Ulike interesser

[Gjest Gjest]

Kunne du gått inn i et forhold med en som har veldig ulike interesser enn deg selv? Og ville du da prøvd å ta del i de interessene, og prøve å få han med på dine? Jeg liker teater og opera, og har en god venn som har paintball og gokart som sine store hobbyer. Jeg synes begge hans hobbyer virker mildt sagt idiotiske (krigslek med maling og råkjøring i små biler). Samtidig ville han sikkert kjedet livet av seg på en tre timers opera. Men man må jo ikke på død og liv dele hverandres hobbyer, er det ikke egentlig positivt at man har egne aktiviteter og ikke gjør alt sammen? Så lenge verdier og livssyn ellers ikke er helt på kollisjonskurs mener jeg

Venninner av meg mener det er veeeldig viktig å prøve hverandres aktiviteter, vet om noen fortvilede menn som har vært slept med på ballett for eksempel. Men vet ikke om sånt har noe for seg jeg. Kjenner også en mann som drar på fisketur mens kona har strikketreff, funker utmerket for dem. Og så tror jeg mange i en datingfase gjør en feil hvis de later som de liker ting som egentlig kjeder dem.

[Supramundane]

Jeg personlig føler at jeg og min samboer har hatt godt av å ha noen forskjellige fritidsinteresser. Det legger til rette for at vi kan finne på ting hver for oss. Men samtidig har vi noen felles interesser også, som vi kan drive med når det passer slik.

En god blanding er nok det beste, men det er absolutt ikke noen krise om dere liker forskjellige ting - så lenge dere har et annet felles grunnlag som gjør at dere faktisk ønsker å være sammen.

[Nabodama]

Mannen og jeg har helt ulike interesser, og det fungerer fint!

Han elsker å styre med biler, og han driver med skyting. Det er ikke noe for meg. Jeg har "lidd" meg gjennom skytestevner, på samme måte som du nevner menn som har lidd seg gjennom ballettforestillinger. En må jo prøve:)

Utover dette med forskjellige interesser, har vi mange fellespunkt, og snakker om alt mellom himmel og jord. Så vi kjeder oss absolutt ikke sammen.

Som du er inne på er felles verdisyn osv viktigere enn å dele interesser. Og etter mitt syn er det mye bedre med en mann som interesserer seg for noe enn en mann som ikke gjør det.

Endret 24. mars 2008 av Nabodama

[Gjest Gjest_alida_*]

Interessant problemstilling. Dette har jeg diskutert med meg selv mange ganger.

Og ja, hvem har ikke blitt med på fotballkamp bare fordi typen skulle dit - og du selv ikke bryr deg filla om fotball.

Nå i voksen alder, så syns jeg faktisk at det blir bare mer og mer viktig å ha en felles plattform som går på verdier, interesser,ønsker og behov. Og jeg er blitt så voksen at jeg neppe blir med på noe lenger, som jeg ikke har glede av.

(Mulig jeg kan kompromisse litt her altså.)

Man kan selfølgelig dyrke hver sine hobbies, kommer jo helt an på hva det dreier seg om. Men noe må man ha felles.

For eksempel når det gjelder reising, så blir det litt vanskelig hvis den ene vil utforske verden, og den andre liker seg best i sofakroken. Ikke det ideelle utgangspunkt for et godt og sammensveiset forhold.

Du kan jo få med deg en venninne på opera og teater. Men det blir jo ikke helt det samme, kanskje. Det er noe med å oppleve ting sammen, ha noe felles, felles minner osv.

[W. Wallace]

Synes selv det er spennende når menneskene rundt deg også har andre interesser enn de du selv har. Det gir en sjanse til å oppleve noe nytt. Kanskje finner man ut at det passer utrolig bra for seg selv, selv om man i utgangspunktet trodde det ikke gjorde det. Hvis det ikke passer, lærte man det også. Det uansett nesten umulig å ikke la seg fascinere av alle de små detaljene som gjør alle interesser til vitenskap. Hvordan kan man ikke la seg fascinere av sinte fotballsupportere, eller av all presisjonen i golf. 18 minihull med en minikølle og en miniball. Eller måten en ballettdanserinne spretter rundt på scenen, PÅ TÆRNE!

Hvis man bare åpner seg og lar seg fascinere, tror jeg ikke noe er særlig kjedelig. Uansett er det godt å ha noe for seg selv i et forhold, vil helst ikke være festet i hofta til noen.

[Gjest Tigress]

Eg prøvde å vere saman med ein som ikkje delte mine interesser, det gjekk ikkje så bra, så eg vil ha ein som er interessert i det same som meg. Dette har jo litt med at mine interesser er slike som tek heile helga eller heile ferien, og det ville vore liding for meg å vere heime i byen når skiføret er bra til fjells...

Tiger og eg har dei fleste interessa felles, men vi utøver dei på ulikt nivå, og stort sett ikkje saman. Mi interesse for tv-krim og skjønnlitteratur er ikkje det han prioriterer høgast, men han er absolutt interessert og fascinert. På same måte har eg blitt interessert i landevegssykling på tv (*glede seg til Giro d'Italia*), som faktisk er heilt utruleg spanande!

[crien]

Jeg mener det er viktig å ha noen forskjellige interesser. For skal man gjøre alt sammen hele tiden kan det bli lite tid for seg selv noe som alle trenger innimellom.

Men jeg er veldig for å prøve hverandres interesser bare for å få gleden av å dele noe man er så glad i med den man er glad i.

Men jeg tror helt sikkert at det fungerer. Så lenge livssyn og verdier er nokså like, kan interessene være så forskjellige de bare vil Det har hvertfall vært sånn for meg

[Betsy]

Kunne du gått inn i et forhold med en som har veldig ulike interesser enn deg selv? Og ville du da prøvd å ta del i de interessene, og prøve å få han med på dine? Jeg liker teater og opera, og har en god venn som har paintball og gokart som sine store hobbyer. Jeg synes begge hans hobbyer virker mildt sagt idiotiske (krigslek med maling og råkjøring i små biler). Samtidig ville han sikkert kjedet livet av seg på en tre timers opera. Men man må jo ikke på død og liv dele hverandres hobbyer, er det ikke egentlig positivt at man har egne aktiviteter og ikke gjør alt sammen? Så lenge verdier og livssyn ellers ikke er helt på kollisjonskurs mener jeg

Jeg tror det går heeelt fint så lenge man har noen fellesinteresser også, og jeg snakker av egen erfaring! Jeg og samboer har vært sammen i ti år, og vi har svært forskjellige interesser, vi er i grunnen ganske ulike også. Samboer liker fotball og PC-spill, jeg er mer "fin" ( ) av meg og er glad i klassisk musikk, kunst, teater, m.m. Jeg går i operaen i fred, og han drar på fotballturer til England uten meg. Jeg synes det er deilig å ha mine interesser for meg selv uten å måtte høre på hvor stusslige de er, og han synes nok det er finfint å få være fotballbølle/brøleape uten mine syrlige kommentarer...

Og med unntak av når det er fotballEM/-VM (dét kan nemlig være morsomt), så gidder jeg ikke engang å gi et halvhjertet forsøk på å bli interessert i fotball. Jeg mangler de genene, for å si det sånn...

Når det er sagt, vi har felles interesseområder også, som jakt&friluftsliv, film og reising. Hyggelig å ha litt til felles også.

Er sikker på at det må jo finnes noe dere begge liker som dere kan gjøre sammen?

[aline]

Tror ikke man må ha felles interesser nødvendigvis, det kommer jo litt an på hvor tidkrevende interessene er også.

Når det gjelder paintball og gocart, så er det kanskje noe han stort sett gjør i nærheten, så han ikke trenger bruke ferie og fellestid for å kunne kose seg med interessen sin?

Da er det jo ikke noe problem, men dersom du da ønsker å bruke mye av felles ferie på å dra på opera/teater rundt om i verden, og du VET han ikke liker det (du skal ikke skue hunden på hårene), så kan det bli litt skeiv fordeling.

Selv har jeg truffet en som er STOR fotball-fan, helt idiot i visse tider på året og bruker gjerne ferie og penger på å reise rundt og se fotballkamper. Jeg har ingen interesse av fotball, har prøvd med tidligere kjærester og har innsett nå i voksen alder at jeg ikke gidder bruke tiden min på å se på.

Jeg danser og maler, og bruker både tid og penger på dette, kunne nok også tenke meg å bruke ferie på både dans og maling.

Han prøver seg på dans, ikke helt på samme "nivå" som meg, da jeg dyrker det litt mer, men han er med og lærer seg, koser seg med det.

Jeg hadde aldri trodd han ville prøvd, og jeg hadde heller ikke trodd at han kom til å like det og fortsette, men det gjør han altså, så igjen, man skal ikke skue hunden på hårene.

Maling kommer han aldri til å prøve seg på, har ingen interesse for, og innrømmer gjerne at han ikke helt skjønner alt, men han vil gjerne være med på utstillinger og liker å se, selv om det blir på ett annet nivå/en annen måte.

Og om han vil bruke en uke i england på fotballtur, så blir jeg nok gjerne med om det passer seg sånn, ikke for å gå på fotballkamp, for det kommer jeg nok ikke til å gidde, men det er mange fine byer i england som har mye annet å by på for meg mens han ser fotball.

Så prøv, om dere prøver hverandres interesser på ett eller annet nivå, og finner ut at det ikke er noe gøy på noen plan, selv om det er prøvd ut, så greit nok. Da finner dere noe annet dere kan gjøre sammen. Men kanskje han faktisk kan synes teater er gøy, og kanskje du finner noe i paintball eller gocart som du finner moro, uten at du hadde kunnet se det på forhånd. (paintball er da mye mer lek og moro en bare det å tenke på å skyte. Og gocart kan være rasende festlig, selv om man ikke eier interesse for biler eller fortkjøring ellers, kanskje du også finner noe, og kanskje ikke. Har du prøvd så vet du jo.

finner dere ellers en plattform sammen, så tror jeg ikke det gjør noe at man ikke deler interesser likevel.

[Kosemose]

Jeg tror det er bra å ha en del felles interesser også tror jeg det er bra å ha noen særinteresser.

[(¯`*Fanny*´¯)]

Jeg ser ikke etter en med helt like interesser, da jeg syns det er fint at man også har sitt eget liv ved siden av forholdet.

[Gjest Gjest]

Du kan jo få med deg en venninne på opera og teater. Men det blir jo ikke helt det samme, kanskje. Det er noe med å oppleve ting sammen, ha noe felles, felles minner osv.

Det fordrer jo at man opplever tingene likt. Det er bedre å gå på en operaforestilling alene, enn å dele den med en som synes det er gørr.

[Gjest Gjest]

Interessant problemstilling. Dette har jeg diskutert med meg selv mange ganger.

Og ja, hvem har ikke blitt med på fotballkamp bare fordi typen skulle dit - og du selv ikke bryr deg filla om fotball.

Nå i voksen alder, så syns jeg faktisk at det blir bare mer og mer viktig å ha en felles plattform som går på verdier, interesser,ønsker og behov. Og jeg er blitt så voksen at jeg neppe blir med på noe lenger, som jeg ikke har glede av.

(Mulig jeg kan kompromisse litt her altså.)

Man kan selfølgelig dyrke hver sine hobbies, kommer jo helt an på hva det dreier seg om. Men noe må man ha felles.

For eksempel når det gjelder reising, så blir det litt vanskelig hvis den ene vil utforske verden, og den andre liker seg best i sofakroken. Ikke det ideelle utgangspunkt for et godt og sammensveiset forhold.

Du kan jo få med deg en venninne på opera og teater. Men det blir jo ikke helt det samme, kanskje. Det er noe med å oppleve ting sammen, ha noe felles, felles minner osv.

Det er vel ikke værre det enn å dra på tur med noen andre?

[Gjest Gjest]

Jo, man bør vise interesse for hverandres interesser. Om kona liker PC hjemme i stua og mannen liker kanopadling ute på sjøen kan begge kjede seg og bli lei på sikt dersom de ikke deltar litt i hverandres interesser!!

[Gjest Gjest]

Jepp, det kan fungere

[Gjest Chrissy82]

Jeg er helt enig! Jeg synes det er best å ha noen ulike interesser fordi da har man noe å drive med utenom forholdet. Men selvfølgelig så er det viktig å inkludere kjæresten om han vil ta del i noen av interessene dine. Det er jo bare hyggelig om den andre personen viser interesse for noe du liker å drive med.

jeg synes det hadde blitt litt kjedelig om den jeg er sammen med liker akkurat det samme som meg. Men som sagt, det er jo viktig at man deler noen interesser. Men trenger ikke å gjelde alle!