Etter utroskap

[Gjest Trenger_råd]

Jeg gjør en lang hsitorie kort; vi er gift, jeg 39 hun 38. Vi har 2 barn på 11 og 14. For ca 7 mnd siden fant jeg ut at kona hadde et forhold til en kollega. Dette hadde vart ca 6 mnd. De brøt (han ville ikke gå fra kona) og jeg og kona har fått det veldig bra etterpå selvsagt etter en veldig tung periode. Kona ser at hun ble overrumplet av hans oppmerksomhet og ble hodestups forelsket. Hun sier at hun i dag ikke skjønner hva hun så i ham og viser på alle måter at det er meg hun nå vil ha. Men; hun jobber jo fortsatt sammen med ham. Det er ikke så stor bedrift så de ser hverandre daglig. Dette syns jeg har godt greit selv om vi begge forstår at dette gjør det noe vanskelige å legge det som har skjedd bak oss.

Så til det jeg egentlig vil ta opp. Kona slutter som mange andre kl 16 på jobben, men mange ganger er hun ikke hjemme før kl. 16:45 og 17. Det er 5 minutter å kjøre på jobben. Hun sier kollegaene står igjen etter jobb og snakker/har det sosialt. Hun bekreftet at det skjer at det er bare hun og kollegaen hun hadde forhold til som står igjen til slutt etter at de andre har gått. Hun sier at det ikke er noen problematikk i dette og at jeg må akseptere dette. Jeg sa at jeg synes dette var unødvendig og at hun ikke ville ha akseptert det motsatte dersom det hadde hvert jeg som hadde hvert den utro parten. Da måtte jeg nok holdt 100 meters avstand til denne kvinnen så sant det var mulig.

Jeg er redd for at dette gjør det vanskeligere for oss. Hun står og koseprater og tøyser med den gamle forelskelsen og kommer hjem til en litt mutt mann som mangler det gode humøret på grunn av dette her.

Er det bare jeg som er for "på tå hev", og bekymret her, ville dere akseptere at hun har denne kontakten? Vil bare være lykklig og ikke ha slike ting som kan ødelegge vår lykke.

[Gjest Gjest]

Er i samme situasjon selv.NEI,jeg aksepterer ikke at min mann omgåes hun han var utro med.Vet rett og slett ikke hva som er mulig å gjøre med situasjonen dem har blandet meg inn i.Respektløst hele opplegget.

[Gjest Gjest]

Nei, det hadde jeg ikke akseptert! Hadde krevd såpass respekt av sambo at h*n hadde kuttet all kontakt med eks-elskeren, utenom det som var nødvendig i jobb-sammenheng. Dessuten hadde jeg krevd at sambo hadde gjort sitt beste for å bytte jobb. Videre at sambo er villig til å snakke om det som har skjedd i laaang tid etterpå (så lenge som jeg har behov for det), at h*n er tilgjengelig på mobil til enhver tid, at h*n kommer hjem til avtalt tidspunkt o.l. Er ikke sambo villig til å gjøre dette i en periode (til jeg føler meg trygg nok til å stole på h*n igjen), så er h*n heller ikke interessert i å gjøre forholdet vårt trygt og godt igjen!

Du skal ikke la deg tråkke på! Det er partneren din som skal være ydmyk!

[Gjest Gjest]

Syns ikke hun viser på alle måter at det er deg hun vil ha når hun gjør sånn. Er ho ikke redd for din reaksjon da? Eller tror hun nå at alt på en måte er lagt bak allerede og han ikke er noen som helst trussel for dere? Skjønner egentlig ikke vitsen med at hun gjør det hun gjør. Kan jo ikke komme noe positivt ut av det.

Har ikke vært i samme situasjon selv men syns vel det høres dumt ut av kona de. Lykke til videre da

[Gjest David John jr]

Syns ikke hun viser på alle måter at det er deg hun vil ha når hun gjør sånn. Er ho ikke redd for din reaksjon da? Eller tror hun nå at alt på en måte er lagt bak allerede og han ikke er noen som helst trussel for dere? Skjønner egentlig ikke vitsen med at hun gjør det hun gjør. Kan jo ikke komme noe positivt ut av det.

Har ikke vært i samme situasjon selv men syns vel det høres dumt ut av kona de. Lykke til videre da

Kona di må ha et betydlig problem .... med seg selv ...

[Carebear1]

-

Endret 24. august 2008 av Melania

[Nabodama]

Jeg gjør en lang hsitorie kort; vi er gift, jeg 39 hun 38. Vi har 2 barn på 11 og 14. For ca 7 mnd siden fant jeg ut at kona hadde et forhold til en kollega. Dette hadde vart ca 6 mnd. De brøt (han ville ikke gå fra kona) og jeg og kona har fått det veldig bra etterpå selvsagt etter en veldig tung periode. Kona ser at hun ble overrumplet av hans oppmerksomhet og ble hodestups forelsket. Hun sier at hun i dag ikke skjønner hva hun så i ham og viser på alle måter at det er meg hun nå vil ha. Men; hun jobber jo fortsatt sammen med ham. Det er ikke så stor bedrift så de ser hverandre daglig. Dette syns jeg har godt greit selv om vi begge forstår at dette gjør det noe vanskelige å legge det som har skjedd bak oss.

Så til det jeg egentlig vil ta opp. Kona slutter som mange andre kl 16 på jobben, men mange ganger er hun ikke hjemme før kl. 16:45 og 17. Det er 5 minutter å kjøre på jobben. Hun sier kollegaene står igjen etter jobb og snakker/har det sosialt. Hun bekreftet at det skjer at det er bare hun og kollegaen hun hadde forhold til som står igjen til slutt etter at de andre har gått. Hun sier at det ikke er noen problematikk i dette og at jeg må akseptere dette. Jeg sa at jeg synes dette var unødvendig og at hun ikke ville ha akseptert det motsatte dersom det hadde hvert jeg som hadde hvert den utro parten. Da måtte jeg nok holdt 100 meters avstand til denne kvinnen så sant det var mulig.

Jeg er redd for at dette gjør det vanskeligere for oss. Hun står og koseprater og tøyser med den gamle forelskelsen og kommer hjem til en litt mutt mann som mangler det gode humøret på grunn av dette her.

Er det bare jeg som er for "på tå hev", og bekymret her, ville dere akseptere at hun har denne kontakten? Vil bare være lykklig og ikke ha slike ting som kan ødelegge vår lykke.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Men for å begynne med noe, det skjer ofte at det tar litt tid å komme seg fra jobb. Plutselig ringer tlf når en skal til å dra, så går det noe tid ekstra. Så er det kanskje en kollega som må prate litt om noe jobbrelatert, eller en må gjøre seg ferdig med noe som ikke kan vente.

Det hender også at vi som jobber sammen prater en stund etter arbeidstid, fordi det rett og slett er hyggelig.

Jeg tror ikke det er lurt av deg å kreve at hun innfinner seg hjemme 5 min etter at hun slutter på jobben.

Du sier at det skjer at det kun er de to som er igjen etter jobb og prater. Akkurat det skjønner jeg godt er sårt. Men det hender vel bare av og til at det er de to? For det meste er det vel kanskje flere der, eller det er andre hun prater med etter jobb?

Ihvertfall er det umulig for dem å unngå hverandre, i og med at de jobber sammen. Det er sikkert det beste for alle at de kan omgås naturlig, og at det ikke blir noen rar stemning på jobb.

Likevel har de hatt et forhold bak ryggen på sine partnere, og selvsagt kan det blusse opp igjen, hvis de ofte er alene sammen.

Men hun er ærlig om dette, hun sier jo til og med nå at hun ikke skjønner hva hun så i ham, og at det er bare deg hun vil ha. Dere har jo også fått det veldig bra sammen nå.

Jeg synes du kan prate med henne om dette, fortelle at dette er noe du har problemer med å akseptere, og be henne ta hensyn til det. Men du også måtte finne deg i at hun kommer hjem senere enn beregnet, for du kan ikke forlange at hun kutter ut praten med de andre. Problemet ditt er jo at du ikke vet om det er de eller han hun prater med de gangene hun er sen.

Det blir fryktelig komplisert når en har hatt et forhold til en kollega, i og med at en også må omgås i ettertid. Dette med å forvente at hun skifter arbeidsplass, er nok lett å si, men ikke alltid like gjennomførbart.

Hva med kona til kollegaen, vet hun dette? I så fall har hun nok like store problemer med å akseptere at de jobber sammen og omgås som det du har.

[Alice Ayres]

Forutsetningen for å klare å fortsette i et forhold hvor en av partene har vært utro, er at man klarer å legge det bak seg. Hvis kona di ikke vil bryte kontakten med eks-elskeren sin, og du ikke takler denne kontakten, ville jeg nok ha revurdert ekteskapet.

Jeg for min del er ingen varm tilhenger av å fortsette et forhold etter utroskap, fordi det jeg anser som det mest grunnleggende i et forhold har forsvunnet: Tillit til den man er sammen med.

Jeg aner en smule forakt fra kona di. Jeg tror hun forakter deg litt - bevisst eller ubevisst - fordi du "tok henne tilbake", og at du dermed ikke fortjener å bli respektert.

I de fleste forhold er det en som elsker mer enn den andre, og i dette foholdet tror jeg at denne personen er deg. Du avslutter innlegget med: "Vil bare være lykklig og ikke ha slike ting som kan ødelegge vår lykke." Er ikke dette litt naivt?

Jeg tror kona di fortsatt har sterke følelser overfor sin eks-elsker, noe du bekrefter i det du skriver: "De brøt (han ville ikke gå fra kona) og jeg og kona har fått det veldig bra etterpå selvsagt etter en veldig tung periode." Mener du at din kone ville ha forlatt deg hvis hennes elsker hadde forlatt sine også?

[Gjest Blåstrupe]

Nei, det hadde jeg ikke akseptert! Hadde krevd såpass respekt av sambo at h*n hadde kuttet all kontakt med eks-elskeren, utenom det som var nødvendig i jobb-sammenheng. Dessuten hadde jeg krevd at sambo hadde gjort sitt beste for å bytte jobb. Videre at sambo er villig til å snakke om det som har skjedd i laaang tid etterpå (så lenge som jeg har behov for det), at h*n er tilgjengelig på mobil til enhver tid, at h*n kommer hjem til avtalt tidspunkt o.l. Er ikke sambo villig til å gjøre dette i en periode (til jeg føler meg trygg nok til å stole på h*n igjen), så er h*n heller ikke interessert i å gjøre forholdet vårt trygt og godt igjen!

Du skal ikke la deg tråkke på! Det er partneren din som skal være ydmyk!

Som jeg skulle ha sagt det selv! Kunne ikke vært mere enig.

Jeg har vært utsatt for utroskap (ons i fylla), angrer som din kone (?) og gjør alt for at vårt forhold skal fungere igjen, blant annet alt det som gjesten over her nevner. Bare på denne måten kan man komme videre. Men jeg sliter allikevel. Selv om jeg nå omsider har begynt stole på ham igjen, er det dager hvor alt det vonde bare tar helt over og formørker tilværelsen. Du kommer iallfall ikke over det så lenge hun har daglig kontakt med ham, og det burde hun forstå og respektere og gjøre noe med. Skjønner hun ikke det, hadde jeg virkelig vurdert forholdet...

[Rosalie]

Nei, det hadde jeg ikke akseptert! Hadde krevd såpass respekt av sambo at h*n hadde kuttet all kontakt med eks-elskeren, utenom det som var nødvendig i jobb-sammenheng. Dessuten hadde jeg krevd at sambo hadde gjort sitt beste for å bytte jobb. Videre at sambo er villig til å snakke om det som har skjedd i laaang tid etterpå (så lenge som jeg har behov for det), at h*n er tilgjengelig på mobil til enhver tid, at h*n kommer hjem til avtalt tidspunkt o.l. Er ikke sambo villig til å gjøre dette i en periode (til jeg føler meg trygg nok til å stole på h*n igjen), så er h*n heller ikke interessert i å gjøre forholdet vårt trygt og godt igjen!

Du skal ikke la deg tråkke på! Det er partneren din som skal være ydmyk!

Gjest jeg har sitert har oppsummert rimelig greit mine minimumskrav. I tillegg til at jeg hadde forlangt at han ikke deltok på sosiale sammenkomster på jobben uten at jeg var med.

Men - jeg hadde nok neppe klart å legge det bak meg, hadde ikke klart å tilgi et slikt svik, klart å leve med tanken om at det kan skje igjen. Så jeg hadde nok før eller siden brutt ut av forholdet...

[Buster]

Må jo berømme deg (trådstarter) som har gjort ditt beste for å kunne legge en sånn episode som dette bak deg og kunne fortsette livet. At dette var noe som var et helvete på jord når det stod på er jeg helt sikker på, og det kan faktisk fort bli det igjen. Grunnen er slik jeg ser det at din kone ikke har nok respekt ovenfor deg, og bryr seg mer om seg og sitt til at du blir hørt og blir tatt alvorlig.

Jeg ville nok hatt veldig store problemer med å kunne fortsette etter utroskap, en ting er om samboer hadde gjort det en gang og det var en glipp...., da alle kan dumme seg ut en gang her i livet. Nå var det slik at din kone helt bevist gikk bak ryggen din i 6 måneder og holdt deg for narr. Hva viss denne mannen hadde vært syk og din kone hadde blitt smittet, som hun da igjen ville gitt til deg fordi hun ikke kunne være ærlig.

Nei jeg vet ikke hvorfor du aksepterer dette og hadde det vært meg hadde nok jeg satt foten ned. Probkemet er jo ikke at de jobber sammen og har en dialog hva gjelder arbeidslivet. Derimot er det slik at de burde droppe å gjøre annet enn å bare hilse/si ha det til hverandre før/etter arbeid. Hun sier til deg at hun står der og prater med ham etter at de andre er gått, men hvorfor gjør hun dette og hva gir han henne som du ikke kan gi henne. Litt rart er det jo at hun ikke vil hjem til sin mann og sine barn, men velger heller denne ene som hun var utro med....., nei jeg skjønner ikke dette.

Er det slik at du prøver så hardt som du gjør grunnet barna, eller er det andre ting som gjør dette til det forholdet du absolutt vil satse alt på? Grunnen for at du burde tenke gjennom dette er at skulle du være ulykkelig om dagene og usikker på hvor du har henne (noe jeg hadde vært) så vil det hele bare bli verre og verre med tiden.

Har aldri vært en som har satt noen stopper for mine partnere, verken hva gjelder hytte, seil, byen eller bilturer med både venner og venninner. Grunnen er at jeg kan stole på henne og hun kommer alltid hjem og gir meg en rask oppsummering slik at jeg kan slappe uten å måtte bekymre meg. Dette er noe hun gjør helt av seg selv uten at jeg trenger å spørre en gang. Er hun borte på fest eller hotell så riger hun alltid når hun skal legge seg for å si skikkelig god natt og kunne sovne med den visshet om at man er glade i hverandre.

Nei jeg vet ikke hva mer jeg skal si til deg her, men at du burde tenke deg om og gjerne sette hardt mot hardt er jeg ganske så sikker på...... LYKKE TIL

[Gjest Trenger_svar]

Hallo, TS her

Takk for alle svar her. Først vil jeg si at dette ekteskapet er verdt å kjempe for. Har vært gift i over 17 år nå og vi har alltid hatt det veldig bra sammen. Nå møter vi vår første egentlige utfordring og jeg tror vi skal klare dette. Klart jeg ikke kan fortsette dersom det bare blir et ork og frustrasjon, men vi har det som sagt allerede veldig bra sammen 95% av tiden. Vi snakket sammen i helga og kona sier at han aldri ville være et alternativ for henne nå. Nå som forelskelsen er borte forstår hun og ser hun andre sider ved ham, hun ikke liker. Hun kan ikke forstå at hun i det hele tatt kunne falle for ham. Nå vil hun bare se på ham som en vanlig kollega. Hun sier også at det å ha et så "normalt" forhold til ham som mulig er viktig for at hun skal legge ting bak seg. Hun angrer også veldig på det hun har gjort mot meg og hun forsøker å komme over dette og forstå at jeg elsker henne til tross for det hun har gjort. Hun har også fått øynene opp for hva hun har i meg og sier hun elsker meg.

Jeg tror kanskje dette også har med det å generelt kunne stole på henne og ha tillit til henne igjen. Dersom jeg ikke kan takle det dersom hun jobber der hun er nå (sammen med han) vil jeg heller ikke takle å stole på henne i andre sammenhenger heller. Hun har fortalt meg så mye negativt om han nå i ettertid at dersom hun kan være istand til å falle for ham engang til vil det overraske meg veldig. Dessuten har hun fortalt veldig mye godt om sine følelser for meg, og hva jeg betyr for henne.

Ellers burde hun jo ikke fortalt meg at hun enkelte ganger ble stående igjen med ham å snakke. Hun er ærlig på det. Hun kunne bare sagt at det aldri skjedde. Jeg tar vel det også som et positivt signal.

Følelser er vanskelige greier og mange ganger ulogiske. Når jeg ser på hvordan vi har det nå bør jeg egentlig ikke tvile på det vi har sammen og stole på henne, men noenganger blir man innehentet av fortiden og må hente seg inn igjen.

Så jeg takker nok engang for tilbakemeldingen. De gav meg ihvertfall en bekreftelse på at min måte å reagere på ikke var overdrevet og det hjalp meg i den samtalen vi hadde i helga

[Gjest Reka]

Det er bra at dere har snakket sammen, men sitter du ikke igjen med spørsmålet: "Hva hadde hun gjort om han var villig til å bryte med kona si?" Det var jo derfor de brøt, fordi HAN ikke ville det.. Hva med henne?

[Gjest Trenger_råd]

Det er bra at dere har snakket sammen, men sitter du ikke igjen med spørsmålet: "Hva hadde hun gjort om han var villig til å bryte med kona si?" Det var jo derfor de brøt, fordi HAN ikke ville det.. Hva med henne?

Det spørsmålet har jeg fått svar på: hun hadde gått fra meg, men jeg har også fått et svar til; hun hadde angret når hun hadde forstått hva hun hadde gjort. Hun ser i dag at hun var helt forblindet og forelsket. Hun så ikke meg, barna eller noen andre konsekvenser av sitt valg. Nå forstår hun at det hadde vært et totalt feilgrep av henne å gå fra meg. Skulle selvsagt ønsket hun så dette før, men hun var som man sier "sinnsyk i gjerningsøyeblikket"

[Gjest LilleLovely]

Det er bra hvis du mener det du sier, men du skal også vite at ballen er på din banehalvdel nå den første tiden etter utroskapet. Hun har ingen rett til å lage regler!

Min samboer var utro mot meg omtrent på samme tid som din kone var, og det var også med en på arbeidsplassen. Det var bare en natt da, ikke et forhold med forelskelse. I ettertid har han gjort alt "riktig", gjort alt for at jeg ikke skal gjøre det slutt og heller ikke angre på at jeg har beholdt han. Han er heldigvis ferdig i den jobben i mai, men fra det skjedde til mai så har han jobbet hjemmefra så langt det lar seg gjøre, har ikke vekslet et ord med dama han var utro med, og har ikke vært på noen sosiale tilstelninger der hun har vært. Alt dette var forutsetninger for at jeg skulle gidde å være sammen med han fortsatt, men det betyr ikke at jeg ikke stoler på han i andre sammenhenger.

Og nå som det har gått 7 mnd, har jeg begynt å lette på kravene og livet er som før(enda bedre!rart det der:) ). Jeg stoler på han igjen. Men, jeg kommer aldri noen gang til å godta at han snakker med henne igjen. Jeg syns at såpass burde man få kreve, at personen kjæresten din bedro deg med, ikke skal fortsette å være "den samme" i ettertid som før utroskapen. For sånn kommer det jo aldri til å være!

Som sagt, bra hvis du mener at du syns det er greit at de to er alene sammen på jobb. Men.. det burde ikke være så vanskelig å unngå det hvis man vil? Dra når de andre på jobben drar hjem..?

[Gjest Trenger_råd]

Det er bra hvis du mener det du sier, men du skal også vite at ballen er på din banehalvdel nå den første tiden etter utroskapet. Hun har ingen rett til å lage regler!

Som sagt, bra hvis du mener at du syns det er greit at de to er alene sammen på jobb. Men.. det burde ikke være så vanskelig å unngå det hvis man vil? Dra når de andre på jobben drar hjem..?

Helt enig at jeg må sette regler og det har jeg også gjort. I tiden etter at jeg oppdaget utroskapen fikk jeg rett til å sjekke mobil, spesifiserte utskrifter fra mobil, hun fikk ikke gå på sosiale ting hvor han var osv. Nå har det gått tid og min tillitt til at det nå er oss to som gjelder er nå tilbake. Begynner derfor heldigvis å få et mere avslappet forhold til han hun hadde et forhold til. Men jeg skjønner godt hva du mener.

[Gjest Gjest]

Nei, man burde absolutt ikke godta det. Jeg ville ha brutt forholdet og startet på nytt med en annen eller alene.