sommerglede Skrevet 7. februar 2008 #21 Skrevet 7. februar 2008 Dette har vi snakket om, og er enige om at barna kommer først uansett. Den dagen min første kom til verden, ramlet gubben ned på andre plass i livet mitt.....nå er han på tredje er så enig med denne.. da har min mann ramlet ned på 4 plass:)
Gjest imli Skrevet 7. februar 2008 #22 Skrevet 7. februar 2008 Dette har vel ikke så mye å gjøre med hvem man er mest glad i? Man er vel forhåpentlig glad i mannen og barna på helt forskjellige måter. Synes ikke det går an å sammenlikne engang...
la Flaca Skrevet 7. februar 2008 #23 Skrevet 7. februar 2008 Dette har vel ikke så mye å gjøre med hvem man er mest glad i? Man er vel forhåpentlig glad i mannen og barna på helt forskjellige måter. Synes ikke det går an å sammenlikne engang... Enig. Spørsmålet blir egentlig litt *teit* syns jeg...
Gjest Mysticgirl Skrevet 7. februar 2008 #24 Skrevet 7. februar 2008 Barna så klart. Barna går foran alt og er dem jeg elsker høyest av alt på denne jord!
Tiit Skrevet 7. februar 2008 #25 Skrevet 7. februar 2008 Alle foreldre er skrudd sammen sånn at vi tar ansvar for avkommet vårt først og fremst, uansett. Så svaret er ganske selvsagt. Det har ingen ting å gjøre med hva slags følelser man har for barnet eller den andre, man er bare programmert sånn. Jeg må bare kommentere dette, for det er nok desverre ikke sant. Det er mange foreldre som ikke er skrudd sammen slik. Mange prioriterer både seg selv og partner og andre ting foran barna sine. Det er synd, men sant. Kanskje ser de det ikke helt slik selv. Det kan feks. være foreldre som lar barna leve i skadelige relasjoner med mye utrygghet, vold, rus uten å beskytte dem ved å ta dem ut av situasjonen, eller foreldre som prioriterer egen jobb og karriere eller fritidsinteresser på en slik måte at barna blir altfor mye overlatt til seg selv. De fleste vil nok kanskje i en ekstremsituasjon velge å redde barnet sitt fremfor noe annet, men i mange andre mindre ekstreme situasjoner er det mange som ikke kjenner det samme beskyttelsesinstinktet for sine barn.
Gjest Reka Skrevet 17. februar 2008 #26 Skrevet 17. februar 2008 Dette har vel ikke så mye å gjøre med hvem man er mest glad i? Man er vel forhåpentlig glad i mannen og barna på helt forskjellige måter. Synes ikke det går an å sammenlikne engang... Enig
Harlekin Skrevet 17. februar 2008 #27 Skrevet 17. februar 2008 Enig med imli, la Flaca og Reka - dette dreier seg om to helt forskjellige typer kjærlighet som jeg ikke klarer å sammenligne. Jeg har ikke barn ennå, men når jeg (forhåpentligvis) får barn, så håper jeg jeg fremdeles mener det samme. Umulig avgjørelse!
eximus Skrevet 17. februar 2008 #29 Skrevet 17. februar 2008 Jeg hadde selvfølgelig valgt barna. :bukke:
asterix Skrevet 18. februar 2008 #30 Skrevet 18. februar 2008 Ville aldri kunne valgt. Hadde heller selv omkommet i forsøket på å redde alle.
Gjest Korrekt Skrevet 18. februar 2008 #31 Skrevet 18. februar 2008 (endret) Om du MÅTTE velge bort 1 av delene. Hvem av dem, og hvorfor??? Har diskutert det med venner og lurer på hva dere tenker om dette. Det kommer litt ann på spørsmålet da? Velge bort til hva da? Døden eller velge bort til hva????? Om du mener i en dødlig situasjon?: Min kjære ville jeg nok ha valgt bort dersom jeg MÅTTE velge, men håper ALDRI jeg kommer i det dilemmaet...*bank i bordet* Barnet er ditt eget kjøtt og blod, kjæresten din er en du traff da du mest sannsynlig var kjønnsmoden.....barnet er det viktigeste uansett så da er det det du redder instinktvis........... Dersom du ikke mener døden, men å velge å sende vekk til barnet mitt eller min elskede kjæreste til "langtbortvekkistaden" så hadde jeg vel valgt å sende min voksne kjærste! Kjæresten overlever fint uten meg, hun er tross alt voksen- barnet mitt må ha meg for bla. den tryggheten jeg kan gi i oppveksten mm. Barnet er og bør være det du setter aller mest pris på her i livet, og det betyr ikke at du ikke setter pris på andre! Det er her snakk om å velge mellom to man elsker veldig høyt på forskjellig måte, det er ikke lett, men man velger å ta vare på den mest sårbare vil jeg tro....uanset hva du trådstarter mener med spørsmålet ditt! Forøvrig: Klart det er et dilemma uansett om du ts. mener døden eller "sende vekk" men å miste barnet sitt uansett hvem måte det måtte forekomme på er noe av det aller værste en forelder kan oppleve, så valget er ikke vanskelig! Hadde jeg stått på gata og noen hadde siktet på mitt barn, samtidig som noen andre hadde siktet på min fru eller at noen hadde forsøkt å kidnappe mitt barn, hadde jeg innstinktvis hoppet forran skuddet mot mitt barn og/eller gjort alt som stod i min makt for å redde barnet fra kidnapping! Rart å diskutere dette, men hva kom du og dine venner frem til egentlig - og hva mener du som nevnt med valg? Mener du døden eller? DU ber oss svare så hva mener du selv? Endret 18. februar 2008 av Korrekt
Villa2000 Skrevet 18. februar 2008 #32 Skrevet 18. februar 2008 Skjønner ikke problemmet jeg? Er vel ingen som velger vekk barna? Har TS vært i en diskusjon der noen har valgt å velge bort barne til fordel for sin elskede? Barna kommer først. Enkelt og greit. Uansett hva du stiller dem opp mot så vinner dem.
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2008 #33 Skrevet 18. februar 2008 Nå er det jo forskjellige situasjoner man kan komme til å velge i. Er det snakk om liv og død gir jo svaret seg selv, tror jeg. Men om det f.eks. er slik at man har barn med en mann som man ikke lenger bor med, og treffer en ny mann som f.eks. bor et stykke unna.. Om barna ikke vil flytte med, om barna heller vil bo hos sin far i kjente omgivelser, mens mor vil flytte til nytt sted med sin nye mann og hun syns det er greit å f.eks. være helgemamma og barna også syns det er en akseptabel løsning. Ja, da ser jeg ikke noe galt i å "velge bort barna".
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå