Kvinners deltidsarbeid

[Paradokset]

Neppe i betydningen å kjenne et pistolløp mot tinnigen. Men for mange er det nok incentiv i å se at ungene er stresset og mistrives, at huset flyter, middagene er Toropulver og grandis de fleste dagene, at det er umulig å være både i jobb, i hjemmet og hos sine og hans skrøpelige foreldre samtidig, og det blir stadige gnisninger med mannen.

En del av disse kvinnene hadde ikke trengt å vurdere å gå ned i stilling om mannen hadde vært mer aktiv på hjemmefronten.

Det partneren ikke gjør, må man enten gjøre selv, eller ha samvittighet til å gi blaffen i.

Her kommer vel også valgene inn...hvor shina må egentlig huset være? må middagen være laget fra bunn hver dag? Kan man kjøpe seg hjelp til husarbeidet eller må man gjøre det selv?

Jeg tør påstå at det i mange tilfeller er kvinners skyhøye krav til seg selv og de rundt seg som fører til at hun blir utbrent og føler seg "dobbeltarbeidende".

Jeg skulle ønske at flere par valgte liten stillingsreduksjon på begge, fremfor at den ene tok ut alt, dersom det var aktuelt i småbarnsperioden. Det tror jeg man har alt å vinne på, ikke minst relasjonsmessig.

Fullstendig enig i denne.

[Gjest Spacy]

Også er det viktig å ta hensyn til at man mister pensjonspoeng når man jobber i nedsatt stilling.

Har snakket med flere av jentene på jobben om dette. Det var flere som jobber enten 60% eller 80% som ikke var klar over at de mistet pensjonspoeng når de ikke jobbet 100%.

Man tenker som regel bare på fordelene og ikke på bakdelene ved en slik ordning, og tror at det bare er akkurat nå man har mindre lønn og ikke på fremtiden.

En jente her på jobben har 80% og jobber fra 9 til 15 hver dag. Det er fordi at hun skal rekke å levere både i barnehagen og sfo og hente igjen på ettermiddagen. Jeg spurte henne hvorfor hun og mannen ikke delte på dette? Sånn som hos oss så er det jeg som leverer også henter mannen min (han reiser tidligere på jobb og jeg kommer senere hjem) på den måten er det ingen som må jobbe deltid. Men hun som jobbet 80% kunne ikke ha det sånn for hennes mann hadde ikke tid til å hente og levere i barnehagen og sfo. Neivel, tenkte jeg. Hans jobb er tydeligvis viktigere enn hennes.

[Honey Bee]

Dette er vel den gamle myten om den stakkars dobbeltarbeidende kvinnen. Er ikke den blitt tilbakevist mange nok ganger nå?

Jeg tror de fleste par, både mannen og kvinnen, kommer frem til en løsning på hvem som skal redusere stillingen sin, og i hvilken grad.

Jeg tror ikke kvinner av i dag er så viljeløse at de "tvinges" til å redusere sin stilling om de ikke vil, eller ser en nytte i det.

Det fins faktisk kvinner som "tvinges",selv om vi liker å tro at det ikke er sånn.

Personlig var jeg sammen med en som ikke så poenget med å ha permisjon for far,lurte på om vi kunne søke om fritak,krevde at jeg var hjemme når barn a var syke fordi hans jobb var viktigst.Noen av grunnene til at det gikk galt med forholdet.Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli sånn før vi fikk barn.Hadde jeg visst at det lå gjemt en sjåvinist der,hadde jeg ikke fått barn med han.Og det fins fortsatt kvinner som ikke tør å gå fra mannen sin.Ikke noe vits å påstå at tvang er er en myte riktig enda :kaffe:

[Paradokset]

Det fins faktisk kvinner som "tvinges",selv om vi liker å tro at det ikke er sånn.

Personlig var jeg sammen med en som ikke så poenget med å ha permisjon for far,lurte på om vi kunne søke om fritak,krevde at jeg var hjemme når barn a var syke fordi hans jobb var viktigst.Noen av grunnene til at det gikk galt med forholdet.Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli sånn før vi fikk barn.Hadde jeg visst at det lå gjemt en sjåvinist der,hadde jeg ikke fått barn med han.Og det fins fortsatt kvinner som ikke tør å gå fra mannen sin.Ikke noe vits å påstå at tvang er er en myte riktig enda :kaffe:

Det vil sikkert alltid finnes sjåvinistiske menn og selvutslettende kvinner(og omvendt forøvrig).

Mitt poeng er at det ikke lenger er noen grunn til at man skal finne seg i slikt.

[Honey Bee]

Det vil sikkert alltid finnes sjåvinistiske menn og selvutslettende kvinner(og omvendt forøvrig).

Mitt poeng er at det ikke lenger er noen grunn til at man skal finne seg i slikt.

Alt for enkelt å konkludere med det.Du kan ikke kalle folk selvutslettende og ferdig med det.

[Paradokset]

Alt for enkelt å konkludere med det.Du kan ikke kalle folk selvutslettende og ferdig med det.

Du mener det ikke finnes selvutslettende mennesker?

[Rosalie]

Det vil sikkert alltid finnes sjåvinistiske menn og selvutslettende kvinner(og omvendt forøvrig).

Mitt poeng er at det ikke lenger er noen grunn til at man skal finne seg i slikt.

Du er nok så absolutt inne på noe, Paradokset, og de virker som om det i en del miljøer gir status å ofre seg slik at mannen kan jobbe 70 timer i uka.

Ellers blir jeg sjokkert over hvor mange som ikke kan noen ting om arbeidslivets spilleregler, og at de f.eks. taper pensjonsopptjening på å gå ned i stillingsprosent eller være hjemmeværende fram til barna begynner på skolen eller lengre. I tillegg til at alt av trygdeutbetalinger også styres av hvilken opptjening man har.

[Honey Bee]

Selvfølgelig er det det,men mennesker som lever i voldelige eller på andre måter dysfunsksjonelle forhold gjør ikke det bare pga de er selvutslettende.Det er en dårlig generalisering.

[Paradokset]

Selvfølgelig er det det,men mennesker som lever i voldelige eller på andre måter dysfunsksjonelle forhold gjør ikke det bare pga de er selvutslettende.Det er en dårlig generalisering.

Det er sikkert riktig, men jeg antar den store majoriteten av forhold ikke kan betegnes som dysfunksjonelle eller voldelige.

[Gjest Helen Parr]

Hans jobb er tydeligvis viktigere enn hennes.

Bare en liten kommentar til dette. Av og til er det både naturlig og greit å kategorisere jobben etter "viktighet". Jeg kjenner mange par som ikke har like "viktige" jobber. Imidlertid vil nok vurderingskriteriene variere veldig - da disse er veldig subjektive.

Så ja, i mange tilfeller er det naturlig at arbeidsbelastningen er større på den ene parten, ettersom alle jobber er forskjellige - og med ulik "viktighetsgrad".

Jeg skynder meg å legge til at dette overhodet ikke har noe med kjønn å gjøre for meg, men snarerer arbeidets karakter.

Endret 3. april 2008 av Helen Parr

[Gjest regine ii]

Problemet blir vel når hans jobb konsekvent blir oppfattet som og behandlet som viktigere enn hennes.

Samtidig: det er vanskeligere å være plutselig borte (sykt barn f.eks) fra noen jobber enn fra andre. Det er verre å være borte om man er sykepleier/barnehageassisten enn om man er saksbehandler som andre i langt mindre grad er avhengig av.

Myten om den dobbeltarbeidende kvinnen er nok verken usann eller død. Jeg har og lest disse undersøkelsene som viser at menn gjør mer - men det var når barnepass ikke var tatt med..... Det er også altfor enkelt å si at man må "senke standarden" i hjemmet. Det er mange mellomstadier mellom konstant prikkfritt og grisehus - og det er vel ingen grunn til at "grisehus" forskjemperen automatisk skal få sette standard....

Det med tvang er uansett et vanskelig begrep. De færreste kvinner tvinges til å jobbe deltid/være hjemme, men når det er det "vanlige" av mange grunner, så blir det en underliggende tvang. På samme måten som man kan si at det er en underliggende tvang som hindrer menn i å jobbe deltid, eller si fra til sin arbeidsgiver om at de ikke lenger kan jobbe 150%.....

[Gjest Gjest_Carine_*]

Jeg jobbet en stund 80%.... Herregud jeg har aldri vært så sliten. På jobben endte jeg jo opp med å gjøre 100% jobb på 80% tid (pliktoppfyllende og alt det der, og vant med å gjøre så og så mye). I tillegg så ble mannen min enda mindre aktiv hjemme. Han mente at huset var mitt ansvar nå som jeg hadde gått ned til 80% og hadde en hel dag i uka hjemme. Og han måtte jo bidra mer økonomisk så lenge jeg hadde 20% lavere inntekt.

Det var Såååå godt den dagen jeg begynte i 100% jobb igjen. Da kunne jeg gjøre 100% jobb på 100% tid, få full lønn og mannen måtte bidra hjemme igjen.

[Paradokset]

Myten om den dobbeltarbeidende kvinnen er nok verken usann eller død. Jeg har og lest disse undersøkelsene som viser at menn gjør mer - men det var når barnepass ikke var tatt med.....

Samtidig som mannen gjør mer yrkesarbeid. I å være "dobbeltarbeidende" singaliseres det at kvinnen gjør dobbelt så mye som mannen..noe jeg gjerne skulle sett dokumentert(spesielt siden det hos enkelte nærmest er en vedtatt sannhet).

Det er også altfor enkelt å si at man må "senke standarden" i hjemmet. Det er mange mellomstadier mellom konstant prikkfritt og grisehus - og det er vel ingen grunn til at "grisehus" forskjemperen automatisk skal få sette standard....

Nå finnes det vel ikke så mange husholdninger hvor "grisehus-forkjemperen" har siste ordet.

Jeg synes faktisk at den som vil ha standard utover det "normale" må ta på seg jobben også.

Om jeg skulle insistere på å ha en eller annen form for sær bil som krevde mye veldikehold så hadde jeg ikke tvunget kona med ut i garasjen for å mekke..

[Rosalie]

Samtidig: det er vanskeligere å være plutselig borte (sykt barn f.eks) fra noen jobber enn fra andre. Det er verre å være borte om man er sykepleier/barnehageassisten enn om man er saksbehandler som andre i langt mindre grad er avhengig av.

Og allikevel er det sykepleieren/barnehageassistenten som heller er hjemme med sykt barn enn prosjektlederen, som faktisk har mulighet for hjemmekontor...

Og jeg skjønner ikke hvorfor man ser det som nødvendig å gå ned i stillingsprosent mens den andre parten fortsatt jobber 150%. Ja, kampen er muligens større for han som jobber mye overtid enn hun som jobber i et typisk kvinneyrke, men faderuttantei, da - det er vel en av de kampene som virkelig er erdt å ta?

For øvrig jobber jeg i en meget mannsdominert bransje. Men de mannlige lederne i konsernet har karrierebevisste koner, noe som nok er noe av grunnen til at vi har meget gode ordninger for fordeling av omsorgen i hjemmet - automatisk mulighet til hjemmekontor dersom mulig i stillingen, betalt 14 dagers pappaperm rett etter fødsel, kompensering for lønn over 6 G i forhold til fødselspermisjon. Dette har skapt et miljø på jobben hvor man faktisk blir sett rart på om man ikke velger å være hjemme med sykt barn eller jobber for mye overtid på kontoret når man har små barn. "Er det ikke du som skal hente i barnehagen?" eller "er ikke SFO stengt i dag?" er helt vanlige spørsmål småbarnsmødre og -fedre kan få.

[Gjest regine ii]

Nå finnes det vel ikke så mange husholdninger hvor "grisehus-forkjemperen" har siste ordet.

Det har h*n jo, dersom h*n nekter å gjøre husarbeid....

Jeg synes faktisk at den som vil ha standard utover det "normale" må ta på seg jobben også.

Helt greit. Problemet er bare hva som er normalt. Eksempel: jeg syns det er viktig at sengetøyet er strøket - min partner gjør det ikke. Da stryker jeg sengetøyet, uten diskusjon. Men - når jeg syns at det hørere med til å ta oppvasken å også tørke over komfyr og benker, og han ikke syns det - hvem er det da som skal få bestemme hva som er "normalt"? Eller jeg syns rusk og rask og sand og sånt bør kostes opp fra gang-gulvet sånn 2-3 hver dag, mens han mener det kan ligge 7-10 dager?

Og allikevel er det sykepleieren/barnehageassistenten som heller er hjemme med sykt barn enn prosjektlederen, som faktisk har mulighet for hjemmekontor...

merkelig, det der, ja......

[Gjest Gjest]

Om jeg skulle insistere på å ha en eller annen form for sær bil som krevde mye veldikehold så hadde jeg ikke tvunget kona med ut i garasjen for å mekke.

Herlig naiv og maskulin retorikk her. Applaus.

Du sidestiller din interesse i bil med hvordan et hjem holdes gående?

Jeg gjetter på at flertallet i en husholdning ville nyte godt av rene klær og mat på bordet fremfor en sær bil.

Å holde hus, selv uten støv på hjernen, krever faktisk tid. (nå synes jeg det er helt på trynet å stryke sengetøy og kjøkkenhåndkler, men meg om det... hadde brukt den tiden på unger og mann jeg da. Hver sin lyst.)

Samtidig som mannen gjør mer yrkesarbeid. I å være "dobbeltarbeidende" singaliseres det at kvinnen gjør dobbelt så mye som mannen..noe jeg gjerne skulle sett dokumentert(spesielt siden det hos enkelte nærmest er en vedtatt sannhet).

Er en kvinne hjemme, gjør hun et eller annet. er en mann hjemme, slapper han av. Ergo; mulig han jobber mer i antall timer på en arbeidsplass, men hun jobber timene sine på arbeidsplassen i TILLEGG TIL å gjøre hus- og barn-relaterte sysler også resten av (mye av iallfall) sin våkentid - det vil alltid være noe å gjøre hjemme, det er det uansett, når man har barn.

Det var Såååå godt den dagen jeg begynte i 100% jobb igjen. Da kunne jeg gjøre 100% jobb på 100% tid, få full lønn og mannen måtte bidra hjemme igjen.

Amen! Det er sånn det blir. At menn ikke ser det, betyr ikke at det ikke er sånn. At menn ikke prioriterer relasjoner eller relasjonsbyggende tiltak, betyr ikke at relasjoner ikke er det viktigste vi har...

[Honey Bee]

Herlig naiv og maskulin retorikk her. Applaus.

Du sidestiller din interesse i bil med hvordan et hjem holdes gående?

Jeg gjetter på at flertallet i en husholdning ville nyte godt av rene klær og mat på bordet fremfor en sær bil.

Å holde hus, selv uten støv på hjernen, krever faktisk tid. (nå synes jeg det er helt på trynet å stryke sengetøy og kjøkkenhåndkler, men meg om det... hadde brukt den tiden på unger og mann jeg da. Hver sin lyst.)

Er en kvinne hjemme, gjør hun et eller annet. er en mann hjemme, slapper han av. Ergo; mulig han jobber mer i antall timer på en arbeidsplass, men hun jobber timene sine på arbeidsplassen i TILLEGG TIL å gjøre hus- og barn-relaterte sysler også resten av (mye av iallfall) sin våkentid - det vil alltid være noe å gjøre hjemme, det er det uansett, når man har barn.

Amen! Det er sånn det blir. At menn ikke ser det, betyr ikke at det ikke er sånn. At menn ikke prioriterer relasjoner eller relasjonsbyggende tiltak, betyr ikke at relasjoner ikke er det viktigste vi har...

http://www.dn.no/forsiden/etterBors/articl...WT.mc_id=dn_rss

[Rosalie]

Herlig naiv og maskulin retorikk her. Applaus.

Du sidestiller din interesse i bil med hvordan et hjem holdes gående?

Jeg gjetter på at flertallet i en husholdning ville nyte godt av rene klær og mat på bordet fremfor en sær bil.

Å holde hus, selv uten støv på hjernen, krever faktisk tid. (nå synes jeg det er helt på trynet å stryke sengetøy og kjøkkenhåndkler, men meg om det... hadde brukt den tiden på unger og mann jeg da. Hver sin lyst.)

Er en kvinne hjemme, gjør hun et eller annet. er en mann hjemme, slapper han av. Ergo; mulig han jobber mer i antall timer på en arbeidsplass, men hun jobber timene sine på arbeidsplassen i TILLEGG TIL å gjøre hus- og barn-relaterte sysler også resten av (mye av iallfall) sin våkentid - det vil alltid være noe å gjøre hjemme, det er det uansett, når man har barn.

Amen! Det er sånn det blir. At menn ikke ser det, betyr ikke at det ikke er sånn. At menn ikke prioriterer relasjoner eller relasjonsbyggende tiltak, betyr ikke at relasjoner ikke er det viktigste vi har...

Nå aner ikke jeg hvilke tusseladder av noen menn dere har dratt i hus, men det der stemmer ikke på noen av de mennene eller kvinnene jeg kjenner. Så det der vil jeg karakterisere som ren kvinnelig sutre-retorikk.

[Rosalie]

http://www.dn.no/forsiden/etterBors/articl...WT.mc_id=dn_rss

Jeg ser inn i krystallkulen min og leser et helt annet svar dersom de hadde delt inn aldersgruppene. Menn mellom 25 og 35 år gjør mye mer i hjemmet enn menn i alderen 60 til 65 år.

[Honey Bee]

Jeg ser inn i krystallkulen min og leser et helt annet svar dersom de hadde delt inn aldersgruppene. Menn mellom 25 og 35 år gjør mye mer i hjemmet enn menn i alderen 60 til 65 år.

Joda,men etter 30 år er det fortsatt forskjeller.Kanskje husarbeid er likestilt om 30 år?