hund; å bli enig om rase

[Gjest ny her]

ts, hva slags rase er drømmerasen din da?

lurer jeg også på etter å ha lest tråden

[Gjest ts]

Hvor har du det fra?

Synes ikke noen om å skulle lure på noen en hund som ikke er ønsket. En hund er mye arbeide og dere bør være to som oppriktig har lyst.

Maser du til du får viljen din så ender hunden (uansett rase) bare med å skape splid mellom dere.

Vi trente sammen med bernerklubben i byen, og jeg har vel egentlig aldri møtt noen som har fremstilt hunden sin som noen energi-bombe akkurat. Men nok om berneren.

http://www.dogluvers.com/Bernese-Mountain-Dog.html

Skal to mennesker leve i et forhold et halvt liv så vil det dukke opp behov og ønsker som man ikke deler. Da gjelder det å finne en løsning begge kan leve med. Hadde jeg ønsket å lure mannen min hadde jeg satt meg opp å valpeliste og hentet hjem valpen uten hans samtykke. Forøvrig visste han at han giftet seg med noen som ville 1. ha barn, og 2: ha hund. Spørsmålet er bare når og hvilken rase. Jeg syns 10 år er lenge å vente for min del.

[lolita90]

DSG Denne rasen anbealer jeg deg å sjekke ut...

[Gjest Gjest]

Skal to mennesker leve i et forhold et halvt liv så vil det dukke opp behov og ønsker som man ikke deler. Da gjelder det å finne en løsning begge kan leve med. Hadde jeg ønsket å lure mannen min hadde jeg satt meg opp å valpeliste og hentet hjem valpen uten hans samtykke. Forøvrig visste han at han giftet seg med noen som ville 1. ha barn, og 2: ha hund. Spørsmålet er bare når og hvilken rase. Jeg syns 10 år er lenge å vente for min del.

Da handler det om å møtes på halvveien, ikke å 1) tvinge på ham en hund han ikk har lyst på, 2) en rase han ikke vil ha.

Hvis han giftet seg med deg med denne kunnskapen, så regner jeg med at du giftet deg med ham vel vitende om at han hadde andre ønsker og planer?

Er det da slik at dine ønsker skal være mest verdt og du trasse gjennom dine ønsker?

Hvilken rase er det du ønsker deg da?

[Gjest ts]

Da handler det om å møtes på halvveien, ikke å 1) tvinge på ham en hund han ikk har lyst på, 2) en rase han ikke vil ha.

Hvis han giftet seg med deg med denne kunnskapen, så regner jeg med at du giftet deg med ham vel vitende om at han hadde andre ønsker og planer?

Er det da slik at dine ønsker skal være mest verdt og du trasse gjennom dine ønsker?

Hvilken rase er det du ønsker deg da?

Mannen min har aldri vært negativ til hund han, bare nå som tidspunktet har begynt å bli gunstig og folk i miljøet har begynt å spørre om vi ikke skal ha valp snart. Vi har jo fortsatt kontakt med dem.

Ingen skal trasse gjennom noen ønsker her. Jeg spurte om andres erfaringen i åpningsinnlegget, ikke "hvordan overtaler jeg mannen min til å ankaffe hund?".

Jeg ønsker meg belger etter hvert, som jeg forhåpentligvis kan bruke i arbeidssammenheng. Nå passer en annen type hund, så drømmerasen nå er en rase vi liker begge to, ikke først og fremst jeg.

[Gjest Gjest]

Mannen min har aldri vært negativ til hund han........

Ingen skal trasse gjennom noen ønsker her. Jeg spurte om andres erfaringen i åpningsinnlegget, ikke "hvordan overtaler jeg mannen min til å ankaffe hund?".

Nå passer en annen type hund, så drømmerasen nå er en rase vi liker begge to, ikke først og fremst jeg.

Er det virkelig samme person som er TS over som har skrevet innlegget under? Start innlegget er et innlegg om "hvordan overtaler jeg mannen min til å ankaffe hund?"

Jeg og mannen min er veldig glad i dyr begge to, men jeg er hakket mer avhengig av firbeinte i huset enn han. De to kaninene og katten kom i hus for en del år siden på mitt initiativ, og nå står prikken over i´en for tur; en hund. Men problemet er at mannen min ikke er gira på det. Sier at det kan være greit med hund om 10 år (vi er 33 år), men for meg blir det uutholdelig å vente så lenge. Jeg har ønsket meg en egen hund hele livet. Hva gjør man?

Problem nummer 2; han sverger til berner sennen som han har hatt før. Mens jeg vil ha en jeg kan bruke litt, og som ikke sveiper ned alt som står på bordet med halen og ikke sikler og røyter som fy. Det er jeg som tar meg av jobben med dyrene vi har nå (helt frivillig og uten å klage), og det kommer til å bli hovedsaklig min hund. Hvordan bli enig?

-----

Hadde bare vært ok om jeg ikke følte at jeg presset det på han liksom.

Hvordan greier dere å bli enig om sånt? Har dere overkjørt samboern noen gang?

Dette høres for min del ut som et ønske om hjelp til å overtale/overkjøre og det er også slike råd som har blitt gitt.

Hva med å kjøpe en valp til barna eller noe slikt, da får du det akkurat som du vil

[Gjest ts]

Er det virkelig samme person som er TS over som har skrevet innlegget under? Start innlegget er et innlegg om "hvordan overtaler jeg mannen min til å ankaffe hund?"

Dette høres for min del ut som et ønske om hjelp til å overtale/overkjøre og det er også slike råd som har blitt gitt.

Hva med å kjøpe en valp til barna eller noe slikt, da får du det akkurat som du vil

Hvis du har noe produktivt å komme med er det flott! Men på kjæledyrforumet forventer man kanskje et litt annet nivå en hos jentene som kverulerer og legger opp til krangel inne på Samliv og relasjoner. Tror du skal tusle inn dit igjen jeg.

Hører gjerne fra flere hvordan dere kom frem til rase og tidspunkt for anskaffelse. Evt. om dere valgete unghund fremfor valp.

[lolita90]

jeg la inn en link til en rase side litt lenger opp... vi ville ha en aktiv, men en god familie hund, og det oppnår dennerasen

[Gjest ts]

jeg la inn en link til en rase side litt lenger opp... vi ville ha en aktiv, men en god familie hund, og det oppnår dennerasen

Takk skal du ha, Lolita. Har vært litt borti gårdshunden og den virker super. Men på grunn av størrelsen blir bruksområdet litt snevert for våre behov.

[Gjest Gjest_edna_*]

Først så må man bli enige om at man vil ha hund, noe det virker som dere overhode ikke er.

Deretter hva man hovedsakelig vil bruke hunden til, hvilken egenskaper en ønsker og hvilken en ikke ønsker.

Så setter man seg ned med rasevelger bøker, vil anbefale What dog?. Finner frem til f.eks topp 5 som begge er enige i.

Og da begynner morroa, dra på utstillinger, treninger, samlinger osv til dere finner ut hvilken rase dere liker best.

Og tilslutt kontakter dere flere oppdrettere som har den rasen dere liker best, og når dere har funnet en oppdretter som driver slik dere ønsker så er det bare å vente på neste kull.

Men begynn på toppen!

[la Flaca]

Først så må man bli enige om at man vil ha hund, noe det virker som dere overhode ikke er.

Hvis noen brenner for hundesport og ønsker det som hobby, mens partneren er litt sånn "nja, om en 10 å kanskje..." så er jeg ikke udelt enig i at hundeinteressen skal vike plassen. Vi har alle våre hobbyer, og hund er i stor grad en livsstil og en hobby. Alt etter hva man gjør hundeholdet til. Å nekte et menneske å utfolde seg med noe som er et så sterkt ønske syns ihvertfall ikke jeg er helt riktig. Man forsaker veldig mye når man går inn i et partnerskap, barn og jobb krever mye. Da blir det stusslig om man ikke skal kunne glede seg over for eksempel en hund dersom man ønsker det. Forutsatt at det ikke går ut over patneren.

Kjenner flere par der den ene har tatt initiativet til å anskaffe hund, og er den som lufter og trener, tar med til dyrlegen etc. Og det fungerer. Men da er selvfølgelig partneren enig i at det er premissene. Forøvrig har partneren blitt mer og mer involvert selv etter hvert, helt frivillig

[Gjest Fisk73]

Hører gjerne fra flere hvordan dere kom frem til rase og tidspunkt for anskaffelse. Evt. om dere valgete unghund fremfor valp.

Både jeg og samboeren min hadde stor erfaring med hund før vi kjøpte vår egen. Har vel hatt hund rundt meg i 30 år, og da flere ulike raser, cocker spaniel, springer spaniel, dvergpincher, schäfer, breton, kleine münsterlander og irsk setter. Selv om ingen av disse har vært mine egne, har jeg bodd sammen med de, i tillegg kjenner jeg mange andre hunder

For vår del havnet vi på labrador fordi det er en god hund som er familiær, robust, tåler frost, godt lynne og de fleste anser labrador som en snill hund (i tillfelle han stikker av). I tillegg er det en god "førstegangshund", noe som jeg vektla siden jeg alene ikke har oppdratt en hund "fra starten" av. Helt klart at vi kunne ha skaffet oss en hund som krever mer, men jeg er veldig fornøyd med det valget vi har tatt (selv om jeg ikke var helt enig i utgangspunktet..).

Det viktigste, synes jeg, er å finne ut hvem man er. Det er skikkelig idioti av for eksempel meg å anskaffe meg en jakthund da hverken jeg eller samboeren min går på jakt, det samme vil det være om man anskaffer seg en boarder collie uten å ha noen sauer eller lignende. Slik jeg ser det så må man finne ut hva man har tenkt å bruke hunden til og finne rase utfra det, og ikke bare velge etter utseende. Alle hunderaser er laget for ett eller annet, og blir de ikke brukt til det så kan man risikere å få en såkalt umulig hund. Det finnes så mange eksempler på at mennesker anskaffer seg en hund de ikke har forutsetninger for å ha, og så skylder de på hunden når den er umulig....

En hund krever MYE arbeid, uansett rase, men enkelte er roligere enn andre, noen er mer arbeidshund enn andre.....

Endret 6. februar 2008 av Fisk73

[Gjest Lilleulv]

Forøvrig visste han at han giftet seg med noen som ville 1. ha barn, og 2: ha hund.

dette synes jeg var litt teit å si. du ordla deg kanskje litt dårlig da for å si det sånn. jeg er klar over flere forskjeller ved meg og min mann, men jeg tar det ikke for gitt at det er han som skal jenke seg.

her er dere forskjellige, og det er ingen selvfølge at han skal gi etter for deg. allikevel har jeg stor forståelse for ditt ønske, jeg vet ikke om jeg kunne levd uten hund selv. Men du bør være varsom i fremgangsmåten din Får håpe han forstår hvor viktig det er for deg, og at det er din hobby, men du bør regne med at det da også blir ditt ansvar, du som må gå turer, stelle osv. men du skal ikke se bort fra at han kommer etter hvert...

[MellonCollie]

Kjenner flere par der den ene har tatt initiativet til å anskaffe hund, og er den som lufter og trener, tar med til dyrlegen etc. Og det fungerer. Men da er selvfølgelig partneren enig i at det er premissene. Forøvrig har partneren blitt mer og mer involvert selv etter hvert, helt frivillig

her er dere forskjellige, og det er ingen selvfølge at han skal gi etter for deg. allikevel har jeg stor forståelse for ditt ønske, jeg vet ikke om jeg kunne levd uten hund selv. Men du bør være varsom i fremgangsmåten din Får håpe han forstår hvor viktig det er for deg, og at det er din hobby, men du bør regne med at det da også blir ditt ansvar, du som må gå turer, stelle osv. men du skal ikke se bort fra at han kommer etter hvert...

Det er litt av mitt poeng med å skrive min erfaring som den ufrivillige hundemammaen.. For det blir jo ikke slik det fungerer i praksis. Greit at hunden i hovedsak skal være den enes ansvar. Men hva om den andre personen skal på jobbreise, eller må reise bort av andre saker? Eller jobbe overtid, slik at man ikke kommer hjem til hunden i normal tid?

Er man alene, så finner man løsninger på slikt ved å finne hundepassere etc. Men dersom man er 2 stk som bor i huset, tror jeg partneren som har ansvaret for hunden ville syntes det var rart at den andre da ikke trår til og tar ansvaret den gangen. Dermed blir det automatisk mer ansvar også på den som IKKE i utgangspunktet ønsker hund. Bor man 2 stk sammen, da blir det også til at begge er ansvarlig for det som er under samme tak - jeg ser det i alle fall vanskelig å ha et veldig klart skille der.

Edit: Trykkleif

Endret 6. februar 2008 av MellonCollie

[Frey]

Hvem sine interesser som må vike og hvem som skal få viljen sin er vel en helt annen diskusjon - som også heller hører hjemme på samlivsforumet vil jeg tro..

[Gjest Gjest_Bente_*]

Ta rasetesten her

Vi var i den situasjon at sambo ville ha rottweiler og jeg ville ha cavaler king charles.

Også endte vi opp med en herlig hund som er blandingsrase, omplassert via FOD.

Han lignet ikke på noe av det noen av oss hadde ønsket seg i utgangspunktet. Men han ble bare VÅR HUND.

Han har herlig lynne. Passer i familien, både med voksne og barn. Er gjerne med på lange turer og trives også med å bare ligge inne og kose seg.

Det viktigste er å få en hun man trives med. Og at hunden får det godt hos dere! Ikke hvordan den ser ut.

Det ser jeg egentlig kun som et must om man er lideskapelig opptatt av å stille ut og å drive avl.

[Frey]

Utseende har jo gjerne sammenheng med bruksområde også da, at rasen skal være hensiktmessig bygget for den jobben den skal gjøre. Hvis man da sikter seg inn på spesifikke bruksområder må man selvfølgelig finne en hund som passer til dette mentalt og utseendemessig.

[Gjest ts :)]

Nå kommer jeg med en glad-melding.

Tok mot til meg og sendte en mail til mannen min i går morges, med en link til denne diskusjonen og en link til en oppdretter av den rasen vi har snakket en del om.

Responsen fra han var over all forventning. :rødme: Han sa at han ikke ante at det var så viktig for meg, og at han hadde holdt tilbake fordi han er litt redd for alt som er nytt og ukjent terreng. At jeg ikke må være så redd for å fortelle hva det er jeg ønsker. Og at han syns det er helt greit at jeg tar initiativet, for ellers hadde det aldri blitt noe av hund. Men han setter jo pris på hund i huset han og.

Han likte også hundene hos oppdretteren som holder til ikke langt unna oss, så nå har vi planer om et besøk der i løpet av sommeren. Har allerede satt oss opp på venteliste på et kull som er planlagt sommeren 2009, og håper på valp da. Hvis ikke det blir neste år kommer det antakelig et kull året etter. Syns det er helt greit å vente jeg, har ingen hast lenger. For nå vet jeg at det blir hund innen 5 år ihvertfall

[MellonCollie]

Så bra dere ble enige Lykke til med hundeholdet!

[Gjest ts]

Så bra dere ble enige Lykke til med hundeholdet!

Takk! Ja, jeg føler at vi ble enige mer enn at jeg tredde mine ønsker ned over hodet på han. Det blir uansett ikke valp med det første, så vi har all mulighet til å ombestemme oss både når det gjelder rase og tidspunkt. Men sånn i bunn og grunn er vi enige om hva vi vil nå