hva tenker dere har dere ofte barnevakt og hvem er barnevakt

[Gjest Lottemor]

Har mange ganger fått beskje på at jeg er ekstrem og over bekyttende,kansje det stemmer noe jeg ikke mener det gjör.

Förste gang jeg hadde barnevakt til Tulla var da hun var 5 månder,jeg skulle i barnedåp og jeg fant ut at det var best å ikke ha med henne i kirken.

mamma skulle ha henne den stunden det tok i kirken.

Kvelden för skrev jeg to A-4 ark med ting mamma skulle huske på,når hun skulle spise og bytte bleie,sove og vokne....

hva mamma måtte gjöre om hun gren og hva hun ikke fikk gi henne av matt og annet spiselig.

jeg og mamma har litt ulike syn på dette med barn.

Ellers så har jeg ikke hatt noe serlig med barnevakt, framoren har hatt henne noen ganger i forbinnelse med at hun skulle väre med faren.jeg stolte ikke på han derfor fikk han ikke ha henn mer enn en dag og toppen en natt hos sin mor.

Og han var pliktig å ringe og fortelle hvordan ting gikk.

Jeg har ikke värt noe serlig ute etter jeg fikk henne og ikke har jeg drukket noe serlig,liker ikke tanken på at det skal hende henne noe eller meg og så er jeg i beruset tilstand.

Eller at det lukter alkehol av meg.

Så derfor drikker jeg sitron vann eller cola for det meste.

på 1,5 år så har meg og sammbo värt ute og spist ca 3 ganger og i samme gang värt på kino.

Liker ikke väre borte og föler ikke at jeg kan stole så mye på de menneskene jeg har rundt meg.

Det lengse jeg har vert borte fra henne noen gang er 20 timer og nå etter vi har flyttet er det 7 timer noe jeg måtte spga situasjonen.

Når vi kom hjem var Jentungen helt forskrekket og så veldig bekymmret ut....nesten apatisk....

jeg har lovet henne og meg selv at jeg aldrig mer skal väre så lenge borte fra henne igjenn.

Ikke för hun er så stor at hun kan klare det meste selv og hun kan fortelle hva som er hendt og at mamma kommer hjem igjenn....

nei liker ikke gå fra henne og liker ikke ha barnevakt...

det er greit at de har henne en tur ut,mend akn jeg se dem fra kjökken vinduet og har "kontroll"

[Retz]

Har brukt jevnlig barnevakt fra miniretz var baby, oftest i forbindelse med kino, bowling, en matbit på by'n etc. Fra seksårsalder har vi kun brukt barnevakt når vi skulle på fest, og da ordna vi det som regel sånn at hun kunne overnatte hos ei venninne. Skulle vi ut bare for et par timer, var hun hjemme alene. Første gang jeg var borte fra henne ei hel helg var hun rundt 6 mnd, og da hun var 9 mnd reiste hun på en 14 dagers ferie sammen med høvdingen. (pappa'n)

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Jentungen helt forskrekket og så veldig bekymmret ut....nesten apatisk....

jeg har lovet henne og meg selv at jeg aldrig mer skal väre så lenge borte fra henne igjenn.

Ikke för hun er så stor at hun kan klare det meste selv og hun kan fortelle hva som er hendt og at mamma kommer hjem igjenn....

Dersom du har et slikt syn - er det jo ikke rart at datteren din er som hun er. :o

Synes ikke dette minner om et naturlig mor/barn forhold.

Mer tvangstanker - spør du meg.

Tutta

[Armonia]

Jeg har ikke barn selv, så jeg kan ikke svare på hvor ofte og hvem.. Men jeg synes kanskje du er en smule overbeskyttende! Litt enig med Tutta fra Calcutta, kanskje ikke så rart at jentungen blir sånn, når du er så hysterisk...

[Gjest salma]

Dette virker ikke særlig sunt, spør du meg. Hva med barnets farmor/farfar etc? Får de virkelig ikke tillit nok til å få se barnebarnet sitt?

Min datters besteforeldre på begge sider er levende opptatt av henne og og hennes utvikling, og de er svært viktige ressurspersoner for henne. En trygghet for meg også, om det skulle hende meg noe så er det andre som står parate til å overta. Og som mødre har vi sikkert også feil - det å ha nære forhold til øvrig familie kan kanskje gi barnet nye perspektiver og se at mammas måte ikke er eneste måte, og kanskje er de andre like gode forde?

Tror ikke det er sunt for et barn å være SÅ avhengig av bare EN person at hun blir helt apatisk når vedkommende er borte noen timer. Dette tror jeg du skal være litt forsiktig med....

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Förste gang jeg hadde barnevakt til Tulla var da hun var 5 månder,jeg skulle i barnedåp og jeg fant ut at det var best å ikke ha med henne i kirken.

mamma skulle ha henne den stunden det tok i kirken.

Kvelden för skrev jeg to A-4 ark med ting mamma skulle huske på,når hun skulle spise og bytte bleie,sove og vokne....

hva mamma måtte gjöre om hun gren og hva hun ikke fikk gi henne av matt og annet spiselig.

Uff føler jeg er litt stygg med deg nå, men:

din mor klarte jo å fostre opp deg.

Så hvorfor mener du at hun er så dum at hun ikke klarer å passe barnbarnet sitt noen timer?

2 A-4 ARK ? :o

Tutta

[Gjest Lottemor]

jepp,men er redd for det kjäreste mann har

Grunnen til at jeg ikke har barnevakt noeserlig nå er fordi at vi har flyttet vekk fra fammilie og venner avstanden er på ca 100 mil....

Föler ikke at jeg kjenner de som har värt barnevakt de få gangen nokk til å kunne stole på dem....

Så har de et annet syn på oppdragelse enn hva jeg har,og jeg har mine miss tanker om at de slår barna sine og jeg vet at det er en del höye stemmer,noe Tulla ikke er vannt til.....

Jepp min mor har oppfostrett meg,men jeg hat oppfostrett meg selv om min brödre siden jeg var 12 år derfor stoler jeg ikke riktyig på mon mor....

Hennes farmor vill ikke ha noe med henne å gjöre ikke hennes biologiske far heller.

Ste farmoren kjenner hun ikke nokk til å väre hos og hun bor også 100 mil fra oss .....

Vi har en passe pike på 19 år som har henne i blandt,hun stoler jeg nokk på at hun får ta henne med til byen en liten tur.....

men ellers så har jeg ikke så mange jeg törr stole på når det kommer til Tulla mi

[Gjest salma]

Det forandrer saken at familien din er så langt unna. Det er stort sett familie som passer mitt gull, og er det for kort varsel for dem er det bare noen få utvalgte venner som blir spurt - og det er heller ikke ofte.

Skjønner godt at du er skeptisk til folk du ikke kjenner noe særlig, det holder jeg med deg i. Men syns fremdeles at din datters reaksjon den gangen du var borte noen timer kan være en tankevekker....

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Men kjære deg, Lottemor.

Det er jo mange som ikke har familie som barnevakter.

Ønsker deg lykke til med å finne den rette.

Jeg har ikke barn selv - men er barnevakt for et par venninner sine barn.

Har også sittet barnevakt siden jeg var ei jente på 13 år.

Trillepike siden jeg var 9 år.

Klart: jeg satt ikke barnevakt første kvelden.

Det er jo en "bli-kjent-prossess" en må igjennom først.

Tutta

[Majken]

Jeg reagerte også på din datters reaksjon den gangen du var lenge borte, og tror nok helst at hun har "arvet" ditt "hysteri" (mener ikke noe slemt)

Men jeg forstår deg veldig godt, for jeg tror at du og jeg har et ganske likt forhold til våre foreldre (vi har jo snakket litt om oss to imellom), og jeg kan med hånden på hjertet si at verken moren eller faren min skal noen gang ha mine fremtidige barn på besøk uten at jeg er med! Og det har jeg sagt til dem også. Vi har totalt forskjellig syn på barn og alt som har med barn å gjøre.

Jeg syns at du bør prøve å finne en eller to som du kan stole på (vet det ikke er så lett som det høres ut som) og kanskje trene litt på å la tulla være alene med dem... ikke så lenge til å begynne med, start med det små. Hva den 19årige jenta du nevnte? Allier deg med henne.

Jeg har sittet mye barnevakt opp gjennom årene, og en ting vet jeg; at for barna er det gjerne en velkommen begivenhet å få litt fri fra foreldrene. Tror barn også har behov for litt "avlastning" såvel som foreldre.

[Gjest Poirot]

Så har de et annet syn på oppdragelse enn hva jeg har,og jeg har mine miss tanker om at de slår barna sine og jeg vet at det er en del höye stemmer,noe Tulla ikke er vannt til.....

En barnevakt skal da ikke oppdra barnet ditt, det er jo din oppgave! Dessuten mener jeg en misstanke ikke er nok, og det behøver heller ikke bety at de slår Tulla eller sine egne barn når hun er der. Høye stemmer må nok Tulla bare lære å forholde seg til, hun skal ikke være inne i deres hus resten av sitt liv....

Ikke for å være ekkel, man hva skjer hvis du blir syk og må på sykehus el? Og hun ikke er vant til å være hos andre i det hele tatt...?

Jeg synes du bør klære henne at hun må kunne stole på andre, men at du alltid vil være hennes trygge havn. Det lærer hun ikke nå.

[bluesky]

Hadde aldri barnevakt når barna var små, når yngste var 4 hadde jeg barnevakt til alle, ikke før. Har hatt med barna overalt, har gått greit det.

[Gjest M-ling]

nå etter vi har flyttet er det 7 timer noe jeg måtte spga situasjonen.

Når vi kom hjem var Jentungen helt forskrekket og så veldig bekymmret ut....nesten apatisk....

jeg har lovet henne og meg selv at jeg aldrig mer skal väre så lenge borte fra henne igjenn.

Jeg tror det ville vært mer fornuftig å lovet deg selv å endre synet på barneoppdragelse en smule.

Du har fått deg et barn, ikke en hund!

[ellapille]

Ikke hør på de som snakker negativt om deg, eller din måte å gjøre eller mene ting på. Jeg forstår hvert ord du skrev, så ta det med ro. Fortsett sånn og du vil bli storfornøyd med resultatet. Du må stole på deg selv, bare du vet hva som er bra for ditt barn. Dette med tillit til andre mennesker i forhold til egne barn kan være vanskelig, men man trenger ikkke bli sett på som ekstrem, overnervøs eller at man overfører en viss beteelse over på barnet. Det er noe tull. Jeg har vært i den situasjonen og den ungen fungerer strålende på alle plan og er så utadvent, trygg, skoleflink og veloppdragen. Jeg har det samme opplegget med minstebarnet. Så jeg vet av erfaring at det du gjør er rett. Og jeg holder på med nummer 3 nå, alle har det blitt folk av og eldstemann er 15 år. Så ikke ta til deg de som er sånne lekepsykologer, du er det beste for ditt barn. Ingen kan erstatte deg.

[ellapille]

Jeg tror det ville vært mer fornuftig å lovet deg selv å endre synet på barneoppdragelse en smule.

Du har fått deg et barn, ikke en hund!

[Gjest Lottemor]

Lottemor skrev:

nå etter vi har flyttet er det 7 timer noe jeg måtte spga situasjonen.

Når vi kom hjem var Jentungen helt forskrekket og så veldig bekymmret ut....nesten apatisk....

jeg har lovet henne og meg selv at jeg aldrig mer skal väre så lenge borte fra henne igjenn.

Jeg tror det ville vært mer fornuftig å lovet deg selv å endre synet på barneoppdragelse en smule.

Du har fått deg et barn, ikke en hund!

Ler litt av deg....tydelig at du ikke har barn.....

om du hadde funnet din 2,5 års gammel datter som ser apatisk ut etter du har värt borte i 7 timer ville du også reagert.

Og ja jeg mener det alvorligt når jeg sier at jeg aldrig mer så lenge jeg ikke stoler på de jeg har rundt meg så vil jeg ikke väre så lenge borte fra henne igjenn.

Om sammbo er hjemme med henne er en ting,men ikke hos andre....

Jeg vet ikke hva som foregår i anderes hus og om det er höye stemmer og vold så vil jentungen reagere hun klarer ikke se tom & jerry för hun har mareritt om natten.

[Gjest Mere Te]

Hvor ofte har vi barnevakt for våre barn? (3 og 5 år) De er i barnehage. Mine foreldre bor i nærheten, så det hender de kommer og sitter hos oss etter/før leggetid hvis vi skal noe. Det er ikke så ofte, riktignok, men det er deilig å ha muligheten. I helgene hender det de overnatter hos mine foreldre slik at vi kan dra ut eller bare slappe av hjemme og ikke minst at vi kan sove lenge, bare være oss voksne, være litt kjærester, eller at vi har behov for å jobbe litt ekstra.

Det at barna mine sover over hos mine foreldre, er noe alle syns er stas, det er noe barna spør etter og de forbinder overhode ikke dette med å "bli satt bort" (vi fokuserer heller ikke på at mamma & pappa trenger barnevakt). Dette skjer i snitt 1 gang per mnd. Oftere i peridoer, sjeldnere i perioder.

Foreldrene mine er mye ute og reiser, gjerne en mnd om gangen. I disse periodene har vi svært lite barnevakt. Har slekt og venner vi kan ty til, men kvier oss litt for å "belemre" andre med å passe våre barn.

[Gjest Hilde]

Jeg har bestandig vært en hønemor for mine gutter, men det kan ikke sammenlignes med måten du reagerer på her, Tullemor. Jeg er enig med de som sier at dette er en veldig usunn oppførsel. Et barn har overhodet ikke godt av å bli overbeskyttet - et barn trenger å vite at det har et nettverk rundt seg - at om det skulle skje noe med far eller mor, så har barnet andre omsorgspersoner.

Nå er mine barn store, 12 og 17, men da de var små så var besteforeldre, tanter, onkler og min bestevenninne`s hjem steder hvor de elsket å være. Det var fest hver gang de skulle ligge over hos noen av dem og det har vært en fin ballast for dem i oppveksten.

For din egen og barnets del så bør du prøve å lære deg å stole på andre mennesker. På meg virker det som om du overfører din egen redsel og ditt eget hysteri på datteren din. Dette er et tegn på usunn oppførsel - slipp henne litt fri og la hun få utfolde seg sammen med andre mennesker.

[Gjest Embla s i.i.]

For din egen og barnets del så bør du prøve å lære deg å stole på andre mennesker. På meg virker det som om du overfører din egen redsel og ditt eget hysteri på datteren din. Dette er et tegn på usunn oppførsel - slipp henne litt fri og la hun få utfolde seg sammen med andre mennesker.

Noe enig med Hilde.Når det gjelder apatien: Trekker du rett slutning? Og hvis det nå er tilfelle at hun ble vettskremt av å være fra deg i 7 timer, så betyr vel det at hun ikke har vært vant til det og at hun ikke har forstått hva som har foregått. Det er vel viktig å ta det litt gradvis, ikke bare pang! forlate henne et sted i 7 timer hvis hun aldri har vært borte fra deg før..

Skal du ha pass til henne, er det viktig at du er der mye sammen med henne slik at hun sanser at dette er et sted mamma også syns det er bra å være, det er mennesker mamma liker og "godkjenner". Videre er det viktig å snakke med henne om hva som ska skje. Selv om hun er "for liten til å skjønne" (...) Også må tidsrommet du er borte fra henne økes etterhvert som hun blir vandt til adskillelsen.

Jeg har ingen tro på at det er noe galt med hverken deg eller din datter, Lottemor!

Når det gjelder barnevakt, er det vel viktig at det er mennesker man stoler på og har tillit til. Det er synd du ikke har noen slike mennesker i nærheten, Lottemor.

[Fakse]

Ler litt av deg....tydelig at du ikke har barn.....

om du hadde funnet din 2,5 års gammel datter som ser apatisk ut etter du har värt borte i 7 timer ville du også reagert.

Og ja jeg mener det alvorligt når jeg sier at jeg aldrig mer så lenge jeg ikke stoler på de jeg har rundt meg så vil jeg ikke väre så lenge borte fra henne igjenn.

Dersom ungen hadde sett apatisk/fortvilet ut etter en så kort adskillelse, så ville jammen meg jeg også ha reagert! Det er ikke sunnt, det er ikke normalt, og det er skadelig for ungen din! Beklager at jeg sier det så hardt, men det er sannheten.

Barn har IKKE godt av å være sammen med mor 24/7 når de har kommet over spebarnsstadiet. De MÅ lære at det er trygt og fint å være sammen med andre, både over kortere tid og etterhvert over lengre tid (og da mener jeg flere dager, ikke noen få ussle timer).

Dersom du ikke har noen i din omgangskrets, så skaff noen som du føler at du kan stole på. Finn en voksen jente (18-20 ellerno), eller bruk hun du allerede har. Hvor ofte drar du forresten ut alene mens mannen din er hjemme og tar seg av barnet? Selv om det viktigeste er at det er bra for barnet å være borte fra deg, så høres det ut som om du har godt av å trene på å være borte fra henne også.