Sorg som diagnose?

[Noli]

Sorgen er som en skarp trekant i hjertet. For hvert slag hjertet slår, gjør det vondt når en av spissene på trekanten kommer mot. For hver dag blir spissene litt mindre skarpe, og til slutt er trekanten blitt en kule du alltid bærer med deg, en kule fylt av gode minner, vemod og glede.

Det kan ta lang tid, jeg håper det går bra med deg til kulen er der.

Takk for fine ord!

[Heritære]

Se her. De skriver at sorg burde være en diagnose sånn at man kan få sykemelding etter at nære slektninger dør.

Jeg syns det høres lurt ut fordi sørgende trenger tid til å komme seg før de klarer å jobbe. Hva syns dere?

Om sorg skal være en diagnose er fordi NAV har ett kodesystem hvor man registrerer alle diagnosene som legene setter på sykemeldingene. Dette gjøres av forskjellige årsaker, men hovedsaklig for å ha en oversikt/statistikk over hva som feiler folk. Kodene blir ikke direkte knyttet til person i systemet. Denne statistikken blir oversendt departmentet som igjen danner grunnlag for hvor man kanskje må sette inn tiltak for å få ned sykemeldingene eller kanskje også for hvor man må sette inn mer penger. Slik som f.eks ved psykiske lidelser (uten at det har vært jobbet nok på det området , men det er en annen diskusjon). Det å da bruke en kode som tilsvarer depresjon vil mange se som uriktig. Sykemelding på bakgrunn av sorg er noe man etterhvert blir "frisk" av. Som noen andre nevnte her så vil jo da en depresjon diagnose ha innvirkning på livet ditt senere slik som f.eks ved pensjonsforsikring/sykeforsikring osv. Det kan også bli brukt mot deg i andre sammenhenger også.

[Gjest nextlife]

Sorgen er som en skarp trekant i hjertet. For hvert slag hjertet slår, gjør det vondt når en av spissene på trekanten kommer mot. For hver dag blir spissene litt mindre skarpe, og til slutt er trekanten blitt en kule du alltid bærer med deg, en kule fylt av gode minner, vemod og glede.

Det kan ta lang tid, jeg håper det går bra med deg til kulen er der.

Dette var utrolig flott og beskrivende.

Ser at noen over her hevder å ha blitt sykemeldt i en sorgprosess, uten at det sto depresjon e.l på sykemeldingen. På en sykemelding står det alltid diagnosen som er årsak til sykemelding, men oftes i form av en diagnoeskode som består av bokstaver og tall. Hvis ikke det foreligger en diagnosekode vil ikke sykemeldingen godtas av trygdeverket. Dersom man er under utredning fins det diagnoeskoder for dette.

Det finnes ikke diagnosekoder for sorg, som mange over påpeker, men depresjon o.l blir ofte brukt.

Jeg ble selv sykemeldt i en sorgprosess, min fastlege brukte diagnosen "akutt psykisk stress", og han forklarte det med at dette var en mindre belastende diagnose for meg i fremtiden. (Ved eventuelle forsikringer, trygdeavgjørelser o.l)

[Sol79]

Har du mye i mot at jeg spør deg om hvilke utdannelse du har som kan sette standarden for hvor lenge en sorg skal vare? Jeg oppfatter dette siste innlegget ditt som en smule arrogant.

Hvor har jeg satt standard for hvor lenge en sorg skal vare?

10 år etter at min far døde sørger jeg fortsatt, men jeg fungerer i hverdagen, ergo er det ikke en depresjon.

For fire år siden så fungerte jeg ikke i hverdagen pga det som hadde skjedd 6 år tilbake, da fikk jeg diagnose angst/stress.

Les skikkelig før du dømmer.

[Heritære]

Hvor har jeg satt standard for hvor lenge en sorg skal vare?

10 år etter at min far døde sørger jeg fortsatt, men jeg fungerer i hverdagen, ergo er det ikke en depresjon.

For fire år siden så fungerte jeg ikke i hverdagen pga det som hadde skjedd 6 år tilbake, da fikk jeg diagnose angst/stress.

Les skikkelig før du dømmer.

"Sorg er ikke en sykdom. Om man mer eller mindre ikke fungerer i jobb etter et par måneder så har sorgen uansett gått over til en depresjon. "

Må da si meg totalt enig i at du faktisk sier at sorgen må ha gått over til en depresjon hvis man ikke fungerer i jobb innen den tid! Hvordan forklarer du forskjellen på sorgfølelser og depresjon? Når går det ene over i det andre? Siden du så bastant påstår dette så må du jo også ha svarene! Utrolig mange forståsegpåere her inne!

Endret 14. mars 2008 av Heritære

[Brunhilde]

Hvor har jeg satt standard for hvor lenge en sorg skal vare?

10 år etter at min far døde sørger jeg fortsatt, men jeg fungerer i hverdagen, ergo er det ikke en depresjon.

For fire år siden så fungerte jeg ikke i hverdagen pga det som hadde skjedd 6 år tilbake, da fikk jeg diagnose angst/stress.

Les skikkelig før du dømmer.

Du har satt din standard i ditt eget innlegg. Hvis du ikke kan står for det du skriver, så må du la være å skrive det. Ellers sier egentlig Hæritære det veldig bra i sitt innlegg.

[Sol79]

Du har satt din standard i ditt eget innlegg. Hvis du ikke kan står for det du skriver, så må du la være å skrive det. Ellers sier egentlig Hæritære det veldig bra i sitt innlegg.

At du ikke forstår det jeg skriver, det er virkelig ditt problem og ikke mitt.

Nok en gang - sorgen kan vare i flere år, kanskje resten av livet, men fungerer man ikke i hverdagen så har antagelig sorgen gått over til en depresjon.

Ved en normal sorgreaksjon så er man vanligvis ikke tjent med å gå hjemme i månedsvis og dyrke sorgen, framfor og mer eller

mindre komme i gang med hverdagslivet igjen.

Kan jeg spørre hva slags utdannelse du har siden du så bastant kan si at jeg tar feil?

Endret 14. mars 2008 av Sol79

[Gjest Gjest_Helene_*]

Sorg kan vare evig, men hvis den akutte sorgreaksjonen varer mer enn 6 måneder så vil feks ICD-10 kalle det for en depresjon. Det er ikke bare varigheten som avgjør om det kan diagnotiseres som depresjon, men også graden av sorgreaksjonen. Hvis sorgen forstyrrer hverdagslig fungering etter 6 måneder, så er kravet for en depresjonsdiagnose oppfylt.

At man av og til tenker på avdøde flere år etterpå utgjør dermed ikke en depresjon, men hvis en etter 6 måneder gråter hver dag, ikke får sove og tenker konstant på den avdøde..så er det grunnlag til å vurdere om sorgreaksjonen har gått over til depresjon.

(Jeg kan ikke helt forstå hvorfor utsagnet til Sol78 fikk så sterke reaksjoner..)

Som psykolog ser jeg definitivt grunnlag til at sorg skal kunne brukes som årsak til sykemelding.

Nå skal det nevnes at det ER mulig å legge inn sorgreaksjon i diagnosesystemet allerede idag. ICD-10 har 3 akser (6 for barn/ungdom). Akse 1 som omhandler fysiologisk/psykisk lidelse. Og det er nok ingen som mener at sorgreaksjon skal inn i akse 1. Jeg tror at hvis de andre aksene hadde blitt brukt mer flittig så ville det blitt mindre pseudo-diagnostisering.

Det som må skje er at trygdeverket godkjenner sykemelding på grunnlag av akse 2 og 3.

[Heritære]

At du ikke forstår det jeg skriver, det er virkelig ditt problem og ikke mitt.

Hva du skriver er en ting, hva du kanskje egentlig mente er noe helt annet. De som leser ting her inne har ingen annen forutsetning for å forstå enn det skrevne ord. Så da synes jeg det blir uriktig å plassere ansvaret på den som leser og ikke den som skriver!

Nok en gang - sorgen kan vare i flere år, kanskje resten av livet, men fungerer man ikke i hverdagen så har antagelig sorgen gått over til en depresjon.

Ved en normal sorgreaksjon så er man vanligvis ikke tjent med å gå hjemme i månedsvis og dyrke sorgen, framfor og mer eller

mindre komme i gang med hverdagslivet igjen.

Det har faktisk blitt nevnt at hvis man skal innføre sorg som en egen diagnose så mener leger/psykologer/psykiatere at man da bør kunne få være sykemeldt inntil 1 år. Har ikke lest noe sted om at de mener at sorg har gått over til depresjon i løpet av det året. Alle reagerer vi ulikt på tap av våre nærmeste, synes ikke det er riktig at forståsegpåere skal uttale seg om en person er i en sorgprosess eller om h*n er deprimert, det bør være opptil en lege å vurdere! Men, selvsagt hver og en må jo få mene og si hva h*n vil, det ser vi jo ofte her inne

Kan jeg spørre hva slags utdannelse du har siden du så bastant kan si at jeg tar feil?

Vet ikke helt jeg, men folk som dytter tilbake spørsmålet andre har stilt virker for meg litt dumt og umodent. Alltid lurt på hvorfor noen mennesker gjør det? Kanskje fordi de vet at svaret ikke holder mål?

[Gjest Gjest_Helene_*]

Jeg vil forresten våge å påstå at ikke en eneste oppegående lege/psykolog vil anbefale langvarig sykemelding for en person som har mistet noen. Med langvarig så mener jeg sykemelding på flere måneder opptil ett år.

I den mest akutte perioden så vil nok mange ha godt av ha fri, men forskning viser helt klart at langvarig sykemelding bare forlenger og/eller forverrer depressive symptomer.

[Heritære]

Jeg vil forresten våge å påstå at ikke en eneste oppegående lege/psykolog vil anbefale langvarig sykemelding for en person som har mistet noen. Med langvarig så mener jeg sykemelding på flere måneder opptil ett år.

I den mest akutte perioden så vil nok mange ha godt av ha fri, men forskning viser helt klart at langvarig sykemelding bare forlenger og/eller forverrer depressive symptomer.

Så da mener du at sorg=depressive reaksjon? Sorg kan ofte påføre den sørgende forsterkning av andre sykdommer som medfører forlegning av sykemelding, men uten at det nødvendigvis er depresjon.

Hva er egentlig sorg?

sorg -en, -er

1 (dyp) følelse av smerte over ulykke, motgang, tap av noe kjært: et ansikt som bar preg av dyp sorg / et sorgens budskap; ha sorg i huset nettopp ha hatt dødsfall; anlegge, bære sorg É”:sørgedrakt

Sorgen er ingen sykdom, både psykolog Oddbjørn Sandvik og sykehusprest Steinar Ekvik mener det er viktig at vi ikke gjør sterke følelser om til psykiatri.

Kilde: http://travel.alund.org/plaintxt/aboutme/S...%20overgrep.pdf

Synes fortsatt at sorg bør være en egen diagnose da jeg må si meg helt enig i hva Sandvik og Ekvik sier.

Endret 14. mars 2008 av Heritære

[Gjest Gjest_Helene_*]

Så da mener du at sorg=depressive reaksjon? Sorg kan ofte påføre den sørgende forsterkning av andre sykdommer som medfører forlegning av sykemelding, men uten at det nødvendigvis er depresjon.

Sorg = sorgreaksjon. Det er vanlig å snakke om akutt sorgreaksjon for å beskrive den første tiden. Dette er perioden hvor sorgen forstyrrer dagligdags fungering (søvnvansker, spisevansker, påtrengende tanker etc etc)

Hvis sorgreaksjoner fortsetter å forstyrre dagligdags fungering etter 6 måneder, så er det grunnlag til å vurdere depresjon.

Dette er ingen revolusjonerende tanker fra meg. Dette er retningslinjer som både lærebøker og diagnosesystemet bygger på for å skille mellom sorgreaksjon og depresjon.

[Heritære]

Sorg = sorgreaksjon. Det er vanlig å snakke om akutt sorgreaksjon for å beskrive den første tiden. Dette er perioden hvor sorgen forstyrrer dagligdags fungering (søvnvansker, spisevansker, påtrengende tanker etc etc)

Hvis sorgreaksjoner fortsetter å forstyrre dagligdags fungering etter 6 måneder, så er det grunnlag til å vurdere depresjon.

Dette er ingen revolusjonerende tanker fra meg. Dette er retningslinjer som både lærebøker og diagnosesystemet bygger på for å skille mellom sorgreaksjon og depresjon.

Det er nok uten tvil ett vanskelig emne å diskutere/sette seg inn i. Tror nok det må bli opptil den enkelte som er i en slik situasjon og deres fastlege til å vurdere om de er i en sorgprosess eller om de har gått over til en depresjon. Jeg kan klart se at langvarig sorg kan ende i en depresjon. Men, utgangspunktet var om sorg bør bli en egen diagnose så en slik diagnose ikke vil få etterspill for dem det gjelder senere i livet. Personlig så synes jeg ikke at det er riktig at statistikken skal vise at vi har 10-15 % som er diagnostisert med psykiske problemer når kanskje 3-4 % av dem er mennesker i en sorgprosess.

Endret 14. mars 2008 av Heritære

[Gjest Gjest_Helene_*]

Det er nok uten tvil ett vanskelig å emne å diskutere/sette seg inn i. Tror nok det må bli opptil den enkelte som er i en slik situasjon og deres fastlege til å vurdere om de er i en sorgprosess eller om de har gått over til en depresjon. Jeg kan klart se at langvarig sorg kan ende i en depresjon. Men, utgangspunktet var om sorg bør bli en egen diagnose så en slik diagnose ikke vil få etterspill for dem det gjelder senere i livet. Personlig så synes jeg ikke at det er riktig at statistikken skal vise at vi har 10-15 % som lider av depresjon når kanskje 2-3 % av dem er mennesker i en sorgprosess.

Jeg heller synes ikke at sorgreaksjon skal bli en diagnose i akse 1. Og jeg synes leger gjør feil hvis de gir diagnosen depresjon eller akutt stresslidelse som en pseudodiagnose for normal sorgreaksjon.

Men det bør bli mulighet for å gi sykemelding pga grunnlag av dødsfall. Tror de fleste i denne tråden egentlig er nokså enige

[Sol79]

Heritære, fint at mine påstander blir støttet av en psykolog ufaglært som jeg er.

[Heritære]

Jeg heller synes ikke at sorgreaksjon skal bli en diagnose i akse 1. Og jeg synes leger gjør feil hvis de gir diagnosen depresjon eller akutt stresslidelse som en pseudodiagnose for normal sorgreaksjon.

Men det bør bli mulighet for å gi sykemelding pga grunnlag av dødsfall. Tror de fleste i denne tråden egentlig er nokså enige

Ja, egentlig så er vi jo det og at vi i dagens samfunn med så utrolig mange diagnoser ikke kan klare å lage en for personer som har mistet noen er betenkelig. Når en mor som mister sin datter i kreft ikke skal få sykemelding så er det noe som er grunnleggende feil. Sykemelde henne med andre diagnoser er uriktig og gir statistikk sett ett feil bilde.

[Heritære]

Heritære, fint at mine påstander blir støttet av en psykolog ufaglært som jeg er.

Ja, alle har vi ulik oppfatning av det skrevne ord, men det er jo det som ofte danner grunnlaget for diskusjoner også

[Gjest Gjest_Peter_*]

Det er nok uten tvil ett vanskelig emne å diskutere/sette seg inn i. Tror nok det må bli opptil den enkelte som er i en slik situasjon og deres fastlege til å vurdere om de er i en sorgprosess eller om de har gått over til en depresjon. Jeg kan klart se at langvarig sorg kan ende i en depresjon. Men, utgangspunktet var om sorg bør bli en egen diagnose så en slik diagnose ikke vil få etterspill for dem det gjelder senere i livet. Personlig så synes jeg ikke at det er riktig at statistikken skal vise at vi har 10-15 % som er diagnostisert med psykiske problemer når kanskje 3-4 % av dem er mennesker i en sorgprosess.

Skal det bli opp til den enkelte å vurdere om man har depresjon eller ikke? Hva slags system ville man da fått? Selv om diagnoser for psykiske lidelser er menneske skapte, er det en grunn til at man har et diagnosesystem med kriterier man må fylle. Ett kriterie for depresjon handler om over hvor lang tid man har hatt ulike symptomer som ligner depesjonssymptomer. Det må man forholde seg til.

Skal man kunne gå i flere år med depresjonssymptomer, men bare si at det er sorg, så man nekter å godta en depresjonsdianose? Det er ikke sånn at depresjoner bare må komme av seg selv, uten noen ytre årsak, og sorg kan gjerne være en slik årsak. Det er viktig med et system det går an å forholde seg til, og hvor retningslinjene er tydelige.

Jeg forstår at det er tabubelagt med depresjoner, men jeg syns ikke det er en grunn til å bytte ut depresjon med sorg, bare fordi det siste klinger bedre.

Beklager å si det, men dette har du ikke så mye greie på.

[Gjest Gjest]

Jeg tør påstå at det er forskjell på en "depresjon" forårsaket av et traumatisk tap, og en depresjon forårsaket av andre ting, eller uten kjent årsak. Hvorfor skal man putte alt dette i samme sekk og kalle det depresjon, når førstnevnte like godt kan være sorg? Hvem skal ha lov til å bestemme hvor lenge andre skal sørge? "Å, nå har du sørget i tre år og ti dager, sorry, da har du overskredet sorgkvoten din og nå må vi regne deg som deprimert", er det slik vi vil ha det?

[Noli]

Men det forundrer meg at alle diskuterer om sorg = depresjon etter 6 mndr eller ikke, når det i grunnen er irrelevant for utgangspunktet i diskusjonen. Vi kan alle være enige i at sorg som fremdeles er "lammende" etter 6 mndr kan betegnes som en depresjon, men hva skal man skrive på sykemeldingen man får dagen etter dødsfallet? Det er jo der det er feil å bruke ordet depresjon.