Gå til innhold

Et siste forsøk ...


Modern woman

Anbefalte innlegg

Så gode nyheter! Det høres ut som du har en god lege:-)

Ja, jeg må si jeg fikk meg en overaskelse der.

Har egentlig aldri vært særlig fornøyd med

legen min. Hun har det alltid så travelt og har

skjelden tid til å høre på hva jeg har å si...

Bestille time er et mareritt.

Men denne gangen var det anderledes.

Hun hørte på meg og var utrolig hjelpsom!

Tok blodprøver i går. Så nå er det bare å

vente på hendvendelse til gynikolog.

Hun har svært gode kontakter, så jeg kvir

meg ikke til å få time og fast gynikolog.

Jeg sier til meg selv at nå vil alt ordne seg

og jeg håper virkelig at det gjør det.

Om ikke så vet jeg ikke hva jeg gjør.

Kommer nok til å bli fullstendig ødelagt.

Men det ordner seg, det må ordne seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg sier til meg selv at nå vil alt ordne seg

og jeg håper virkelig at det gjør det.

Om ikke så vet jeg ikke hva jeg gjør.

Kommer nok til å bli fullstendig ødelagt.

Men det ordner seg, det må ordne seg...

Jeg tror og håper virkelig at det vil ordne seg for deg. Om det mot formodning ikke skulle det (og det er det veldig liten sjanse for), så tror jeg ikke du blir ødelagt av den grunn. Det er en stor sorg, det er det ingen tvil om, men jeg tror du er en sterk kvinne som kan klare å leve gjennom den. Men som sagt tror jeg at dette kommer til å løse seg for deg, nå som du har fått hjelp.

Jeg selv har lagt prøvingen på hyllen en stund. Det foregår en del andre ting i livet vårt nå som må ryddes opp i først, og jeg merker at jeg ikke klarer å engasjere meg så mye mer, for det tapper meg veldig for krefter å gjennomgå så mange skuffelser. Jeg har altså slett ikke gitt opp (det kommer jeg ikke til å gjøre på lang tid), men orker ikke å gjøre så mye med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror og håper virkelig at det vil ordne seg for deg. Om det mot formodning ikke skulle det (og det er det veldig liten sjanse for), så tror jeg ikke du blir ødelagt av den grunn. Det er en stor sorg, det er det ingen tvil om, men jeg tror du er en sterk kvinne som kan klare å leve gjennom den. Men som sagt tror jeg at dette kommer til å løse seg for deg, nå som du har fått hjelp.

Jeg selv har lagt prøvingen på hyllen en stund. Det foregår en del andre ting i livet vårt nå som må ryddes opp i først, og jeg merker at jeg ikke klarer å engasjere meg så mye mer, for det tapper meg veldig for krefter å gjennomgå så mange skuffelser. Jeg har altså slett ikke gitt opp (det kommer jeg ikke til å gjøre på lang tid), men orker ikke å gjøre så mye med saken.

Takk! :klem:

Håper det ordner seg for deg også,

på alle måter. Det fortjener du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 2 uker senere...
Hvordan går det med deg, Modern woman?

:klemmer:

Hei!

Det går litt opp og ned med meg.

Jobber mye prøver å fokusere på alt annet en baby,

men det er ikke så lett. Spesielt ikke nå som en av

mine nærmeste venninder har fått en liten prinsesse.

Var å besøkte henne i går, fikk holde den lille.

Satt med gråten i halsen og en underlig følelse i magen...

Vi har fått time hos gynikolog i juni og typen skal avgi

sædprøve i neste uke, så det går jo fremover på en måte.

Men samtidig så føler jeg at håpet ikke er så stort lenger.

Har mistet litt troen på at det hele kommer til å ordne seg.

At jeg skulle være så heldig å få oppleve gleden med å

få bære frem et barn er helt uvirkelig. Hva har jeg gjort

for å fortjene noe sånt?

Forbreder meg mentalt på at det ikke vil gå min vei.

Hvordan står det til med deg da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at dere i hvert fall er gang med utredning nå, Modern woman. Det er et skritt i riktig retning! :) Jeg skjønner godt at du føler det som uvirkelig å skulle bli gravid, det gjør jeg også. Men jeg er sikker på at det uvirkelige kommer til å blir virkelighet en gang. :duskedame:

Min samboer og jeg har fått time til forsamtale for IVF nå. Det gikk så utrolig fort, mye fortere enn jeg hadde forventet. Så fort at jeg måtte utsette den første timen vi fikk, for den var satt opp uken etter at jeg mottok brevet fra sykehuset. Jeg måtte rett og slett utsette det litt, for å få samle tankene litt. Dersom alt går som det skal (det vil si, dersom ting ikke går som det skal, altså at jeg blir gravid), blir det sannsynligvis IVF til høsten en gang. Hjelp! Dette er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt å høre at dere i hvert fall er gang med utredning nå, Modern woman. Det er et skritt i riktig retning! :) Jeg skjønner godt at du føler det som uvirkelig å skulle bli gravid, det gjør jeg også. Men jeg er sikker på at det uvirkelige kommer til å blir virkelighet en gang. :duskedame:

Min samboer og jeg har fått time til forsamtale for IVF nå. Det gikk så utrolig fort, mye fortere enn jeg hadde forventet. Så fort at jeg måtte utsette den første timen vi fikk, for den var satt opp uken etter at jeg mottok brevet fra sykehuset. Jeg måtte rett og slett utsette det litt, for å få samle tankene litt. Dersom alt går som det skal (det vil si, dersom ting ikke går som det skal, altså at jeg blir gravid), blir det sannsynligvis IVF til høsten en gang. Hjelp! Dette er skummelt.

Takk for oppmuntrende ord :)

Jeg syns hele opplegget er skummelt og spennende på samme tid.

Ønsker dere masse lykke til med IVF, hormonkur det, er det ikke?

Har ikke så mye kunnskaper om de forskjellige behandlingsformene

enda. Er jo ikke så lenge siden vi bestemte oss for å søke hjelp,

så jeg har i grunn ikke satt meg så mye inn i det enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare ønske dere lykke til jeg... Blir en spennende tid fremover. Mange som har klart å bli gravide med litt hjelp, kanskje det gjelder dere???

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppmuntrende ord :)

Jeg syns hele opplegget er skummelt og spennende på samme tid.

Ønsker dere masse lykke til med IVF, hormonkur det, er det ikke?

Har ikke så mye kunnskaper om de forskjellige behandlingsformene

enda. Er jo ikke så lenge siden vi bestemte oss for å søke hjelp,

så jeg har i grunn ikke satt meg så mye inn i det enda.

Takk for lykkeønskningen, det trengs! Det finnes, såvidt jeg har forstått, IVF i naturlig syklus (dvs. nesten uten medisiner) og "vanlig" IVF med hormonbehandling. Jeg skal nok på hormoner, i følge informasjonen jeg har fått. Det er så utrolig mye man må sette seg inn i, blant annet å sette sprøyte på seg selv :hår: Godt jeg ikke har sprøyteskrekk! Men bare dette virker, så skal jeg nok tåle litt av hvert. Mannen min gjorde meg så glad i dag: Vi satt og snakket, og så plutselig ser han meg inn i øynene og sier "jeg vil ha barn med deg". Tidligere så har han vært ganske likegyldig med forsøkene, går det, så går det, er hans motto. IVF ble han til nød med på, men bare for min skyld. Men nå virker det som han har fått mer lyst på barn. Vi satt lenge og snakket om navn og hvordan det ville bli :) Jeg føler meg ikke så alene om forsøkene lenger, det har jeg gjort til nå. Kanskje han begynner å bli voksen?! :ler: Jeg føler meg i hvert fall mye bedre nå, og er mer positivt innstilt på at vi skal lykkes, på den ene eller den andre måten.

Endret av Harlekin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å lese her inne, men så godt at du bestemte deg for å gå til legen og at dere får hjelp :klemmer: Vi har også prøvd i 2,5 år,. Jeg er trist i perioder og føler meg mislykket akkurat som du skriver, men jeg er helt sikker på at vi skal få det til , til slutt!!! Jeg har en datter fra før da, så jeg bør vel klare å få det til, en gang til...

Masse lykke til videre!!! Kommer nok til å titte innom senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Ser det er en stund siden jeg har vert online nå.

Den nye jobben tar mye tid og energi,

på en måte er det bra for da får jeg tid til å fokusere

på andre ting. Men det er slitsomt også.

Har nå begynt på tempraturskjema som jeg fikk

tilsendt av gynikologen vi skal til i juni.

Skulle tro det var enkelt å krysse av i et lite skjema

en gang for dagen. Men jeg syns det er litt vrient.

Ikke minst ubehagelig å måtte stikke et termometer

opp i rompen hver morgen så snart jeg våkner.

Bør vel ikke klage enda, dette er jo bare starten.

Kvir meg til kurer, sprøytesetting og alt som måtte

følge med i tiden fremover. Men det får bare være

for jeg vil virkelig bli gravid NÅ!

Min vennindes lille prinsesse er nå snart en måned

gammel og helt herlig. Jeg besøker de innimellom.

Får lyst å ta henne med meg hem, samtidig som

jeg kvir meg for å holde henne, for det gjør så ondt

inni meg da. Det værker, på en måte...

Hver eneste måned innbiller jeg meg at jeg endelig

er blitt gravid. Og hver eneste gang blir jeg skuffet.

Mensen kommer, ingen kvalme og brystene er ikke

ømme lengre. Da må jeg innse at jeg nok en gang

har lurt meg selv. Har så og si blitt avholdsmenneske

fordi jeg ikke vil risikere at jeg får i meg alkohol når

det er en mikroskopisk sjanse for at jeg kan være

gravid. Er nå forsåvidt ikke noe skadelig i det da,

men det er ikke like kjekt å gå edru på fest.

Ser frem til juni når vi skal til gynikologen.

Håper på å få noen svar da, selv om det kanskje

ikke vil være de svarene jeg drømmer om høre.

Drømmer mye om det. Drømmer at jeg er gravid,

at jeg har fått barn og alt som hører med.

Ingenting er bedre enn å sove og drømme for tiden.

Når jeg står opp gleder jeg meg til å legge meg igjen.

Uff det er ikke bra dette her, ikke sundt heller.

Må skjerpe meg nå. Ta tilbake livet mitt.

Alt er helt forandret nå. Kjenner meg ikke igjen.

Må bare tro og håpe at det ordner seg.

At alt blir bedre om ikke lenge, når jeg får svar.

Tusen takk for fine ord!

Det varmer å lese her inne.

Alle som bryr seg, uten en gang å vite hvem jeg er.

Takk til dere som deler egene erfaringer også,

Det er godt å høre at jeg ikke er alene i denne

båten, samtidig trist, for jeg unner ingen plass her...

Mange klemmer til dere alle!

Kommer nok til å skrive igjen etter timen i Juni.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å si til deg, men ville bare gi deg en :klemmer:

Håper det ordner seg for dere veldig snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Takk smilefjes :klem:

Nå er det ikke lenge til vi har time hos gynikolog.

Litt over en uke til bare. Skal si jeg er spent!

Men det som er litt dumt, er at jeg høyst sansynlig

ikke vil komme i mål med tempraturskjema til dess.

Håper ikke det gjør så mye...

Han har jo alt tatt en test for å se om

"soldatene kan masjere" Den prøven vil vi også

få svar på hos gynikologen. Regner vel egentlig

med at alt er i skjøneste orden der, siden han

har en datter fra før. Men kjenner jeg blir nærvøs

selv om. Det er jo ham jeg vil ha barn sammen

med. Ikke hvem som helst.

Det kom et nytt barn til verden nå nylig.

Og flere i omgangskretsen er gravide.

Merker en underlig følelse av sjalusi.

Men snart er det min tur! -blitt mer positiv nå.

Timen nærmer seg med stormskritt og alt blir

mer virkelig.

Hadde en herlig drøm her en natt.

Den var riktig nok litt urealistisk og rar også da,

men det er vel slik drømmer kan være i blant.

Jeg fikk barnet vårt, ubeskrivelig nydelig.

Fødselen gikk veldig greit.

Men det var så rart fordi ingen visste om det.

Alle så jo barnet, men ingen visste at jeg hadde

gått gravid. Det kan jo komme av at der ikke

er noen som vet hva jeg skal i gang med nå,

sett bort i fra dere her inne, men dere

vet vel i grunn ikke hvem jeg er, så det blir

på en litt annen måte.

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den drømmen.

Burde jeg kanskje informere, venner og fam. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...da har vi vært til gynikolog...

Min mann, jeg kaller ham det

av og til, selv om vi ikke er gift.

Min manns prøver var helt normale

- heldigvis! Ellers ville vi hatt et

større problem.

Når det gjelder meg, så mente

gynikologen at problemet i hovedsak

er at det ikke er så lett å vite eksakt

når jeg har eggløsning.

Jeg har litt cyster også, en mild tilstand av

pcos, som ikke er noe unormalt.

De kraftige menstruasjonssmertene som

jeg har og som enkelte ganger fører

til at jeg må inn på sykehus, kan tyde på

at der er noe mer problematisk i

forhold til graviditet. Nå husker jeg

ikke helt hva hun kalte det, men

i noen tilfeller kan det løses med en liten

operasjon.

Men før vi gjør noe så drastisk,

er jeg satt på pergotime kur.

Noe som sikkert de fleste her vet hva er.

Den skal få i gang eggløsning, slik at jeg

vet når, og da er det bare å ha sex som

aldri før. Noe min mann ser svært frem til.

Denne kuren starter i morgen.

I tillegg skal jeg fortsette med tempraturskema.

Rundt eggløsning vil tempraturen stige noen

tienededels grader og om egget blir befruket

vil tempraturen holde seg på det nivået.

Blir egget ikke befruket, vil tempraturen

falle tilbake til normal og menstruasjonen vil

komme, atter en gang.

På denne måten vil man kunne vite om man

er gravid, lenge før en vanlig graviditetstest

vil kunne bekrefte det. Ganske fasinerende

i grunn.

Så denne måneden her kan jeg faktisk

bli gravid, det er helt sprøtt å tenke på!

...men så er det dette med abort da...

kvinner med pcos har større sjanser for

spontanabort enn andre. Så selv om jeg

blir gravid , så er det ikke sikkert jeg får

beholde det.

Men som gynikologen sa, så må vi ikke

ta sorgene på forskudd. Heller tenke

positivt. Virker det ikke første gang, så

har jeg resept på tre kurer til. Veldig mange

kvinner med pcos har lykkes ved første

pergotime kur. Det er snålt hvor lite som

faktisk skal til enkelte ganger.

Tenk om jeg blir gravid nå,

det er mulig ... :danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Å så bra!! Ja, da er det bare å :sengekos: når anledningen byr seg. Håper virkelig det klaffer for dere nå! Vet du sann ca når IKM er da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

....så ble jeg gravid på pergotime.

Tror aldri jeg har vært så glad,

aldri så lei meg heller....

Tempraturen holdt seg oppe på

gravidnivå i nøyaktig 14 dager,

før den falt tilbake. Og det betyr

at en spontanabort er like rundt

hjørnet. - håper ikke det gjør

så ondt denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeei? Hva?? Er du sikker??? Jeg vet jo ikke hvordan temperaturmåling fungerer, men sa legen også at det betyr spontanabort??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare innom og gir deg en :klem: Trist å lese at du har det så vanskelig, vi har selv slitt med å bli gravide og har en liten jente som vi fikk med assistert befruktning.

Hvis du har vært gravid nå og holder på å miste, så kan du i det minste bli gravid og kommer helt sikkert til å bli det igjen. Er dessverre helt vanlig å miste en gang og til og med to. Ja jeg vet, dette er en mager trøst, men...

Det ordner seg til slutt for snille jenter vet du ;) Et helt sikker på at det vil gjøre det for deg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...