Barnevernet

[Gjest Cath.]

Wow, du gjør meg målløs. Virkelig. Men du er tydeligvis umulig å diskutere med. Du finner opp fakta, og med en engang noen er uenig, så er det fordi de har tilknytning til barnevernet?? Jeg kunne selvsagt fortalt at jeg ikke har tilknytning til barnevernet på noe hvis, men tror neppe det hadde gjort forskjell. Du er virkelig rette person til å snakke om forhåndsdømming. Not!

Når jeg kommenterte personvernet, så mente jeg forresten foreldrene som ble omtalt av Cath. Det kan umulig bo så mange mennesker i xxxx

Skjønner det, men som sagt, disse foreldrene , med venner, var altså i Tv og aviser, med fullt bilde, også den dagen de fikk ungene igjen.

Hadde dette vært en ukjent sak, ville jeg sagt at det foregikk i ei bygd.. bare for å ha det sagt altså!

Endret 17. mars 2008 av Helen

[Gjest Cath.]

Vel.. nå har vi diskutert om hvorvidt barnevernet gjør jobben sin eller ikke.

Nå kan vi vel kanskje diskutere på hvilken måte man kan få tilliten tilbake og få bort stigmatiseringen over å få hjelp av barnevernet.

Jeg vil ha barnevernet ut til folket.. alt folket (ikke nødvendigvis med hjemmebesøk altså ).

I tillegg vil jeg at de skal engasjere seg blant ungdom og barn, uten at det foregår noe "galt", men være en støttespiller, omtrent i likhet med helsesøster, sosiallærer osv.

Jeg vil at foreldre med vanlige problemer med barn; trassalderen, ute for lenge om kveldene, hvordan forklare barna at mor og far går i fra hverandre osv. kan ta en enkelt telefon for å få enkle input og råd, uten å bli stigmatisert.

Jeg vil ha ordninger der alle typer familier frivillig kan få kontakt med andre familier, ved hjelp av helt enkle aktiviteter (og ikke som den informasjonen jeg fikk om vinterferie for aleneforeldre.. som det viste seg at ville ha kostet meg over 12.000 kr for noen dager).

Jeg vil unngå at folk med barn som flytter langt unna familie og venner, blir sittende med alt for lite nettverk rundt seg.

Jeg vil ha hushjelp til aleneforeldre som brekker noe eller blir syke i mer enn et par dager, mens de er syke... spesielt der nettverket er lite og ungene er små.

Undertegnede har ofte sagt at om man vil se toppen av irrasjonell oppførsel, så er det bare å ta et ungt par, sette dem i en litt for liten leilighet, langt borte fra familie og venner, gi disse et lite barn eller to + akkurat litt for lite penger til å leve for. Man kan holde dem der i et par år, mens de krangler om de skal kjøpe seg ny oppvaskbørste, eller om pengene skal gå til å kjøpe årets første is til ungene, la dem ha dårlig samvittighet om de kjøper seg en kopp kaffe på kafe.. ikke kunne gjøre aktiviteter som kostet penger sammen med eventuelle venner de kanskje ville fått og så se hvor lenge de holder ut.

Jeg vil ha et barnevern som i samarbeid med andre etater, forebygger og driver nettverksbygging. Og ikke minst; møter alle enkeltpersoner med respekt, selv om de ikke skulle være inkarnasjonen av vellykkethet og kanskje har rusproblemer, psykiske lidelser, er utbrent eller har "vanskelige og rare barn" .

Jeg vil at barnevernet skal skape kontakt med folk som har vært i lignende situasjoner og som det har gått bra med, om de impliserte vil det. Det er ikke greit å være "den eneste" med et problem og det er fint å se at ting kan gå bra, når man ofte hører skrekkhistorier om det motsatte. Dette gjelder "problembarn" som kan få snakke med forhenværende problembarn, "problemforeldre" osv.

Jeg vil mange ting, men nå er jeg interessert i å høre hva dere synes kunne vært gjort. Noen forslag???

[Helen]

Tråden er ryddet iht. reglene.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Det går for øyeblikket 2 paralelle debatter om "barnevernet", og det synes som om det er grunn til å sette spørsmålstegn ved deres arbeidsmetoder.

Intensjonene ved barnevernet er utvilsomt gode. Alle jeg kjenner ønsker det beste for både egne og andres barn. Men med så mange reaksjoner bør en kunne sette spørsmålstegn ved de resultatene som fremvises.

I det siste har det kommet en del reaksjoner som viser hvordan barnevernet overreagerer i en del saker. Og det er grunn til å sette spørsmålstegn ettersom en del føler det som trakasering. I andre tilfeller vet vi at de ikke reagerer i det hele tatt, noe som utvilsomt går ut over de barna som berøres. For balansens skyld skal det også nevnes at det har vært innlegg som lovpriser det arbeidet barnevernet har gjort.

Men om vi antar at de som er fornøyd gir beskjed halvparten så ofte som de som ikke er fornøyd, er det likevel 50% av tilfellene som enten ikke blir undersøkt eller hvor det skjer en overreaksjon/trakasering.

"Barnevernet" har utvilsomt en vanskelig jobb å gjøre. Men skal de kunne skjule seg bak en sånn beskrivelse ? Om vi andre gjorde 50% (kansje helt ned til 10%) feil i de jobbene vi hadde, ville vi sansynligvis fått sparken for lenge siden.

Hva er årsaken til at barnevernet kan fortsette å gjøre så mange feil uten at det får konsekvenser ? Selv kommunalt ansatte må forvente at det settes krav til det arbeidet de gjør. Om sykehus, leger/helsesøstre eller annet helsepersonell hadde gjort noe som var i nærheten av 10% feil (med de konsekvensene det medfører) hadde de blitt byttet ut for lenge siden.

For en tid tilbake var det mye skriverier om ei 12 års gammel jente "barnevernet" vil tvangssende til Afrika (til stemor). Heldigvis fantes det noen oppegående besteforeldre her i Norge som gjennom en rettsak klarte å stoppe dette. I et annet tilfelle, som skjedde omtrent samtidig, ble en gutt drept på et av "barnevernets" sikre institusjoner. En leder for barnevernet i en eller annen kommune sa ved den anledningen at "barnevernet er i en tillitskrise". Jeg synes det var en god beskrivelse.

Arbmetodene bør forbedres. ved første møte med bv bør foreldre opplyses hva som skjer fra første møte.

Det starter som en fortrolig samtale....noe som gjerne fortsetter over tid. Samtaler som saksbeh bruker mot foreldre i ettertid.

Forelder kan få tiltro,håp om hjelp og betror ting. dette blir brukt MOT de etterpå. Gjerne forvrengt/synsing/antagelser.

Dette går videre og saksbeh har all troverdighet, noe foreldre allerede da er fratatt.

Samme saksbeh skal hjelpe foreldre som er fratatt barna, en håpløs situasjon.

foreldre bør få advokat og da ikke kommuneadvokaten som skjer i mange tilfeller.

Det går prestisje i saker hos saksbeh. Selv etter påviste feil, så innrømmes det ikke feil.

Jeg er, som tidligere, skeptisk til de kontrollmulighetene som foreligger. Ønsket om å gjøre en god jobb har jeg ingen grunn til å betvile. Men når det viser seg at det gjøres feil så ofte som det faktisk gjøres (jeg antar vi bare hører om en brøkdel ettersom mange saker handler om barn/foreldre med begrensede resurser), bør det utvilsomt gjøres noe med de kontrollmulighetene som mangler.

Hvordan kan barn og foreldre som føler seg trakasert få en objektiv behandling av andre som ikke har relasjoner (dvs deltar på kurs, møter, lunsj/middag, eller som i værste fall tjener penger på andre "fagfolks" kontakt) til det lokale barnevernet ? Eller hvordan kan en som melder fra om overgrep sikre at barnevernet tar dette på alvor og gjør så grundige undersøkelser som er nødvendig ?

Ingen kan påvirke forutsetninger for barnevernets arbeid mer enn barnevernet selv ettersom de er tillagt så mye makt. De fungerer som en egen organsiasjon med muligheter som bare det hemmelige politiet i Øst Tyskland i sin tid hadde ettersom "alle kjenner alle", og de kjøper tjenester som "rådgivere" fra hverandre (fra barnevernsansatte i nabokommuner eller kursdeltagere de har møtt tidligere). Men hva mener vi andre som ikke har tilgang til de hemmelige korridorene ? Hvordan mener vi at vanlige folk skal få tilliten tilbake etter all den informasjonen som har kommet frem de siste årene. Til og med "barnevernet" må vel etter hvert innse at dagens arbeidsmetoder og kontrollrutiner ikke holder mål i et forholdsvis åpent samfunn som Norge var ment å være.

[Gjest ii Far til 2]

Wow, du gjør meg målløs. Virkelig. Men du er tydeligvis umulig å diskutere med. Du finner opp fakta, og med en engang noen er uenig, så er det fordi de har tilknytning til barnevernet?? Jeg kunne selvsagt fortalt at jeg ikke har tilknytning til barnevernet på noe hvis, men tror neppe det hadde gjort forskjell. Du er virkelig rette person til å snakke om forhåndsdømming. Not!

Når jeg kommenterte personvernet, så mente jeg forresten foreldrene som ble omtalt av Cath. Det kan umulig bo så mange mennesker i xxxx

Det er riktig at jeg forhåndsdømmer barnevernet i og med at jeg er 100% sikker på at det gjøres feil. Feil som er tragisk for de som blir berørt, og feil som skjer altfor ofte. Og jeg mener at det skjer så ofte feil at vi ikke kan fortsette å se gjennom fingrene med det.

Enten det skjer 50% feil, 30% feil eller 10% feil, så skjer det altfor ofte.

I førsteinnlegget mitt sier jeg at det finnes de som lovpriser barnevernet, og jeg står fortsatt inne for at de gjør en god del bra. Det er ikke det som er problemet.

Hva kan gjøres for å rette opp de problemene som beviselig skjer pga feilhåndtering. Hvis du er av en annen mening, dvs at det ikke gjøres så mye feil at det er grunn til bekymring er det jo ingenting å diskutere, og barnevernet kan da fortsette som t5idligere.

[Gjest Gjest]

......men nesten ingen av dem ville snakke lenger, når det ble forslag om hvordan man ville forandre på BV...??

[Far til 2]

......men nesten ingen av dem ville snakke lenger, når det ble forslag om hvordan man ville forandre på BV...??

Barnevernet er altid blitt hørt mht arbeidsmetoder og gjennomføring av tiltak, etc. Og deres meninger er blitt tillagt VESENTLIG vekt. I praksis er det BV som selv har bestemt dagens regelverk. Så snart det blir snakk om å endre noe de ikke er enig i, blir de tause eller motarbeider det vha vikarierende argumentasjon. Dette bekrtefter indirekte at barnevernet ikke ønsker en endring med fokus npå barna. For noen av oss som arbeider utenfor etaten kan det synes som om makten og mulighet for overgrep mot de som er berørt er viktigere enn barnets beste. INGEN (ikke engang PST) er så lukket som "barnevernet". Det kan virke som om etaten bruker mer tid på å finne argumentasjon for mindre åpent system fremfor å benytte tiden for å bedre situasjonen for de barn som trenger hjelp.

Samtidig er barnevernet livredd for å gjøre like mye feil som tidligere. Men istedenfor å fokusere på interne kontrollrutiner velger de å fokusere på muligheten for taushet som de har trumfet gjennom. Utifra informasjon som har kommet frem i dette forumet og i pressen finnes det ingen andre berørte parter i en barnevernssak enn barnevernet selv. Dette påstår jeg fordi barnevernet ikke besvarer foreldrene spørsmål om årsaksammenheng til tiltakene, eller barnas behov for andre løsninger enn det barnevernet selv ønsker å trumfe gjennom.

Hadde barnevernet hatt kontrollrutiner som forhindret feil som skjer idag, hadde hverken foreldre, barn eller presse hatt noen saker å fortelle om. Men så lenge barnevernet begrenser kontrolltiltakene må det nødvendigvis bli både feil, fortvilede barn og foreldre, samt store presseoppslag. Barnevernet bryr seg minimalt om feil, barn og foreldre/"berørte parter". Men de bryr seg med pressoppslagene. Pga det siste burde de også vært åpne for bedre kontrollrutiner.