Hvorfor har dere delt økonomi?

[Cienna]

Nå har jeg og min fremtidige mann allerede en delt økonomi, og det skal vi selvsagt fortsette med etter at vi er gift. Hvorfor?

*Vi gifter oss, og med det så blir vi en enhet

*Vi mener at en skal dele alle goder og byrder

*Den ene skal ikke ha en bedre økonomi enn den andre, da vi tross alt har lovet evig troskap til hverandre. Hvorfor skal vi da ikke dele på alt vi har?

Er kanskje bare meg, men jeg trodde at ekteskap var at en hadde funnet den ene sjelevennen en vil tilbringe resten av livet med, og at en da ville unne partneren en lik livsstil som en selv hadde, samt at alt en sparer, sparer en for en felles fremtid?

Er det ikke naturlig at en skal ha likt med "lommpenger" hver mnd? Jeg kommer til å bli mye hjemme med barn om et par år. Skal jeg liksom lide jeg da? Ikke ha noe penger i det hele tatt? Fordi jeg prioriterer å være hjemme med barn, ta meg av hus, mat og mann? (Og en hund etterhvert ) ???

Skal noen straffes fordi de velger et yrke som de trives med, men som gjerne ikke har den best betalte lønnen?

Skjønner ikke at en ikke har delt økonomi når en er gift jeg.... :klø:

Endret 6. april 2008 av Cienna

[Betsy]

Med ekteskap så følger faktisk en lovfestet, gjensidig underholdningsplikt.

Jeg og samboer har sånn nogenlunde felles økonomi, og det har vi hatt fra dag én. Her i gården yter vi til fellesskapet etter evne, har en av oss lite penger (som regel meg ), hjelper den andre til uten å kreve å få pengene tilbake.

Nå er situasjonen vår slik at samboer jobber og jeg er student. Han bruker en god del mer penger enn meg (han har noen ganske så dyre vaner), men det synes jeg selvfølgelig er helt ok.

Vi har begge et temmelig avslappet forhold til penger, jeg hadde aldri orket å være sammen med en gjerrigknark.

[Alison]

Mannen min og jeg har felles økonomi, noe annet har aldri vært i tankene våre. Vi har valgt å leve livet sammen og da skal vi selvfølgelig ha lik levestandard. Det er ikke snakk om dine og mine penger, men våre. Vi har heller aldri hatt en eneste krangel om penger i de 18 årene vi har bodd sammen.

Jeg synes det er trist å høre om de som har delt økonomi der det er stor forskjell på hvor mye den enkelte har igjen etter at faste utgifter er betalt. Det kan nok bli grunnlag for en del krangler vil jeg tro.

[Kaffeavtalen]

Nå har jeg og min fremtidige mann allerede en delt økonomi, og det skal vi selvsagt fortsette med etter at vi er gift. Hvorfor?

*Vi gifter oss, og med det så blir vi en enhet

*Vi mener at en skal dele alle goder og byrder

*Den ene skal ikke ha en bedre økonomi enn den andre, da vi tross alt har lovet evig troskap til hverandre. Hvorfor skal vi da ikke dele på alt vi har?

Er kanskje bare meg, men jeg trodde at ekteskap var at en hadde funnet den ene sjelevennen en vil tilbringe resten av livet med, og at en da ville unne partneren en lik livsstil som en selv hadde, samt at alt en sparer, sparer en for en felles fremtid?

Er det ikke naturlig at en skal ha likt med "lommpenger" hver mnd? Jeg kommer til å bli mye hjemme med barn om et par år. Skal jeg liksom lide jeg da? Ikke ha noe penger i det hele tatt? Fordi jeg prioriterer å være hjemme med barn, ta meg av hus, mat og mann? (Og en hund etterhvert ) ???

Skal noen straffes fordi de velger et yrke som de trives med, men som gjerne ikke har den best betalte lønnen?

Skjønner ikke at en ikke har delt økonomi når en er gift jeg.... :klø:

Mener du delt økonomi (jeg bestemmer over mine penger og du over dine)

eller felles økonomi (vi har pengene sammen, og deler alle utgifter)?? Litt usikker på om du blander uttrykkene.

[mamut75]

Vi er samboere , men har vært samboere i flere år enn de fleste er gift så jeg svarer allikevel .

Vi har delt økonomi fordi vi skal ha en ting mindre å krangle om .

Har sett mange forhold gå i dass fordi de involverte ikke greide å bli enige om økonomiske prioriteringer .

Med tanke på at 50 % av alle som gifter seg , blir skilt og at tallet for samboere sikkert er minst like høyt tenkte vi at det kunne være greit å ha minst mulige antall potensielle konfliktområder

[Gjest Gjest]

Nå har jeg og min fremtidige mann allerede en delt økonomi, og det skal vi selvsagt fortsette med etter at vi er gift. Hvorfor?

*Vi gifter oss, og med det så blir vi en enhet

*Vi mener at en skal dele alle goder og byrder

*Den ene skal ikke ha en bedre økonomi enn den andre, da vi tross alt har lovet evig troskap til hverandre. Hvorfor skal vi da ikke dele på alt vi har?

Er kanskje bare meg, men jeg trodde at ekteskap var at en hadde funnet den ene sjelevennen en vil tilbringe resten av livet med, og at en da ville unne partneren en lik livsstil som en selv hadde, samt at alt en sparer, sparer en for en felles fremtid?

Er det ikke naturlig at en skal ha likt med "lommpenger" hver mnd? Jeg kommer til å bli mye hjemme med barn om et par år. Skal jeg liksom lide jeg da? Ikke ha noe penger i det hele tatt? Fordi jeg prioriterer å være hjemme med barn, ta meg av hus, mat og mann? (Og en hund etterhvert ) ???

Skal noen straffes fordi de velger et yrke som de trives med, men som gjerne ikke har den best betalte lønnen?

Skjønner ikke at en ikke har delt økonomi når en er gift jeg.... :klø:

man er ikke siamesiske tvillinger pga man gifter seg.

nå vil han oppnå full pensjon, noe ikke jeg gjør. Så jeg sparer en del kroner til min pensjon. det går sikkert utover noe,men jeg har ikke garanti for ekteskapet. Vi deler på utgifter, har en felleskonto hvor vi begge setter inn penger til regninger.

JEG KUNNE TENKT SOM DEG OM JEG VAR 20 ÅR,MEN IKKE I DAG.

[Gjest Gjest_Lucy_*]

man er ikke siamesiske tvillinger pga man gifter seg.

nå vil han oppnå full pensjon, noe ikke jeg gjør. Så jeg sparer en del kroner til min pensjon. det går sikkert utover noe,men jeg har ikke garanti for ekteskapet. Vi deler på utgifter, har en felleskonto hvor vi begge setter inn penger til regninger.

JEG KUNNE TENKT SOM DEG OM JEG VAR 20 ÅR,MEN IKKE I DAG.

Helt enig med siste "gjest".Vi har vært gift i 25år +, og har alltid hatt hver vår konto.. Kunne ikke tenkt meg noe annet! Vokste opp med en hjemmearbeidende mor, som måtte be om hver krone. Bestemte meg tidlig for at slik skullle jeg ikke ha det.

[Gjest Gjest]

Helt enig med siste "gjest".Vi har vært gift i 25år +, og har alltid hatt hver vår konto.. Kunne ikke tenkt meg noe annet! Vokste opp med en hjemmearbeidende mor, som måtte be om hver krone. Bestemte meg tidlig for at slik skullle jeg ikke ha det.

Enig her, jeg kunne ikke tenkt meg å ha en delt konto med noen der alle penger skulle inn. Man tjener jo penger etter den jobben man gjør. Dele på regninger er naturlig når man bor sammen, men det som er til overs styrer man selv. Man er jo to individer fortsatt.

[Gjest Mirina]

Skjønner ikke at en ikke har delt økonomi når en er gift jeg.... :klø:

Delt økonomi er jo når man oppererer med dine og mine penger, ikke våre. Det er jo ikke det du beskriver i innlegget ditt, det du beskriver er felles økonomi.

[Alison]

Helt enig med siste "gjest".Vi har vært gift i 25år +, og har alltid hatt hver vår konto.. Kunne ikke tenkt meg noe annet! Vokste opp med en hjemmearbeidende mor, som måtte be om hver krone. Bestemte meg tidlig for at slik skullle jeg ikke ha det.

Det er da ikke noe problem å ha hver sin konto selv om en har felles økonomi. Vi har hver våre kontoer som begge har full tilgang til. Skulle det bli tomt på den ene sin konto så bare overfører vi fra en av de andre. Ingen av oss ber den andre om å få noe som helst, men deler på det vi har.

[Gjest Gjest]

Skal noen straffes fordi de velger et yrke som de trives med, men som gjerne ikke har den best betalte lønnen?

Du har jo selv valgt din egen jobb og med dertilhørende økonomi. du kan vel ikke kalle det en straff? Jeg kan jo snu spørsmålet ditt på hodet og spørre hvorfor den som har tatt utdannelse og jobbet for å få god lønn skal straffes for det med å dele pengene sine med noen som ikke har giddet å ta utdannelse og/eller få en jobb med den lønnen han/hun aller helst ville ha?

[Lemona]

Jeg skjønner heller ikke noe av par hvor man er gift og har barn, men allikevel snakker om "dine" og "mine" penger, eller låner penger av hverandre. Mannen og jeg har hver vår konto hvor lønna kommer inn, og betaler noen regninger hver.

Vi har et vennepar som har barn, men ikke felles økonomi. Når han tar overtidssett kjøper han seg ting han har lyst på for disse ekstra pengene. Jeg mener han da burde betalt samboeren lønn for pass av felles barn når han jobber overtid. Hvis en person jobber mye og av den grunn tjener mye, men er avhengig av å ha en partner som passer felles barn, mener jeg det blir feil at pengene han tjener er hans egne.

[Gjest Gjest]

Enig her, jeg kunne ikke tenkt meg å ha en delt konto med noen der alle penger skulle inn. Man tjener jo penger etter den jobben man gjør. Dele på regninger er naturlig når man bor sammen, men det som er til overs styrer man selv. Man er jo to individer fortsatt.

Unnskyldningen må være at ts er veldig ung og forelsket. Hva har troskap og felles økonomi sammen+

hun har en naiv holdning til ekteskapet,penger og hele pakken. Det er ikke sånn livet fungerer.....fant jeg ut etter skillsmissen.

[Gjest Gjest]

Vi har vel det du definerer som delt økonomi. Vi har en felleskonto, som begge setter penger inn på hver måned, og som vi begge har kort til. Disse pengene bruker vi til felles ting, som innkjøp av mat, bensin, felles ferier, osv. Vi setter inn likt beløp hver hver måned. Da sitter jeg igjen med litt mer penger enn ham, siden jeg tjener mest, men begge har mer enn nok igjen. Om det hadde vært slik at han satt igjen med lommerusk hadde jeg selvsagt tatt en større del av kaken. Men når begge har nok med penger, og jeg tjener mest grunnet at jeg har tatt en hardere utdanning, og han selv har valgt et yrke som tradisjonelt gir lavere lønn, så ser jeg ikke noe galt i dette.

Vi synes dette er en grei ordning, for da har vi noen penger som er -våre-, og som partneren ikke kan blande seg inn i hva man bruker på. Jeg ser par med felles økonomi som krangler om hva de skal bruke pengene på. Fruen blir sur om mannen vil bruke penger på dyrt datautstyr, gubben blir sur om fruen vil kjøpe seg nye støvletter som hun "ikke trenger", osv. Slik har ikke vi det. Det vi setter inn på felleskontoen dekker alt av felles ting, så det vi har igjen kan vi bruke akkurat som vi selv vil, uten noen innsigelser fra andre. Det går ikke ut over min økonomi om han "tuller" vekk pengene sine, og likeledes andre veien.

En annen ting er jo at det er mye skilsmisser ute og går.. Jeg synes det er naivt å operere ut fra at "dette skjer ikke med oss". Det er greit å da ha noe som er "sitt", slik at man ikke blir helt skakkjørt økonomisk i et eventuellt skilsmisseoppgjør.

[Gjest Gjest]

Vi har ikke totalt felles økonomi (jeg ville kalle det vi har delt økonomi, men for å unngå forvirring kan jeg jo si... "separat økonomi?").

Det er ganske bittert dersom partneren går hen og finner seg en annen mens man er i et forhold, og så attpåtil tar med seg mange av de oppsparte midlene til den andre i tillegg. Man vet virkelig aldri hva som skjer, og statistikkene er dystre, selv om jeg er ganske sikker på at VI ikke kommer til å bli en del av den!

Vi har felles daglig drift-konto, felles regninger, men mitt studielån betjener jeg, og han betjener sine lån (bil + studie). Han velger å ha bil, ikke jeg (jeg har ikke engang lappen og har ikke planer om å ta den da vi bor sentralt med god offentlig transport og jeg har gangavstand til jobben), da spleiser vi heller på utgiftene når vi kjører på langtur.

Vi setter av samme sum på en felleskonto hver måned, og beholder litt av lønnen vår selv, til private utskeielser, jeg kan dra på venninnetur til London uten å be om lov, han kan kjøpe en luksus-mobiltelefon for sine penger uten at jeg skal irritere meg over slikt sløseri.

Skulle en av oss ha mer behov for penger enn den andre i en periode, la oss si høye tannlegeregninger el l, tar vi selvsagt vare på hverandre og hjelper og fører ikke regnskap. Men en av oss eier mer av huset enn den andre, og det er bare rettferdig, siden en av oss tenkte langsiktig økonomisk fra tidlig tjueårene av, og en av oss var ikke så opptatt av å sette av penger før vi møtte hverandre.

Når det blir barn i bildet, er det mulig at vi lar alle inntektene våre gå inn på samme konto, det er nok sannsynlig.

[Cienna]

Unnskyldningen må være at ts er veldig ung og forelsket. Hva har troskap og felles økonomi sammen+

hun har en naiv holdning til ekteskapet,penger og hele pakken. Det er ikke sånn livet fungerer.....fant jeg ut etter skillsmissen.

Veldig ung er jeg nå ikke...er i slutten av 20 årene, og ja; Jeg elsker mannen min (skal jo tross alt gifte oss), og har stadig dager jeg er forelsket i ham...Men NAIV? Langt ifra...vet at skilsmissestatistikken er høy. Men jeg er ikke en av dem som har tenkt å starte ekteskapet mitt ved å ta alle forholdsregler om at det skal bli slutt...Hva er det for en start når en faktisk står der og lover på tro og ære at vi skal støtte hverandre i alt som måtte skje; medgang som motgang? For jeg har sterk tro på at om en tar steget ut og gifter seg så skal det faktisk vare til "Døden skiller oss ad"...

Og selvsagt mente jeg med ordet "DELT" som at en deler alt, altså "FELLES"....var litt susete etter 90 min på sykkelen i går

Ekteskap for meg= Kjærlighet og kompromiss

Penger= Er noe et ektepar har sammen

[Småsmurf]

Vi har felles økonomi. Når man gifter seg er det faktisk med forbehold om at det skal vare evig. Kall meg gjerne naiv, men man gifter seg faktisk ikke hvis man tror man kommer til å skille seg en dag. Det er klart ting kan skje, men om man har den holdningen om at ekteskapet ikke kommer til å vare fra begynnelsen av, så er det jaggu ikke rart det er mange skilsmisser i det landet her..

[Cienna]

Vi har ikke totalt felles økonomi (jeg ville kalle det vi har delt økonomi, men for å unngå forvirring kan jeg jo si... "separat økonomi?").

Det er ganske bittert dersom partneren går hen og finner seg en annen mens man er i et forhold, og så attpåtil tar med seg mange av de oppsparte midlene til den andre i tillegg. Man vet virkelig aldri hva som skjer, og statistikkene er dystre, selv om jeg er ganske sikker på at VI ikke kommer til å bli en del av den!

Vi har felles daglig drift-konto, felles regninger, men mitt studielån betjener jeg, og han betjener sine lån (bil + studie). Han velger å ha bil, ikke jeg (jeg har ikke engang lappen og har ikke planer om å ta den da vi bor sentralt med god offentlig transport og jeg har gangavstand til jobben), da spleiser vi heller på utgiftene når vi kjører på langtur.

Vi setter av samme sum på en felleskonto hver måned, og beholder litt av lønnen vår selv, til private utskeielser, jeg kan dra på venninnetur til London uten å be om lov, han kan kjøpe en luksus-mobiltelefon for sine penger uten at jeg skal irritere meg over slikt sløseri.

Skulle en av oss ha mer behov for penger enn den andre i en periode, la oss si høye tannlegeregninger el l, tar vi selvsagt vare på hverandre og hjelper og fører ikke regnskap. Men en av oss eier mer av huset enn den andre, og det er bare rettferdig, siden en av oss tenkte langsiktig økonomisk fra tidlig tjueårene av, og en av oss var ikke så opptatt av å sette av penger før vi møtte hverandre.

Når det blir barn i bildet, er det mulig at vi lar alle inntektene våre gå inn på samme konto, det er nok sannsynlig.

Vi har som sagt 2 regningskontoer;

Den ene regningskontoen med langsiktelig sparing(som er ganske fet) er sperret. Altså BEGGE parter må gå inn i banken med fullmakt og signere for at NOE som helst skal kunne taes ut av kontoen. Ikke for at vi ikke stoler på hverandre, men av og til kan det komme fristelser, og da er det ekstra skummelt om en bare kan overføre via nettbanken...på denne kontoen kan det kun settes INN penger på den kontoen, ikke taes UT.

Den andre sparekontoen er til mer kortsiktelige sparing som bryllup, og etterhvert andre litt større ting vi ønsker oss. Men vi snakker alltid om slikt...

På Regningskontoen går alle utgifter inn som; Mat, husleie, telefon, internett, strøm ect

Vi har hver vår brukskonto; Altså en lønnskonto. Alt som kommer inn på disse fordeles på de andre kontoene, resten fordeles slik at vi har en LIK sum i lommepenger hver mnd. Hva en velger å bruke disse til er helt opp til en selv.

[Gjest Gjest]

Vi har felles økonomi. Når man gifter seg er det faktisk med forbehold om at det skal vare evig. Kall meg gjerne naiv, men man gifter seg faktisk ikke hvis man tror man kommer til å skille seg en dag. Det er klart ting kan skje, men om man har den holdningen om at ekteskapet ikke kommer til å vare fra begynnelsen av, så er det jaggu ikke rart det er mange skilsmisser i det landet her..

Selvsagt gifter man seg ikke om man ikke tror det vil holde. Men likevel så er det altså 50% av ekteskapene som ryker. Til tross for at man med hele sitt hjerte mente det ville vare til døden skiller en ad. Så da er det utrolig tåpelig å ikke ta forhåndsregler.

Man forsikrer hus og bil og whatnot. Det er vel ingen som bygger et hus som de forventer vil gå til helvete? Likevel forsikrer man det. Hvorfor da ikke gjøre det samme i et ekteskap? Det er jo bare det det er: en forsikring, noe man kan ha i bakhånd -hvis- det skulle gå til helvete, til tross for alle gode intensjoner, og at man ikke har noen tro på at det skal gå den veien.

[Cienna]

Vi har felles økonomi. Når man gifter seg er det faktisk med forbehold om at det skal vare evig. Kall meg gjerne naiv, men man gifter seg faktisk ikke hvis man tror man kommer til å skille seg en dag. Det er klart ting kan skje, men om man har den holdningen om at ekteskapet ikke kommer til å vare fra begynnelsen av, så er det jaggu ikke rart det er mange skilsmisser i det landet her..

Som om jeg skulle sagt det selv