Når voksne barn mishandler foreldrene

[~nette]

Jeg må skrive av meg litt frustrasjon, er så lei meg

Jeg har en bror som fyller 20 år, han bor fortsatt hjemme hos min mor og stefar. Han er en skikkelig attpåklatt og min stefars eneste barn, han har aldri manglet noe hverken av kjærlighet, oppmerksomhet eller materielle goder. Tvert i mot vil vel de fleste mene han er skikkelig bortskjemt.

Han havnet i dårlig selskap og begynte med stoff, mor og far betalte ham ut av problemene gang på gang, han stjal som en ravn og far fikk torpedoer på jobben og turde ikke noe annet enn å betale. Mine foreldre har alltid hatt god økonomi men måtte for et år siden selge huset og flytte i leilighet, økonomien er helt ødelagt pga brodern.

De påstår han har sluttet med stoffer, de reiser til København hver 6. uke for å få Subutex hos en lege der og de påstår at han har vært stoffri i 2 år nå. Det kan godt være, men da har han i tilfelle blitt helt sinnsyk.

Nå i påsken sparket han sin far så hardt i øyet at han endte på legevakten, heldigvis gikk det bra.

Naboer har ringt politiet mange ganger pga husbråk og mamma fortalte at hun en gang måtte forsvare seg med en hammer fordi han var så sint og etter henne.

Dette er bare noen av mange, stygge episoder. Jeg ser for meg at dette kan ende i katastrofe. Foreldrene våre lever på en livsløgn og forsvarer ham uansett, mamma er spesielt ille, hun lyver både meg og andre rett i ansiktet for å forsvare guttungen.

Det ble langt og rotete dette...

[Gjest Lea]

Huff!

Har sett det samme hos medlemmer av min familie.

Ikke nøyaktig det samme, men det har vært alkohol inne i bildet, plutselige raserianfall, møbler som har blitt knust, redde eldre mennesker som alltid er på vakt.

Jeg tror at det er foreldrene som må ta det første skrittet. De må innse og innrømme at de har et problem. I verste fall må de anmelde sitt eget barn. Dette er vanskelig, men nødvendig i mange tilfeller.

Så en film om dette for et par dager siden (TVNorge, onsdagsfilmen?).

Vet ikke om det finnes et sted man kan henvende seg for å finne folk som har spesialisert seg på dette.

[*Lavendel*]

Hva skal man si til slikt? Jeg får jo bare lyst til å sende slike folk til Jan Mayen eller Bjørnøya, så kan de sloss med hverandre....

Huff og huff, håper det går bra og at noen kan hjelpe dere....

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Grusomt å høre om. Jeg ville ha forsøkt noe som heter "Vern for eldre". De skal finnes over hele Norge. Hvis ikke de kan hjelpe så vet de sikkert hvor man kan henvende seg. Om ikke foreldrene dine vil ta kontakt så kan sikkert du gjøre det for å få vite hvordan man kan gå fram for at foreldrene dine selv søker hjelp. Et annet tips er familievernkontor som også finnes i alle kommuner. En ting er dessverre sikkert, dette blir nok ikke bedre av seg selv.

Håper du og de får hjelp.

Tanker til deg og dine foreldre

LucidLunacy (ikke innlogget)

[Gjest Poirot]

Tror det finnes støttetelefon og støttegrupper for pårørende til stoffmisbrukere. Om ikke foreldrene dine vil gå, kanskje det kan være noe for deg? Noen som vet hva du prater om...

[~nette]

Tusen takk for varme tanker og ord.

Jo, jeg skal undersøke hvor vi kan finne fagpersoner å prate med, både jeg og søsteren min trenger det. Foreldrene våre stikker som sagt hodet i sanda, vet ikke hva eller om vi kan gjøre noe med det.

For 2 år siden slo jeg i bordet og sa i fra om diverse ting, bla at min bror ikke var velkommen hjem til oss så lenge han var ruset. Vi har 3 små barn her i huset, dessuten hadde han stjålet ringen jeg fikk av mannen min til 30-årsdagen.

Mamma presterte da å si at jeg kunne skynde meg ned til pantelåneren i Brugata og kjøpe min egen ring tilbake. Ikke noe problem! Og barna mine måtte liksom bare tåle denne onkelen, han hadde aldri representert noen fare for dem!

Enden på visa var at vi ikke så noe til mamma, stefaren min eller broren min på drøyt et halvt år. Fikk beskjed om at vi heller ikke var velkommen hjem til de når brodern ikke var velkommen til oss.

Ærlig talt, det kan da vel ikke være spesielt sært å si "du kan ikke komme hit så lenge du er ruset"? Spesielt ikke når det er snakk om hjemmet til 3 små unger?

[Gjest Poirot]

Har en venninde som er sosionom og har jobbet med rusmisbrukere. Hun har fortalt at pårørende ofte blir oppmuntret til å stille slike krav som du har gjort.

For til 7 og sist kan ikke personen bli rusfri uten egen vilje tilstede. Dette går ikke alltid, og da er det IKKE riktig at resten av familien også går til grunne fordi de sliter seg ut, setter seg selv i fare og skaper utrygge omgivelser for sine barn. Allikevel kan man elske personen som gjør en så vondt, det gjør vondt og sliter inni en. Derfor må man passe på seg selv og de man faktisk KAN passe på. Det er lov å stille krav.

Tror nr til pårørendetlf står foran i tlf katalogen under viktige nummer.