Vil skjønnhetsoperere Downs-barn

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Dette er ingen nyhet, og i USA har flere gjort slike operasjoner. Downs har en varierende grad av synlighet, blant annet har noen så stor tunge at de ikke får lukket munnen.

Selvom det er flere som har gjort slike operasjoner før, rettferdiggjør ikke det saken noe mere.

Når tungen er så stor at det blir problemer å lukke munnen kan jeg forstå en operasjon på det feltet, nettopp fordi det må være ubehagelig for barnet.

Da er det ikke lenger snakk om at dette blir gjort kun pga. utseendes skyld.

Å dømme noen fordi de ikke klarer å glede seg umiddelbart etter fødsel når barnet er handikappet synes jeg vitner om lite empati og forståelse for hva en slik beskjed inebærer.

Selv synes jeg denne jenta var kjempesøt, men jeg må nok også være ærlig å si at jeg selv ikke ønsker at mitt funksjonsfriske barn skal ha hennes trekk.

Kan forstå at foreldre blir overrasket dersom barnet har en skade, det er ikke lett å takle umiddelbart rett etter en fødsel, spesielt ikke om dem ikke er forberedt.

Når det gjelder kosmetisk operasjon på en med DS. kun for utseende sitt skyld blir dette direkte kvalmt.

Dette er foreldrenes ønske å ikke barnets ønske.

Å komme med unnskyldninger at de gjør dette for barnets skyld er bare tåpelig og egoistisk.De gjør det kun for å ha en skjønnhet av et barn å vise frem, og det virker som de rett og slett skammer seg over hennes utseende.

Foreldrene mener at hun lettere kan få jobb i fremtiden om utseende rettes på(?) Et barn med DS vil uansett mest sannsynlig få tilrettelagt arbeid gjennom tiltak, og der har ikke utseende noe å si uansett.

Ditt funksjonsfriske barn Donpedro har ikke hennes utseende nettopp fordi h*n ikke har DS

Endret 5. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Søs]

Synes dette er trist, men det er ikke noe nytt. Vet om et tilfelle for 40-50 år siden, hvor en med Downs Syndrom fikk operert øynene for å se "normal" ut. Han var også et barn..

Sier ikke at jeg synes det høres okei ut, men har ikke sjangs til å sette meg inn i situasjonen. Men i utgagnspunktet er jeg i mot operasjoner som ikke er nødvendig!

[Donpedro]

Ditt funksjonsfriske barn Donpedro har ikke hennes utseende nettopp fordi h*n ikke har DS

Du, det er jeg faktisk klar over, i og med at jeg har jobbet med DS i ca 15 år.

Å komme med unnskyldninger at de gjør dette for barnets skyld er bare tåpelig og egoistisk.De gjør det kun for å ha en skjønnhet av et barn å vise frem, og det virker som de rett og slett skammer seg over hennes utseende.

Hva i all verden vet du om det?

Selvom det er flere som har gjort slike operasjoner før, rettferdiggjør ikke det saken noe mere.

Det har jeg heller ikke sagt. Mitt poeng er at dette er ikke enestående i sin art og ingen sjokknyhet slik mange later til å tro. Det finnes flere foreldre som har samme tenker som de som her står frem, så SÅ uvanlig er det ikke.

[Donpedro]

For øvrig regner jeg med at man på samme linje dømmer foreldre som ønsker at barna skal ha regulering selv om det kun er kosmetisk og opererer vekk utstående ører.

[Gjest imli]

Igjen - utstående ører og skjeve tenner er ingen psykisk utviklingshemming. Man kan operere veldig utstående ører for at ungen skal føle seg mer normal. Man kan mene mye om det, men faktum er at denne ungen allerede er normal psykisk sett, noe ungen med DS ikke er.

Unger med DS kan aldri bli som andre barn. Hvorfor prøve å få dem tilå se ut som det? Det vil bare gjøre det vanskeligere for dem.

[la Flaca]

Jeg vil si at dette grenser mot mishandling. Utføre et digert inngrep for å dekke over et handicap som alltid vil være til stede på innsiden.

Jeg tror at omgivelsene vil ha lettere for å forholde seg til en voksen kvinnekropp med en 5-årings sinn dersom man kan se årsaken til den avvikende adferden. Nå kommer jo ukente folk til å tro at hun er alvorlig sinnslidende istedet.

Det var det første som slo meg ihvertfall. Det kan faktisk bli vanskeligere for barnet å leve med Downs fordi det blir vanskelig for omgivelsene å koble at det er det hun har, og ta hensyn deretter.

[Gjest "gjest"]

Siden når ble mennesker med Downs syndrom stygge?

[IloveNY]

Herregud! Virker mer som at foreldrene har problemer med å akseptere at de har fått et barn med downs, og vil gjøre henne mer "normal"

Uansett hvor mange operasjoner de utsetter denne stakkars lille jenta for, kommer hun alltid til å være annerledes enn andre! Men er det jo ikke noe galt i å være annerledes!

Å utsette et barn for så store og strengt tatt veldig unødvendige operasjoner er kjempe egoistisk!

[Gjest Gjest_Helene_*]

Huff, stakkars barn.

- Det er ikke rettferdig at vår datter skal dømmes ut fra hvordan hun ser ut - spesielt hvis det kan hindre henne i fremtidige jobber, sier han.

Det virker som om de ikke vil innse at barnet deres er annerledes. Det vil mest sannsynligvis ikke være utseendet hennes om forhindrer henne å få en hvilken som helst jobb.

Man skal ikke sykeliggjøre barn med downs syndrom, men du hjelper ikke barnet ved å late som om h*n er helt som andre barn heller. Jeg er veldig enig i de som mener at uttrykk som "handicapable" er dumsnillhet. Barn med downs syndrom har som andre barn svakheter og styrker, det nytter ikke å "glemme" at barnet er utviklingsforstyrret.

En må være klar over både begrensningene OG mulighetene. Ikke bare en av delene!

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Du, det er jeg faktisk klar over, i og med at jeg har jobbet med DS i ca 15 år.

SVAR: Selvsagt er du klar over dette, det er de aller fleste oppegående klar over.

Grunnen til at jeg skrev det jeg skrev i svaret mitt til deg var pga ditt utsagn som dette:

men jeg må nok også være ærlig å si at jeg selv ikke ønsker at mitt funksjonsfriske barn skal ha hennes trekk.

Hva i all verden vet du om det?

SVAR: Jeg vet det ikke, men hva annen grunn er det? Ikke si at det er fordi barnet vil bli mer tilpasningsdyktig i forhold til omverden når barnet får et "normalt" utseende med DS på innsiden.

Det kan føre til det værre!

Det har jeg heller ikke sagt. Mitt poeng er at dette er ikke enestående i sin art og ingen sjokknyhet slik mange later til å tro. Det finnes flere foreldre som har samme tenker som de som her står frem, så SÅ uvanlig er det ikke.

SVAR:Det betviler jeg ikke i det hele tatt, desverre. Derfor er det bra at dette blir debatert, i det minste blir satt fokus på at eksisterer.

For øvrig regner jeg med at man på samme linje dømmer foreldre som ønsker at barna skal ha regulering selv om det kun er kosmetisk og opererer vekk utstående ører.

Kan ikke sammenlignes, se mine (og andres) tidligere svar om nettopp dette!

[Gjest Gjest]

Det er ikke foreldrene som er problemet, det er samfunnet.

[Donpedro]

Man kan mene mye om det, men faktum er at denne ungen allerede er normal psykisk sett, noe ungen med DS ikke er.

Unger med DS kan aldri bli som andre barn. Hvorfor prøve å få dem tilå se ut som det? Det vil bare gjøre det vanskeligere for dem.

Det er ikke sikkert. Finnes mange barn som ikke ser unormale ut, men like fullt er psykisk utviklingshemmede. Har alle disse det verre enn barn med DS? (Nei, selvsagt ikke, det er som så mye annet helt individuelt)

Opp til en viss alder kan mange barn med DS fungere fint med andre barn, eller litt yngre barn. Undersøkelser viser imidlertid at en del "normale barn" er redde for barn med DS, fordi de ser annerledes ut, og derfor trekker seg unna dem. (Undersøkelser ble gjort med bilder av barn med DS barn uten DS og opererte barn med DS) Med viten om dette, ønsker altså noen foreldre å operere, for at barna ihvertfall ikke skal bli utstøtt ene og alene pga utseendet.

Videre blir ikke de karakteristiske DS-trekkene fjernet helt, da det vanskelig skal gjøres.

Og nei, jeg er ikke ubetinget for slike operasjoner. Men å nyansere debatter en smule før man skriker opp i kor har aldri vært min favorittreaksjon.

[Gjest imli]

Det er ikke sikkert. Finnes mange barn som ikke ser unormale ut, men like fullt er psykisk utviklingshemmede. Har alle disse det verre enn barn med DS? (Nei, selvsagt ikke, det er som så mye annet helt individuelt)

Opp til en viss alder kan mange barn med DS fungere fint med andre barn, eller litt yngre barn. Undersøkelser viser imidlertid at en del "normale barn" er redde for barn med DS, fordi de ser annerledes ut, og derfor trekker seg unna dem. (Undersøkelser ble gjort med bilder av barn med DS barn uten DS og opererte barn med DS) Med viten om dette, ønsker altså noen foreldre å operere, for at barna ihvertfall ikke skal bli utstøtt ene og alene pga utseendet.

Videre blir ikke de karakteristiske DS-trekkene fjernet helt, da det vanskelig skal gjøres.

Og nei, jeg er ikke ubetinget for slike operasjoner. Men å nyansere debatter en smule før man skriker opp i kor har aldri vært min favorittreaksjon.

Jeg har ikke skreket opp, men kommet med fakta. Om målet er at ungen ikke skal skille seg ut fra normalen, kan man forsvare ørekorreksjon og regulering og den slags. Men en unge med DS skiller seg fra normalen uansett hva man gjør med utseendet deres. Det er ikke utseendet som i største grad er "unormalt" med DS-unger - det er utviklingsnivået deres intelektuelt.

Det stod i artikkelen at foreldrene ikke ville hun skulle bli diskriminert i jobbsammenheng.. Men hun vil jo aldri bli i stand til å ta en "vanlig" jobb uansett hvordan hun ser ut! Jeg har i alle fall aldri hørt om folk med DS som jobber i en vanlig jobb. De jeg vet om jobber i verna bedrifter.

Mange unger har funksjonshemninger man ikke kan se. Jeg tror det er lettere å forholde seg til funksjonshemmingen om den synes. Både ift voksne og andre barn. Dessuten vil de fleste unger med DS omgås andre barn med DS.

Endret 6. mars 2008 av imli

[Donpedro]

Det er ikke utseendet som i største grad er "unormalt" med DS-unger - det er utviklingsnivået deres intelektuelt.

Ikke nødvendigvis, særlig ikke frem til ungdomsskolealder. Små barn reagerer ikke nødvendigvis på utviklingsnivå (akkurat som at en del på 8 gjerne leker fint med de på 5), og alle med DS er slettes ikke nødvendigvis veldig tilbakestående. Et rart utseende kan derimot være skremmende.

Dessuten vil de fleste unger med DS omgås andre barn med DS.

Hvor du har dette fra aner jeg ikke. Det kommer selvsagt ann på hvor man bor og hva slags skoletilbud og familie man har.

[Gjest imli]

Ikke nødvendigvis, særlig ikke frem til ungdomsskolealder. Små barn reagerer ikke nødvendigvis på utviklingsnivå (akkurat som at en del på 8 gjerne leker fint med de på 5), og alle med DS er slettes ikke nødvendigvis veldig tilbakestående. Et rart utseende kan derimot være skremmende.

Hvor du har dette fra aner jeg ikke. Det kommer selvsagt ann på hvor man bor og hva slags skoletilbud og familie man har.

Selvfølgelig reagerer ikke små barn på utviklingsnivå på samme måte som voksne. Men ungene skjønner fort at det "er noe" med utviklingshemma unger. Dessuten er det jo stor forskjell på graden av DS også... Mange lærer aldri å snakke en gang, så at det ikke er forskjell på DS-unge og funksjonsfrisk unge frem til ungdomsskolealder er vel litt drøyt å hevde.

Etterhvert vil mange unger med en funksjonshemming ha behov for å omgås andre unger i samme situasjon... Når de blir eldre er det lettere for dem å omgås andre med samme funksjonsnivå enn å stadig føle at de henger etter andre funksjonsfriske barn.

[Donpedro]

så at det ikke er forskjell på DS-unge og funksjonsfrisk unge frem til ungdomsskolealder er vel litt drøyt å hevde.

Det har jeg ldri hevdet.

Etterhvert vil mange unger med en funksjonshemming ha behov for å omgås andre unger i samme situasjon... Når de blir eldre er det lettere for dem å omgås andre med samme funksjonsnivå enn å stadig føle at de henger etter andre funksjonsfriske barn.

Selvsagt, det vet jeg også, i all den grad jeg har jobbet mye med tematikken. Men det er likevel ikke slik at

de fleste unger med DS omgås andre barn med DS.

Dette er svært individuelt.

[Kosemose]

Faren sier bl.a. at han ikke vil at utseendet skal hemme henne i fremtidige jobber. Når du har Down ser jeg det uansett ikke som særlig sannsynlig at hun vil kunne ha en vanlig jobb på lik linje med andre.

Om de opererer ansiktet, så vil hun likevel ikke være som andre barn. Min mening, er at når et barn har Down, så burde foreldrene heller fokusere på å la henne bli en del av et miljø med andre med Down eller med andre utviklingshemninger. Jeg har sett foreldre som så sterkt har ønsket at barna skal være en del av et "normalt" miljø, noe som har resultert i at barna har følt seg utenfor, fordi de henger etter sosialt og intellektuelt. Om man har en mild utviklignshemming, blir det noe annet. Om man er mer alvorlig rammet, tror jeg det i mange tilfeller vil være bedre for barnet å finne seg til rette i et miljø med barn på samme "nivå" som en selv, framfor å forsøke å dekke over hvordan de er. Syndromet medfører en god del begrensninger, som det ikke er mulig å gjøre noe med, i tillegg til de tingene det er mulig å stimulere.

Det virker som om foreldrene er mer opptatt av sin egen (forståelige) sorg enn å tenke på hva som er best for barnet. Selv om de hevder noe annet.

Jeg er veldig enig i det du skriver her!

Forøvrig tenker jeg at å opererer tungen muligens kan ha noe for seg i forhold til språkutvikling, og i såfall syns jeg ikke det er kritikkverdig.

[Kosemose]

Ikke nødvendigvis, særlig ikke frem til ungdomsskolealder. Små barn reagerer ikke nødvendigvis på utviklingsnivå (akkurat som at en del på 8 gjerne leker fint med de på 5), og alle med DS er slettes ikke nødvendigvis veldig tilbakestående. Et rart utseende kan derimot være skremmende.

Hvor du har dette fra aner jeg ikke. Det kommer selvsagt ann på hvor man bor og hva slags skoletilbud og familie man har.

Jeg vet om barn med DS som har vært kjempefint integrert med vanlige barn gjennom hele oppveksten. Barn er flinke til å tilpasse seg og ta seg av og inkludere hvis de voksne legger opp til det. Problemet til de jeg vet om er at det blir en veldig overgang når skoletiden er over. Hvis man er vant til å bli inkludert og tatt vare på av "normale barn" gjennom hele oppveksten og ikke har noe tilknytning til andre i samme situasjon, kan det bli vanskelig når man står som voksen og skolenettverket smuldrer bort. Jeg er kanskje kynisk, men jeg tror ikke det er så vanlig at det er snakk om at det knyttes varige, gjensidige vennskap. Jeg tror det er mer snakk om at det blir tatt hensyn og at det inkluderes, og at slike vennskap svinner hen når skoletiden er over. Jeg kjenner da også til konkrete tilfeller der unge voksne med DS ikke finner seg til rette i bolig og arbeid sammen med andre med DS, fordi de ikke identifiserer seg med denne gruppen fordi de er vant til å bli inkludert hos "normale", samtidig som de trenger spesielt tilrettelagt bolig og arbeid. Jeg vet om foreldre som angrer bittert i ettertid på at de insisterte på at barnet skulle integreres for enhver pris, nettopp fordi det ble et identitetsproblem senere der personen ikke følte at h*n passet inn noe sted. Litt klønete formulert, men jeg tror det er viktig å erkjenne de vanskene som foreligger og ikke forsøke å normalisere for enhver pris. Poenget må være at alle skal få et best mulig liv på kort og lang sikt, ikke at alle på død og liv må følge den samme malen, eller at "normalen" nødvendigvis er det beste for alle.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Det du skriver er jeg helt enig med deg i Kosemoose.

Det er flott at D.S. barn inkluderes sammen med "normale" men det er også viktig at DS barn kommer sammen med andre DS barn slik at de ikke selv tar avstand til de med samme syndrom i eldre alder når dem evt. skal bo sammen med likesinnede, eller jobbe sammen med likesinnede.

For mye innkludering er ikke alltid det beste på sikt.

Dersom foreldre til "normale" forklarer hva det vil si å være "annerledes" så er barn flinke til å omgås bla. barn med DS. Utseende er ikke skremmende for disse barna dersom foreldrene legger opp til at alle mennesker skal aksepteres uansett utseende og væremåte.

Det vil ikke ha noen hennsikt å forandre utseende for at andre skal godta et DS. barn og det blir mindre akseptert dersom barnet ser "normal" ut og har DS. innvendig.

Det er lettere å godta at mennesker viker fra det normale dersom det syntes utenpå og ikke bare inni. Dersom barnet ser "normal" ut så forventer omverden også at det menneske er det innvendig også.

Det er værre for et barn som ser andre rygge unna bare dem åpner munnen!

[Gjest Ingunn igjen]

Det er værre for et barn som ser andre rygge unna bare dem åpner munnen!

og da mener jeg dersom barnet ser normal ut og tror dem er som dem, men at alle forstår at barnet har DS eller annet når barnet begynner å prate.Det er værre enn at alle med engang forstår at barnet har en feil og forholder seg til dette med engang.