Steforelder - hvor mye ansvar?

[Gjest Fraulein Fix - utlogget]

Jeg gjentar bare at jeg mener ts bør få ros for sine valg. Hun har jobbet med forholdet til mannen som har vært utro. Hun prioriterer at barna skal få vokse opp med mor OG far sammen til tross for fars sidesparang. Hun avviser ikke at barnet er der på samvær. Hun har støttet sin mann i advokatutgifter for hans rett til samvær med barnet sitt. Hun stiller opp for barnet og verdsetter det, men innrømmet at dette er vondt for henne. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan kritisere henne. Lykke til ts.

Helt enig!!

[Gjest Gjest_monica_*]

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å lese og svare på innleggene mine, positive som negative. Hadde ikke trodd jeg skulle lage et sånt "styr" som det dessverre ble - det viser vel bare hvor ømtålig tema dette er, og hvor feil man kan lese mellom linjene, og dermed lage sin egen oppfatning av hvordan ting er i andres liv.... Jeg får ta med meg både de positive og negative sidene dere har "lekset opp" for meg - og håpe på at jeg etterhvert føler at jeg vil jobbe aktivt for at stebarnet skal bli en naturlig del av familien min Ja, for det er faktisk det jeg vil, tro det eller ei

[Gjest imli]

Tror det er litt for mange idealister her som ikke har vært i din situasjon, TS. Stå på du

[Gjest men]

Høy bitchefaktor her...

Kjære Monica. Din mann har å stå på pinne for å sørge for at ingen av barna hans har udekkede behov under samvær. Du har ingen forpliktelser til å fylle arbeidsoppgavene som følger med hans ekstra barn. Det som er nødvendig er at du gjør ditt beste i å få gode følelser for barnet, og fake så godt du kan det som måtte mangle. Det er enklere om du ikke brukes som arbeidskraft, men får styre ditt engasjement selv. Ikke finn deg i å bli tatt for gitt arbeidsmessig, folk er helt på jordet her når du blir den onde stemor fordi du ikke uten videre aksepterer at far i huset snorker på sofaen mens hans særkullsbarn har behov for omsorg.

FAR har ansvaret for å få dette til å gå rundt. Selv om du fortsatt vil ha ham som partner og far til barna dine, betyr ikke det at du skal være på defensiven og yte hva som helst som blir avkrevd deg resten av livet, for å være verdig å kunne fortsette et familieliv for deg og dine.

[rangi]

Jeg har ikke lest tråden, men jeg er stemor selv, og trives godt med det. Mitt beste råd er å snakke med mannen din og finne ut hvor mye han forventer at du skal ha av ansvar, også blir dere enige om å gjøre ting på den ene eller andre måten. Begynn i det små, ikke leg press verken på deg selv eller ungene. Vær deg selv! Og svelg noen karameller innimellom:)

Min stedatter sa dette til sin far i går""det gjør egentlig ingenting at du og mamma ikke bor sammen, fordi "Lise (meg)" er så snill og jeg lærer så mye av henne, også har vi samme interesser og gjør mye artig sammen". Min stedatter er snart 13 år, hun er en herlig jente som bor hos oss annenhver uke. Lykke til!

[Gjest nextlife]

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å lese og svare på innleggene mine, positive som negative. Hadde ikke trodd jeg skulle lage et sånt "styr" som det dessverre ble - det viser vel bare hvor ømtålig tema dette er, og hvor feil man kan lese mellom linjene, og dermed lage sin egen oppfatning av hvordan ting er i andres liv.... Jeg får ta med meg både de positive og negative sidene dere har "lekset opp" for meg - og håpe på at jeg etterhvert føler at jeg vil jobbe aktivt for at stebarnet skal bli en naturlig del av familien min Ja, for det er faktisk det jeg vil, tro det eller ei

Det er klart at man gjør sin egen oppfatning av en sak, når man leser et slikt innlegg kommer ikke alle nyanser frem, og det som fremstod som en relativt klassisk sak i åpningsinnlegget, viste seg,- etter du kom med nye opplysninger å være en ganske annen sak. Man har forskjellig mening ut fra personlighet, følelser og erfaring, og argumenterer sitt syn ut fra det.

Når det er sagt mener jeg fortsatt at dette barnet blir satt i en rolle det ufortjent har havnet i, og at dette ikke er bra for barnet,- og at de voksne som er rundt er ansvarlig for å rette sin følelser mot rett sted,- etter mitt syn er det ikke barnet.

Jeg ønsker deg lykke til videre, og håper dere løser denne floken til beste for dere som er voksne, deres barn og ikke minst mannens nye barn.

[La Guapa]

Jeg gjentar bare at jeg mener ts bør få ros for sine valg. Hun har jobbet med forholdet til mannen som har vært utro. Hun prioriterer at barna skal få vokse opp med mor OG far sammen til tross for fars sidesparang. Hun avviser ikke at barnet er der på samvær. Hun har støttet sin mann i advokatutgifter for hans rett til samvær med barnet sitt. Hun stiller opp for barnet og verdsetter det, men innrømmet at dette er vondt for henne. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan kritisere henne. Lykke til ts.

Helt enig, Mayamor!

Jeg synes det er helt utrolig hvor skinnhellige og moraliserende enkelte som har svart i denne tråden fremstår.

Hvem av dere kan med hånden på hjertet tenke dere at mannen DERES er utro...og i tillegg får et barn med elskerinnen. Mannen din har nå blitt pappa sammen med elskerinnen sin ....og skal det liksom være helt greit!!!!!

Jada...kom med ungen, jeg skal elske ham som mitt eget barn.

HALLO!!!!

NEI, det er klart at dere hadde tenkt kun på hva som var best for det barnet som mannen din har laget med elskerinnen sin bak din og deres barns rygg! Alle de gangene han har løyet til dere og sagt at han har vært andre steder...mens han egentlig har produsert en baby med en annen...!

Tenker det hadde kommet noen rødglødende innlegg fra flere her om de hadde oppdaget det!

Jeg må si at det forbløffer meg at kvinner kan være så fordømmende mot en medsøster som har havnet i en nesten umulig situasjon!

Hun fortjener en applaus fra alle oss her inne, intet mindre...