Fremad i alle retninger!

[Ciara]

Aha, så det er HER det skjer nå! *treg*

Jeg synes nå du er søt, jeg, Nigo. Skjønner egentlig godt at det er forskjell på teori og praksis når det gjelder alene-hjemme-tilværelse. Uten sammenligningen forøvrig, så det er sånn jeg føler det når mannen er ute av huset (bortsett fra at han heldigvis ikke lager juicedammer, det får holde med de skitne sokkene som formerer seg utover gulvet). Først rydder jeg og gjør det skikkelig koselig, åpner en flaske vin, setter på musikk jeg digger men som ikke han liker, og rigger meg godt til i sofaen. Og har det fantastisk i et par-tre timer. Og så kommer man jo på hvorfor man har valgt å ha en mann (eller i din situasjon: En familie) i utgangspunktet:

Det ER hyggelig å ha noen å bo sammen med.

Det ER hyggelig å ha noen å snakke med.

Noen å gi en klem.

Noen å sove med om natten.

Så i stedet for å føle seg småteit over at det ikke var så stas å være alene hjemme som man trodde, så kan man jo kanskje si at det sier noe om hvor mye man egentlig setter pris på tilværelsen?

[Gjest Helen Parr]

Dette er straffen for å kun bruke "mine innlegg"!

Nå er du iallefall på plass og jeg har noen innlegg jeg må lese.

[Gjest Helen Parr]

Er jeg en dårlig mor selvom jeg insisterer på at jeg synes det er deilig å ha barnefri, også etter at de er borte?

Nå skal jeg skynde meg å legge til at disse stundene de siste årene kan telles på knappe to fingre, og jeg gleder meg derfor vanvittig til neste helg: Fire dager i London med bare mann og kredittkort!

Denne uka er de to eldste på fjellet og minsten nyter vår oppmerksomhet som enebarn. En herlig kombinasjon av lite arbeid og masse kos. Unnskyld alle ettbarnsforeldre, men det er virkelig lett som en plett, feriekoloni og avslapning å kun ha ett troll å hanskes med. Slik føles det i hvertfall akkurat nå.

[Nigo-san]

Aha, så det er HER det skjer nå! *treg*

Jeg synes nå du er søt, jeg, Nigo. Skjønner egentlig godt at det er forskjell på teori og praksis når det gjelder alene-hjemme-tilværelse.

Tja, skjer og skjer... det skjer ikke mye. Samme gamle tralten, egentlig, bare litt vanskeligere å få tid til å oppdatere alt som ikke skjer

Og godt å høre at andre også sliter litt med forskjellen mellom alenetid i teori og praksis. Nå må det sies at det tar mer enn et par timer før jeg virkelig begynner å lengte etter ungene enn det det tar før du lengter etter mannen, men jeg antar at det har med juicedammer å gjøre. En mann lager ikke juicedammer. Barn gjør det. Ustanselig!

Men at adskillelse kan være en påminnelse på hvor fornøyd man er med hverdagen, er uansett sant. Jeg tror litt tid på hver sin kant er utrolig bra for alle parter. Det å savne hverandre innimellom gjør en oppmerksom på hverdagen igjen!

Er jeg en dårlig mor selvom jeg insisterer på at jeg synes det er deilig å ha barnefri, også etter at de er borte?

Nå skal jeg skynde meg å legge til at disse stundene de siste årene kan telles på knappe to fingre, og jeg gleder meg derfor vanvittig til neste helg: Fire dager i London med bare mann og kredittkort!

Denne uka er de to eldste på fjellet og minsten nyter vår oppmerksomhet som enebarn. En herlig kombinasjon av lite arbeid og masse kos. Unnskyld alle ettbarnsforeldre, men det er virkelig lett som en plett, feriekoloni og avslapning å kun ha ett troll å hanskes med. Slik føles det i hvertfall akkurat nå.

God tur til London! Og kos dere glugg ihjel!

Og faktisk, så er det annerledes å reise bort. Å reise bort er mye mer avslappende, og man savner ikke ungene på samme måte, som når man sitter igjen i et tomt hus. Selv tøffel-Nigo er ganske flink, de gangene vi får oss en voksentur til utlandet. Etter åtte-ti meldinger til barnevakten for å høre at alt er bra, barna lever, barnevakten lever, ingenting er for slitsomt, alt er bra, og ikke minst alt er bra (og ha blitt kalt "dum" av Danna-san diverse ganger i løpet av prosessen), så kan jeg slappe av og bare ha det fint

Dette med å bare ha ett barn hjemme er jeg fullstendig enig i, men jeg kan jo ikke si det høyt til ettbarnsforeldre Urettferdig er det også, for man har jo forskjellig standard. Hvis man er vant til å sjonglere en tre-fire villbasser, så er jo en tilværelse med bare ett barn rene ferien. Samtidig er det å få det første barnet, det største sjokket du får. Så det er jo ikke rart at nybakte ettbarnsforeldre er stressa og slitne. Men jeg skjønner veldig godt hva du sikter til. Husker veldig godt da Minsten ble født, og jeg halvt forventet meg at alt skulle bli fryktelig travelt og vanskelig... og da folk spurte hvordan det gikk, måtte jeg bare innrømme at tja, alt går bra- han sover jo hele tiden!

Fredag igjen. Men ingen Dalziel & Pascoe!

I programoversikten står det "Lewis", og selv om jeg hater forandringer i fredagskrimmen (fikk for eksempel hjertesorg da Stingers forsvant, selv om det på slutten var elendige episoder), øyner jeg et lite håp om at det er fortsettelsen av Morse. Altså at det er Morses assistent, Lewis, det handler om. Hvis kjenningsmelodien er den samme, er det jo virkelig perfekt!

Ellers tusler livet videre. Ungene er godt og vel tilbake fra fjellet- med ett tonn skittentøy. Noterer at nest etter Danna, er vaske-rack'en på badet mitt livs store kjærlighet

Wanda blir stadig større og søtere. Med fare for å skryte, så er hun et veldig pent og oppvakt barn. Storesøsknene er fremdeles i hundre, og hun bæres, lekes med, skiftes på og koses med i ett sett. Men det er jo som Nylander sier: "Nyfødte skriker nesten ikke. Deretter går skrikekurven bratt oppover, til den når en topp ved seks ukers alder, for deretter å synke langsomt." Wanda er seks uker på mandag, say no more.

Hun har også lært å sovne selv om kvelden. Og så har hun plutselig lært å fise.

Det siste må hun ha lært av sin far.

[pøbelsara]

Hallios! Så deilig at du skriver igjen, Nigo....jeg er vilt begeistret for beskrivelsene av hverdagene hos dere. Og ferske jentebabyer......:rødme:

Jeg må si meg enige i dine og Helens betraktninger om å ha bare ett barn i huset. Nå er ikke jeg en erfaren jonglør-mamma slik som dere to....men jeg har da opplevd nok til at jeg er enig i, og setter pris på hvor mye kos og lite slit det er med bare ett barn i huset. (Når jeg er i skrytehjørnet. så ramser jeg jo opp alle fire barna, da...uten å nevne hverken aldersforskjeller eller at to av dem forlengst er ute av huset....)

Her er det forresten to barn for øyeblikket, fordi storebroren er på vinterferie hos oss. Men han er ganske grei å ha i hus, selv om jeg venter veldig på at han i en alder av nyfylt tretten, faktisk skal innse at dusjing, tannpuss, hånvask etc. er noe man faktisk bare skal utføre......uten for mye mas. (Kanskje hvis han blir litt mer interessert i jenter? *håpe*)

Pøbelprinsessen er veldig glad for at broren er her, og jeg er helt imponert over at også søsken med 7 års aldersforskjell og som kun ser hverandre hver 3. uke, synes det er så utrolig morsomt og givende å krangle som disse to gjør. Heldigvis er det hverken alvorlig, eller ofte.

ha en fin helg!!

[Daria]

Dette med å bare ha ett barn hjemme er jeg fullstendig enig i, men jeg kan jo ikke si det høyt til ettbarnsforeldre Urettferdig er det også, for man har jo forskjellig standard. Hvis man er vant til å sjonglere en tre-fire villbasser, så er jo en tilværelse med bare ett barn rene ferien. Samtidig er det å få det første barnet, det største sjokket du får. Så det er jo ikke rart at nybakte ettbarnsforeldre er stressa og slitne.

En stand-up-komiker på tv sa forleden at å spørre nybakte foreldre om livet hadde forandret seg etter at de fikk barn, var som å spørre en japaner om Hiroshima hadde forandret seg etter 2. verdenskrig. Nevnte det for søster, som fikk sin første i november, og hun syntes det var særdeles passende...

Endret 25. februar 2008 av Daria

[Lovebird]

Hilser på i ny dagbok. Wanda høres herlig ut

[Ciara]

Wanda blir stadig større og søtere. Med fare for å skryte, så er hun et veldig pent og oppvakt barn.

[Ciara]

...og hvis jeg hadde vært "gjest" nå, hadde alle trodd jeg var et troll.

Må bare presisere at jeg tror på at Wanda er oppvakt og skjønn, altså, men samtidig er den moderlige objektiviteten ustyrtelig morsom

[Skravla]

Så herlig å høre fra deg igjen. Regner med at du klarer å være 100 % objektiv i dine beskrivelser av Wanda, så de regnes jo ikke som skryt.

[Ciara]

[Gjest itla]

Etter lang tid som snikleser melder jeg meg nå som aktiv! Du skriver rett og slett fantastisk godt. Også ønsker jeg meg en Wanda jeg også (men det har jeg ikke lov til å innrømme helt enda).

[Skravla]

God helg Nigo.

Kanskje stikker du innom mens du venter på Lewis i kveld.

[Toro]

Hvordan står det til i Nigoheimen ? Stjeler Wanda all oppmerksomhet ?

*er skeptisk til din teori om at fedre lærer sine døttre å fise*

Endret 7. mars 2008 av Toro

[Gjest Helen Parr]

En hilsen til Nigo-huset fra meg også. Med ønske om en fredelig () helg.

[Nigo-san]

Hei og hå- og jeg trodde dagboken hadde dødd nederst i søppelet i sin kategori... Takk til dere som har holdt liv i den, og jeg skal lese igjennom og svare i morgen den dag. Har hatt mye å gjøre, og perverst nok er ikke det Wanda sin feil, tvert imot. Hun er bare verdens greieste baby!

Akkurat i kveld skal jeg bare slenge inn en link til de som er så kjedelige som meg selv (altså, de som klarer å kjede seg på en lørdagskveld). Min gamle kjærlighet, broren til Madonna, selveste Weird Al Yancovic.

Jeg trodde jo at Weird Al dessverre var borte for lengst, men så viser det seg at over dammen er han like poppis som før. Så derfor: enjoy. Det er mulig jeg har ekstra stor glede av denne videoen, siden jeg på denne tiden i fjor tilbragte hvert eneste friminutt med å få gutta mine til å dra opp saggebuksene sine, dra opp bøkene sine, la hår være hår, OG skru ned volumet på Chamillionaire's "Driving dirty"....

http://www.youtube.com/watch?v=-xEzGIuY7kw

[Toro]

Feirer du påska i fjellheimen Nigo ?

[Ciara]

[Skravla]

Innom på en runde for å ønske

God påske

[Nigo-san]

Takk det samme, søte Skravla!

Og til Ciara også!

Feirer du påska i fjellheimen Nigo ?

Nei, Wanda er hakket for liten til å trives på et sted med kald fjelluft og uten innlagt vann... så vi har bypåske, hun og jeg. De andre er på fjellet, tradisjonen tro.

De store savner oss visst, så Wanda og jeg tar en dagstur i dag.

Derfor kikket jeg innom dagboka igjen, sånn i tilfelle det blir siste gang. Jeg er nemlig ikke særlig høy i hatten foran denne turen her:

- Den tar tre timer- og jeg har baby i baksetet

- Jeg kjører lånt bil

- Som er en SUV firhjulsstrekker med dieselmotor (akkurat motsatt av min egen)

- Som har automatgir, noe jeg aldri har kjørt i hele mitt liv

- Og i tillegg snør det vannrett og er såpeglatt

Adios amigos! Hvis jeg blir borte nå, så er det antagelig fordi Wanda og jeg står på hodet i en snøfonn i Numedalen...

Det positive er dog at bilen har fungerende CD-spiller. De er ikke altfor bortskjemt med radiokanaler i Numedalen, nemlig. Tar med meg the Boss, Bowie, og Jokke- så kan Wanda og jeg drive litt allsang på veien. "Her kommer vinter'n" passer vel ypperlig vil jeg tro. "To fulle menn" får vente litt. Hehe.

Håper alle har en god påske og Kvikklunsjen smaker som den skal!