Barnevernet

[Gjest Gjest]

Jeg vet hvordan bv karlegger. Vet også en god del om fordommer i samfunnet. ALLE enslige forsørgere er ekstra utsatt, også dem med lav utdannelse...

Etter det jeg har erfart og hørt av pålitelige kilder er jeg skamfull over å kalle meg selv sosionom, og skal derfor bytte yrke.

Det sier vel det meste. JA, vi trenger ett barnevern MEN ikke sett nyutdannede mennesker på 23 år til å utføre arbeidet, de ryker ofte i fylkesnemda, med god grunn.

Og til deg med ad/hd barn, jeg beundrer deg og din innsats for ditt barn. Glad du holdt ut da det blåste som værst.

[Kosemose]

Jeg vet hvordan bv karlegger. Vet også en god del om fordommer i samfunnet. ALLE enslige forsørgere er ekstra utsatt, også dem med lav utdannelse...

Etter det jeg har erfart og hørt av pålitelige kilder er jeg skamfull over å kalle meg selv sosionom, og skal derfor bytte yrke.

Det sier vel det meste. JA, vi trenger ett barnevern MEN ikke sett nyutdannede mennesker på 23 år til å utføre arbeidet, de ryker ofte i fylkesnemda, med god grunn.

Og til deg med ad/hd barn, jeg beundrer deg og din innsats for ditt barn. Glad du holdt ut da det blåste som værst.

Vel, hvis du leste det Cath. skrev, så var jo nettopp barnevernet en støtte for henne i forhold til hennes barn med ad/hd...

Hvis du er sosionom og jobber i barnevernet, så er jo det en ypperlig mulighet til å sloss mot det du mener er feil? Da har jo du en finfin sjangse til å behandle folk som er i en vanskelig situasjon slik de bør behandles! Det er vel nettopp slike som deg, som ikke skuer hunden på hårene som barnevern, sosialkontor, osv trenger?

[Gjest Cath.]

Hvorfor skal du Gjest spekulere i hva jeg jobber med i denne tråden? Jeg trenger vel ikke være barnevernsansatt for å stille meg undrende til en del av disse "sannhetene" som folk slenger rundt seg med? Eller tror du at det kun er barnevernsansatte som klarer å se nyansert på barnevernet? Jeg benekter ikke at det sikkert finnes dumme og fordomsfulle barnevernsansatte, men jeg var litt nysgjerrig på hvordan Cath. så skråsikkert kan hevde at barn av en håndtverker-alenefar kommer i barnevernets søkelys hvis hun går i rare klær, mens det samme barnet ikke kommer i barnevernets søkelys hvis hun har akademikerforeldre.

Det er faktisk ikke så veldig unormalt med alenepappaer og/eller foreldre som ikke er høyt utdannet her i landet...

Jeg hevdet ikke at de kom i barnevernets søkelys. Dette var et tenkt eksempel på det at folk tolkes forskjellig ut fra hvem de er. Jeg sa heller ikke at alle tolket disse på denne måten.

Og tro meg, jeg merker forskjell fra hvordan enkelte behandler meg nå, når jeg snart er ferdig med en høgskoleutdannelse, enn de gjorde før jeg begynte. Dette er ikke fordi jeg har forandret meg så mye, men mer på hva slags innstilling de selv har. Nå får jeg blant annet "lov til" å være veldig individualistisk, uten å måtte møte så mange hevede øyenbryn blant folk som ikke kjenner meg. Jepp, jeg er nemlig en underlig miks av 3 barnsmor, friluftsmenneske, metalfan, reggae entusiast, kjoleentusiast som liker å kle meg litt personlig og en dæsj punker.. folk som putter andre i bestemte kategorier, har lett for å bli fryktelig forvirret. Hm.. dette ble off topic etterhvert, men bare prøv å få deg hanekam feks. og se om ikke folk behandler deg annerledes.

[Gjest Gjest]

Vel, hvis du leste det Cath. skrev, så var jo nettopp barnevernet en støtte for henne i forhold til hennes barn med ad/hd...

Hvis du er sosionom og jobber i barnevernet, så er jo det en ypperlig mulighet til å sloss mot det du mener er feil? Da har jo du en finfin sjangse til å behandle folk som er i en vanskelig situasjon slik de bør behandles! Det er vel nettopp slike som deg, som ikke skuer hunden på hårene som barnevern, sosialkontor, osv trenger?

Det er for mye fordommer.

At de hadde trengt meg, det tviler jeg ikke på.

[Gjest Cath.]

Cath. Barnevernet bedriver jo ikke oppsøkende virksomhet. Hvis denne mamman hadde kontaktet barnevernet og bedt om hjelp før hun var helt på felgen, kan det jo hende at de hadde hjulpet henne? At barnevernet ikke får beskjed før alt er gått over styr, og skolen melder fra om at barna kommer for sent hver dag og har gromøkkete klær, er imidlertid veldig trist for alle sammen.

Jeg tror at større ressursbruk og fokus på forebygging hadde gitt et rimeligere og bedre barnevern på sikt.

Hun gikk jo i det minste til sosialetaten og spurte etter hjelp.

Jeg synes at sosialetaten og barnevernet burde samarbeide nok til at når en familie spør en av dem om hjelp på denne måten, bør det legges til rette for at de kan få det. Sosialkontoret visste at det var barn inne i bildet som måtte bo i dette huset. Kanskje de burde ha meldt en bekymring til barnevernet som gjorde at de fikk hjelp tidligere. Alle etater bør ha et gjensidig ansvar for at de som trenger hjelp får det. Når barnefamilier tar kontakt med sosialkontoret av såpass presserende grunner, er det en sak om vern av barn. Dessuten tror jeg at de senere tiltakene kostet langt mer enn det det ville kostet å få ordnet boforholdene.

[Kosemose]

Hun gikk jo i det minste til sosialetaten og spurte etter hjelp.

Jeg synes at sosialetaten og barnevernet burde samarbeide nok til at når en familie spør en av dem om hjelp på denne måten, bør det legges til rette for at de kan få det. Sosialkontoret visste at det var barn inne i bildet som måtte bo i dette huset. Kanskje de burde ha meldt en bekymring til barnevernet som gjorde at de fikk hjelp tidligere. Alle etater bør ha et gjensidig ansvar for at de som trenger hjelp får det. Når barnefamilier tar kontakt med sosialkontoret av såpass presserende grunner, er det en sak om vern av barn. Dessuten tror jeg at de senere tiltakene kostet langt mer enn det det ville kostet å få ordnet boforholdene.

Enig! Og ut fra det jeg vet om sosialetat og barnevern, så burde vel denne saken egentlig aldri blitt en barnevernssak men forblitt en hendelse/livssituasjon som sosialetaten burde hjulpet mamman til å rydde i, før det utviklet seg til å bli en mye dyrere (både økonomisk og menneskelig) omsorgssak.

Jeg tror det er altfor mye "egotenkning" i de ulike etatene i forhold til budsjettene og pengene de forvalter. Jeg tror at hvis de offentlige hjelpe-instansene hadde fokusert mer på forebygging og på at de alle i bunn og grunn handler med "folkets/kommunens/landets penger" så hadde det vært en fin ting.

[Gjest Cath.]

Enig! Og ut fra det jeg vet om sosialetat og barnevern, så burde vel denne saken egentlig aldri blitt en barnevernssak men forblitt en hendelse/livssituasjon som sosialetaten burde hjulpet mamman til å rydde i, før det utviklet seg til å bli en mye dyrere (både økonomisk og menneskelig) omsorgssak.

Jeg tror det er altfor mye "egotenkning" i de ulike etatene i forhold til budsjettene og pengene de forvalter. Jeg tror at hvis de offentlige hjelpe-instansene hadde fokusert mer på forebygging og på at de alle i bunn og grunn handler med "folkets/kommunens/landets penger" så hadde det vært en fin ting.

Ja.. der sa du det som jeg også mener!!

Og egentlig, så mener jeg at forebygging kan skje på mange plan og for alle typer mennesker.

[venus*]

Men om vi antar at de som er fornøyd gir beskjed halvparten så ofte som de som ikke er fornøyd, er det likevel 50% av tilfellene som enten ikke blir undersøkt eller hvor det skjer en overreaksjon/trakasering.

Det hadde vært morsomt å se en kilde til dette.. Eller er dette en statistikk du selv har funnet på?

Ellers lurer jeg på hvorfor du ikke har kommentert innlegget til Helene i denne tråden..

[Far til 2]

Det hadde vært morsomt å se en kilde til dette.. Eller er dette en statistikk du selv har funnet på?

Ellers lurer jeg på hvorfor du ikke har kommentert innlegget til Helene i denne tråden..

På samme måte som barnevernet antar jeg dette. Forskjellen er at barnevernet antar noe som kan få katastrofale følger for barna som er involvert. Jeg antar noe som blir en bisetning i en internet debatt. Forskjellen er ENORM.

Det er nok av eksempler på at barnevernet antar ting som kan få tragiske konsekvenser. Det mest nærliggende eksempelet er i denne saken hvor mor til en adhd gutt blir avvist pga antagelser. Et annet eksempel er moren i Skien som ble avvist da hun sendte bekymringsmelding ang hennes egen datter. Et 3.eksempel er hva jeg selv har opplevd.

Nå barnevernet i Gambia saken påstod at det nye regime i Gambia var mot kjønnslemlestelse hadde de tydligvis ikke undersøkt saken. De mente noe med bakgrunn i hva en eller annen hadde fortalt dem. Det de ble fortalt var imidlertid VELDIG feil. I denne saken gjorde barnevernet så mange feil som det er mulig å gjøre. Det var basert på synsing.

Forskjellen er at mine antagelser ikke berører de barna som blir utsatt for dette. Det er værre med barnevernets antagelser.

I en debatt som denne må både du og jeg leve med antagelser. Vi mener og tror noe mht hvordan feilprosenten til barnevernet kan gå ned. Ikke alt er bygd på dokumenterbar statistikk, men ren synsing, - slik barnevernet driver fra tid til annen.

[Kosemose]

Men du kan da ikke synse om at barnevernet gjør feil i 50% av sakene de jobber med (eller hva det nå er du mener) uten annen bakgrunn enn at du har lest om tre saker i avisa og at du mener de gjorde feil i din egen sak?

Aner du hvor mange bekymringsmeldinger det norske barnevernet får hvert år? Du refererer til 3 saker som er slått opp i media, der det hevdes at barnevernet har gjort feilbedømminger. Ut fra det kan du da ikke slutte noe som helst? De sakene som har fått medieomtale sier da ingen ting om hvordan barnevernet generelt arbeider i norge og om hvilke "feilprosent" som foreligger?

Og hvorfor sammenligner du din retorikk med måten barnevernet arbeider på? Jeg ser virkelig ikke sammenhengen...

Men du har helt sikkert rett i at det blir gjort bedømmelser som senere har vist seg å ha vært mindre bra/kloke. Det er veldig synd, men med mindre du beskjeftiger deg med positivistisme og matematikk, vil det alltid være slik at det kan bli tatt avgjørelser og beslutninger som i etterpåklokskap viste seg å ikke være bra. Det gjelder for leger, for jurister, for dommere, for foreldre, for venner, for politikere, osv.

Endret 17. mars 2008 av Kosemose

[venus*]

Hehe, okey.. Siden det er fritt frem å synse slik som du sier barnevernet gjør, så tror jeg at 85% er fornøyd med barnevernet. Dette er røflig basert på mine egne erfaringer fra min jobb. Ikke at det er så relevant, 85% hørtes så fint ut

Men det er jo bra at du ikke prøver å late som om tallene du presenterer er fakta. Selv om det på en måte ødelegger utgangspunktet for diskusjonen din. Jeg mener, du vet ikke engang om barnevernet gjør en dårlig jobb. Du bare tror det..

[Kosemose]

[Gjest Cath.]

Vel.. det har vel kommet frem at det er enkelte mennesker som ikke burde ha jobbet med barnevern (likså mye som det er andre folk som burde hatt andre jobber enn de har). Mine opplevelser med barnevernet har vært positive, men det har vært en god del saker fremme som har endt med at barnevernsansatte har blitt "tvangsflyttet" til en annen stilling.

Da jeg bodde i xxxxx på midten av 90-tallet, bodde det også et ungt par der. Hun fra xxxx og rundt 19-20 år, han fra xxxx og et par år eldre. Hun var lam i en arm og de hadde to små barn. Barnefaren skulle ta utdanning i xxxx og måtte være borte på skole mye av dagen, derfor gikk han til barnevernet for å høre om det var noen mulighet til å få hjelp, på grunn av morens handicap.

Dette resulterte i en stor barnevernssak der barna ble tatt fra dem for et halvt år eller noe i den duren. Den barneverns ansatte hadde hengt seg opp i at faren matet begge barna med samme skje, at foreldrene ikke kunne hverandres morsmål, manglende omsorgsevne osv. De reagerte også på at han hadde kommet til dem for å få hjelp.

Lokalsamfunnet var sjokkert og ikke minst baptistmenigheten som de tilhørte. Forstanderen i denne baptistmenigheten gjorde forøvrig en enestående jobb for å stille opp for disse.

De ble som sagt tilkjent omsorgen for barna igjen, men hadde vært gjennom mye i løpet av den tiden.

Etterpå, ble den barnevernsansatte som hadde hovedrollen i dette omplassert til en annen jobb, fordi det tydelig hadde gått for mye egen prestige i saken. En annen sak var at alle innvandrerne i kommunen var livredd dette mennesket lenge etterpå, og skyndet seg bort fra henne om de så henne noe sted.

Jeg har også et annet eksempel fra en dame jeg kjenner, som var alenemor og student i Trondheim på midten av 70-tallet. Denne skulle opereres i en fot og måtte være på sykehuset i 3 dager. Hun hadde hørt at man kunne få hjelp hos barnevernet og lurte på om de kunne få noen til å se etter hennes datter som da var mellom 1,5 -2 år, siden hun måtte opereres.

Barnevernet takket ja til oppdraget, men.... da hun kom ut fra sykehuset, fikk hun ikke datteren tilbake. Argumentet var at hun ikke hadde nok nettverk til å ta seg av et barn, når hun måtte be barnevernet om hjelp. Det tok et halvt år før hun fikk datteren tilbake.

Denne saken ble nok påvirket av at det foregikk en alenemordebatt akkurat på den tiden, men da det siden ble rullet opp saker i Trondheim fra den samme tidsperioden, viste det seg at det var mange "verstingsaker" fra Trondheims barnevern (med verstingsak, mener jeg saker der barnevernet har tatt barn på veldig tynt grunnlag). Heldigvis er jeg ganske sikker på at det har blitt bedre nå, men folk får en mistillit til barnevernet, når sånt skjer. Noen bør kanskje gjøre noe for at folk oppdager at barnevernet ikke bare tar barn fra foreldrene.

Noen som husker en sak fra 90-tallet der barnevernet hadde møtt opp på fødeavdelingen og hentet den nyfødte fra en 5-barnsfamilie, med dårlig økonomi.. fordi de mente at siden de valgte å få barnet til tross for at de hadde dårlig økonomi, måtte være et bevis på at de ikke var kompetente nok..?

At jeg stadig vekk refererer til 90-tallet, er fordi det foregikk opprulling av slike saker som kom frem i media på den tiden.

Innlegget er endret iht. reglene.

Helen - mod.

Endret 17. mars 2008 av Helen

[Gjest Cath.]

Huff, det ble litt feil skrevet; Jeg mente at barnevernets påstand om det ungeparet var at omsorgsevnen ikke var god nok.. ikke at de hadde hengt seg opp i det. Hvilket de selvfølgelig gjorde, men det var som sagt en påstand.

[venus*]

Nå synes jeg du begynner å strekke grensene for personvern her Cath... Lett å gjenkjenne personene du beskriver her.

[Gjest Cath.]

Nå synes jeg du begynner å strekke grensene for personvern her Cath... Lett å gjenkjenne personene du beskriver her.

Vel, det var reportasjer med hele historien deres i alle landets aviser, familien, se og hør også videre, så jeg tror ikke at personvern er et tema her.

[Far til 2]

Men du kan da ikke synse om at barnevernet gjør feil i 50% av sakene de jobber med (eller hva det nå er du mener) uten annen bakgrunn enn at du har lest om tre saker i avisa og at du mener de gjorde feil i din egen sak?

Problemet er vel kansje ikke at jeg synser når jeg antar at barnevernet gjør feil i 50% av tilfellene. Problemet er vel heller det at det er feil av meg å synse om at barnevernet gjør riktig i så mye som 50% av tilfellene. Frem til det motsatte er bevist bør jeg nok forholde meg til det siste alternativet.

Aner du hvor mange bekymringsmeldinger det norske barnevernet får hvert år? Du refererer til 3 saker som er slått opp i media, der det hevdes at barnevernet har gjort feilbedømminger. Ut fra det kan du da ikke slutte noe som helst? De sakene som har fått medieomtale sier da ingen ting om hvordan barnevernet generelt arbeider i norge og om hvilke "feilprosent" som foreligger?

Aner du hvor mange feil barnevernet har gjort det siste året ? Naturligvis ikke. For det er ingen som vet noe om dette fordi det bare er barnevernet som selv registrerer disse sakene. Det blir vel som å sette bukken til å passe havresekken ?

Men du har helt sikkert rett i at det blir gjort bedømmelser som senere har vist seg å ha vært mindre bra/kloke. Det er veldig synd, men med mindre du beskjeftiger deg med positivistisme og matematikk, vil det alltid være slik at det kan bli tatt avgjørelser og beslutninger som i etterpåklokskap viste seg å ikke være bra. Det gjelder for leger, for jurister, for dommere, for foreldre, for venner, for politikere, osv.

Og nettopp derfor mener jeg at det bør være en OBJEKTIV klageinstans og en objektiv, offisiell instans som vurderer om barnevernet gjør rett eller galt før en sier om de faktisk håndterer så mye som 50% rett.

[Far til 2]

Hehe, okey.. Siden det er fritt frem å synse slik som du sier barnevernet gjør, så tror jeg at 85% er fornøyd med barnevernet. Dette er røflig basert på mine egne erfaringer fra min jobb. Ikke at det er så relevant, 85% hørtes så fint ut

Det høres i det minste logisk ut fra en som har nær tilknytning til barnevernet. Vi vet jo gjennom mediene at barnevernet ALDRI innser feil, så kansje en med tilknytning til etaten bør øke antagelsene noe,

Men det er jo bra at du ikke prøver å late som om tallene du presenterer er fakta. Selv om det på en måte ødelegger utgangspunktet for diskusjonen din. Jeg mener, du vet ikke engang om barnevernet gjør en dårlig jobb. Du bare tror det..

Hvor dårlig jobb barnevernet gjør er det bare barnevernet selv som vet. Og de benytter seg av sin taushetsplikt når det gjelder å informere offentligheten.

[Far til 2]

Nå synes jeg du begynner å strekke grensene for personvern her Cath... Lett å gjenkjenne personene du beskriver her.

Problemet er desverre størst mhp barnevernsansatte som krever personvern. De involverte er de som oftest mindre opptatt av å hjelpe. "Respekten" (les: redselen) for hvordan barnevernet opererer er barnevernets viktigste virkemiddel i en del saker. Når dette virkemiddelet ikke fungerer roper de på taushetsplikt og personvern.

[venus*]

Det høres i det minste logisk ut fra en som har nær tilknytning til barnevernet. Vi vet jo gjennom mediene at barnevernet ALDRI innser feil, så kansje en med tilknytning til etaten bør øke antagelsene noe,

Hvor dårlig jobb barnevernet gjør er det bare barnevernet selv som vet. Og de benytter seg av sin taushetsplikt når det gjelder å informere offentligheten.

Wow, du gjør meg målløs. Virkelig. Men du er tydeligvis umulig å diskutere med. Du finner opp fakta, og med en engang noen er uenig, så er det fordi de har tilknytning til barnevernet?? Jeg kunne selvsagt fortalt at jeg ikke har tilknytning til barnevernet på noe hvis, men tror neppe det hadde gjort forskjell. Du er virkelig rette person til å snakke om forhåndsdømming. Not!

Når jeg kommenterte personvernet, så mente jeg forresten foreldrene som ble omtalt av Cath. Det kan umulig bo så mange mennesker i xxxx

Endret 17. mars 2008 av Helen