Hvorfor har dere delt økonomi?

[Titti72]

Vi har økonomien sammen! Vi bor sammen, deler faste utgifter og variable utgifter! Kunne ikke tenke meg noe annet!

Til dere som har delt økonomi! Hender det at eks. mannen din må låne av deg eller omvendt, for så å betale tilbake med engang han får penger!? Sorry, men det syns jeg er komisk når man bor sammen som samboer eller mann og kone!

Vi låner aldri penger av hverandre. Hvis jeg ikke har penger så gir min samboer meg et par tusen, alt etter hvor lenge det er til jeg får neste lønning. Det samme gjør jeg med han. Vi er rause mot hverandre, så vi betaler ikke noe tilbake.

Dere med delt økonomi og barn! Hvordan deler dere utgifter som klør, sko, ting osv. til barna deres?

Hvordan deler dere matutgifter og ferieutgifter!

Hva med bensinutgifter på langtur osv?

Kjøper dere eks. VG eller en annen avis annen hver dag?

Hva med såpe, vaskemidler, hyller og møbler generelt! Hvordan deler dere dette?

Vi har ikke felles barn, jeg har en datter. Jeg kjøper alt hun trenger, men hvis de er på shoping, så kommer hun alltid hjem med et eller annet kult tøy eller noe annet. Han kan også kjøpe ting til henne der de har felles hobby, som slalomski eller skøyter.

Ang. matutgifter, så betaler han meg en viss sum pr. mnd. Det dekker fellesutgifter og mat. Men han kan alikevel stikke og handle inn en fredag og bruke 1.000-1.500,- på mat og kos.

Møbler o.l. kjøper en av oss. Jeg har kjøpt alt av møbler, og han alt av gutteting som TV, DVD, stereo osv.

Dette fordi jeg ikke syns det er viktig å ha den feteste tv'n. Jeg trenger ingen LØWE tv. For han er det viktig. Jeg derimot liker å handle ofte på IKEA, og bytter ut møblene jevnig. Det kan ikke han fatter at jeg gidder.....

Han bruker penger på maling til min leilighet, jeg bruker penger på ting til hans båt.

Skulle det bli brudd, så har vi faktis ingen eiendeler vi må dele. Vi går ut med de tingene vi selv har anskaffet gjennom årene, så da er det bare sårene som skal slikkes. Vi skal ikke behøve å krangle om noe så dumt som penger.

[Gjest Gjest]

Synes det høres ut som dere har det akkura som oss jeg Titti72. Og vi kaller det å ha felles økonomi, vi

[Titti72]

Og ang. ferieturer. Der er det ingen faste regler.

En gang spanderte jeg tur, en annen gang spanderte han. Noen ganger har vi funnet tur til 25.000,- og da setter den ene inn 1/2 parten til den andres konto.

Penger under oppholdet blir ca. fordelt likt. Vi tar begge ut penger i minibanken, og hvis jeg har tatt ut 500 euro og han 100, så sier det seg selv at han tar ut mere neste gang.

Ingen av oss er opptatt av penger. Ingen av oss er gniene.

Min samboer kan godt kjøpe en tulipanbukett til 29,- til meg, og han kan også kjøpe nytt Playstationspill til meg.

[Titti72]

Synes det høres ut som dere har det akkura som oss jeg Titti72. Og vi kaller det å ha felles økonomi, vi

Det kalles ikke felles her inne. Jeg har min konto og han har sin egen. Ergo ikke felles.

Men jeg syns denne ordningen er den beste for oss.

Hadde vi hatt 3,5 mill i lån, renter på 8%, trillinger i BHG, osv osv så hadde det nok fungert anderledes.

Jeg kan jobbe fulltid, og er ikke hjemme for å ta meg av felles barn, så derfor "taper" jeg ingen penger.

[Gjest Gjest]

Det kalles ikke felles her inne. Jeg har min konto og han har sin egen. Ergo ikke felles.

Jeg har min konto og han har sin. Men vi kjøper mat og betaler regninger om hverandre uten å følge med på hvem som har betalt mest. Ergo felles økonomi.

[Alison]

Det kalles ikke felles her inne. Jeg har min konto og han har sin egen. Ergo ikke felles.

Vi har felles økonomi, men har likevel hver vår konto der vi får inn lønningene våre. Det blir satt av faste beløp til regningskontoen + til sparing. Vi disponenerer hverandres kontoer og overfører penger mellom kontoene våre hvis det begynner å bli lite på den ene sin. Vi har hver vår nettbank der vi kan benytte begge sine kontoer begge plasser. Blir det igjen penger på en eller begge kontoene våre i slutten av måneden så setter vi av dette som ekstra sparing på den felles sparekontoen. Selv om vi har hver vår brukskonto ser vi det ikke som "mine" og "dine" penger, men "våre".

[Gjest Gjest]

Som Allison sier så ligger ikke forskjellen på felles og delt økonomi i hvordan man organiserer kontoene sine eller hvordan man setter av penger til husholdningsutgifter osv.

Ikke betyr det noe for hva man snakker med den andre om mhp kjøp og øknomiske avgjørelser heller.

Det handler først og fremst om en holdning til om økonomien er et fellesprosjekt eller ikke.

[Gir]

Morsom historie fra mitt liv: Samboer og jeg (da vi begge var studenter) skulle teste ut hvor mye av felles innkjøp vi betalte for (altså utleggene utenom regninger som betales i nettbank fra felles regningskonto).

Derfor samlet vi kvitteringer i 6 måneder og gikk gjennom alt etter de månedene. Vet dere hvor mye differanse det ble på et halvt år? 80kr som han skyldte meg... Altså, ingen vits i å telle på kroner og øre, det går opp i opp uansett så lenge begge har noen lunde lik inntekt.

Jeg er forkjemper for delt økonomi for kvinner, da det er viktig for oss å ha en forsikring og en god pensjonssparing som er bare vår egen. Regninger, mat, ting til barna etc betaler man 50/50, resten er ditt og mitt. Og selvfølgelig hjelper man hverandre i perioder da den ene har lavere inntekt etc, såfremt den andre parten ikke velger å sløse med pengene hver måned. Dette går av seg selv etter en stund.

[Cienna]

Nei, du gjør faktisk ikke det. Blir dere skilt så tar hver det h*n bragte inn i ekteskapet. Dvs. hadde du verdier for 300000 og han verdier for 800000 så får dere tilsvarende ved brudd. Samme gjelder det dere har bygd dere opp sammen, det er ikke automatisk slik at alt deles 50/50.

Jeg er ellers helt enig med de som har sagt at du er naiv. Det er selvsagt ingen som planlegger verken å bli skilt eller økonomisk ruinert av sin ektefelle - men begge deler skjer. At man faktisk innser den realiteten burde være del av "pakka" når man mener man er voksen nok til å gifte seg.

Jeg syns også det er nokså arrogant å nærmest mene at de som ikke har felles økonomi ikke kan ha et "godt nok" forhold. Det er mange grunner til at andre måter å løse det økonomiske på passer bedre. Ikke dermed sagt at den ene kan leve i luksus mens den andre må spinke og spare, et visst fellesskap blir det automatisk når man lever sammen. Men verken jeg, eller mange andre! ønsker å leve i et forhold hvor det forlanges og forventes at alle pengene er felles fordi "ellers er det ikke et bra nok forhold".

Jeg har da ALDRI påstått at noen har et dårligere forhold fordi de har separat økonimi. Og du må gjerne kalle meg naiv, men det er faktisk flere ting enn hva "en bringer inn i forholdet" som teller når det kommer til et skilsmisseoppgjør. Men for all del; du må gjerne mene at en skal sikre seg selv og sitt, men for meg så er det uaktuelt. Vi skal dele et liv sammen, og vi bygger sammen opp en fremtid sammen; Det inkluderer det økonomiske.

[Cienna]

Jeg lurer på hvorfor noen velger å ha felles økonomi.

Jeg foretrekker og bestemme selv over mine egne penger.

Skal jeg måtte ha samboers underskrift for å ta ut et større pengebeløp så hadde jeg følt at jeg hadde mistet økonomisk frihet for lenge siden.

Og da har du jaggu tapt spør du meg.

Ja, på den ENE sparekontoen så har vi gjort det slik, nettopp fordi det er en kvart million på den kontoen som i utgangspunktet ikke skal røres før vi skal etablere oss.

Vi har en annen sparekonto som begge har tilgang til som vi vil, men igjen; Jeg synes en skal prate om større innkjøp. Han må gjerne blåse av 5000 på en duppeditt, det er hans lommepenger...vi har som sagt en grei ordning.

Penger på lønnskonto-fordeles på regningskonto og sparekontoer-resten er lommepenger som fordeles likt oss i mellom på hvert vårt kort....altså; Han har sine penger og jeg har mine. Så jeg kan shoppe til jeg droper om jeg vil det, uten at det går utover mat, da det er på et eget regningskort som kun brukes til nettopp; Utgifter.

[Tussi!]

Hmm, nå ble jeg litt usikker på hva slags økonomi vi egentlig har. Jeg har alltid sett på vår økonomi som felles.

Men vi har hver vår konto hvor lønna kommer, vi har delt opp regningene sånn ca likt og betaler litt her og der ellers. Den som har mest penger på konto betaler som regel. Så, er vi delt eller felles?

Har pratet om å skaffe oss en felles konto, men føler ikke at vi trenger det da vi lever som felles som det er nå. Vi prater med hverandre før vi gjør dyre innkjøp og syns det er veldig greit som vi har det. Vi har da ca samme lønn og sammme forbruk, derfor passer det oss godt å ha det på denne måten.

Alle finner forhåpentligvis sin egen måte å gjøre ting på. Hadde han derimot hatt en dyr hobby som jeg ikke hadde vært enig i, ville vi nok gjort ting annerledes.

[RedFox81]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og tenkte at jeg ikke har noe nytt å komme med. Er enig med alle som sier at TS er naiv, og velger selv å ha separat økonomi (dog med felles utgifter). Denne løsninga gir meg mer trygghet, mer frihet, også slipper vi pengeproblemer i forholdet. Altså, så lenge både jeg og samboer har penger nok til felles utgifter, kan vi bruke resten på hva vi vil. Men etter Titti72's innlegg kom jeg på en tanke.

Jeg kan jobbe fulltid, og er ikke hjemme for å ta meg av felles barn, så derfor "taper" jeg ingen penger.

Det virker som bare de kvinnene som er studenter, hjemme med barn eller jobber deltid som velger felles økonomi, hehe. Kvinnene som er i jobb og har egen inntekt, liker å styre pengene sine selv. Eller tar jeg feil nå?

[Alison]

Det virker som bare de kvinnene som er studenter, hjemme med barn eller jobber deltid som velger felles økonomi, hehe. Kvinnene som er i jobb og har egen inntekt, liker å styre pengene sine selv. Eller tar jeg feil nå?

Der tar du nok feil! Dvs. at vi har felles økonomi selv om vi begge er i full jobb. Hos oss er det jeg som styrer økonomien, men vi ser på alt vi har av penger som felles.

Endret 8. april 2008 av Alison

[Rosalie]

Til den som spurte om vi som har delt økonomi låner penger av hveradre dersom vi har brukt opp lommepengene våre: Jepp, det gjør vi. Jeg er f.eks. ikke interessert i å betaler hverken de nye jaktstøvlene eller selv jaktturen for han, og han er ikke interessert i å betale for de nye sykkelklærne mine.

[Cienna]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og tenkte at jeg ikke har noe nytt å komme med. Er enig med alle som sier at TS er naiv, og velger selv å ha separat økonomi (dog med felles utgifter). Denne løsninga gir meg mer trygghet, mer frihet, også slipper vi pengeproblemer i forholdet. Altså, så lenge både jeg og samboer har penger nok til felles utgifter, kan vi bruke resten på hva vi vil. Men etter Titti72's innlegg kom jeg på en tanke.

Det virker som bare de kvinnene som er studenter, hjemme med barn eller jobber deltid som velger felles økonomi, hehe. Kvinnene som er i jobb og har egen inntekt, liker å styre pengene sine selv. Eller tar jeg feil nå?

Selv om separat økonomi gir DEG trygghet så gjør det jo ikke meg naiv...At det gir deg mer trygghet og frihet er fint, men jeg og mannen synes vår løsning gir oss trygghet og frihet.

Vi sparer til en felles fremtid; Hus, barn, hund....

Og til dere som sier at det bare er deltidsansatte og hjemmemødre som vil ha delt økonomi; Jeg kunne fått meg en jobb på dagen der jeg kunne tjent mer enn 500.000 i året...men da ville jeg ikke sett mannen min. Han driver med noe som tar mye av både dagen og kvelden...så vi tok et valg sammen om at jeg skulle jobbe deltid, slik at vi kunne få mer tid sammen. Jeg liker faktisk å være aktiv og sosial, men jeg ofrer meg for at mannen min skal kunne oppnå drømmen sin...

Og til dem som ikke klarer å fatte det; Ja det vil jeg si at dere ikke vet hva ekte kjærlighet er...det er å gi og ta, og ofre litt for en felles drøm og fremtid....

[RedFox81]

Jeg kunne fått meg en jobb på dagen der jeg kunne tjent mer enn 500.000 i året...men da ville jeg ikke sett mannen min. Han driver med noe som tar mye av både dagen og kvelden...så vi tok et valg sammen om at jeg skulle jobbe deltid, slik at vi kunne få mer tid sammen. Jeg liker faktisk å være aktiv og sosial, men jeg ofrer meg for at mannen min skal kunne oppnå drømmen sin...

Men ser du, her er jo grunnen hvorfor dere har felles økonomi. Du ofrer deg for mannen din (sorry, siterer dine egne ord), han deler pengene sine med deg. Andre, som ikke har samme ordring, trenger ikke felles økonomi. For dem er separat økonomi bedre, for alle grunnene som var nevnt her før.

[Gjest Gjest]

Og til dem som ikke klarer å fatte det; Ja det vil jeg si at dere ikke vet hva ekte kjærlighet er...det er å gi og ta, og ofre litt for en felles drøm og fremtid....

Og hva ofrer mannen din?

[Gjest Gjest]

Selv om separat økonomi gir DEG trygghet så gjør det jo ikke meg naiv...At det gir deg mer trygghet og frihet er fint, men jeg og mannen synes vår løsning gir oss trygghet og frihet.

Vi sparer til en felles fremtid; Hus, barn, hund....

Og til dere som sier at det bare er deltidsansatte og hjemmemødre som vil ha delt økonomi; Jeg kunne fått meg en jobb på dagen der jeg kunne tjent mer enn 500.000 i året...men da ville jeg ikke sett mannen min. Han driver med noe som tar mye av både dagen og kvelden...så vi tok et valg sammen om at jeg skulle jobbe deltid, slik at vi kunne få mer tid sammen. Jeg liker faktisk å være aktiv og sosial, men jeg ofrer meg for at mannen min skal kunne oppnå drømmen sin...

Og til dem som ikke klarer å fatte det; Ja det vil jeg si at dere ikke vet hva ekte kjærlighet er...det er å gi og ta, og ofre litt for en felles drøm og fremtid....

Du bygger ikke din fremtid. Du gjør derimot din økonomiske fremtid avhengig av status mellom dere to. Du bør ha noe håndfast å vise til, som f.eks overføring av penger til en privat konto, som kompesasjon, ikke en tanke om at vi deler jo alt likevel, for det er aldri sikkert i fremtiden.

[Gjest men]

Du bygger ikke din fremtid. Du gjør derimot din økonomiske fremtid avhengig av status mellom dere to. Du bør ha noe håndfast å vise til, som f.eks overføring av penger til en privat konto, som kompesasjon, ikke en tanke om at vi deler jo alt likevel, for det er aldri sikkert i fremtiden.

Jeg skrev dette, uinnlogget. Jeg lurer på hva jeg ikke vet om ekte kjærlighet som gjør at jeg ikke ville være komfortabel med å gjøre det din mann gjør, nemlig å la en annen gå ned i stilling for at jeg skulle få dyrke min jobb, med den risikoen det innebærer.

[Ce'Nedra]

Tja.. Siden han kommer til å tjene 4 ganger så mye som meg og i tillegg sitter med et nedbetalt hus, ville jeg følt meg som en golddigger om vi skulle dele det...