Angående utroskap

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg bare har tenkt på noe. Det virker som om mange her inne mener at hvis man er sammen med en som er i et forhold, og på denne måten bidrar til utroskap, så gjør man noe utilgivelig mot den som partneren er sammen med, og eventuellt mot barna. At da er man skikkelig slem.

Jeg er tildels enig i dette, jeg ville aldri gjort det selv, føler at hvis man "støtter" utroskap på denne måten så mister man endel av sin egen integritet.

Men likevel så er jeg litt skeptisk til ting som ofte sies her inne som jeg tolker som at folk mener at det er den tredje parten som er skyldig i sviket. Selv mener jeg at det er helt og holdent den som er i et forhold sitt ansvar å være trofast.

Jeg tenker at om en dame velger å holde seg unna fordi mannen er i et forhold (hvilket er det riktige å gjøre, altså!), så vil han likevel ha mulighet til å være utro (og også være det, om han er av den typen), bare med en annen. Egentlig er han utro allerede, hvis han VELGER at han vil være med en annen enn pertneren, uavhengig av om hun blir med på det eller ikke.

Jeg tenker på en måte at om jeg hadde hatt en kjæreste som hadde vært trofast mot meg kun fordi ingen hadde prøvd seg på han ennå, så ville ikke det ha vært bra nok! Tenker at man bare er trofast så lenge man har en klar holdning til at man ikke skal være utro, og når man ville avvist hvem som helst som prøvde seg.

Så jeg tenker på en måte ikke at det er "den andre kvinnen" sin skyld hvis noe sånt skjer, for mannen var allerede av den utro sorten.. En ting er at hun fører kona hans bak lyset, men da kan man jo si at alle som vet at noen er utro uten å fortelle det til partneren, gjør dette.

Hva tenker dere andre om dette?

Må bare legge til at jeg er hundre prosent imot utroskap og at jeg som sagt aldri ville ha bidratt til det selv..

[Gjest Gjest_kiss_*]

jeg har skrevet et innlegg isted....og når jeg selv leste den etterpå so følte jeg meg kvalm av det jeg har gjort...jeg klarte ikke og ringte mannen jeg hadde et forhold til og gjor det slutt...det kom som et sjokk for ham...men jeg tviler ikke at det skal gå veeeldig bra med ham om 1-2 dager...han har til tross familie og unger han kan vende til. og jeg var der da han trengte meg...men you know..once a cheater always a cheater, so det kommer ikke til å ta lang tid før han finner erstatning. me nå føler jeg meg mye bedre og renere...skaden er gjort, men det er bra at jeg innså det nå...bedre sent enn aldri. jeg vil ikke at folk skal kritisere meg for det jeg har gjort..alle har gjort sine feil. jeg elsker ham, d gjør jeg...men jeg klarer meg,fordi jeg er sterk nok.

men som du sa at den er ikke ''den andre kvinne'' sin feil, so er det på en måte ikke det...men hun mister sine verdier i sine egne øyer og i andre sine. håper at folk som er i samme situasjon kan lære av mine feil og ikke påføre smerte andre. den smerten jeg har nå er min egen fortjeneste og jeg må jobbe med den.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal det være enten eller? Enten er det mannen sin feil, eller så er det den andre kvinnen? Mannen gjør feil i å involvere seg med en annen kvinne. Når kona finner ut av det, så er det helt klart mannen som skal bli fokusert på.

Men, det vil ikke si at den andre kvinnen slipper unna. Hun også gjør en feil. Hun gjør feil i å involvere seg med en gift mann. Hun kommer ikke unna det, bare fordi det egentlig skal være mannens feil.

Uansett om han er utro med,la oss kalle den andre kvinnen Maria, eller en annen kvinne har ingenting å si. Ja, han er utro uansett. Men uten kvinne, er han ikke det. Hvis ALLE kvinner var som "Maria" og sa nei når en gift mann prøvde seg, så hadde ikke han hatt noen å være utro med. Han har viljen til å være det, men ikke muligheten. Han er ikke noe mindre utro av den grunn, mener jeg, men da har hvertfall "Maria" ikke gjort noen feil. Da er det 100% mannens feil.

Hun har ikke noe direkte forpliktelse til å være grei mot kona til mannen, men hun har en forpliktelse til å respektere medmennesker og la være å gjøre noen intensjonell skade. Man VELGER å være utro, som du sier. Det vil si at om kvinnen bidrar til det, så har hun valgt det. Dvs, guilty as charged.

Poenget er:

Jo, den andre kvinnen er skyldig. Men det vil ikke si at det enten skal være henne eller han.

[Gjest Gjest]

Jeg er mest enig med gjesten over. Den som involverer seg med noen som er opptatt, er med på å oppføre seg dårlig. Hvordan man definerer "skyld" er vel litt løst, kanskje, og siden utroskap ikke er straffbart er det vanskelig å slå noe fast.

Mennesker ER påvirkelig. Det er ingen som er helt totalt av sten. Hadde alle alltid prøvd det de klarte for å flørte med alle, ville det nok vært MYE mer utroskap enn i dag, ja hele ideen om monogami ville sikkert vært opphevet. Mer tilgjengelighet og flere tilrettelagte situasjoner vil i min mening føre til mer utroskap. Sterkere enn det er vi ikke, vi er underlagt en hel rekke biologiske drifter som hjernen og forstanden ikke alltid klarer å utkonkurrere.

Jeg synes vi alle har et medmenneskelig ansvar for hverandre, og at det er rett og slett egoistisk å legge seg etter noen som er i et forhold.

[Gjest Gjest]

For forsmådde kjærester er det nok viktig å kunne legge skylden på "den andre" for i det hele tatt å kunne klare å tilgi og gå videre. Jeg tror ikke noen mennesker er 100 % ikke utro mens andre er det motsatte. Jeg tror noen er i større fare for å være utro enn andre men jeg er helt overbevist om at alle sunne, normale mennesker kan være utro gitt de rette omstendigheter.

[caso]

For forsmådde kjærester er det nok viktig å kunne legge skylden på "den andre" for i det hele tatt å kunne klare å tilgi og gå videre. Jeg tror ikke noen mennesker er 100 % ikke utro mens andre er det motsatte. Jeg tror noen er i større fare for å være utro enn andre men jeg er helt overbevist om at alle sunne, normale mennesker kan være utro gitt de rette omstendigheter.

Enig med over..

Tror for øvrig vi ville sett langt færre konflikter ang utroskap, hvis man bare prøvde å løse de konfliktene der noen har VÆRT utro, og ikke alle konfliktene der man lurer på om noen kan være utro . Jeg tror veldig mange bruker mye energi på å fundere på "worst case scenario's".

Ellers er 3.part helt uskyldig i utroskap. Folk får da lov å gjøre som de vil, og de som gjør noe galt får ta konsekvensene. En singel person har lov å ha sex med den man vil.

Jeg har datet flere kvinner som har vært i forhold uten at det plaget meg. De har selv hatt lyst for å få en avkobling og noe nytt.

Men vi menn er kanskje litt anneledes bygd der. Det er ikke bare jug at menn spanderer en drink på den som klarer å få dama til å være utro...

Endret 24. januar 2008 av caso

[Gjest Tigress]

For forsmådde kjærester er det nok viktig å kunne legge skylden på "den andre" for i det hele tatt å kunne klare å tilgi og gå videre. Jeg tror ikke noen mennesker er 100 % ikke utro mens andre er det motsatte. Jeg tror noen er i større fare for å være utro enn andre men jeg er helt overbevist om at alle sunne, normale mennesker kan være utro gitt de rette omstendigheter.

Jepp, eg er med på denne. Å dele folk inn i den utro typen og den trofaste typen true eg i beste fall er ei grov forenkling.

[Gjest Gjest]

Jeg er bombesikker på at jeg aldri kommer til å ligge med noen andre mens jeg er i et forhold. Med mindre jeg blir gal i den ene hjernehalvdelen, da. Så jeg må si at jeg faktisk deler folk inn i utro og ikke utro.

Det handler om å ha prinsipper. Jeg vet at jeg i hvert fall vil ha en mann som kunne motstå enhver fristelse for meg.

[Gjest Gjest]

jeg har skrevet et innlegg isted....og når jeg selv leste den etterpå so følte jeg meg kvalm av det jeg har gjort...jeg klarte ikke og ringte mannen jeg hadde et forhold til og gjor det slutt...det kom som et sjokk for ham...men jeg tviler ikke at det skal gå veeeldig bra med ham om 1-2 dager...han har til tross familie og unger han kan vende til. og jeg var der da han trengte meg...men you know..once a cheater always a cheater.

Ikke svartmal alle her da...noen utro har faktisk ekte kjærlighet. Det er ikke alle som hopper rett på en ny etter to dager, som du skriver. Noen tar konsekvensen og skiller seg også. Det er skikkelig mye sort/hvitt her asså.

[Frustrert]

Jeg var den andre kvinnen.

Jeg tar på meg like mye skyld. Det kreves to for å ha et forhold, og to for å være utro. Både meg og han har like mye skyld (da jeg visste om at han hadde samboer og barn da jeg traff ham)

Han gikk fra henne for min skyld. Vi har våre problemer, men det har jo de fleste. Jeg vet ikke om det kommer til å være oss for alltid, men vi har hatt mange gode stunder sammen til nå

Men hans tidligere samboer la all skyld på meg i starten. Hun hater meg fortsatt, men har skjønt at vi var to om det. (Heldigvis har de et godt samarbeid ang barna.)

Utroskap er noe dritt uansett hvordan man vrir på det, men i enkelte tilfeller, så skjer det fordi man sliter i det gamle og finner noen som vekker nye følelser.

Av og til er disse følelsene ekte, og ikke bare for spenningens skyld. I vårt tilfelle var de ekte.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Jeg har vært den andre kvinnen en gang, det var et engangstilfelle, og aldri noe jeg vil gjøre igjen!! Klart har jeg endel av skylden, MEN synes uansett han har mer skyld enn meg da han var i forholdet!

Jeg kommer selv ALDRI til å være utro mot en kjæreste, det kan jeg si med hånden på hjertet! Kommer heller ikke til å være den andre kvinnen en gang til...

[Gjest Gjest_Siri_*]

Jeg synes det er han som er utro som har all skylda. Om dama han treffer er single er det ikke hennes ansvar. Er det to gifte som er utro med hverandre er de to like mye idiotiske begge to.