Barnevakten sviktet

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gledet meg så :-( Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Mest lyst har jeg til å fortelle jentungen at hun ikke kan love ting og så bryte det. Men det kan jeg vel heller ikke si?

Jo, hun kan faktisk inngå en avtale og så gå tilbake på den, selv om du blir skuffet og går glipp av en fest. Som mor så er ungene ditt ansvar 100% av tiden, en tenårings avtale om å passe dem noen timer blir aldri like forpliktende som det ansvaret du har for dem hele tiden, inkl når du setter vekk jobben til andre litt.

Du kan ikke tvinge henne til likevel å holde avtalen, når hun har gått fra den. Skal du ta det opp med henne, sier du at dette ble leit for deg fordi du ikke kunne få noen andre på så kort varsel. Si at det er kjempefint hvis hun kan passe, men hvis det kan komme noe i veien eller hun ikke er helt sikker på om hun vil, er det bedre at hun sier nei mens du har mulighet til å gjøre avtale med noen andre.

IKKE ta det opp med henne hvis målet er å presse henne til å gjennomføre barnepassingen likevel. Du skal ikke oppdra niesen din, eller straffe henne for at du ikke fikk gå på festen.

Håper du får ordnet deg med barnefri.

[Gjest StockDama]

Rent lite du kan gjøre, bortsett fra å fortelle hvor skuffet du er over henne. Det å være forelder er neppe lett, og alt klaffer ikke når man vil, desverre. Du kan jo invitere vennen din på middag senere engang? Som en liten privat feiring.

[Kosemose]

Skjønner at det svir å gå glipp av en fest fordi du mangler barnevakt, men jeg syns faktisk ikke du kan bli sur for at noen ikke kan/vil være barnevakt. Selv om de først sa de kunne/ville. Det er helt sikkert en god grunn til at hun ikke vil/kan, noe som for henne er like viktig som festen er for deg. Med det unntak at hun er et barn på 14 mens du er en voksen person med ansvar for barn. I min verden er barnevakt noe man er veldig heldig om man får, og en situasjon der noen andre ofrer sin fritid for at jeg skal kunne gjøre noe morsomt. Det kunne aldri falt meg inn å bli sur på noen fordi de prioriterer sine egne gjøremål framfor å sitte barnevakt for meg. Men at du er skuffet over at du må avlyse festen - det har jeg full forståelse for.

[Gjest Gjest]

I morgen skulle jeg ha kjørt de tre milene til min beste venn for å feire hans 25årsdag. Det er en stor fest, hvor vi skulle spise og drikke og kose oss. Jeg skulle ta drosje hjem og være hjemme kl 02.

Dette hadde jeg gledet meg til og jeg har kjøpt fin gave som han selvsagt skal få uansett.

Min niese på 14 skulle passe på mine to smågutter. Men da vi kom hjem fra barnehagen i går ettermiddag hadde hun stukket en lapp i døra hvor det sto at hun ikke hadde tid i morgen likevel. Og da har hun altså for flere uker siden lovet meg at hun skulle passe søskenbarna sine i morgen kveld. Hun bekreftet det senest søndag. Jeg har ikke sagt noe til min søster, eller til hennes datter. Er ufattelig skuffet. Vet at min søster har noe hun skal delta på i morgen så jeg kan ikke spørre henne om å passe barna.

Jeg har faktisk ingen å spørre om å passe småguttene. Og jeg er så utrolig skuffet! Kan heller ikke ta med barna på festen. Jeg hadde gledet meg så :-( Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Mest lyst har jeg til å fortelle jentungen at hun ikke kan love ting og så bryte det. Men det kan jeg vel heller ikke si?

En jentunge på 14 alene med to barn så lenge??uansett om du svarer at hun er moden for alder, så er dette ikke bra

[Gjest Gjest]

Skjønner at det svir å gå glipp av en fest fordi du mangler barnevakt, men jeg syns faktisk ikke du kan bli sur for at noen ikke kan/vil være barnevakt. Selv om de først sa de kunne/ville. Det er helt sikkert en god grunn til at hun ikke vil/kan, noe som for henne er like viktig som festen er for deg. Med det unntak at hun er et barn på 14 mens du er en voksen person med ansvar for barn. I min verden er barnevakt noe man er veldig heldig om man får, og en situasjon der noen andre ofrer sin fritid for at jeg skal kunne gjøre noe morsomt. Det kunne aldri falt meg inn å bli sur på noen fordi de prioriterer sine egne gjøremål framfor å sitte barnevakt for meg. Men at du er skuffet over at du må avlyse festen - det har jeg full forståelse for.

Så du mener jeg ikke kan bli sur, men jeg kan bli skuffet? Fint at du definerer hva slags følelser jeg får lov til å ha i forhold til dette :-)

Jeg har lest alle svarene i tråden og jeg vet at man ikke kan forvente så mye fra en 14åring som man noen ganger tror. Jeg tror også det er andre grunner til at hun brøt avtalen men at hun finner den letteste unnskyldningen. Og det er helt greit, jeg forventer heller ikke at en 14åring klarer å være helt ærlig på vanskelige ting. Jeg har nå gjort som en annen i tråden foreslo, invitert vennen min på middag hos meg til uka. Jeg har også invitert tre av våre felles venner på den samme middagen. Jeg er enig i at en 14åring er ung til å sitte barnevakt når jeg selv er tre mil unna, særlig siden festen strekker seg inn i natten.

I dag skal jeg stikke innom min niese og fortelle henne at hun ikke trenger å si ja til å være barnevakt hvis det er slik at hun kanskje ikke har så lyst. Jeg skal også si at det er lov til å angre seg, men hvis man vet at man vil angre seg er det bedre å si nei med det samme. Jeg skal ikke gi henne noen dårlig samvittighet for at hun sviktet.

hilsen trådstarter

[Gjest]

Jeg ville hvertfall sagt ifra jeg da. Hun er da trossalt 14 år ikke 4. De er såpass store at de burde tenke over hva de svarer og hvilke konsekvenser det får. For min del er det greit å lære at det ikke er greit å avbryte avtaler, for det var jo det hun gjorde.

[Gjest Gjest]

Vil bare gi deg en klem og si at jeg forstår at du er skuffet. Jeg synes ikke det er uforsvarlig å la en 14 år gammel jente sitte barnevakt mens du er på fest,- selv om det er 3 mil unna. I tillegg er jo dette tantebarnet ditt ( om jeg forstod det riktig) Har selv en 13 år gammel jente som sitter barnevakt av og til. Vi har snakket mye om å holde avtaler, og hun er veldig bevisst på det.

Synes du skal fortelle barnevakten dette, det er faktisk å forvente at en 14 åring er gammel nok til å holde det hun lover. På sikt er hun veldig tjent med det, ellers vil hun få problemer med troverdigheten:-)

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes ikke det er så farlig om 14 åringen får litt dårlig samvittighet. Jeg synes bare ikke at du bør vise at du er sur på henne. Det er forskjell på at du sier du er skuffet over at du går glipp av festen og at du er skuffet over henne. Eller er det ofte mange unge jentr som liker å sitte barnevakt, så du kan jo prøve å skaffe deg et par stykker så du har noen i bakhånd til neste gang.

[Gjest barelillemeg]

Kan du ikke snakker med jenta og spørre henne om hun har en venninne som kan sitte barnevakt i stedet? Hun kjenner vel mange jenter som er interessert i å tjene seg et par kroner en kveld?

[Caramba]

Skjønner godt at du er skuffet. Du hadde gledet deg masse til å gå på fest. Selv om man er mor så har man da lov til å ha et sosialt liv utenom barna også og man har lov til å bli skuffet hvis planer man legger går i vasken på grunn av en upålitelig barnevakt.

Jeg var selv barnevakt da jeg var i 14-års alderen og man er mer en stor nok til å ha litt ansvarsfølelse. Synes godt du kan ta dette opp med jenta og fortelle henne at du ble litt skuffet. Kanskej hun ombestemmer seg igjen, eller har en venn som kan steppe inn?

[Gjest Gjest_Gamal_*]

En 14-åring er gammel nok til at hun bør vite at en slik avtale kan man ikke bryte. Tillit er utrolig viktig, og det å lære seg å være en tillitsverdig person er noe som kommer til å være viktig for henne senere. Jentungen min har samvittighetsfullt fulgt opp avtaler hun har gjort med naboer, noen ganger har det vært surt fordi det har vært arrangementer hun gjerne skulle deltatt i - MEN HUN HAR GJORT EN AVTALE! Og det har hun sett selv. På samme måte dropper jeg attraktive tilbud som måtte dukke opp dersom jeg har gjort en avtale med barna mine (eller venner) om å gjøre noe annet. Dersom "noe annet" skal prioriteres, så må det være så innlysende at alt annet ville være urimelig.

Du bør si at slikt gjør man ikke, og si at dersom det skal være flere avtaler om barnevakt så må du vite at du kan stole på henne. Det kan du jo ikke nå, med mindre det som førte til avtalebruddet var så viktig at det burde være innlysende for alle at det var slik det burde prioriteres.

[Gjest Gjest_Mamma til to_*]

Hvis festen var så viktig for deg så burde du skaffet deg en voksen barnevakt.

Det er mye mulig at jenta angret at hun hadde sagt ja til deg og grudd seg lenge for å melde avbud ... Vis hensyn til jenta og ikke ripp opp i dette ..

Å ha barn er faktisk slik - man kan ikke komme seg ut akkurat når man vil .. Sånn er det enten man er gift eller ei ..

Slutt å sutre .. sånn er det å være mor.

Helt enig. Hvis denne festen var så viktig for deg hadde det selvfølgelig vært lurest av deg å ordne en sikker(voksen) barnevakt. Og dette i god tid. Da hadde alt vært på plass nå for både deg,barna og barnevakten.

Og du må ikke glemme at denne jenta faktisk kun er 14år. Apselutt ikke moden,voksen nok til å forstå konsekvensene det førte med seg for deg. Så ikke klandre henne for dette. Ta heller og spør en annen en nestegang.

[Titta]

Jeg må si jeg blir litt sjokkert når flere mødre her skriver at det er helt greit at en 14-åring ikke holder avtaler, at man ikke skal kunne forvente det av dem og at de ikke skal kunne klandres. Da er det etter min mening noe som mangler i oppdragelsen.

Jeg skjønner selvsagt at det kan skje, men jeg vet at hvis jeg i den alderen hadde sagt ja til noe og så trukket meg (uten en veldig god grunn) hadde mamma satt seg ned med meg og forklart hvorfor en ikke kan gjøre slikt, og det hadde garantert ikke skjedd igjen. Når en er 14 år er en gammel nok til å forstå at alt ikke bare er gøy og moro, og har en sagt ja til noe så må en stå for det selv om det skulle dukke opp noe i etterkant som er mer fristende.

Min svigerinne satt endel barnevakt da hun var på den alderen, noen ganger til 1-2 om natten. Det har aldri vært noe problem. Hvis 14-åringen er vant med barna, kjenner huset og har passet på dem tidligere ser jeg ikke det helt store problemet.

[Filur]

En jentunge på 14 alene med to barn så lenge??uansett om du svarer at hun er moden for alder, så er dette ikke bra

Det går heelt fint. Minner meg om da jeg satt barnevakt for mine to nevøer i barnehagealder når jeg var 13-14. Kommer selfølgelig ann på 14-åringen, men hun er jo faktisk guttenes søskenbarn, og de er mest sansynlig trygge på henne.

Men jeg synes 14-åringer generelt blir rimelig nedvurdert av flere her. Jeg mener at i den alderen bør man kunne se noen åpenbare konsekvenser av ting man lover, og ikke minst kunne holde løfter.

Om hun egentlig ikke hadde lyst å sitte barnevakt så måtte hun sagt det da! Om man ikke er moden nok til å si hva en ønsker og mener i den alderen, så er man rimelig barnslig.

Som sagt så satt jeg mye barnevakt selv på fjortisstadiet, og det kunne aldri ramlet meg inn å bare avlyse sånn. Det fleste fjortiser skjønner at slikt gjør man ikke.. (håper jeg)

[Gjest Gjest_Kristine_*]

Det går heelt fint. Minner meg om da jeg satt barnevakt for mine to nevøer i barnehagealder når jeg var 13-14. Kommer selfølgelig ann på 14-åringen, men hun er jo faktisk guttenes søskenbarn, og de er mest sansynlig trygge på henne.

Men jeg synes 14-åringer generelt blir rimelig nedvurdert av flere her. Jeg mener at i den alderen bør man kunne se noen åpenbare konsekvenser av ting man lover, og ikke minst kunne holde løfter.

Om hun egentlig ikke hadde lyst å sitte barnevakt så måtte hun sagt det da! Om man ikke er moden nok til å si hva en ønsker og mener i den alderen, så er man rimelig barnslig.

Som sagt så satt jeg mye barnevakt selv på fjortisstadiet, og det kunne aldri ramlet meg inn å bare avlyse sånn. Det fleste fjortiser skjønner at slikt gjør man ikke.. (håper jeg)

Ja, men så er Kvinneguidens medlemmer ekstra flinke og .. de smører sine egne skiver fra de kan gå, de passer småsøsken fra de er 4, de gjør rent huset og lager middag fra de er 6, de jobber ved siden av skolen fra de er 8, henter småsøsken i barnehagen fra de er 9, flytter hjemmefra og klarer seg stort sett økonomisk fra de er 15, de gjør lekser og legger seg uten mas, de går alltid ut fra skolen med topp-resultater .. du finner ingen KG-medlemmer i kjedelige rutine-jobber, osv osv - listen er uendelig.

Tenk deg, Filur .. at det faktisk finnes jenter på 14 og 15 som ikke liker å si rett ut at de ikke ønsker å sitte barnevakt når de blir spurt .. Det er ikke alle som er like komfortable med å passe to smågutter alene til langt på natt når hverken barnas mor eller sin egen mor er mulig å få tak i på kort varsel .. Det er slett ikke vondt ment - tvert imot - man svarer ja fordi man ikke tør noe annet av redsel for å såre andre ...

Jeg har vært sånn selv og er til dels sånn ennå. Til tross for at jeg faktisk er en voksen kvinne med nesten voksne barn, har en fin selvstendig jobb, stort hus, mann og hund så henger dette i meg fremdeles .. Av redsel for å såre andre så påtar jeg meg ting jeg egentlig ikke ønsker å gjøre - jeg sier ja for å tekkes andre og angrer meg ofte ihjel etterpå ..

Selv satt jeg masse barnevakt da jeg var yngre - men aldri alene - satt alltid sammen med noen venninner ..

[Snuppelure]

Det er vel bare sånn det er..... barnevakter kan også bli forhindret av ymse grunner.

Jeg har også fortivlet over kanselerte barnevakter, men da pga sykdom. Grunn god eller dårlig det er skikkelig kjipt uansett.

Det kan jo hende hun faktisk har en god grunn for å kanselere. Foreslår at du prater med henne på en hyggelig måte. Kanskje det finnes en helt logisk forklaring på det hele.

[Gjest Gjest]

Mange mødre her som sympatiserer veldig med barnevaktbehovet, og mister gangsynet i forhold til at andre også har behov?

[theamoren]

Det går heelt fint. Minner meg om da jeg satt barnevakt for mine to nevøer i barnehagealder når jeg var 13-14. Kommer selfølgelig ann på 14-åringen, men hun er jo faktisk guttenes søskenbarn, og de er mest sansynlig trygge på henne.

Men jeg synes 14-åringer generelt blir rimelig nedvurdert av flere her. Jeg mener at i den alderen bør man kunne se noen åpenbare konsekvenser av ting man lover, og ikke minst kunne holde løfter.

Om hun egentlig ikke hadde lyst å sitte barnevakt så måtte hun sagt det da! Om man ikke er moden nok til å si hva en ønsker og mener i den alderen, så er man rimelig barnslig.

Som sagt så satt jeg mye barnevakt selv på fjortisstadiet, og det kunne aldri ramlet meg inn å bare avlyse sånn. Det fleste fjortiser skjønner at slikt gjør man ikke.. (håper jeg)

HELT ENIG.

var også veldig mye barnevakt og det kunne aldri falle meg inn å avlyse!

Og hadde jeg prøvd meg på det hadde nok mamma blitt sint ja....

og på en lapp... uten forklaring og stooor beklagelse?? neineinei..

ho trenger å lære et par ting denne jenta!

[Gjest Elize]

Jeg passet mye barn da jeg var 12-17 år. Fikk alltid telefonnr til foreldrene. Kan ikke huske at jeg noen ganger hadde behov for å ringe. Da jeg ble 15-16 år passet jeg ofte barna hele natten. Jeg var veldig ansvarsbevist og avlyste aldri bare fordi det dukket opp noe mer spennende. Gikk mange ganger glipp av mye moro fordi jeg hadde lovet å være barnevakt.

I dette tilfellet er jenta 14 år og hun trenger å lære konsekvensen av å si ja. Syns du skal ringe eller sende en SMS og hvert fall spørre hvorfor hun avlyste.

[Gjest utlogga]

Ja, men så er Kvinneguidens medlemmer ekstra flinke og .. de smører sine egne skiver fra de kan gå, de passer småsøsken fra de er 4, de gjør rent huset og lager middag fra de er 6, de jobber ved siden av skolen fra de er 8, henter småsøsken i barnehagen fra de er 9, flytter hjemmefra og klarer seg stort sett økonomisk fra de er 15, de gjør lekser og legger seg uten mas, de går alltid ut fra skolen med topp-resultater .. du finner ingen KG-medlemmer i kjedelige rutine-jobber, osv osv - listen er uendelig.

Tenk deg, Filur .. at det faktisk finnes jenter på 14 og 15 som ikke liker å si rett ut at de ikke ønsker å sitte barnevakt når de blir spurt .. Det er ikke alle som er like komfortable med å passe to smågutter alene til langt på natt når hverken barnas mor eller sin egen mor er mulig å få tak i på kort varsel .. Det er slett ikke vondt ment - tvert imot - man svarer ja fordi man ikke tør noe annet av redsel for å såre andre ...

Jeg har vært sånn selv og er til dels sånn ennå. Til tross for at jeg faktisk er en voksen kvinne med nesten voksne barn, har en fin selvstendig jobb, stort hus, mann og hund så henger dette i meg fremdeles .. Av redsel for å såre andre så påtar jeg meg ting jeg egentlig ikke ønsker å gjøre - jeg sier ja for å tekkes andre og angrer meg ofte ihjel etterpå ..

Selv satt jeg masse barnevakt da jeg var yngre - men aldri alene - satt alltid sammen med noen venninner ..

Det var da voldsomt...

En 14-åring bør være moden nok til å holde avtaler, og ikke feige ut med lapp på døra fordi noe morsommere har dukket opp. Hvis det var sånn det var. Jeg kan tenke meg at jenta ikke hadde hatt noe problem med å si fra dersom hun var blitt syk el.l.