig bruk av felles penger.

For å få være et individ i et forhold, vil jeg ha noen egne penger. Og ha mulighet til å spare opp egentjente penger, etter de faste utgiftene er betalt, til å være ufornuftig en gang i ny og ne, uten å ha dårlig samvittighet for at partneren skal måtte være med på å betale for det.

Er det lov til å spare til noe eget, i en felles økonomi?

Klart det Mannen min driver med en dyr hobby, men han ønsker å gjøre en karriere av det. Han kunne tenke seg å reise til utlandet for å trene en mnd...i Brasil. Og det vil koste dyrt...men det tar vi sammen, for jeg vil støtte ham i noe han har stor lidenskap for. Akkurat som om han av og til gir meg noe av sine lommepenger, nettopp fordi han ikke bruker så mye hver mnd(han synes det er greit at jeg gir ham litt kontanter når han trenger det...hehe..rare mannen), om jeg kunne tenke meg å fornye garderoben litt....Så den kortsiktelige sparekontoen vår er en buffer til slike ting også; Som hans hobby.

Det er så viktig at en er enige og bevisste på slike ting ved ekteskap. Vi har pratet mye rundt dette, og vi lever bare en gang. Er det noe vi MÅ gjøre i løpet av livet, så unner vi hverandre dette. Men det er vel det som er greien her også; Med denne mannen som er den eneste rette for meg, så klarer jeg bare ikke å tenke "Mitt" og "Ditt"...vi er en enhet, men selvsagt er vi to individer...(to sterke, stae og påståelige individer....) Men i ordet enhet så mener jeg at vi som ektefolk skal støtte, oppmuntre og backe hverandre opp uansett. Men da er det selvsagt viktig at du og parteneren har funnet frem til at dere har de samme verdiene, drømmene og målene; Og sammen så skal vi fullføre dem

[Tabris]

Samboer og jeg har felles økonomi og har hatt det fra dag èn. Noe annet hadde vært helt unaturlig for oss.

[Gjest Gjest]

Jeg ser flere skriver om skilsmisser. Men jeg ser ikke helt den store sammenhengen.

For det første så satser man vel på at man IKKE skal skilles?

For det andre så er det vel ikke noe problem å ha en felles økonomisk plattform om man evt skal skilles. Penger og verdier (hovedsaklig bolig) må uansett deles.

[Cienna]

..Og dette er noe de fleste vordende brudepar sier. Også mange av dem som ender med å skille seg. Og som så etterpå sitter med skjegget i postkassen fordi de har valgt å være "romantiske" og ikke tatt noen som helst forhåndsregler..

Beklager, jeg synes det er tåpelig å velge bort forsikringer fordi det er mest romantisk å la være. Jeg går ikke rundt og tror at huset mitt vil brenne ned, eller at jeg kommer til å bli ufør i ung alder. Det er ikke noe jeg tenker på daglig. Det er noe jeg tenker i et lite sekund når jeg ser at forsikringene mine er trukket på autogiro. Det koster så lite i forhold til hva man får igjen -hvis- noe skulle skje.

Selv om jeg gifter meg med ham nå, så betyr det ikke at vi ikke har hatt et liv sammen FØR vi gifter oss...jeg vet nøyaktig hva jeg går til...Jeg vet at jeg er NAZI på penger, mens han tar ting litt som det kommer f.eks....Men vi er enige i grunnleggende verdier, og etter det jeg har lest her på forumet av andre forhold og ekteskap, så er det utrolig mange som ikke klarer å kommunisere eller har vært enige om felles verdier, mål og drømmer. Vi hadde dette veldig klart fra begynnelsen av. Og det er derfor vi i det hele tatt gifter oss...vi har funnet den ene rette for oss;Hverandre

Romantisk? Tja...ingen av oss er vel egentlige noe romantikere...har aldri fått blomster eller sjokolade av ham...vi kan krangle så fillene ryker. Men vi har tro på oss og vår samhørighet, og etter en krangel så kan vi sitte å le så vi griner og vi er enda mer knyttet til hverandre. Vi er lykkeligst når vi er sammen, og savner hverandre når vi er borte fra hverandre. Vi forteller hverandre hver dag at vi elsker hverandre....Vi ønsker de samme tingene i livet. Med hans drøm og karrierevalg så vil vi aldri få et A4 liv...noe ingen av ønsker heller.

Tåpelig? Kanskje i noens øyne, men i mine øyne så er det det mest fornuftige

Å tro at vi faktisk holder det vi lover under en ektepakt...

[Titti72]

Min samboer har dyre hobbyer.... Svindyre...!!!

Han har ikke noe ønske om å være økonomisk, og lever i nuet.

Han kan "kaste" 10.000,- ut av vinduet, på innfall (altså ikke bokstavelig ment).

Jeg liker å legge oppsparte penger, rett inn i lånet mitt, så jeg ser at det minsker FORT. Det syns han er "kjedelig", så derfor har vi separat økonomi.

Hadde vi hatt dårlig råd, eller veldig skjevt fordelt lønn, så hadde vi "delt" med hverandre.

Ingen av oss er gniene, vi har bare helt ulik oppfattelse av hva god økonomi og god livskvalitet er.

Pga at vi selv styrer våre egne penger, så slipper vi ALLE diskusjoner rundt dette pengestyret.

Det enkleste er ofte det greieste....

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Min samboer har dyre hobbyer.... Svindyre...!!!

Han har ikke noe ønske om å være økonomisk, og lever i nuet.

Han kan "kaste" 10.000,- ut av vinduet, på innfall (altså ikke bokstavelig ment).

Jeg liker å legge oppsparte penger, rett inn i lånet mitt, så jeg ser at det minsker FORT. Det syns han er "kjedelig", så derfor har vi separat økonomi.

Hadde vi hatt dårlig råd, eller veldig skjevt fordelt lønn, så hadde vi "delt" med hverandre.

Ingen av oss er gniene, vi har bare helt ulik oppfattelse av hva god økonomi og god livskvalitet er.

Pga at vi selv styrer våre egne penger, så slipper vi ALLE diskusjoner rundt dette pengestyret.

Det enkleste er ofte det greieste....

Det er det samme her også og da er det like godt å ordne seg deretter.

Dette har jo ingenting med kjærligheten til ektefellen eller samboeren å gjøre, det har med hvordan man er økonomisk. Hvert par får ordne økonomien som det passer deres forhold.

[Gjest Gjest]

Hvert par får ordne økonomien som det passer deres forhold.

Viktig poeng. Det spiller jo ingen rolle for andre om man har delt økonomi eller ikke.

[Leo]

Hvert enkelt par må selvfølgelig få velge hvordan de vil ordne dette selv. Jeg tror imidlertid ikke det gavner samlivet å f.eks. kjøpe en bolig som både er dyr i innkjøp og dyr i drift og så fordele kostnadene 50/50 når den ene tjener betydelig mindre enn den andre og dermed blir sittende igjen med lite eller ingenting når alt er betalt mens den med høyest inntekt har god råd og kanskje sparer større summer.

Jeg tror det går helt fint an å ha separat økonomi også som gift, men for balansen i parforholdet sin del, bør man nok finne frem til løsninger som gjør at det ikke oppstår store skjevfordelinger i den daglige økonomien og spesielt hvis man har barn.

[Gjest Gjest]

Min samboer har dyre hobbyer.... Svindyre...!!!

Han har ikke noe ønske om å være økonomisk, og lever i nuet.

Han kan "kaste" 10.000,- ut av vinduet, på innfall (altså ikke bokstavelig ment).

Jeg liker å legge oppsparte penger, rett inn i lånet mitt, så jeg ser at det minsker FORT. Det syns han er "kjedelig", så derfor har vi separat økonomi.

Jeg tror rett og slett at jeg hadde hatt problemer med å se for meg en framtid med en person som jeg ikke kunne ha en felles økonomisk plattform med.

Å dele livet sitt sammen betyr for meg å dele sorger og gleder, også de økonomiske.

Mhp barn ville jeg synes det var håpløst å ha en barnefar som stod for økonomiske valg jeg ikke kunne støtte osv.

[Gjest Gjest]

Med ekteskap så følger faktisk en lovfestet, gjensidig underholdningsplikt.

Og jeg som ikke er flink til å fortelle vitser:-(

[mamut75]

Og jeg som ikke er flink til å fortelle vitser:-(

[Gjest Gjest]

Veldig ung er jeg nå ikke...er i slutten av 20 årene, og ja; Jeg elsker mannen min (skal jo tross alt gifte oss), og har stadig dager jeg er forelsket i ham...Men NAIV? Langt ifra...vet at skilsmissestatistikken er høy. Men jeg er ikke en av dem som har tenkt å starte ekteskapet mitt ved å ta alle forholdsregler om at det skal bli slutt...Hva er det for en start når en faktisk står der og lover på tro og ære at vi skal støtte hverandre i alt som måtte skje; medgang som motgang? For jeg har sterk tro på at om en tar steget ut og gifter seg så skal det faktisk vare til "Døden skiller oss ad"...

Og selvsagt mente jeg med ordet "DELT" som at en deler alt, altså "FELLES"....var litt susete etter 90 min på sykkelen i går

Ekteskap for meg= Kjærlighet og kompromiss

Penger= Er noe et ektepar har sammen

Jo dette er naivt. ja,man inngår ekteskapet med tanke på at det skal vare livet ut. desverre er det ikke sånn. Din tankegang tilhører husmødre på 50tallet. La oss si at din mann tjener kr i alle år, tjener godt....Du blir hjemmeværende med barna. Mister pensjonspoeng. Du og din mann som fortsatt tener godt syns det er en grei ordning. Så er barna tenåringer/voksen og det blir skillsmisse. Du ender opp som minstepensjonist.

dessuten, så kan man ha sin egen konto å spare på. Jeg sier ikke det går bra med dere,men du er naiv uansett.

nei, man deler ikke abselutt alt i et ekteskap. Og det gjelder andre ting enn penger også.

Hvem har ikke vert stormende forelsket ? Dette er mannen til jeg blir gammel og grå. Man tenker ikke på eventuelle ting da,men det BØR du gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg kan være negativ og stresset om mye, men ikke dette valget! Jeg løper ikke på rosa skyer; Jeg vet om hver eneste lille feil ved mannen min. Jeg vet alt som KAN skje i fremtiden, om jeg skal tenke hypotetisk om alt. Jeg KAN dø i dag når jeg går ut av døren...Men jeg velger å ikke tenke slik. Jeg velger å tenke at jeg vil leve livet med hver pust og hjerteslag jeg har....jeg har sett ødelagte ekteskap, liv i ruiner, jeg har grått og jeg har vært i MYE motgang...men jeg er ikke bitter eller redd for det jeg har sett. Tingene som har skjedd har nok skjedd for en grunn for det har gjort meg til den jeg er i dag   Jeg skal gifte meg med en mann som er langt ifra perfekt, men han er perfekt sammen med meg...sammen så utfyller vi hverandre. Vi har mye morro og vi kommuniserer på et høyt nivå. Kan med hånden på hjertet si at vi ikke skjuler noe for hverandre. Han vet om alle mine mørkeste hemmeligheter, og jeg vet hans. Og vi går inn i dette ekteskapet fordi vi VET at vi kan takle det som kommer...Berg og dalbaner? Åja! Definitivt...det vil garantert komme flere av dem Men hittil har nedturene gjort oss sterkere, ikke svakere.

Det er søtt det du skriver,men det har ingenting med økonomien å gjøre. Ingen går inn i ekteskap med tanke på at en blir skilt en dag. Alle tror det holder livet ut,men det er det jeg prøver å si til deg...mye kan skje,men du er ikke forbredt på det.

[Harlekin]

Min samboer og jeg har separat økonomi. Vi betaler begge like stor del av fellesutgiftene (lån, husleie, strøm, internett osv.), mens resten er i utgangspunktet "mine penger" og "dine penger". Grunnen til dette er rett og slett at vi er veldig forskjellige og vil bruke penger på forskjellige ting. Min samboer kjøper veldig lite dill-dall, i motsetning til meg , og bruker vanligvis penger på store ting som ny datamaskin osv. Det hadde rett og slett blitt mye krangling dersom vi skulle hatt felles økonomi, så jeg er veldig glad for måten vi har det på. Noe annet er selvsagt at vi ofte ikke er så nøye på hvem som betaler hva i hverdagen, for det går vanligvis opp i opp til slutt. Dette passer for oss, men for andre er sikkert felles økonomi å foretrekke. Hver sin smak!

Harlekin, diplomaten

[Cienna]

Det er søtt det du skriver,men det har ingenting med økonomien å gjøre. Ingen går inn i ekteskap med tanke på at en blir skilt en dag. Alle tror det holder livet ut,men det er det jeg prøver å si til deg...mye kan skje,men du er ikke forbredt på det.

Klart jeg er forberedt på at ting kan gå galt...men jeg er ikke en person som går inn for at det skal gå galt...Men for all del! Du må gjerne mene føre var...jeg lurer bare på hvorfor noen velger å ha separert økonomi jeg

[Cienna]

Jo dette er naivt. ja,man inngår ekteskapet med tanke på at det skal vare livet ut. desverre er det ikke sånn. Din tankegang tilhører husmødre på 50tallet. La oss si at din mann tjener kr i alle år, tjener godt....Du blir hjemmeværende med barna. Mister pensjonspoeng. Du og din mann som fortsatt tener godt syns det er en grei ordning. Så er barna tenåringer/voksen og det blir skillsmisse. Du ender opp som minstepensjonist.

dessuten, så kan man ha sin egen konto å spare på. Jeg sier ikke det går bra med dere,men du er naiv uansett.

nei, man deler ikke abselutt alt i et ekteskap. Og det gjelder andre ting enn penger også.

Hvem har ikke vert stormende forelsket ? Dette er mannen til jeg blir gammel og grå. Man tenker ikke på eventuelle ting da,men det BØR du gjøre.

Vel...skulle vi bli skilt så tar jeg halvparten da...

Selv om du tydeligvis er bitter og såret, så betyr det ikke at verden bare er svart vet du....

[Scheherazade]

Min samboer og jeg har separat økonomi. Vi betaler begge like stor del av fellesutgiftene (lån, husleie, strøm, internett osv.), mens resten er i utgangspunktet "mine penger" og "dine penger". Grunnen til dette er rett og slett at vi er veldig forskjellige og vil bruke penger på forskjellige ting. Min samboer kjøper veldig lite dill-dall, i motsetning til meg , og bruker vanligvis penger på store ting som ny datamaskin osv. Det hadde rett og slett blitt mye krangling dersom vi skulle hatt felles økonomi, så jeg er veldig glad for måten vi har det på. Noe annet er selvsagt at vi ofte ikke er så nøye på hvem som betaler hva i hverdagen, for det går vanligvis opp i opp til slutt. Dette passer for oss, men for andre er sikkert felles økonomi å foretrekke. Hver sin smak!

Harlekin, diplomaten

Mye det samme som her.

Vi tjener cirka likt, i tillegg til jeg tjener en del ekstra noen måneder, så jeg har kjøpt noen dyrere ting som f.eks. dusjkabinett, og generelt tatt noen større regninger da. Vi har seperate sparekontoer, så er det litt opp til hver enkelt. Syns dette fungerer fint for oss.