hva tenker dere har dere ofte barnevakt og hvem er barnevakt

[Gjest M-ling]

Den var stygg, var dette nødvendig? Skal du snakke om hunder så er du på feil Link. Ta innlegget litt mer seriøst. Hjelp denne moren i stedet. Tror ikke hun gikk inn på Barn og familie for å snakke om hunden sin som trenger bleieskift, trøst etter gråting,mating, raping, bading eller leking.

Dette kunne du holdt deg for god til.

Jepp, den var tvingende nødvendig.

Tror du jeg snakker om hunder? Da er det forsåvidt ikke rart du reagerte, men anbefaler i tilfelle å lese kommentaren en gang til.

Jeg tar absolutt innlegget seriøst. Jeg mener oppriktig at om en mor sørger for å få et barn som ikke tåler å være borte fra moren sin - da bør hun heller skaffe seg en hund.

Jeg synes det er egoistisk å oppdra et barn på den måten.

Min mor oppdro sine barn til å bli selvstendige, - veldig glad i hjemmet, men ikke avhengige. Det er jeg glad for.

Og du ellapille, jeg sier ingenting for å være snill. "Å være snill" er ikke noe å hige etter - rettferdig og ærlig er viktigere, etter min mening.

Og Lottemor, om du velger å overse min mening fordi den er ubehagelig (eller du rett og slett ikke ser poenget), må du gjerne gjøre det.

Spiller liten rolle for meg. :blunke:

[Gjest Anonymous]

Herregud du må jo ikke overbeskytte ungen. Detter er jo et førsteklasses eksempel på en unge som gjemmer seg bak mora ved den minste utfordring. Ungen må da for guds skyld få lære litt om livet, slik at hun selv kan få klare seg selv når hun ER alene.

Er ikke så rart at jenta di var helt apatisk når du kom hjem, ettersom du overbeskytter henne så til de grader. Hva tror du skjer når hun blir eldre og skal klare seg selv?

Jeg forstår at du er glad i jenta di, og tro meg, jeg har to barn selv som jeg forguder over alt på jord, men jeg vil også at de skal klare seg selv og ikke bli svake mennesker.

Hva sier mannen din om det? Og de rundt deg?

Det er svært viktig at barn får lov å komme seg vekk fra mor og far å få utforske livet uten at mor hele tiden beskytter de.

Tror det er viktig både for barn og foreldre å være borte fra hverandre noen ganger.

Selvfølgelig skal du være der for barnet, men ikke heng over barnet som en skygge. Det gjør faktisk barnet utrygt og skeptisk til alt rundt seg. Hvordan tror du hun blir i forhold til skole, ungdomstadiet, og videre ut i livet, hvis hun aldri skal få lov til å utforske å "prøve ut" litt selv?

Synes du skal lese litt om "Utviklingspsykologi", og prøve å forstå hvordan det egentlig fungerer.

Sorry å måtte si det, men du skaper jo et avhengihetsproblem både for deg og barnet.

Det er nesten et psykisk overgrep på barnet!

Prøv å løsrive deg litt, gi barnet plass til å utvikle seg.

Det er på denne måten du gir barnet trygghet og kjærlighet.

Synes du virker som du en trivelig og oppegående dame, men ikke overdriv!!

Klem fra

[Trebarnsmor]

Jeg har alltid stolt på familien min når de har passet ungene.Derfor har jeg hatt det skikkelig artig og koset meg når jeg har vært ute.

Da vi bodde i england passet farmoren jentene mine,og jeg stolte 100% på henne.Hun var fantastisk flott og flink med barn.

Jeg savner henne kjempemye foressten.

Ungene må lære seg at mamma ikke er i samme rom hele livet,hver dag.Det er sunt for ungene å ha andre de kan være med.Overbeskyttelse i mine øyne er ikke bra,men utrolig negativt.Spesielt for ungen.Og for deg må det jo være skikkelig ekkelt å ikke stole på folk og hele tiden tenke at noe kan skje.

Selvfølgelig er det naturlig å ville beskytte sine små øyensten,men man må la dem være litt løsreven fra foreldrene.La dem ha andre enn bare mamma og pappa.

Jeg mener at man er ikke bedre forelder fordi man overbeskytter ungene.

Og så må man ikke belaste sine egne unger med sine egne behov,det er viktig.

Jeg tror du må lære deg å slappe av,ungen din koser seg sikkert masse med barnevakten.Hadde du vært en flue på veggen,så hadde du sikkert blitt overrasket :blunke:

Lykke til!

[Gjest Mayamor]

Jeg også mener at du må "løserive" deg mer fra barnet enn hva du skriver du klarer.

Men jeg har en venninne som har en jente på 6år.

Hun har aldri hatt barnevakt til jenten sin. :o

Jenten er nå ikke et barn - men en "minivoksen"...

Følger etter moren sin, leker ikke med andre barn når det bursdager etc, (sitter heller sammen med mamma og deltar i de voksnes samtaler)...

Kan ikke si hvor mye denne miniatyrvoksne jenten på 6 år irriterer meg. :-?

Nå sier ikke jeg at jenten din er slik.

Men at hun er apatisk (som du skrev) - er jo ikke et sunnhetstegn akkurat.

Jeg har byttet barn med venninner (min mor bor 2,5 time unna oss), alliert med med en nabo, og har vel lagt opp livet mitt etter at jeg har barn (dvs. har tatt med meg gutten hvor jeg har gått...).

Helt opp til han var 2 år kunne han sovne der han ble lagt.

Ellers synes jeg du virker som en oppegående jente og at dette klarer du fint.

Klem fra Maya30

[Gjest Lottemor]

Noe enig med Hilde.Når det gjelder apatien: Trekker du rett slutning? Og hvis det nå er tilfelle at hun ble vettskremt av å være fra deg i 7 timer, så betyr vel det at hun ikke har vært vant til det og at hun ikke har forstått hva som har foregått. Det er vel viktig å ta det litt gradvis, ikke bare pang! forlate henne et sted i 7 timer hvis hun aldri har vært borte fra deg før..  

Skal du ha pass til henne, er det viktig at du er der mye sammen med henne slik at hun sanser at dette er et sted mamma også syns det er bra å være, det er mennesker mamma liker og "godkjenner". Videre er det viktig å snakke med henne om hva som ska skje. Selv om hun er "for liten til å skjønne" (...) Også må tidsrommet du er borte fra henne økes etterhvert som hun blir vandt til adskillelsen.

Du tror vel ikke at jeg forlot datteren min et sted hun ikke er vannt å väre,hun har ofte värt med meg ditt hun var og de bor ikke lengre unna enn rett over oss....

Datteren i familien er 13 og er ofte hos oss eller rett utenfor med Tulla om jeg skal vaske gulv vinduer ol.

Og sönnene i familien liker hun veldig godt.

Men om moren slår barna sine og Tulla mi har sett dette så er det vel ikke rart at hun har blitt redd hun har aldrig opplevd dette för.

Så jeg har bestemmt meg for å ta en lang prat om hva som hendte denne dagen med både mor og barn i denne familien.

For Tulla mi er en fortrolig lita jente som ikke pleier å reagere slik.

Er ikke som om at jeg er med Tulla hele tiden,men når man ikke har familien sin rundt seg er det ikke like lett.

Hun er jo tross allt bare 2,5 år og om ikke så lenge begynner jeg å söke mer aktivt jobb og hun begynner i barnehage.

Det er studier på at barn opp til 3 år ikke trenger omgang med andre enn sine foreldre.

For foreldrene er de mest viktige personene i deres liv,men men ......

Bruker ikke det som en unskyldineng og jeg kan innrömme at hun er en mammadalt uten like,men det ordner seg når hun begynner i barnehage....

[Gjest Embla s i.i.]

Er ikke som om at jeg er med Tulla hele tiden,men når man ikke har familien sin rundt seg er det ikke like lett.

Jeg trodde det var akkurat det som var saken jeg, det er slik du selv fremstiller det. Skjønner godt at det er vanskelig å få barnevakt når man bor langt unna familien sin, og jeg skjønner også godt at du er skeptisk til å la denne familien passe henne hvis de slår barna sine der. Det er bare så dumt for Tulla og deg (og mannen din ) at du ikke har noen i nærheten du stoler skikkelig på!

Det er studier på at barn opp til 3 år ikke trenger omgang med andre enn sine foreldre.

For foreldrene er de mest viktige personene i deres liv,men men ......

Hvilke studier er det, Lottemor?

Er forøvrig helt enig med deg, foreldrene er de viktigste personene i barnets liv (foreldrene eller andre personer med den daglige omsorg). Men det er også viktig meg sosial kontakt, det er viktig å få impulser og lære seg sosiale sammenhenger og regler. Det er viktig at Tulla lærer at andre mennesker også er bra!

men det ordner seg når hun begynner i barnehage....

Klart det ordner seg, Lottemor!

[Seraphine]

[Gjest Starya]

Det er studier på at barn opp til 3 år ikke trenger omgang med andre enn sine foreldre.  

Det finnes garantert studier som også sier det motsatte...

Jeg har et tantebarn som gikk i hælene på mora mer eller mindre konstant da hun var liten. Hvis mora gikk på do når de var på besøk kunne jenta stå utenfor dodøra og sipe og ville inn. De skulle ha henne i barnehage for at hun skulle venne seg til å ikke bare være sammen med mor. Det gikk ikke. Jenta skrek så hysterisk så snart mor var ute av syne, og gav seg IKKE. Det ble så ille at de i barnehagen flere ganger måtte ringe mora. Til slutt, etter mye prøving, ga de opp hele barnehagen. De prøvde igjen da jenta var blitt et år eldre, i en annen barnehage. Det startet på samme viset, men jenta forsto etterhvert at hun skulle være i barnehagen, og klarte å finne seg bedre til rette. Likevel skriker hun hver morgen når mor leverer henne, hun vil ikke at mamma skal dra. Og hun kan ikke overnatte hos bestemor o.l. for da ligger hun og siper ved leggetid og vil til mamma. Ja, det er nok at hun er på besøk hos noen i et par timer før hun begynner å bli utrygg og vil ha mamman sin da kan hun sitte trist i bestemors armkrok og virke litt apatisk/redd.

Til høsten skal hun begynne på skola... :o

[Seraphine]

[Gjest Turi]

Om du er overbeskyttende er vanskelig å svare på.

Men jeg syns du skal slutte å tenke på det, du er som du er og datteren din er trygg med deg, så da er det ingen fare.

Det du kanskje burde jobbe litt med, er å utvide omgangskretsen din til å omfatte venner du stoler på og liker som mennesker. Har du en omgangskrets med like verdier og holdninger som deg, vil disse på sikt kunne være like gode som familie i forhold til å være barnevakter.

Jeg syns ikke du skal plassere tulla di mer der du er redd for at barn blir slått. Men om du ikke er 110% sikker på at denne moren slår barna sine skal du heller ikke ta dette opp med henne. Det kan ødelegge mye for både denne moren og for deg dersom du tar feil. Det er en svært svært alvorlig anklage du kommer med.

Du bør jo heller ikke plassere tulla alene hos moren din om du ikke tror hun kan ta seg av henne. Moren din vil sikkert gjøre som hun mener er riktig uansett hvor mange A4-ark du leverer med barnet. Litt viktig å tenke på allikevel, at mange foreldre reagerer på besteforeldrenes noe løse regler for barnebarna - dette er normalt. Og du må skille mellom hva som er annerledes og hva som er viktige elementer i omsorgen for så kort tid det tross alt er snakk om.

Tror nok ikke jenta di nødvendigvis trenger å være hos barnevakt. Det er vel heller kanskje du og samboeren din som trenger litt voksentid av og til? Og jenta de har nok heller ikke vondt av å møte andre voksne, så lenge de ikke slår, ikke gjør ting helt annerledes enn deg og så lenge de ønsker å være sammen med henne.

Lykke til i jakten på den gode barnevakt!!