Gå til innhold

Kjæresten min stoler ikke på meg,


Gjest Gjest_lille_*

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_lille_*

Hei,

Som jeg sier i tittelen på tråden, så har kjæresten min problemer med å stole på meg pga noe eksen hans har gjort.

Han har hatt to kjærester før meg som har vært kjipe... også er det meg nå..

kjæreste nr 1: utro på groveste nivå.

kjæreste nr 2: notorisk løgner.

kjæreste 3: meg, meg, meg, meg, meg :D <3 hehe..

Vi har hatt litt "problemer" helt ifra starten.. Han turte nesten ikke å bli sammen med meg, fordi han var redd for at jeg skulle såre han, men vi ble til slutt sammen fordi han innså at han kom til å miste meg helt hvis vi ikke ble sammen.. ok, nå høres det nesten ut som jeg tvang han til å bli sammen.. men det var ikke sånn :P

jeg klarte ikke det "tullet" hans.. han kunne aldri vise meg at han følte noe for meg, fordi han var redd for at da ville jeg komme til å såre han.. dette var en såpass stor belastning for meg, siden jeg var så forelska i han, at jeg bestemte meg for å ta en prat med han og fortelle han at vi ikke kunne møtes mer..

når jeg gikk ifra han da, så gråt jeg i mange timer, og det hjalp ikke at han sendte meg melding og sa "det å ikke få se deg og holde rundt deg mer gjør så vondt at jeg gråter som et lite barn nå".. uff.. blir lei meg bare av å tenke på det..

dagen etter sa han at han ville treffe meg. jeg gikk med på det. og han spurte meg om jeg ville være kjæresten hans.. :)

men.. han sier ofte ting som f.eks:

-jeg kjenner deg ikke,

-jeg vet ikke hvem du er,

-jeg vet ikke hvordan du er når du ikke er sammen med meg..

når jeg sier til han at:

-nei, du kjenner meg ikke.. jeg er jo 24 år, og vi har bare kjent hverandre i 1 av dem. jeg har 23 år bak meg uten deg.. men vi blir kjent.. og vi har hele resten av vårt liv sammen! og det er bare å spøre om hvanåenn du vil vite..

-jo, du vet hvem jeg er. jeg er -navn- og jeg er fra --- og jeg blabla...

-jeg er nok ikke det samme mennesket hele tiden.. hvis jeg er med bestemor snakker jeg ikke om fylla, hvis jeg er med deg så snakker jeg ikke om frøene jeg har kjøpt som jeg skal plante på verandaen som det skal bli pene blomster av, når jeg er på jobben snakker jeg ikke om hvor bra sexliv vi har, osv..

men i bunn og grunn er jeg samme person..

allikevel, så virker det ikke som han stoler på meg..

for en stund siden, fikk jeg låne litt penger av han som jeg skulle betale tilbake 2 måneder senere.. noen dager senere sa han at: når du bestemmer deg for å være slem imot meg og slå opp, du lover å betale tilbake likevel, sant?

Det virker ikke som han klarer å innse at jeg bare vil være snill og god med han..

Jeg er mer åpen enn jeg egentlig klarer ovefor han..

-Prøver å sende han hva-jeg-gjør-på-sms for å vise han at jeg tenker på han..

-Snakker veldig mye om dagen min når jeg møter han, går i detaljer for å ikke la det være noen tomrom som han fyller med "hun har sikkert vært utro"-tanker

-når jeg skriver meldinger holder jeg telefonen i en slik stilling at han kan se alt jeg skriver, hvis vi sitter sammen.

-jeg har en laptop liggende hos han (vi bor ikke sammen) så han har full tilgang på alt jeg har av facebook og msn, osv, fordi jeg har autologin på alt slikt på min data, og jeg har tatt bort passordbeskyttelsen på datan min.. jeg har også gjort han oppmerksom på dette. -ikke ved å si det direkte, men ved å lagre et "viktig dokument" på data'n også ringe han senere på dagen når jeg har vært hjemme hos meg selv og sagt at jeg trenger det nå, og bedt han gå inn på datan min for å sende det til meg.

Er det noe jeg kan gjøre/ikke gjøre for at han skal stole på meg?

Jeg trenger litt hjelp av dere, for jeg vil ikke at han skal ha det sånn som han har det nå.. får helt vondt av å se at han har så store problemer med å stole på meg.. Jeg vil han jo bare alt godt...

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

Tror ikke du kan gjøre mer enn du alt gjør. Har dere vært sammen mye mer enn et år ville jeg begynt å lure, for da er han virkelig "vanskelig". Rett og slett "slitsom".

Hvis det gjelder et kortere forhold, ville jeg bare tatt tiden til hjelp, og fortsette som du gjør.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ts
Tror ikke du kan gjøre mer enn du alt gjør. Har dere vært sammen mye mer enn et år ville jeg begynt å lure, for da er han virkelig "vanskelig". Rett og slett "slitsom".

Hvis det gjelder et kortere forhold, ville jeg bare tatt tiden til hjelp, og fortsette som du gjør.

Vi har vært sammen i 4 mnd..

Kjent hverandre i litt under 1 år..

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Minerva88

Hvis jeg skal være dønn ærlig, så hørtes ikke dette ut som et helt sunt forhold?

Ikke misforstå meg, men jeg kan liksom ikke se for meg at ei normal jente på 24år holder ut såpass med "overvåking" fra kjæresten hele tiden, over sikkert noen år. Hva om du finner ut at du trenger litt albuerom om noen måneder, og kjæresten din fortsatt ikke stoler på deg? Nå synes jeg egentlig det er meget rart av han og ikke stole på en person som nærmest ofrer "alt" av privatliv for at han skal ha det bra da?

Jeg hadde iallefall _aldri_ tålt og gjøre alt det du gjør, ihvertfall over lengre tid:P

(med mindre han hadde hatt en gyldig grunn til det da)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ts
Hvis jeg skal være dønn ærlig, så hørtes ikke dette ut som et helt sunt forhold?

Ikke misforstå meg, men jeg kan liksom ikke se for meg at ei normal jente på 24år holder ut såpass med "overvåking" fra kjæresten hele tiden, over sikkert noen år. Hva om du finner ut at du trenger litt albuerom om noen måneder, og kjæresten din fortsatt ikke stoler på deg? Nå synes jeg egentlig det er meget rart av han og ikke stole på en person som nærmest ofrer "alt" av privatliv for at han skal ha det bra da?

Jeg hadde iallefall _aldri_ tålt og gjøre alt det du gjør, ihvertfall over lengre tid:P

(med mindre han hadde hatt en gyldig grunn til det da)

Jeg har tenkt det samme selv flere ganger..

Jeg har stort behv for å væe alene og bare koble helt ut neon ganger, og det sier jeg til han, og de gangene jeg vil det så får jeg det uten at det skaper noen problemer..

I starten var dette ganske vanskelig.. Da mener jeg den første måneden ihvertfall..

I starten fikk jeg massevis av meldinger fra han hvor han spurte om jeg hadde det bra og sånt, og jeg passet på å svare fort, for å vise at jeg ikke var hos noen andre påenmåte.. Men sa også i sms'en at nå skal jeg gjøre sånn og sånn så nå blir jeg utilgjengelig i noen timer.. og det virker som han har taklet det fint..

virker som jeg bare må gjøre han vandt til det.. men selv om jeg får han til å stole på meg der og da, så virker det som den tilliten bare forsvinner igjenn til neste gang...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjestings

(Jeg kan jo ikke si noe sikkert, for jeg kjenner ingen av dere, men jeg kan jo si hva jeg tror. )

Jeg lukter en selvoppfyllende profeti.

Han forventer at du skal "bestemme deg for å være slem imot han og slå opp", og det er fult mulig at han underbevisst prøver å drive det frem for å ha rett ved å hele tiden peke til det. Bedre den djevelen du kjenner et cetera.

Og jeg tror egentlig ikke at det er noe _du_ kan gjøre. Dette er ikke ditt problem, det er hans, og den eneste som kan forandre på det er han. (grov forenkling, jeg vet, men også sant)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Supramundane

Jeg ville i alle fall brukt litt mer tid. Det er for tidlig å bestemme seg for at det ikke fungerer.

Når man blir såret på det groveste av mennesker man skal kunne stole blindt på, og elske fritt, f.eks kjærester, foreldre, søsken osv - så tar det tid før man "kommer seg". Jeg syns du gjør en god jobb i å vise han at du bryr deg, og at han ikke har noe å være redd for. Før eller senere vil han klare å la denne frykten slippe taket. Hvor lang tid det vil ta kan man jo ikke vite.

Hvis det tar så lang tid at det blir for slitsomt for deg, så må du nesten gjøre dette tydelig for han. Ingen ønsker å gå rundt og være usikre på kjæresten sin, spesielt ikke pga noe som har skjedd i fortiden. Han har det nok ikke så greit han heller.

Håper det blir bedre etterhvert.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Chiclet

Brent barn skyr ilden, vet du.

Han er livredd for å bli såra en gang til og tør nok ikke slippe seg løs.

Sånt er slitsomt både for den som ikke tør å slippe opp og for den som dessverre får lide for hva andre har gjort.

Dere har ikke vært sammen så lenge enda, men det kan nok ta sin tid før redselen for at du skal vise seg å være en annen enn den han tror og igjen skuffe og såre han ikke vil overskygge hva han ellers føler for deg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest lissi32

Jeg syns synd på han, fordi han har det så vondt. Han er livredd for å bli mer glad i deg enn han er allerede, og jeg forstår han.

Jeg syns synd på deg. Du gjør alt du kan, du fortjener hans tillit fra første stund, inntil det motsatte er bevisst. Han bør ikke dømme deg utfra tidligere erfaring, men nå er det sånn i livet at ting merker oss, setter sine spor. Han har rett og slett angst, og det er tøft.

Du gjør alt du kan for å forebygge, jeg skjønner at du gjør dette om du er veldig glad i han, men du burde ikke være nødt å leve sånn.

Jeg hadde snakket med han, eller vist han denne tråden. Han må forstå at han må skille mellom deg og eksene sine, uansett hvor vanskelig det er. At slik ting er nå så ødelegger han forholdet deres, sakte men sikkert.

Snakk med han :klemmer:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Åh..som jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har møtt en fyr som er helt lik og jeg er på vei til å gi opp..Det virker som han prøver å skremme meg vekk på forhånd så jeg ikke kan såre han senere. Jeg har ikke lyst å gi han opp, men jeg blir helt forvirret av dette.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
aline

Jeg tenker helt annerledes her, og tror det hadde vært mye lurere å kreve av ham, en å føye ham og legge tilrette for at han skal kunne fortsette å være redd for det han er redd for.

Så lenge du gjør alt du kan for ham, tilpasser deg totalt og ikke stiller noen krav til ham om å gjøre noe i det hele tatt, så trenger han heller ikke gjøre noe.

Jeg har vært som ham, bortsett fra at jeg aldri ventet på den andre til å gå, jeg gikk så fort jeg ble for glad i noen, så jeg slapp å bli såret. Jeg tok det som en selvfølge at den andre kom til å gå fra meg, såre meg, har hatt store problemer med å stole på menn både i forhold til det å føle nok for meg og i forhold til utroskap.

Generellt har jeg mange ting jeg er livredd for, noen med god grunn, andre ikke fullt så reelle, det jeg har lært etterhvert, er at alle disse sikkerhetstingene jeg selv og andre legger opp for at jeg skal slippe å være redd, bare lar redselen være der videre, det opprettholder på en måte redselen og minner meg stadig om redselen.

En annen ting, er at det å være så sikker på at du kommer til å være slem mot ham, utro og gå fra ham... selv om han ikke mener det slik, så sier han indirekte (egentlig ganske direkte, om man er helt ærlig) at du ikke er en snill person.

hva tenker han og du om de jentene som har bedratt ham og løyet for ham? hva slags personlighet tenker dere at de har? Er det slik du ønsker å bli fremstilt? Ønsker du å likestilles med folk som er slik?

Jeg ville faktisk ikke funnet meg i å bli det, og ville krevd at han jobbet seriøst med seg selv, og at alle disse sikkerhetstingene du gjør for ham, er noe dere må bevisst fjerne, litt etter litt, og han er nødt til å jobbe med tillitt i forhold til det.

Jeg sier ikke at du skal slutte alt iett, men jobb mer mot at dere fjerner alle disse tingene du gjør som minsker din "frihet", at du ofrer alt for ham, vil ikke bety at han ser hva du gjør og jobber med seg og sine problemer. Du må ta vare på deg selv også, ellers ender du en dag med å tro på at du er av den typen som kan finne på å være slem med ham.

Hva om du en dag må velge deg fremfor ham? hva om det går så langt at du ikke kan bli med ham mer fordi det ødelegger deg, da vil han bruke det om han ikke har sluttet å forhåndsdømme pga tidligere erfaringer. Da vil han gjøre det til at du er slem mot ham også, som de andre. Uten at det har noe med det å gjøre i det hele tatt.

Ikke la ham gjøre deg til en dritt bare fordi han har dårlige erfaringer fra før, begynn, sakte men sikkert, å kreve at han stoler på deg, for du har ikke gitt ham noen grunn til å ikke gjøre det.

Snu situasjonen for ham, spør ham hvordan han ville tenkt, dersom det var du som hadde hatt bare dårlige erfaringer og dømte ham, regnet med at han kom til å være utro mot deg, spør ham hvor stor sjanse det hadde vært for at han var det, for at din skrekk for svik skulle bli sann. Spør ham om han er en utro løgner, og hvordan han ville følt det å bli sett på som en meget potensiell sådan.

Han trenger å forstå hva han gjør mot deg, for det er ikke snilt det heller, selv om det ikke er ment vondt fra hans side.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gasse
Jeg tenker helt annerledes her, og tror det hadde vært mye lurere å kreve av ham, en å føye ham og legge tilrette for at han skal kunne fortsette å være redd for det han er redd for.

Det var et innsiktsfullt innlegg fra "den andre siden".

Men det er en delikat affære å stille krav til en partner som har slike tanker. Personen oppfatter det lett som bekreftelse på at man ikke vil være sammen med ham/henne.

Jeg har vært i samme situasjon som ts, og prøvde da alle slags strategier for å få henne til å forstå at det var henne og ingen annen jeg ville ha. Når hun la bort disse tankene, hadde vi det vanvittig bra sammen. Faktisk er hun den eneste jeg seriøst har sett for meg å kunne tilbringe resten av livet med. Men det hjelper ikke med fantastiske perioder når man alltid må slite med etterfølgende sinnsstemninger som sier at det ikke kan vare.

Man trenger styrke for å takle lykke.

Jeg tør ikke gi for konkrete råd til ts. Selv fant jeg ikke noen løsning på situasjonen da jeg sto oppe i det. Den n'te gangen jeg fikk spørsmålet om det ikke var best at vi gjorde det slutt, sa jeg ja.

Det går troll i ord. Og der og da var det en befrielse.

Selv i dag aner jeg ikke hva jeg skulle gjort. Men jeg ville nok ikke brukt så mye tid på å hverken gi henne bekreftelser eller stille krav. Jeg ville foretrukket å avfeie situasjonene med å si at jeg hadde valgt henne og ingen annen og at hun måtte kutte ut tullet.

Man kan ikke være fulltidsterapeut for partneren.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ts

åj, her var det mange synspunkter.. og noen som er totalt motsatte av hverandre, men jeg er like enig i begge!?!? åååh! det er det som er så teit!

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og føler at jeg gjør ALT jeg kan.. og jeg ser jo fremgang hos han..

f.eks. nå når vi er på byen sammen så sitter han ikke sammen med meg hele tiden lenger, han slapper mer av og lar meg gå rundt å prate med de andre vennene mine også..

men så plutselig en dag, så bestemmer han seg for at han ikke kan stole på meg igjenn..

sukk.. dette er slitsomt..

takk for innleggene deres. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tigress

Åh, viss eg berre...>pust<...får den armen ut der...nei, au, det var vondt...>pes<...så kan eg få løsna den reima der...>pust<...men, au, no knekker armen snart, nei DER! fikk jeg den ut...då er resten enkelt...berre løsne...>pes<...spenna der...og så ut med den andre armen... Faen steike kor eg hatar tvangstrøyer.

Spring, TS, spring!

OK, litt usakleg, det der. Eg trur du anten må krevje at han tek seg saman, ellers så får du byrje jakte på menn med færre issues.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest
Jeg ville i alle fall brukt litt mer tid. Det er for tidlig å bestemme seg for at det ikke fungerer.

Når man blir såret på det groveste av mennesker man skal kunne stole blindt på, og elske fritt, f.eks kjærester, foreldre, søsken osv - så tar det tid før man "kommer seg". Jeg syns du gjør en god jobb i å vise han at du bryr deg, og at han ikke har noe å være redd for. Før eller senere vil han klare å la denne frykten slippe taket. Hvor lang tid det vil ta kan man jo ikke vite.

Hvis det tar så lang tid at det blir for slitsomt for deg, så må du nesten gjøre dette tydelig for han. Ingen ønsker å gå rundt og være usikre på kjæresten sin, spesielt ikke pga noe som har skjedd i fortiden. Han har det nok ikke så greit han heller.

Håper det blir bedre etterhvert.

Bra svar :) Jeg er helt enig. Du er en flott kjæreste som gjør det du kan for at han skal få tillit til deg, selv om det ikke var DU som gjorde han skadeskutt. Det betyr jo at det er en mann du virkelig bryr deg om og du er nok en jente han har store følelser for siden han faktisk tok til seg mot nok til å stille sitt hjerte i en sårbar og utsatt posisjon, basert på tidligere opplevelser.

Jeg har stor tro på at dere klarer dette sammen og vil anbefale dere en samlivsterapeut som kan gi dere råd og konstruktive innspill. Det er slett ikke dumt å få profesjonell hjelp. Jeg og min kjære har hatt stort utbytte av det.

Lykke til.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...