Klisjé

[Gjest Gjest]

Språklige bilder, sammenligninger og metaforer skal få det vi skriver til å høres så levende og fint ut, og det har alltid blitt belønnet i skolestiler. Men hvor langt skal man gå, før det bare blir useriøst? Jeg tenker på hvor fort klisjeer blir kjedelig å lese, og når enkelte lar annenhver setning være en klisjé mister jeg nesten sammenhengen. Fant et mellomlangt innlegg her på KG, som inneholdt alt dette:

...jeg ser tydelig at det går en rød tråd gjennom hele livet mitt

...jeg er ikke en gang istand til å sette grenser eller sette foten ned

...jeg faller ofte i den samme fellen

...men når det kommer til praksis, har jeg et stykke igjen.

...når det gjelder...har jeg enda et langt lerret å bleke

...jeg begynner endelig å se lys i tunnellen

...jeg legger meg ofte flat og lytter heller ikke til magefølelsen

...det er en lang vei å gå og man må ta mange runder med seg selv

...jeg kommer et skritt videre for hver gang det skjer.

Jeg har forandret litt på dette så det ikke skal være så lett å kjenne igjen, og jeg lurer på om det har en hensikt å bruke så mange klisjeer for å få fram det man vil si?

[Gjest kenneth]

Språklige bilder, sammenligninger og metaforer skal få det vi skriver til å høres så levende og fint ut, og det har alltid blitt belønnet i skolestiler. Men hvor langt skal man gå, før det bare blir useriøst? Jeg tenker på hvor fort klisjeer blir kjedelig å lese, og når enkelte lar annenhver setning være en klisjé mister jeg nesten sammenhengen. Fant et mellomlangt innlegg her på KG, som inneholdt alt dette:

...jeg ser tydelig at det går en rød tråd gjennom hele livet mitt

...jeg er ikke en gang istand til å sette grenser eller sette foten ned

...jeg faller ofte i den samme fellen

...men når det kommer til praksis, har jeg et stykke igjen.

...når det gjelder...har jeg enda et langt lerret å bleke

...jeg begynner endelig å se lys i tunnellen

...jeg legger meg ofte flat og lytter heller ikke til magefølelsen

...det er en lang vei å gå og man må ta mange runder med seg selv

...jeg kommer et skritt videre for hver gang det skjer.

Jeg har forandret litt på dette så det ikke skal være så lett å kjenne igjen, og jeg lurer på om det har en hensikt å bruke så mange klisjeer for å få fram det man vil si?

Det der ble kanskje i meste laget ja...

Da jeg verken er fremmed for tanken på å bruke svulstige uttrykk selv, ei heller rakke ned på debattanter som er pling i bollen, har jeg langt på vei brukt opp "skyte seg selv i foten", "møte seg selv i døra" og lignende metaforer, og har flere ganger tenkt at "nei, den kan jeg ikke bruke mer på en måneds tid".

Men jeg har sikkert en del griser i skauen selv. Hvis man ikke får jevnlig input på hva man skriver (eller sier), er det nok fort gjort å legge seg til vaner.

I dette eksemplet føler jeg at personen enten går rundt grøten eller forsøker å dempe realitetene en smule, ved å benytte "myke vendinger".

Nr. 2, 4 og 9 er såpass "nøytrale" metaforer at jeg knapt registrerer at de er det. Nr. 1, 5 og 6 derimot, de er ganske "saftige".