Kan jeg kalle meg kristen?

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid følt meg kristen, jeg er døpt og foreldrene mine tok meg med i kirken når jeg var liten. Når jeg ble 15 valgte jeg å konfirmere meg i kirken, både fordi det var tradisjon og fordi det føltes riktig. Ellers var religion liksom ikke et stort tema i barndommen og tenårene. Men jeg merker at nå som jeg er litt eldre, har det blitt 'veldig' viktig, både som en positiv og en negativ ting.

Saken er den at jeg har flere ganger blitt fortalt at jeg ikke har noen rett til å kalle meg kristen, fordi jeg ikke tror på de "riktige og viktige" tingene. Jeg tror nemlig ikke på Bibelen som fakta, men som en bok som har blitt oversatt utallige ganger over to tusen år, hovedsaklig av menn som har ønsket mest mulig makt. Jeg mener at i beste fall kan deler av den brukes som retningslinjer på hvordan en bør forsøke å leve (f.eks. den gyldne regel, de ti bud), mens resten er historier. Jeg tror heller ikke på jomfrufødsel og Jesus i åndelig forstand, jeg tror at han var et vanlig menneske som hadde spesielle evner og som kanskje hadde bedre kontakt med Gud enn de fleste andre. Og det viktigste av alt er at jeg ikke klarer at tro på en Gud som lar mennesker havne i helvete bare pga at de ikke tror! At en allmektig gud lar mennesker havne i helvete basert på tro og ikke handlinger, er for meg helt absurd og rett og slett umulig å tro på.

Jeg har nå sluttet å kalle meg kristen, men sier heller at jeg er religiøs, om noen spør. Men det er visst ikke greit det heller, for det gir ikke nok svar på det folk lurer på. Det virker som om jeg er for kristen for ikke-kristne, men ikke kristen nok for andre...

Så hva vil folk høre, egentlig?

[Jane F.]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i den beskrivelsen du gir, jeg har hatt noe det samme forholdet til Gud og Bibelen som deg. Etter at jeg ble eldre har jeg tatt mer og mer avstand fra Kirken instutisjon og svart at jeg ser på religiøsitet som noe mellom meg og en eventuell gud. Jeg sluttet å kalle meg kristen, men da fikk jeg kastet etter meg at dette var blasfemi ettersom jeg fortsatt er medlem av den norske kirke. Men det har jeg fortsatt tenkt å være fordi det både er tradisjon og at jeg har en forkjærlighet for Kirkebygget.

Om noen fikk noe fornuftig ut av dette innlegget så hadde det vært fint:P vanskelig å skrive om slikt synes jeg. Mitt inntrykk er det at uansett hva slags tro og form for tro du har så kommer folk til å spørre og grave. For jeg vet at min tro er slik og fungerer slik, men om noen andre skulle sette seg inn i min tro, ville de kanskje ikke skjønne hva det hele gikk ut på fordi folk er forskjellige og tenker forskjellig, har forskjellig logikk osv.

[NinjaTurtle]

Jeg har alltid følt meg kristen, jeg er døpt og foreldrene mine tok meg med i kirken når jeg var liten. Når jeg ble 15 valgte jeg å konfirmere meg i kirken, både fordi det var tradisjon og fordi det føltes riktig. Ellers var religion liksom ikke et stort tema i barndommen og tenårene. Men jeg merker at nå som jeg er litt eldre, har det blitt 'veldig' viktig, både som en positiv og en negativ ting.

Saken er den at jeg har flere ganger blitt fortalt at jeg ikke har noen rett til å kalle meg kristen, fordi jeg ikke tror på de "riktige og viktige" tingene. Jeg tror nemlig ikke på Bibelen som fakta, men som en bok som har blitt oversatt utallige ganger over to tusen år, hovedsaklig av menn som har ønsket mest mulig makt. Jeg mener at i beste fall kan deler av den brukes som retningslinjer på hvordan en bør forsøke å leve (f.eks. den gyldne regel, de ti bud), mens resten er historier. Jeg tror heller ikke på jomfrufødsel og Jesus i åndelig forstand, jeg tror at han var et vanlig menneske som hadde spesielle evner og som kanskje hadde bedre kontakt med Gud enn de fleste andre. Og det viktigste av alt er at jeg ikke klarer at tro på en Gud som lar mennesker havne i helvete bare pga at de ikke tror! At en allmektig gud lar mennesker havne i helvete basert på tro og ikke handlinger, er for meg helt absurd og rett og slett umulig å tro på.

Jeg har nå sluttet å kalle meg kristen, men sier heller at jeg er religiøs, om noen spør. Men det er visst ikke greit det heller, for det gir ikke nok svar på det folk lurer på. Det virker som om jeg er for kristen for ikke-kristne, men ikke kristen nok for andre...

Så hva vil folk høre, egentlig?

Så morsomt at du har møtt på sånne folk. Jeg har møtt på folk som mener at jeg må rettferdiggjøre alt jeg mener ovenfor dem, og hvis jeg ikke gjør det har jeg ingen rett til å mene det. Det er sånne barnslige forestillinger folk har.

Idiot: hvis du ikke tror på bla..bla...bla.., da kan du ikke kalle deg kristen.

Du: jeg skjønner at du ikke synes jeg har mye felles med andre kristne. Men jeg kaller meg kristen. (Ingen flere rettferdiggjøringer eller forklaringer)

Idiot: hvordan kan du kalle deg kristen, når du ikke tror på bibelen?

Du: Du har rett i at jeg ikke ser på bibelen på samme måte som andre kristne. Jeg skjønner at det er noen som ikke ser på meg som kristen. (tåkelegging, aktiv selvhevdelse)

Idiot: Du burde ikke kalle deg kristen, når du egentlig ikke er det.

Du: Det stemmer at jeg kunne kalt meg noe annet. Hva ville du kalt meg da?

gjenta om igjen og om igjen og om igjen.

Verden er full av idioter med idiotisk moral og idiotiske forestillinger. Du må lære deg å hevde deg og dine interesser, ikke spørre deg selv om det er du som er problemet.

[KR-øst]

Jeg har alltid følt meg kristen, jeg er døpt og foreldrene mine tok meg med i kirken når jeg var liten. Når jeg ble 15 valgte jeg å konfirmere meg i kirken, både fordi det var tradisjon og fordi det føltes riktig. Ellers var religion liksom ikke et stort tema i barndommen og tenårene. Men jeg merker at nå som jeg er litt eldre, har det blitt 'veldig' viktig, både som en positiv og en negativ ting.

Saken er den at jeg har flere ganger blitt fortalt at jeg ikke har noen rett til å kalle meg kristen, fordi jeg ikke tror på de "riktige og viktige" tingene. Jeg tror nemlig ikke på Bibelen som fakta, men som en bok som har blitt oversatt utallige ganger over to tusen år, hovedsaklig av menn som har ønsket mest mulig makt. Jeg mener at i beste fall kan deler av den brukes som retningslinjer på hvordan en bør forsøke å leve (f.eks. den gyldne regel, de ti bud), mens resten er historier. Jeg tror heller ikke på jomfrufødsel og Jesus i åndelig forstand, jeg tror at han var et vanlig menneske som hadde spesielle evner og som kanskje hadde bedre kontakt med Gud enn de fleste andre. Og det viktigste av alt er at jeg ikke klarer at tro på en Gud som lar mennesker havne i helvete bare pga at de ikke tror! At en allmektig gud lar mennesker havne i helvete basert på tro og ikke handlinger, er for meg helt absurd og rett og slett umulig å tro på.

Jeg har nå sluttet å kalle meg kristen, men sier heller at jeg er religiøs, om noen spør. Men det er visst ikke greit det heller, for det gir ikke nok svar på det folk lurer på. Det virker som om jeg er for kristen for ikke-kristne, men ikke kristen nok for andre...

Så hva vil folk høre, egentlig?

Jeg vet ikke hva folk vil høre av deg, men en ting er sikkert: Den som ikke tror på Kristus som Guds sønn, kan ikke kalle seg kristen.

Og jeg forstår ikke hvorfor du vil kalle deg kristen, når du ikke tror på Kristus, for derav kommer navnet.

Og siden du ikke tror på Bibelen, hva tror du egentlig på, og hva kommer denne eventuelle troen din av?

[Gjest Gjest_Trulte_*]

Jeg har hatt samme syn på Bibelen og kristendommen som deg,og jeg har ikke valgt å kalle meg kristen,av den grunn at jeg tror at Bibelen og troen på at Jesus er Guds sønn, er det essensielle i kristendommen. Men det som virkelig betyr noe (vil JEG mene iallefall) er jo troen på GUD!

Jeg har heller ikke noen tro på helvete, det er helt utelukka i mitt hode! Jeg har heller ikke noe tro på en hevngjerrig og fryktsom Gud. Gud er BARE god, og full av tilgivelse uansett hva vi sprøe mennesker finner på! (Han har jo tross alt skapt oss med en fri vilje og med de feil vi har!)

Men er det så viktig å tilhøre en spesiell religion? Hvem bryr seg om hva andre tror, det må tross alt være bedre å være at selvstendig tenkende menneske som kan gjøre sine egne meninger om ting.

[Kylling]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Gjennom barndommen og ungdommen har kristendommen vært sentral i livet mitt. Med kristne foreldre som gav meg en kristen oppdragelse og oppmuntret meg til å gå på kristne fritidsklubber, søndagsskole og tok meg med på møter, fikk jeg en barnetro som jeg fremdeles har. I voksen tid har jeg blitt mer skeptisk til mye av det kristendommen står for, bl.a dåp. Jeg tror mye av det som står i Bibelen faktisk har skjedd (og mye er også vitenskaplig dokumentert), men veldig mye tar jeg også med en klype salt.

Jeg lever ikke som en typisk kristen. Jeg går ikke i kirka, jeg fester, jeg gjør masse syndige ting. Jeg ber innimellom, men det kan gå uker mellom hver gang.

Når folk spør om jeg er kristen, så får jeg litt problemer med å svare. Det kommer an på hvordan man definerer en kristen? Fra min synsvinkel så holder det å tro at Jesus er Guds sønn og at han døde for oss på korset. Men jeg merker at folk rundt meg forventer mye mer av kristne, og jeg merker at jeg ikke helt tør å svare ja på slike spørsmål, for da vil jeg bli stemplet som en dårlig kristen.. Men jeg svarer ofte at ja, jeg har en personlig tro.

For min tro er personlig. Kanskje noen kaller meg naiv, men jeg har et veldig positivt syn på kristendommen. Jeg tror at Gud er god, ikke dømmende. Jeg tror at små barn som ikke er døpt, også kommer til himmelen. Jeg tror på kristne grunnverdier som toleranse, nestekjærlighet, empati. Den gyldne regel tiltaler meg veldig.

Ingen andre har rett til å stemple andres religiøsitet. Jeg har opplevd det selv mange ganger, og jeg blir like forbløffet hver gang. Som en gang hvor en jevnaldrende (vi var 14) tok meg med i en telefonboks for å frelse meg siden hun mente jeg ikke var en god nok kristen. Eller forstanderen i en pinsemenighet som sa til meg etter at jeg hadde betrodd ham mitt syn på Jesus og kristendommen: "Du kommer rett til helvete".

Det bør holde å selv være bevisst på at man tror. Hva andre mener og ikke mener bør ikke ha betydning i det hele tatt. Men jeg kjenner ofte på det selv, og det er ikke lett, for når man møter slik motstand så kommer tvilen ofte snikende.

[crien]

Jeg har hatt samme syn på Bibelen og kristendommen som deg,og jeg har ikke valgt å kalle meg kristen,av den grunn at jeg tror at Bibelen og troen på at Jesus er Guds sønn, er det essensielle i kristendommen. Men det som virkelig betyr noe (vil JEG mene iallefall) er jo troen på GUD!

Dette mener jeg blir helt feil å si. Gud er ikke det viktige.

Det essensielle i kristendommen er faktisk troen på Jesus. Troen på at jesus er Guds sønn, at han døde for våre synder og sto opp igjen. Tror du på dette da kommer du til himmelen. Og da kan du kalle deg kristen.

[Gjest TS]

Jeg vet ikke hva folk vil høre av deg, men en ting er sikkert: Den som ikke tror på Kristus som Guds sønn, kan ikke kalle seg kristen.

Og jeg forstår ikke hvorfor du vil kalle deg kristen, når du ikke tror på Kristus, for derav kommer navnet.

Og siden du ikke tror på Bibelen, hva tror du egentlig på, og hva kommer denne eventuelle troen din av?

Mulig du misforsto meg, mulig du ikke gjorde det... Uansett, skal prøve å være litt klarere.

Jeg tror på Jesus. Jeg tror at han har eksistert og at han utførte det vi vil kalle mirakler. Jeg tror at Gud valgte Jesus til sin sønn på jorden for å veilede menneskene. Men jeg tror ikke på jomfrufødselen, jeg tror at han hadde en jordslig far som alle andre, i tillegg til en mer åndelig

Angående Bibelen så trodde jeg på den inntil for noen år siden. Etter at den nyeste opplaget av Bibelen kom ut i Norge, slo det meg hvor mye som var forandret på bare en nyutgivelse. Når Bibelen da har blitt oversatt i nesten to tusen år, hvor mye er da det samme som ble skrevet ned den gang? Vi vet at mange gestlige tidligere var mest opptatt av makt og rikdom, vi kan se på avlatshandelen som eksempel. Og vi vet at det var disse kirkens menn som oversatte Bibelen. For meg er det rimelig å tro at Bibelen opp gjennom årene kan ha blitt tolket til fordel for menn, kirken osv. Ting kan ha blitt utelatt dersom de ikke "passet inn", slik som helvete kanskje skal utelates fra nye norske bibler. Dersom noen hadde vist meg originalskriftene fra Bibelen, skulle jeg heller revurdert tankene mine. Men det er vel ikke mye sannsynlig...

Og om noen lurte: jeg tror på Big Bang og evolusjonsteorien, ikke skapelsesberetningen. Men noe må jo ha satt i gang hele greia...?

[Gjest TS]

Dette mener jeg blir helt feil å si. Gud er ikke det viktige.

Det essensielle i kristendommen er faktisk troen på Jesus. Troen på at jesus er Guds sønn, at han døde for våre synder og sto opp igjen. Tror du på dette da kommer du til himmelen. Og da kan du kalle deg kristen.

Der er den tingen jeg har mest problemer med i hele saken. Mener du at bare folk som tror på Jesus som sin frelser kommer til himmelen? Og at alle andre blir sendt rett ned, uavhengig av handlingene deres, bare fordi de ikke tror de rette tingene? Hvordan kan dette være en god og rettferdig gud? Det klarer jeg bare ikke å forstå...

[Gjest Gjest_Trulte_*]

Dette mener jeg blir helt feil å si. Gud er ikke det viktige.

Det essensielle i kristendommen er faktisk troen på Jesus. Troen på at jesus er Guds sønn, at han døde for våre synder og sto opp igjen. Tror du på dette da kommer du til himmelen. Og da kan du kalle deg kristen.

Hvis du leser det jeg skrev EN GANG TIL, vil du kanskje se at jeg nettopp skrev at troen på Jesus er det essensielle i kristendommen. Da jeg skrev at det som VIRKELIG betyr noe, nemmelig Gud,var det for min egen del. Men uansett, vil du påstå at Jesus er viktigere enn Gud i kristendommen? Er liksom Jesus hovedpersom og skaper kanskje? Er det Jesus de kristne ber til? Er ikke Jesus "bare" Guds utsending?

[NinjaTurtle]

Flott at vi fikk flere eksempler allerede.

Jeg vet ikke hva folk vil høre av deg, men en ting er sikkert: Den som ikke tror på Kristus som Guds sønn, kan ikke kalle seg kristen.

Mitt svarforslag: jeg skjønner at du ikke synes jeg har mye felles med andre kristne. Men jeg kaller meg kristen.

Og jeg forstår ikke hvorfor du vil kalle deg kristen, når du ikke tror på Kristus, for derav kommer navnet.

Istedenfor å psykoanalysere deg ovenfor KR-øst, kan du bare nøye deg med å si: Jeg skjønner at du synes det er rart at jeg vil kalle meg kristen. Jeg har også inntrykk av mange kristne ikke deler mine syn.

Og siden du ikke tror på Bibelen, hva tror du egentlig på, og hva kommer denne eventuelle troen din av?

Her ville jeg svart: jeg vet ikke hvor troen min kommer fra. Jeg tror den kommer fra Gud.

Svarer du slik, kan veldig pågående og aggressive personer ikke gjøre deg noe, kritikken deres bare preller av, for du er så rund, så rund. Alternativt kan du selvfølgelig svare fortrolig, Det kommer litt an på settingen. Men i tråd med åpningsinnlegget kan du spare deg for irritasjon ved å forholde deg som nevnt over.

Jeg vet ikke hvorfor det er så mange som er misjonerende. Jeg lurer på om det kan ha noe med det å gjøre at en trenger å diskutere andre i senk for å forsvare sitt eget ståsted ovenfor seg selv. Når du snakker om religion, så handler det om identitet. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg tror folk som hører om troen din føler seg truet, trådstarter.

[crien]

Hvis du leser det jeg skrev EN GANG TIL, vil du kanskje se at jeg nettopp skrev at troen på Jesus er det essensielle i kristendommen. Da jeg skrev at det som VIRKELIG betyr noe, nemmelig Gud,var det for min egen del. Men uansett, vil du påstå at Jesus er viktigere enn Gud i kristendommen? Er liksom Jesus hovedpersom og skaper kanskje? Er det Jesus de kristne ber til? Er ikke Jesus "bare" Guds utsending?

Jeg vil absolutt si at Jesus er viktigere enn Gud. Skapelsen er ikke hovedpoenget i bibelen. Det at Gud sendte sin sønn Jesus er hovedpoeget. Det nye testamentet. Der alt det Jesus gjorde og sa er forklart. Veien til himmelen er gjennom Jesus. Og på samme tid er Gud og jesus det samme (den hellige treenighet). Og jeg vil ikke si at folk ber til Gud? Folk kan likesågodt be til Jesus!

Og jeg beklager hvis jeg leste innlegget ditt litt fort. Jeg ville bare ha frem mitt poenget om at Jesus er hovedpoenget. Mente ingenting rettet mot deg

Edit: Joh 14,6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Endret 23. mars 2008 av crien

[NinjaTurtle]

Der er den tingen jeg har mest problemer med i hele saken. Mener du at bare folk som tror på Jesus som sin frelser kommer til himmelen? Og at alle andre blir sendt rett ned, uavhengig av handlingene deres, bare fordi de ikke tror de rette tingene? Hvordan kan dette være en god og rettferdig gud? Det klarer jeg bare ikke å forstå...

Hvordan kan du være så sikker på at gud er god og rettferdig? Hva er godhet og hva er rettferdighet? Kanskje gud er god, men han er på parti med fansen sin. Det er ikke så godt for andre, men det er jo godt for fansen. Yin og yang.

[crien]

Der er den tingen jeg har mest problemer med i hele saken. Mener du at bare folk som tror på Jesus som sin frelser kommer til himmelen? Og at alle andre blir sendt rett ned, uavhengig av handlingene deres, bare fordi de ikke tror de rette tingene? Hvordan kan dette være en god og rettferdig gud? Det klarer jeg bare ikke å forstå...

Det skjønner jeg meget godt er vanskelig å forstå. Men det er det jeg tror. Uansett hvor vondt det gjør meg å vite at jeg ikke tror min egen Pappa kommer til himmelen..

Det er nok derfor mange kristne "presser" troen sin på folk, de ønsker å møte de igjen i himmelen.

[crien]

Angående Bibelen så trodde jeg på den inntil for noen år siden. Etter at den nyeste opplaget av Bibelen kom ut i Norge, slo det meg hvor mye som var forandret på bare en nyutgivelse. Når Bibelen da har blitt oversatt i nesten to tusen år, hvor mye er da det samme som ble skrevet ned den gang? Vi vet at mange gestlige tidligere var mest opptatt av makt og rikdom, vi kan se på avlatshandelen som eksempel. Og vi vet at det var disse kirkens menn som oversatte Bibelen. For meg er det rimelig å tro at Bibelen opp gjennom årene kan ha blitt tolket til fordel for menn, kirken osv. Ting kan ha blitt utelatt dersom de ikke "passet inn", slik som helvete kanskje skal utelates fra nye norske bibler. Dersom noen hadde vist meg originalskriftene fra Bibelen, skulle jeg heller revurdert tankene mine. Men det er vel ikke mye sannsynlig...

Jeg vil bare si. Hvis man går tilbake til grunnteksten, som mange gjør hele tiden, så ser man at oversettelsene ikke viker mye fra grunnteksten. De nye oversettelsene blir aldri oversatt av andre oversettelser, men alltid fra Grunnteksten! Det er viktig å vite!

Mange som preker har lært seg språket grunnteksten står på for å kunne lese den for å se om ting fra oversettelsene virkelig stemmer!

[NinjaTurtle]

Jeg vil bare si. Hvis man går tilbake til grunnteksten, som mange gjør hele tiden, så ser man at oversettelsene ikke viker mye fra grunnteksten. De nye oversettelsene blir aldri oversatt av andre oversettelser, men alltid fra Grunnteksten! Det er viktig å vite!

Mange som preker har lært seg språket grunnteksten står på for å kunne lese den for å se om ting fra oversettelsene virkelig stemmer!

Hvordan vet jeg at grunnteksten stemmer, da? Dersom sannhetsgehalten var avgjørende (noe jeg tviler på).

[Gjest TS]

Svarer du slik, kan veldig pågående og aggressive personer ikke gjøre deg noe, kritikken deres bare preller av, for du er så rund, så rund. Alternativt kan du selvfølgelig svare fortrolig, Det kommer litt an på settingen. Men i tråd med åpningsinnlegget kan du spare deg for irritasjon ved å forholde deg som nevnt over.

Jeg vet ikke hvorfor det er så mange som er misjonerende. Jeg lurer på om det kan ha noe med det å gjøre at en trenger å diskutere andre i senk for å forsvare sitt eget ståsted ovenfor seg selv. Når du snakker om religion, så handler det om identitet. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg tror folk som hører om troen din føler seg truet, trådstarter.

Jeg liker tankegangen din

Jeg tror jeg er ferdig med å forsvare meg nå. Det er som du sier, det handler om identitet. Jeg er den jeg er, og jeg kan ikke bestemme meg for å tro noe annet enn det jeg gjør nå. Om folk ikke takler at jeg ikke er kristen nok, så får det være deres problem.

Konklusjonen må bli: jeg er kristen på min måte.

[Thorn]

Jeg vil bare si. Hvis man går tilbake til grunnteksten, som mange gjør hele tiden, så ser man at oversettelsene ikke viker mye fra grunnteksten. De nye oversettelsene blir aldri oversatt av andre oversettelser, men alltid fra Grunnteksten! Det er viktig å vite!

Mange som preker har lært seg språket grunnteksten står på for å kunne lese den for å se om ting fra oversettelsene virkelig stemmer!

Raskt spørsmål: er Judas-evangeliet med i grunnteksten din? Eller hva med svartebøkene, som sies å ha vært en del av Mosebøkene, men ble utelatt fordi de gav makt til menneskene i stedet for Gud? (Sier ikke at det er riktig, men hvem vet?)

(Hater skrivefeil! >_<)

Endret 23. mars 2008 av hikari

[crien]

Raskt spørsmål: er Judas-evangeliet med i grunnteksten din? Eller hva med svartebøkene, som sies å ha vært en del av Mosebøkene, men ble utelatt fordi de gav makt til menneskene i stedet for Gud? (Sier ikke at det er riktig, men hvem vet?)

(Hater skrivefeil! >_<)

Grunnteksten består av de samme bøkene som er i bibelen. Bare på et annet språk.

De tenkstene er blitt valgt bort av forskjellige grunner, og jeg sier ikke at det er riktig eller galt. Men sånn er det nå blitt...

Og det er jo flere som tviler på at judasevangeliet faktisk er skrevet av Judas.

[KR-øst]

Mulig du misforsto meg, mulig du ikke gjorde det... Uansett, skal prøve å være litt klarere.

Jeg tror på Jesus. Jeg tror at han har eksistert og at han utførte det vi vil kalle mirakler. Jeg tror at Gud valgte Jesus til sin sønn på jorden for å veilede menneskene. Men jeg tror ikke på jomfrufødselen, jeg tror at han hadde en jordslig far som alle andre, i tillegg til en mer åndelig

Angående Bibelen så trodde jeg på den inntil for noen år siden. Etter at den nyeste opplaget av Bibelen kom ut i Norge, slo det meg hvor mye som var forandret på bare en nyutgivelse. Når Bibelen da har blitt oversatt i nesten to tusen år, hvor mye er da det samme som ble skrevet ned den gang? Vi vet at mange gestlige tidligere var mest opptatt av makt og rikdom, vi kan se på avlatshandelen som eksempel. Og vi vet at det var disse kirkens menn som oversatte Bibelen. For meg er det rimelig å tro at Bibelen opp gjennom årene kan ha blitt tolket til fordel for menn, kirken osv. Ting kan ha blitt utelatt dersom de ikke "passet inn", slik som helvete kanskje skal utelates fra nye norske bibler. Dersom noen hadde vist meg originalskriftene fra Bibelen, skulle jeg heller revurdert tankene mine. Men det er vel ikke mye sannsynlig...

Og om noen lurte: jeg tror på Big Bang og evolusjonsteorien, ikke skapelsesberetningen. Men noe må jo ha satt i gang hele greia...?

For meg så synes det underlig at du kan tro på noe i Bibelen, noe som du synes virker greit, men ikke på det du synes er unaturlig. Dette tiltross for at du tror på Jesu mirakler.

Da er det vanskelig for meg å forstå hvilken gud du tror på.

Hvis Gud valgte seg ut Jesus, hvor går da din begrensning i troen på hva Gud kan utrette?

Jeg husker ikke hvem som har oversatt den nyeste versjonen av Bibelen, og jeg har ikke lest den. Jeg holder meg til 1988-versjonen: Bibelen Den Hellige Skrift, den med den syvarmede lysestaken.

Jeg kjente, og stoler fullt og helt på den ene av de oversetterne.

De originale skriftene finnes fortsatt å lese på sine opprinnelige språk i dag.