Eg skal bli mamma!

[Mirabella76]

Kjekt med fødselsforberedande kurs. Det vil eg også på når den tid kjem. Heldigvis tilbyr dei det her også. Når fødselen er i gong, vil nok mannen synst det var bra dåke var på det kurset. Eg trur nok begge to vil vera noko tryggare når dåke veit litt meir korleis ting ser ut og fungerer på akkurat den fødeavdelinga dåke skal på.

Går det bra med bekkenløysing nå? Du har vel ikkje kjent det etterpå? Håpar det held seg vekke, altså.

Kjekt med så godt som bestemt vogn. *snike seg inn for å sjå korleis den ser ut* Er nok lenge til me begynner å sjå på vogner (men nå har nå me god tid også, då ). Eg må seia at eg faktisk gruar meg litt. Eg anar ikkje kva eg ønsker. Så når du endeleg har fått prøvd vogna på vesle-/longe-jenta, må du gi tilbakemelding her om kva du synst.

Ha ein flott mandagskveld!

Veldig kjekt med fødselsforberedande kurs, ja! Høyrest bra ut at dei tilbyr slike kurs der du bur også - for eg kan virkelig anbefala det! Mannen min sa faktisk i går kveld, at han synst kurset var bra. Og at det var fint at me fekk omvisning, slik at me veit litt om kva me går til og kor me skal vera, når fødselen startar. Så eg trur nok mannen min er glad for at han vart med.

Det går veldig bra med bekkenet mitt! Har ikkje kjent noko til bekkenplagene på mange veker, og det er eg veldig fornøyd med. Håpar bekkenplagene held seg unna i resten av svangerskapet - det hadde jo vore heilt topp!

Det er ikkje lett å finna vogn. Trudde jo at eg hadde funne den vogna eg ville ha, men så ombestemte eg meg etter å ha prøvekjørt vogna. Satsar på at eg ikkje ombestemmer meg fleire gangar heretter. Men det er jammen ikkje lett å finna den perfekte vogna! Eg lovar å koma med tilbakemelding, når vogna er testa ut på godjenta vår.

Ha ein fin kveld, du også!

[Gjest Zia]

Hei Mirabella!

Gratulerer så mye med graviditet og ekteskap. Ting ser virkelig ut til å gå riktig vei for deg for tida!

Jeg skrev noen innlegg i den andre dagboken din (da under et annet nick (tror jeg i hvertfall)), men her har jeg ikke fulgt med før. Jeg synes at du skal ta det helt med ro når det gjelder SF-mål. Når legen sier at det er helt normalt at det varierer, og at han i tillegg jo kan se at du er veldig høy, så er det nok ingenting å bekymre seg for.

Lykke til med resten av svangerskapet og med fødselen!

[Coxy]

Kjedelig å være urolig, men jeg tror jeg kan garantere deg om at du bekymrer deg unødvendig!

Blodtrykket ditt er helt fint, ikke noe galt der! Jeg hadde også plutselig fått litt høyere blodtrykk ved forrige kontroll, men det er ikke FOR høyt, så da tenker jeg ikke mer over det. Så lenge undertrykket holder seg under 90, trenger ikke du heller tenke noe på det!

Når det gjelder vekta så legger alle på seg forskjellig i forskjellige stadier i svangerskapet. Noen legger på seg mye med en gang, og får en flatere stigningskurve utover. Andre legger ikke på seg i det hele tatt, fordi de tar av en god del av seg selv. En tredje person legger kanskje ikke på seg før mot slutten, slik som deg. Og da går kurven raskere opp! Ingenting å bekymre seg over, dessuten er du jo så tynn fra før! Babyen legger jo mest på seg i slutten av svangerskapet også.

Også må jeg bare litt (ikke stygt ment!!!), da du tenker mye over dette med SF-målet ditt, og at du skal få en lang unge. SF-målet er som alt annet ved en graviditet; det kan variere opp og ned, akkurat som at ingen svangerskap er like. Det er nok ikke uvanlig at noen er så vidt under eller over det grønne området heller, men så lenge du holder deg innafor det grønne området, så trenger du hvert fall IKKE bekymre deg!!

Og selv om både du og mannen din er lange, så behøver ikke SF målet ha så mye å si for om jenta du bærer er lang eller ikke. Kan godt hende hun er helt gjennomsnittlig likevel

Jeg var først under det grønne området på SF-målet, men de siste par gangene har jeg vært helt i toppen av området. Tror ikke jeg får noen unormalt lang unge av den grunn.

Jeg synes ikke du trenger noen UL for å konstantere om alt er bra med jenta di. Men om det er det som skal til for at du skal roe deg, så må du jo bare gjøre det!

Men så lenge fosterlyden er fin, du holder deg innenfor det grønne området på SF-målet, kjenner tegn til liv hver dag, og legen sier at alt er bra, så kan du nok bare ta det med ro med at jenta di vokser og trives i magen din!

[Cloudberry]

Slapp bare av

Synes det høres ut som om alt står bra til. Ang SF mål... Jeg lå leeeenge en 6-7 uker foran skjema (og over normalområdet) men fikk en helt normal unge!

[Scheherazade]

Det er normalt at SF varierer ja, det er jo ingen eksakt vitenskap heller! Og så er jo jordmødre flinkere å måle enn leger, man kan ha rundet litt opp ene gangen, ned andre gangen og så videre. Så lenge du kjenner liv og alt slikt, ville jeg nok ikke stresset med noe ultralyd.

Jeg syns tiden går sakte nå ja, men jeg tror det er litt fordi jeg runder veldig oppover. :klø: Jeg har for eksempel tenkt en stund at nå er det snart uke 30, men det er jo "bare" uke 29 i morgen. Jeg tar ukene litt for mye på forskudd, rett og slett. Tror jeg må slutte med det...

Jeg har uheldigvis opparbeidet meg en del sykehuserfaring fra noe tidligere greier, det kan godt være derfor jeg ikke er så stresset for fødselen. Nå er det jo iallfall for en god sak, og det er ikke slik at fødselen kan bli mislykket, slik at man må gjøre det på nytt, slik det fort kan bli med "vanlige" operasjoner. Vi klarer oss nok helt fint!

[Knøttet]

Ja, absolutt ein morsom tilfeldighet!

Litt rart er det at guttelista mi er tom fortsatt, for eg lagde meg jenteliste allerede ei god stund før eg vart gravid. Guttelista var det verre med.

Så det er uaktuelt for deg å få to tette altså? Veit jo at det har vore travelt for deg etter at lille S vart født. Men det kan jo henda at det blir lettare i tida framover, og og du tenker annleis om ei stund? Eg har iallfall store planar om å få iallfall 2 eller 3 veldig tette barn, så blir det spennande å sjå om eg fortsatt meinar det same etter at veslejenta er født!

Rart at legen din mistenkte morkakeløsning då du hadde ein liten blødning seint i svangerskapet, når blødningen var så liten, og det i tillegg var etter samleie. Men det er jo såklart mykje bedre at legane tar slikt på alvor og sjekkar ein gang for mykje, enn ein gang for lite.

Det følest fint å nesten heilt ha bestemt seg for vogn! Mest sannsynleg så blir det nok Teutonia Spirit S3 på oss.

Spørs hva du mener med tette, det. Sånn i utgangspunktet vil jeg gjerne ha en til om noen år, vil ikke at det skal være så mange år mellom barna. Men så kommer det an på jobb også da... Mannen har ikke akkurat ideelle arbeidstider, og jeg har jo ikke jobb engang... Vil helst ikke bli gravid når jeg ikke har inntekt, da får jeg jo bare engangsstønad, og mannen får mye mindre permisjon. Blir litt stresset av dette, for tenk om det ikke har ordnet seg til vi vil ha neste unge!

Det går mye bedre med S og meg nå, sliter ikke så mye og jeg har mye mer energi- så tanken på to tette er ikke fullt så avskrekkende, selv om vi ikke kommer til å planlegge det da

Hun mistenkte det vel egentlig ikke, men det kan være grunnen til blødning sent i svangerskapet. Det var ikke noe fare med meg siden det var så liten blødning, heldigvis. Bra at legen tar en på alvor ja, veldig fornøyd med min som tar meg veldig på alvor

Fin vogn!

Angående fødselen så prøv, selv om jeg vet det ikke er lett, å ikke engste deg. Ingen vet hva de går til når det er første gangen, og en fødselsopplevelse varierer fra person til person. Uansett kommer det til å gå kjempebra!

Har du tenkt på om du vil ha smertestillende, og i såfall hvilke?

Veldig kjekt med fødselsforberedende kurs og omvisning. Det var vi også på, og vi følte vi fikk mye ut av det vi også

Som Monica85 sier så er blodtrykket ditt helt fint Mitt var oppe i 124/104 (iallfall rundt der et sted) og det blir noe helt annet. I følge legen min er det først når undertrykket er oppe på 94 at de legger inn folk, men er det under det får man ekstra oppfølgning slik jeg fikk.

Tror nok ikke det er noe å bekymre seg over SF-målet heller, hadde det vært det hadde nok legen/jordmoren sagt ifra Skjønner at du bekymrer deg da... Du går annenhver gang til jordmor og lege? I såfall er det ikke sikkert de måler like nøyaktig, slik at det blir litt forskjellige tall, det er ulempen med at det ikke er samme person som måler hver gang.

God natt!

[Mirabella76]

31 veker i dag!

[Gjest Pysepus]

31 veker i dag!

[Mirabella76]

[Mirabella76]

Tenkte eg kunne oppdatera litt her inne. Har ikkje orka å skriva noko særlig dei siste dagane, for eg har vore litt lei og oppgitt etter svangerskapskontrollen på tirsdag.

Veit jo at legen meinte at alt var fint, men så klarar eg sjølvsagt å bekymra meg likevel. Eg har hengt meg litt opp i at SF-målet hadde gått så lite opp sidan forrige svangerskapskontroll. For eg har lest at om SF-målet går for lite opp, så kan det tyda på at ungen ikkje veks og utviklar seg slik den skal, og/eller at det er for lite fostervatn. Såklart veit eg at sjansen er liten for nokon slikt, og at det lave SF-målet sannsynlegvis kjem av at ungen ikkje er inne i nokon vekstperiode akkurat no, ligg langt nede i livmora, eller at legen ikkje har målt heilt nøyaktig. Likevel klarar eg ikkje å slappa heilt av, før eg har fått ein bekreftelse på at alt står bra til med babyen i magen min. Og derfor bestemte eg meg for å bestilla time til ultralyd.

Ringte Volvat, men fekk beskjed om at dei ikkje hadde nokon ledig time før i starten av oktober! Sa at eg synst det var veldig lenge til - og fekk då beskjed om at eg kunne ringa tilbake ein annan dag, så hadde dei kanskje fått inn nokon avbestillingar. Det gjorde eg, og fekk då time allerede no på tirsdag som kjem. Vart kjempeglad for det! Sa til mannen min at eg hadde fått time til UL, og det synst han var greit. Men då eg etterpå sa at eg ville at han skulle bli med i tilfelle noko var gale, så vart han irritert. For han meinte at viss eg hadde bestilt time til ekstra UL på grunn av at eg trudde noko var gale, så var det på heilt feil grunnlag - når legen min hadde sagt at alt var heilt fint. Eg svarte då at eg trudde jo at alt var i orden, men at eg berre trengte ein bekreftelse på at alt var ok. For legen kunne jo ikkje vita det sikkert, berre ut frå ein vanleg svangerskapskontroll. Men mannen min hengte seg sånn opp i at eg ikkje stolte på det legen hadde sagt, og vart irritert på meg fordi eg bekymra meg uten at han synst eg hadde nokon grunn for det. Vart veldig lei meg då, over å få så liten forståelse. Begynte til og med å grina, for eg tåler ikkje like mykje som før, no når eg er gravid. Sa at eg angra på at eg hadde fortalt han at eg hadde bestilt time til UL, og at eg heller ville gå åleine når det skulle vera slik.

Heldigvis fekk me snakka ordentleg saman litt seinare på kvelden, og det ordna seg igjen. Mannen min ville bli med på ultralyd, og han skjønte at det var viktig for meg å få ein bekreftelse på at alt var i orden - for at eg ikkje skal gå rundt og bekymra meg resten av svangerskapet. Samtidig fekk eg han til å forstå at eg ikkje trudde noko var gale, men at eg ville få det sjekka for sikkerhets skyld - og det synst han var greit. Så no kryssar eg fingrane for at ultralydtimen på tirsdag blir ein fin opplevelse, og at alt er bra med det lille gullet i magen min!

Jo meir fødselen nærmar seg, jo meir klarar eg å innsjå at eg faktisk snart skal bli mamma for aller første gang. Det er heilt fantastisk å tenka på, men samtidig blir eg meir og meir redd for jenta i magen min. Det betyr alt for meg at ho har det bra, og eg vil gjera alt eg kan for at ikkje noko gale skal skje med henne. Tidlegare i svangerskapet har eg i større grad klart å distansera meg litt frå den uvirkelige tanken på at eg skal bli mamma, og bekymringane mine har derfor også haldt seg litt meir på avstand. Men no veit eg at eg er så nær målet, nemlig å få møta veslejenta i magen min - og då kjem alle følelsane og bekymringane dettande over meg på ein gang. Og det var svangerskapskontrollen på tirsdag, som utløyste desse bekymringane mine. Heile livet har eg drøymt om og gleda meg ubeskriveleg mykje til den dagen eg endelig skal få oppleva å bli mamma. Og no skal det snart skje! Det er det mest fantastiske og uvirkelige eg har opplevd i heile mitt liv, men også det mest skremmande...

Er det andre førstegangsgravide som har slike tankar og følelsar som meg, no når svangerskapet nærmar seg slutten - eller er eg åleine om å ha det slik?

Endret 6. september 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Hei Mirabella!

Gratulerer så mye med graviditet og ekteskap. Ting ser virkelig ut til å gå riktig vei for deg for tida!

Jeg skrev noen innlegg i den andre dagboken din (da under et annet nick (tror jeg i hvertfall)), men her har jeg ikke fulgt med før. Jeg synes at du skal ta det helt med ro når det gjelder SF-mål. Når legen sier at det er helt normalt at det varierer, og at han i tillegg jo kan se at du er veldig høy, så er det nok ingenting å bekymre seg for.

Lykke til med resten av svangerskapet og med fødselen!

Hei Zia! Velkommen til graviditetsdagboka mi! Koseleg at du tar turen innom.

Tusen takk for gratulasjon! Det er kjempefint å vera gift, og eg gledar meg veldig til å bli mamma for aller første gang!

Kjenner ikkje igjen nicket ditt, så det stemmer nok sikkert at du har skrive i den andre dagboka mi under eit anna nick.

SF-målet mitt er nok sikkert ingenting å bekymra seg for, men det skal likevel bli godt å få ein ekstra sjekk på UL på tirsdag.

Berre litt over 9 veker igjen til fødselen, og det er jammen ikkje lenge! Skal vera godt når fødselen er overstått, for det er uten tvil den delen av svangerskapet eg gruar meg aller mest til.

[Mirabella76]

Kjedelig å være urolig, men jeg tror jeg kan garantere deg om at du bekymrer deg unødvendig!

Blodtrykket ditt er helt fint, ikke noe galt der! Jeg hadde også plutselig fått litt høyere blodtrykk ved forrige kontroll, men det er ikke FOR høyt, så da tenker jeg ikke mer over det. Så lenge undertrykket holder seg under 90, trenger ikke du heller tenke noe på det!

Når det gjelder vekta så legger alle på seg forskjellig i forskjellige stadier i svangerskapet. Noen legger på seg mye med en gang, og får en flatere stigningskurve utover. Andre legger ikke på seg i det hele tatt, fordi de tar av en god del av seg selv. En tredje person legger kanskje ikke på seg før mot slutten, slik som deg. Og da går kurven raskere opp! Ingenting å bekymre seg over, dessuten er du jo så tynn fra før! Babyen legger jo mest på seg i slutten av svangerskapet også.

Også må jeg bare litt (ikke stygt ment!!!), da du tenker mye over dette med SF-målet ditt, og at du skal få en lang unge. SF-målet er som alt annet ved en graviditet; det kan variere opp og ned, akkurat som at ingen svangerskap er like. Det er nok ikke uvanlig at noen er så vidt under eller over det grønne området heller, men så lenge du holder deg innafor det grønne området, så trenger du hvert fall IKKE bekymre deg!!

Og selv om både du og mannen din er lange, så behøver ikke SF målet ha så mye å si for om jenta du bærer er lang eller ikke. Kan godt hende hun er helt gjennomsnittlig likevel

Jeg var først under det grønne området på SF-målet, men de siste par gangene har jeg vært helt i toppen av området. Tror ikke jeg får noen unormalt lang unge av den grunn.

Jeg synes ikke du trenger noen UL for å konstantere om alt er bra med jenta di. Men om det er det som skal til for at du skal roe deg, så må du jo bare gjøre det!

Men så lenge fosterlyden er fin, du holder deg innenfor det grønne området på SF-målet, kjenner tegn til liv hver dag, og legen sier at alt er bra, så kan du nok bare ta det med ro med at jenta di vokser og trives i magen din!

Håpar og trur at eg bekymrar meg unødig - men det skal bli godt å få eit sikkert svar på om alt er bra med babyen i magen min, når eg skal på UL på tirsdag. Er jo ikkje bra verken for meg eller babyen min, når eg går rundt og bekymrar meg. Då er det bedre å få ein ekstra sjekk, slik at eg slepper den usikkerheten eg føler no.

Blodtrykket mitt er nok heilt normalt, ja. Er vel mest det at eg irriterar meg over at blodtrykket plutseleg hadde stege igjen, etter at det har vore veldig lavt på dei siste svangerskapskontrollane.

Vekta mi blir eg heilt forvirra av. Vog meg på badevekta til svigerforeldra mine både i går kveld og i dag - og i dag tidleg før eg hadde ete, vog eg så mykje som over 3 kg mindre enn i går kveld! Kan virkelig vekta variera med meir enn 3 kg i løpet av ein dag? Det er ikkje noko feil med badevekta heller - for eg vog meg fleire gangar på rad både i går kveld og i dag, og vekta var den same alle gangane eg vog meg. Altså over 69 kg i går kveld, og nøyaktig 66 kg i dag tidleg. Eg var 62 kg før eg vart gravid.

Det stemmer at SF-målet mitt har haldt seg innanfor det grønne området heile tida. Hadde bekymra meg lite viss SF-målet hadde vore under den røde streken tidlegare, og no var over den røde streken (men innanfor det grønne området) - for det hadde betydd at ungen hadde vokse ekstra mykje den siste tida, noko som iallfall tyder på at ungen har det bra. Men når det er motsatt sånn som med meg, så blir eg meir skeptisk. SF-målet mitt har heile tida vore så høgt (i øvre del av det grønne området), at det tyder på at eg får ein stor unge. Men når SF-målet no plutseleg er godt under den røde streken, så begynnar eg jo å lura litt. For det tyder jo på at ungen har vokse mindre den siste tida, enn tidlegare i svangerskapet. Og kva er grunnen til det? Som eg har skreve tidlegare, og som legen min også sa, så finst det nok ei naturlig forklaring på det utflata SF-målet mitt. Men som sagt så synst eg det er betryggande å få ein ekstra ultralydsundersøkelse, for å få bekrefta at alt er bra med babyen!

Veldig glad for at fosterlyden var så fin, og at urinprøven var heilt flott. Det er jo såklart eit tegn på at den lille i magen min har det bra. Kjenner liv kvar dag, ja - men babyen har ein litt roligare periode igjen no, enn for nokre veker sidan. Men det er vel vanlig at babyen ikkje er like aktiv heile tida.

[Mirabella76]

Slapp bare av

Synes det høres ut som om alt står bra til. Ang SF mål... Jeg lå leeeenge en 6-7 uker foran skjema (og over normalområdet) men fikk en helt normal unge!

Håpar eg kan slappa av etter ultralyden på tirsdag!

Ville heller ha fortsatt å vera i øvre del av normalområdet på SF-målet, enn å plutseleg koma ned i nedre del av normalområdet.

Det er normalt at SF varierer ja, det er jo ingen eksakt vitenskap heller! Og så er jo jordmødre flinkere å måle enn leger, man kan ha rundet litt opp ene gangen, ned andre gangen og så videre. Så lenge du kjenner liv og alt slikt, ville jeg nok ikke stresset med noe ultralyd.

Jeg syns tiden går sakte nå ja, men jeg tror det er litt fordi jeg runder veldig oppover. :klø: Jeg har for eksempel tenkt en stund at nå er det snart uke 30, men det er jo "bare" uke 29 i morgen. Jeg tar ukene litt for mye på forskudd, rett og slett. Tror jeg må slutte med det...

Jeg har uheldigvis opparbeidet meg en del sykehuserfaring fra noe tidligere greier, det kan godt være derfor jeg ikke er så stresset for fødselen. Nå er det jo iallfall for en god sak, og det er ikke slik at fødselen kan bli mislykket, slik at man må gjøre det på nytt, slik det fort kan bli med "vanlige" operasjoner. Vi klarer oss nok helt fint!

Enig i det at jordmødre nok er flinkare til å måla SF-målet, enn det legar er. Og det var jo lege eg var på svangerskapskontroll hos denne gangen, så det er godt mulig at ho har målt litt feil.

Er nok lurt å ikkje telja vekene på forskudd, slik du gjer. Kan tenka meg at tida går seinare då, når du allerede i fleire veke har tenkt at du er snart 30 veker på vei, den dagen du rundar veke 30. Gjer akkurat motsatt eg! Tenker at eg er "berre" 29 veker på vei, heilt til den dagen eg går over i veke 30. Så du får begynna med det du også, så går kanskje vekene litt fortare unna for deg og?!

Har lite sykehuserfaring eg, så kanskje derfor eg gruar meg ekstra mykje til fødselen? Og så er eg ei ganske stor pingle, som er ganske pysete når det gjeld smerte.

[Mirabella76]

Spørs hva du mener med tette, det. Sånn i utgangspunktet vil jeg gjerne ha en til om noen år, vil ikke at det skal være så mange år mellom barna. Men så kommer det an på jobb også da... Mannen har ikke akkurat ideelle arbeidstider, og jeg har jo ikke jobb engang... Vil helst ikke bli gravid når jeg ikke har inntekt, da får jeg jo bare engangsstønad, og mannen får mye mindre permisjon. Blir litt stresset av dette, for tenk om det ikke har ordnet seg til vi vil ha neste unge!

Det går mye bedre med S og meg nå, sliter ikke så mye og jeg har mye mer energi- så tanken på to tette er ikke fullt så avskrekkende, selv om vi ikke kommer til å planlegge det da

Hun mistenkte det vel egentlig ikke, men det kan være grunnen til blødning sent i svangerskapet. Det var ikke noe fare med meg siden det var så liten blødning, heldigvis. Bra at legen tar en på alvor ja, veldig fornøyd med min som tar meg veldig på alvor

Fin vogn!

Angående fødselen så prøv, selv om jeg vet det ikke er lett, å ikke engste deg. Ingen vet hva de går til når det er første gangen, og en fødselsopplevelse varierer fra person til person. Uansett kommer det til å gå kjempebra!

Har du tenkt på om du vil ha smertestillende, og i såfall hvilke?

Veldig kjekt med fødselsforberedende kurs og omvisning. Det var vi også på, og vi følte vi fikk mye ut av det vi også

Som Monica85 sier så er blodtrykket ditt helt fint Mitt var oppe i 124/104 (iallfall rundt der et sted) og det blir noe helt annet. I følge legen min er det først når undertrykket er oppe på 94 at de legger inn folk, men er det under det får man ekstra oppfølgning slik jeg fikk.

Tror nok ikke det er noe å bekymre seg over SF-målet heller, hadde det vært det hadde nok legen/jordmoren sagt ifra Skjønner at du bekymrer deg da... Du går annenhver gang til jordmor og lege? I såfall er det ikke sikkert de måler like nøyaktig, slik at det blir litt forskjellige tall, det er ulempen med at det ikke er samme person som måler hver gang.

God natt!

Skjønnar absolutt at det kanskje ikkje er så greit med to veldig tette barn, når du ikkje har nokon jobb. Eingangsstønaden er jo ikkje akkurat noko å bli rik av, så om ikkje mannen din tenar veldig bra, så vil dåke nok merka det godt økonomisk. Då er det kanskje lurare å få seg ein jobb først, og jobba i minst 6 månader etter at permisjonen din er avslutta - slik at du har ei inntekt å ta utgangspunkt i neste gang du skal ut i permisjon, slik at du får foreldrepengar i staden for eingangsstønad.

Og som du seier så er det jo fullt mulig å få ganske tette barn, sjølv om dei ikkje blir født med under 1 års mellomrom.

Kjekt å høyra at det går bedre med S., og at du ikkje er like sliten som før. Håpar det fortset slik!

Blødning seint i svangerskapet bør absolutt sjekkast nøye opp, ja - så bra at du fekk ein ordentlig undersøkelse den gangen, sjølv om sjansen for morkakeløsning var liten.

Ja, eg synst vogna me har bestemt oss for er veldig fin! Me kjem nok ganske sikkert til å bestilla vogna før mannen min reiser på jobb igjen i Norsjøen, om nokre få veker.

Eg prøver å la vera å tenka på fødselen, og ikkje engsta meg. Men merkar at tanken på fødsel ikkje er like fjern lenger, no når terminen nærmar seg. Er veldig glad for at eg og mannen min har vore på fødselsforberedande kurs, for då veit me litt meir om kva me går til - sjølv om det såklart er umulig å forbereda seg 100% til ein fødsel. Eg har den innstillingen at eg tar imot alle typar smertelindring (også epidural), dersom eg føler at det er nødvendig. Har ingen planar om å bita tennene saman og halda ut meir enn eg egentlig taklar, berre fordi eg absolutt skal klara fødselen uten for mykje smertelindring. Men skulle det visa seg at eg likevel ikkje har behov for all den smertelindringa eg ser for meg at eg vil trenga, så er jo det berre positivt! Men det er mulig å vita på forhånd korleis eg vil takla fødselen, og derfor er eg i utgangspunktet positiv til all den smertelindring eg kan få.

Ja, eg hugsar at du hadde høgt blodtrykk på slutten av svangerskapet. Godt å vita at slikt blir fulgt nøye opp!

SF-målet mitt er nok sikker ikkje noko å bekymra seg over, sjølv om eg merkar at eg gjer det likevel. Virkar ikkje som om legen min interesserer seg så veldig for gravide, sidan ho virkar uengasjert og gjer ting raskt unna på svangerskapskontrollane. Og derfor stolar eg heller ikkje på at ho har så mykje peiling... Det stemmer at eg går til kontroll hos lege og jordmor annankvar gang - og jordmora mi er heldigvis kjempekoseleg og veldig flink!

Ha ei fortsatt fin helg!

Endret 6. september 2008 av Mirabella76

[Coxy]

Er det andre førstegangsgravide som har slike tankar og følelsar som meg, no når svangerskapet nærmar seg slutten - eller er eg åleine om å ha det slik?

Jeg også er mer og mer bekymret jo nærmere fødselen jeg kommer, merker jeg. Hvis jeg syns jeg burde kjenne liv snart, så dulter jeg på magen for å vekke han, slik at han kan gi livstegn fra seg.. Men da blir alt bra igjen!

Kjenner to stk her som har mista babyene sine bare 2-3 uker før termin, jeg prøver å ikke tenke på det, men det er ikke alltid like lett... Er livredd for at det skal hende meg! Da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør...

Kan virkelig vekta variera med meir enn 3 kg i løpet av ein dag?

Kan nok det, utrolig nok!! Mat, klær, avføring, urin....alt spiller inn, og kan fort utgjøre en par-tre kilo! Selv om det høres vanvittig ut!

[Mirabella76]

Jeg også er mer og mer bekymret jo nærmere fødselen jeg kommer, merker jeg. Hvis jeg syns jeg burde kjenne liv snart, så dulter jeg på magen for å vekke han, slik at han kan gi livstegn fra seg.. Men da blir alt bra igjen!

Kjenner to stk her som har mista babyene sine bare 2-3 uker før termin, jeg prøver å ikke tenke på det, men det er ikke alltid like lett... Er livredd for at det skal hende meg! Da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør...

Kan nok det, utrolig nok!! Mat, klær, avføring, urin....alt spiller inn, og kan fort utgjøre en par-tre kilo! Selv om det høres vanvittig ut!

Det er nok sikkert ganske naturlig å bli meir bekymra, etter kvart som det nærmar seg termin. For no er det ikkje lenger berre eit lite embryo me har inni magane våre - det er sprell levande babyar, som er nesten heilt ferdig utvikla og levedyktige! Eg er så glad i veslejenta mi allerede, at berre tanken på at noko skulle skje med henne, gir meg frysningar på ryggen.

Heldig du som berre kan dulta litt på magen, for å få liv i babyen. Funkar ikkje her - er babyen stille der inne, ja så er det ingenting som hjelper for å få fart i henne! Ho ligg like rolig, enten eg dultar på magen, drikker noko kaldt, eller prøver eitt eller anna lurt triks. Så ho er ein liten luring.

Me får prøva å ikkje tenka på alt som kan gå gale, for det er jo veldig liten sjanse for at noko slikt skal skje. Men det er klart at når ein kjenner folk som har mista babyane sine heilt i slutten av svangerskapet, så blir ein jo litt nervøs av å tenka på det.

Heldigvis er veslejenta mi veldig aktiv i dag, og det er betryggande. I dag tidleg då eg våkna, vart eg liggjande og studera magen min ei stund, for det var så mykje liv der inne. Låg på eine sida. Magen min bevegde seg alle veiar. Og det var ikkje berre på eine sida av magen, kjente og såg bevegelse både på høgre og venstre side av magen samtidig. Og noko som skjer veldig ofte for tida, er at enten ei hånd eller ein fot glir langs magen min. Det er nesten ein litt ekkel følelse. I går kveld då eg og mannen min hadde lagt oss, føltest det plutselig som om nokon la ei hand på magen min. Eg trudde det var mannen min, men neida! Då eg såg ned på magen min, såg eg ein klump som stakk ut. Det var altså veslejenta mi som låg og pressa ein fot eller noko anna, hardt ut mot magen min. Men då eg la hånda over "kulen", så flytta ho seg raskt. Lille luringen min! No kjenner eg forresten av og til spark litt over navelen, så det virkar som om babyen etter kvart vågar seg litt og litt lenger oppover i magen.

Høyrest heilt sprøtt ut at vekta kan variera med 3 kg i løpet av ein dag! Men eg er beviset på at det går an, så det er tydelegvis fullt mulig. Det rare er at til vanleg (når eg ikkje er gravid), så er vekta mi alltid den same til ulike tider på dagen. Så det må vera noko mystisk som skjer i kroppen, når ein er gravid!

Endret 7. september 2008 av Mirabella76

[Cloudberry]

[Scheherazade]

Jeg kan også dytte litt på magen for å kjenne liv, men jeg får nesten litt dårlig samvittighet, for det virker som han trekker seg irritert vekk... Kjenner for eksempel en fot, men trykker jeg litt, forsvinner den med en gang, og det virker som om han tenker "Dumme mamma, slutt og plag meg!"

[Mirabella76]

Takk for klem!

Jeg kan også dytte litt på magen for å kjenne liv, men jeg får nesten litt dårlig samvittighet, for det virker som han trekker seg irritert vekk... Kjenner for eksempel en fot, men trykker jeg litt, forsvinner den med en gang, og det virker som om han tenker "Dumme mamma, slutt og plag meg!"

Dei gangane eg kjenner ein fot, ei hand e.l. som stikker ut, så flyttar babyen seg alltid med ein gang eg legg hånda over. Men som sagt, så klarar eg ikkje å få henne til å bli aktiv inne i magen, viss det i utgangspunktet er heilt stille der inne. Kanskje eg rett og slett ikkje dyttar hardt nok? Er litt redd for å dytta for hardt, i tilfelle eg skal skada henne.

[Mirabella76]

I morgon er det tid for ultralyd, og eg kjenner at eg gruar meg litt. Dersom alt er bra, så blir det nok ein flott opplevelse - men eg klarar ikkje heilt å leggja vekk tanken på at det kan vera noko gale, sjølv om eg egentlig trur at alt er bra. Skal bli godt å få det overstått iallfall, slik at eg slepper å gå rundt og engsta meg!