Problemer med tenåringsgutt!

[Ambriel]

Hei

Nå trenger vi desperate råd og tips her.

Samboeren min har en sønn på 15 år, som har blitt tenåring og det som medfølger på 1-2-3. Det har skjedd så brått at vi alle har blitt tatt på senga. Det som før var en uskyldig liten pappagutt har nå blitt helt forandret. Han er her annenhver helg, og får lov å gå ut på fredagskveldene, med beskjed om å være hjemme klokka 12, men han kommer ofte ikke før i 1 tiden, uten å ha gitt noen som helst beskjed om at han er for sein eller hvor han er. Nå har det toppa seg. Han har fått seg kjæreste som bor i Oslo (de bor utenfor Oslo), og han stikker av å besøker henne uten å gi beskjed til noen hvor han er. Han nekter å høre på hverken mor eller far, og lager sine egne regler. Vi vet rett og slett ikke lengre hva vi skal si eller gjøre, som får han til å forstå alvoret i situasjonen. Han svarer mor på en så frekk måte, at hun ringer min samboer og gråter i telefonen fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre lengre.

Er det noen som kan hjelpe oss?

[Ecolia]

Vanskelig å uttale seg om, fordi det er fryktelig individuelt hva som fungerer på hver enkelt. Hva slags forhold hadde dere tidligere, kunne dere/du/faren hans snakke med ham om det meste, mer lukket forhold, osv?

Selv ble mitt liv "ødelagt" (trodde jeg selv), da min mor satte foten hardt ned for min voldsomme festing som ung tenåring. Den dag idag er jeg glad for det, og ser at det var bra for meg. Jeg fikk strammere grenser, jeg måtte hele tiden gi beskjed om hvor jeg var. Gjorde jeg ikke det, fikk jeg rett og slett ikke lov til å gå ut. Pliktene mine hjemme måtte utføres før jeg i det hele tatt kunne tenke på å gjøre det jeg hadde mer lyst til (til og med små ting som lekser eller bare rydde ut oppvasken.

Ble kjørt og hentet dit jeg skulle, og om jeg f. eks skulle overnatte borte hadde min mor ingen skrupler i forhold til å ringe mine venners foreldre for å høre etter om jeg virkelig var der. På den måten skjønte jeg etterhvert at jeg ikke kunne lure og lyve mer.

Da jeg etterhvert roet meg ned, fulgte grensene bedre og tillitten startet å etablere seg på nytt, fikk jeg lov til mer.

Men, en skal heller ikke kun være streng. Han kommer antakelig til å føle at dere er urettferdige som "nekter" ham å ha det gøy, som setter strenge grenser og generelt hindrer ham i ting som "alle andre" får gjøre.

En vanskelig balansegang som dere foresatte må være enige om å følge opp, være konsekvent med og ikke gi opp om!

Lykke til

[Gjest Piper]

Konsekvenser, konsekvenser og litt flere konsekvenser.

Har han datatilgang, fjern den. Har han tv på rommet, fjern det. Har han andre spillemuligheter, fjern det. Får han vanligvis lommepenger, fjern de.

Velger han å ikke følge deres regler, velger dere å ikke gi han noen goder. Dette må dere alle være med på, for det nytter ikke at den ene siden gir han lov mens den andre holder på konsekvensene.

Vi er også midt oppe i det, og det er slitsomt. Men vi må bare være harde. Tre uker uten tv, data og playstation fikk minstemann i huset til å roe seg kraftig ned. Han kunne kalle oss både det ene og det andre, men siden vi fjernet de tingene for litt over en måed siden har vi ikke hatt de problemene lengre *bank i bordet*. Han kan fortsatt bli sint, men ikke i nærheten av slik han ble tidligere.

Det var tøft å holde ut i de tre ukene, men vi er utrolig glad for at vi holdt ut. Det er ikke dermed sagt at vi tror at alt er så perfekt nå og vil være slik, men vi slipper unna de verste fightene. Og han følger reglene vi har, som å komme hjem når han skal og gi beskjed hvor han skal.

Lett er det ikke, men det er veldig viktig at det blir konsekvenser på valgene han tar.

Glemte å si en ting til. Velg kampene deres, og de kampene dere velger å gå for skal dere ikke tape. Det vil si at enkelte småting kan dere gjenre se igjennom fingrene med, men de viktige tingene går dere hardt inn for å få bort uønsket adferd.

En annen metode dere kan prøve er å snakke rolig med han, for enkelte vil det fungere bedre enn å bli for eksempel kjeftet på. Jeg snur meg rundt og går fra minstemann om han begynner å skrike, og svarer han først når han har roet seg såpass at det er mulig å kunne føre en samtale med han. Jeg diskuterer ikke, men sier hva jeg mener, hører på det han har og si og avslutter samtaler raskest mulig.

Endret 14. mars 2008 av Piper

[Ambriel]

Takk for fine og raske svar

Samboeren min var i akkurat samme situasjon da han var liten. Han omgikk feil venner, og begynte å stjele. Da han endelig ble tatt, ble han anmeldt av sin egen mor, rett og slett for å få seg en ordentlig lærepenge, og jeg skal love deg at det hjalp! Nå begynner samboer og se de samme tendensene hos sin egen sønn (han stjeler ikke, men måten han oppfører seg på) og det skremmer han veldig. Vi føler ikke det går ann å snakke til han, for det går inn det ene øret og ut det andre 2 sek etterpå.

Han setter opp far mot mor. Forteller ting som ingen av oss har sagt, og nekter på det etterpå.

Samboer har alltid vært av den oppfatning av at når de er hos oss, så er det helg, og vi har ikke fullt så strenge regler. Men når han ikke klarer å respektere de reglene vi har, og når vi snakker med han om det, så ler han det bort fordi han synes det er morsomt, da tøyer han grensen for hva vi kan takle noe veldig.

Forholdet far - sønn har alltid hatt et åpent forhold. Har de satt seg ned for å snakke om ting åpner han seg veldig for faren.

Endret 14. mars 2008 av Ambriel

[Gjest Gjest]

Synes Piper hadde mange kloke ord.

Et av de var å velge deres kamper. Ta de der det virkelig er viktig og overse det andre. Sett grenser og følg opp. Er han hos kjæresten sin så hent ham. Er han med venner så ring rundt eller stå på døra for å hente hjem sønnen. Samtidig så snakk med ham. Kanskje kjæresten kan ligge over hos dere?

Jeg har gått til det skrittet at jeg har meldt mitt eget barn til barnevernet pga dopmisbruk. Jeg har sagt til venner at de er velkomne hit, men ikke dopen. Jeg henter gjerne når h*n er ute. Skal h*n ligge over andre steder så ringer jeg foreldrene for å høre om det er tilfelle og om de er hjemme.

Helg eller hverdag. Regler og grenser må følges. Kanskje spesielt i helger?

Jeg merker at visst jeg blir sint så får jeg en utrolig dårlig dialog med tenåringen. H' går i forsvar og det blir ingen god dialog. De gangene jeg klarer å forholde meg rolig og ikke anklage og hisse meg opp så er dialgoen mye bedre.

Lykke til.

[Far til 2]

Hei

Nå trenger vi desperate råd og tips her.

Samboeren min har en sønn på 15 år, som har blitt tenåring og det som medfølger på 1-2-3. Det har skjedd så brått at vi alle har blitt tatt på senga.

...

...

Han nekter å høre på hverken mor eller far, og lager sine egne regler. Vi vet rett og slett ikke lengre hva vi skal si eller gjøre, som får han til å forstå alvoret i situasjonen. Han svarer mor på en så frekk måte, at hun ringer min samboer og gråter i telefonen fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre lengre.

Er det noen som kan hjelpe oss?

Jeg synes det var mange gode tips her. Tips jeg vil ta med meg selv også.

Og jeg tror uansett at dere har minst èn sterk side som taler til deres fordel:

"Mor og far prater sammen."

Da jeg og min søster vokste opp hadde vi felles omsorg. Våre foreldre var slett ikke enig i alt (faktisk veldig lite til å begynne med). Og reglene var veldig forskjellige. Men noen viktige ting var de enig om. Og min søster og jeg oppdaget ikke før lenge etter at foreldrene våre flyttet fra hverandre, at de faktisk snakket sammen "bak vår rygg".

Som barn ungdom ble vi ofte sinte for ting vi ikke fikk gjøre. Resultatet var i starten at vi reiste over til den andre forelderen. Men det ble ikke bedre. For i mellomtiden hadde våre foreøldre snakket sammen på tlf. Det vi ikke fikk lov til hos den ene fikk vi heller ikke lov til hos den andre (etter litt innkjøringsproblemer). Og de var "beinharde" på dette begge to .

Det virker som foreldrene til gutten gjør noe av det samme.

Så lenge barna kan "rømme" over til den andre forelderen er det viktig at foreldrene har felles krav og målsetting på en del sentrale punkter. Individuelle forskjeller kan det godt være, MEN IKKE PÅ DET EN HAR BLITT ENIG OM.

Som Piper sier er det viktig at dere velger deres kamp og står for det løpet ut. Det er sikkert veldig slitsomt den første perioden (og 2. og 3. perioden også). Men med felles front vil dere vinne om dere ikke gir dere.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om det hjelper så mye å straffe (ta vekk tv, penger osv). Det gjorde i hvert fall meg bare enda mere opprørsk og det hindret meg ikke i å fortsette å bryte reglene. Og når en 15-åring bestemmer seg for at h*n skal ut kan det bli vanskelig å fysisk hindre ham i å gjøre det.

Men for å være ærlig høres ikke det du forteller om så ille ut. Ikke at det er akseptabelt, men jeg hører om betydelig verre ting på jevnlig basis. Selv om det virker ille når man står mitt oppi det så er det viktig å huske på at han ikke er fortapt, og at det kommer til å bli folk av ham også.

[Gjest #]

Er gjest, har innlegg #5

og en kommentar til far til 2

Jeg fikk beskjed om at i forhold til rusproblematikken så hadde vi gode sjanesr for å lykkes da vi hadde en veldig god dialog på forhånd.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om det hjelper så mye å straffe (ta vekk tv, penger osv). Det gjorde i hvert fall meg bare enda mere opprørsk og det hindret meg ikke i å fortsette å bryte reglene. Og når en 15-åring bestemmer seg for at h*n skal ut kan det bli vanskelig å fysisk hindre ham i å gjøre det.

Men for å være ærlig høres ikke det du forteller om så ille ut. Ikke at det er akseptabelt, men jeg hører om betydelig verre ting på jevnlig basis. Selv om det virker ille når man står mitt oppi det så er det viktig å huske på at han ikke er fortapt, og at det kommer til å bli folk av ham også.

Jeg er helt enig i det du skriver her.

Mange tenåringer går gjennom en slik periode. Det er en vanskelig alder for dem også. Midt mellom barn og voksen.

Det er viktig at de lærer å ta vare på seg selv og ta egne avgjørelser. Hvordan skal det gå med en 18-åring som aldri har fått lov til å gjøre egne erfaringer?

[Gjest Stjernedryss]

Kl 12 var fryktelig tidlig for en 15 åring. KL 02.00 er kanskje en mer passende tid. Stikker han til kjæresten uten å si i fra fordi han egentlig ikke får lov? Kanskje dere skulle være litt mindre streng med han, så blir det lettere å følge reglene. Ellers bør han selvsagt ikke få lov til å være frekk også videre, men kan jo være at han føler reglene er urettferdige.

[Gjest Piper]

Vet ikke om det hjelper så mye å straffe (ta vekk tv, penger osv). Det gjorde i hvert fall meg bare enda mere opprørsk og det hindret meg ikke i å fortsette å bryte reglene. Og når en 15-åring bestemmer seg for at h*n skal ut kan det bli vanskelig å fysisk hindre ham i å gjøre det.

Men for å være ærlig høres ikke det du forteller om så ille ut. Ikke at det er akseptabelt, men jeg hører om betydelig verre ting på jevnlig basis. Selv om det virker ille når man står mitt oppi det så er det viktig å huske på at han ikke er fortapt, og at det kommer til å bli folk av ham også.

Mener du at man skal fortsette å sørge for penger, til en ungdom som hele tiden bryter reglene? Høres ikke noe særlig ut i mine ører, for hvorfor skal man belønne en slik oppførsel? Om det hadde gjort mine ungdommer mer opprørske, så hadde jeg bare fortsatt til jeg fant det som fungerte. Men jeg hadde aldri sørget for at en av de fikk penger, om de brøt reglene hele tiden. Da får de skaffe seg en jobb, der de kan tjene sine egne penger.

Og hos oss fungerer det å ta vekk data, tv, penger osv, og derfor bruker jeg den metoden. Men jeg hadde brukt den uansett, for det blir helt feil i mine øyne å belønne en slik oppførsel.

Men siden du mener at man ikke skal bruke slike metoder, lurer jeg på hvordan du skal løse slike problemer? For det er veldig lett å si at si og så ikke fungerte på meg, og gjorde bare meg mer opprørsk, men da bør man også klare å komme opp med alternative løsninger. Noe du ikke har gjort, foruten at du mener dette ikke er så gale. Vel selv om du ikke anser dette som noe gale, kan det være at foreldrene gjør det. Ungdom er ulike, og når en person forandrer seg drastisk i ungdomstiden, vel da må man også være våken for at ting skal skje. Og det siste foreldre bør gjøre er å lukke øynene for tingene, og tenke som så at dette er ikke så gale, og andre ahr det sååååååååå mye verre enn oss.

Som foreldre er det vår oppgave å sørge for å få de igjennom tenåringstiden på den tryggeste måten, og det er ikke alltid lett for å si det slik. Tenåringer tester grenser hele tiden, men de må ha grenser å forholde seg til. Har de ikke grenser, vil de i alle fall ikke være trygge. Ser resultatet av det på noen her i området, som har foreldre som ikke bryr seg noe særlig.

Uansett så er det viktig å velge sine kamper, og når man først går inn i kampen skal man vinne den, koste hva det koste vil. Men det blir opp til foreldrene å velge kampene, og derfor blir det helt feil å si at dette ikke er så gale, som om ungdommen bare kan få gjøre som han vil siden mange andre gjør verre ting. Som ejg bruker å si til mine barn, jeg bryr meg katten om hva andre gjør, og hva andre får lov til, jeg har mine regler og det er de dere må forholde dere til. Og så enkelt er det faktisk

[Gjest Piper]

Kl 12 var fryktelig tidlig for en 15 åring. KL 02.00 er kanskje en mer passende tid. Stikker han til kjæresten uten å si i fra fordi han egentlig ikke får lov? Kanskje dere skulle være litt mindre streng med han, så blir det lettere å følge reglene. Ellers bør han selvsagt ikke få lov til å være frekk også videre, men kan jo være at han føler reglene er urettferdige.

Og min personlige mening er at kl. 12 ikke er tidlig, men vi er tydeligvis alle forskjellig. Kunne aldri falle meg inn å ha min 15 åring rekende ute til kl. 02 på natten, for hva skal de gjøre ute så lenge?

[Gjest Gjest_Mor_*]

Kl 12 var fryktelig tidlig for en 15 åring. KL 02.00 er kanskje en mer passende tid. Stikker han til kjæresten uten å si i fra fordi han egentlig ikke får lov? Kanskje dere skulle være litt mindre streng med han, så blir det lettere å følge reglene. Ellers bør han selvsagt ikke få lov til å være frekk også videre, men kan jo være at han føler reglene er urettferdige.

Midnatt er da så absolutt ikke for tidlig som en generell innetid for en ungdomsskoleelev, de fleste foreldre jeg kjenner med ungdommer på denne alderen har tidligere innetid enn dette!

En kan være litt fleksibel og utvide tiden i forbindelse med fester og andre spesielle ting, men når det bare er snakk om å være sammen med kompisene ser jeg ingen grunn til å være ute etter midnatt.

Selv hadde jeg "innetid" klokken 22-23 på helgene, etter den tid skulle vi ikke reke gatelangs, og vi vennene var hjemme hos hverandre fram til "hjemmetid". Hjemmetid var kl. 24 hvis ikke annet var avtalt.

[Gjest Stjernedryss]

Dette høres fryktelig rart ut. Jeg var vel 15 år når jeg begynte på videregående, og jeg hadde virkelig ikke innetid etter jeg begynte på videregående. Kan ikke huske noen andre hadde det heller. I 15 årsalderen synes jeg det er greit å si siste bussen hjem eller 2-3 tida, ungdommene trenger ikke å reke gatelangs, men å være hjemme hos hverandre ser jeg virkelig ikke noe galt i. Kommer selvsagt veldig ann på hvor man bor, men jeg ville aldri bosatt meg på spesiellt utsatte steder hvis jeg selv hadde barn (ikke uten barn heller). Har dere leggetid på 15 åringer også eller?

[Gjest Tara1]

Dette høres fryktelig rart ut. Jeg var vel 15 år når jeg begynte på videregående, og jeg hadde virkelig ikke innetid etter jeg begynte på videregående. Kan ikke huske noen andre hadde det heller. I 15 årsalderen synes jeg det er greit å si siste bussen hjem eller 2-3 tida, ungdommene trenger ikke å reke gatelangs, men å være hjemme hos hverandre ser jeg virkelig ikke noe galt i. Kommer selvsagt veldig ann på hvor man bor, men jeg ville aldri bosatt meg på spesiellt utsatte steder hvis jeg selv hadde barn (ikke uten barn heller). Har dere leggetid på 15 åringer også eller?

15 år blir man det året man begynner på siste skoleår på ungdomsskolen.

Har man fødselsdag sent på året er man 15 når man begynner på vgs, men man blir 16 relativt fort.

Og leggetid på 15-åringer er det mange som har på ukedagene, men ikke like mange har det på helg.

[Gjest Stjernedryss]

15 år blir man det året man begynner på siste skoleår på ungdomsskolen.

Har man fødselsdag sent på året er man 15 når man begynner på vgs, men man blir 16 relativt fort.

Og leggetid på 15-åringer er det mange som har på ukedagene, men ikke like mange har det på helg.

Jeg har bursdag i desember, dermed var jeg 15 år de fire første mnd mine på vgs, jeg hadde virkelig ikke innetider da

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Dette høres fryktelig rart ut. Jeg var vel 15 år når jeg begynte på videregående, og jeg hadde virkelig ikke innetid etter jeg begynte på videregående. Kan ikke huske noen andre hadde det heller. I 15 årsalderen synes jeg det er greit å si siste bussen hjem eller 2-3 tida, ungdommene trenger ikke å reke gatelangs, men å være hjemme hos hverandre ser jeg virkelig ikke noe galt i. Kommer selvsagt veldig ann på hvor man bor, men jeg ville aldri bosatt meg på spesiellt utsatte steder hvis jeg selv hadde barn (ikke uten barn heller). Har dere leggetid på 15 åringer også eller?

Er det du som setter standard på hvordan tenåringer er og skal få lov til å gjøre? Dine foreldre kjente deg vel såpass at de visste at dette var greit for deg og dem. Tenåringer er så forskjellige, mine tenåringer har ikke begynt å fly ute ennå så dette har ikke vært et problem for oss ennå, men det kommer nok.

Piper har mange gode råd syns jeg, det er en metode jeg selv har benyttet meg av opp igjennom barnas oppvekst og med godt resultat. Når det gjelder TS så skjønner jeg godt at de blir bekymret når tenåringen plutselig endrer adferd. En vei å gå kan være å ta kontakt med kjærestens foreldre og snakke om forholdet, hva dere tenker og om dere kanskje kan ha noen felles kjøreregler. Uansett kan det lønne seg å bli kjent med kjærestens foreldre. Og så er det kjempeflott at mor og far prater sammen og lager felles regler for hva som er akseptabel oppførsel.

[Gjest Stjernedryss]

Er det du som setter standard på hvordan tenåringer er og skal få lov til å gjøre?

Nei, men har jeg forstått reglene om ytringsfrihet rett, har jeg like stor rett til å uttale meg her på forumet som alle andre. Selv om det innebærer at jeg ytrer meninger som strider mot flertallet.

Synes ikke man skal behandle 15 åringer som babyer, de er store nok til å ha både frihet og ansvar.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Nei, men har jeg forstått reglene om ytringsfrihet rett, har jeg like stor rett til å uttale meg her på forumet som alle andre. Selv om det innebærer at jeg ytrer meninger som strider mot flertallet.

Synes ikke man skal behandle 15 åringer som babyer, de er store nok til å ha både frihet og ansvar.

Ja, kjære vene, du må da bare ytre deg du. Mitt svar til deg var ikke ment som en knebling av din ytringsfrihet. Bare en liten reaksjon på at jeg følte deg som veldig bastant.

15-åringer er ikke en ensartet gruppe, det er store individuelle forskjeller der og det er vel det vi prøver å få fram. Flere 15-åringer kan fint få både frihet og ansvar, mens andre ikke egner seg til det. Og en 15-åring som plutselig endrer adferd er et varselsignal man må ta alvorlig.

[Karmela]

Jeg må også si at kl. 00.00, eller inntider i det hele virker veldig strengt. Er dere generelt ganske strenge med ham? Det kan være det som utløser opprørert, spesielt hvis han er den "eneste" som har innetider ++.

Dere kan jo ta kontakt med foreldrene til de han omgåes med, og komme i dialog med dem. Ofte vil tenåringen heller høre på andre voksne enn foreldrene. Går han i fritidsklubb, snakk med lederne der. Heller ikke vær redde for å ta kontakt med skolen, ofte kjenner lærerne ungdommen bedre enn foreldrene.

Uansett; Lykke til!