vanskelig Ansatt

[Gjest Arbeidsgiver]

Du forklarer deg på en merkeverdig måte. Som en arbeidsgiver kan jeg lese at du ikke griper fatt i problemet på rett måte, kanskje kommuniserer dere ikke godt nok? Kjenner du til reglementet som arbeidsgiver, prosessen i sykemelding periode (uker osv)? Du burde absolutt innkalle til dialogmøte. Kanskje det hele går ut på dårlig sjef eller miljø på arbeidsplasse? Er mange årsaker

en av mine ansatte har vært SM i over ett år...

jeg kan si henne opp og det er det jeg har mest lyst til, men det vil ikke være strategisk lurt.

årsaken til sm har vært diffus, jeg som arb giver aner fremdeles ikke diagnose eller i det minste " hint" om hva det er som er årsaken til sm.

samtidig skal jeg "legge tilrette" for at den ansatte skal komme tilbake i sin stilling. hvordan legge tilrette når man ikke aner hva som er problemet.

på spørsmål om det er jobbrelatert får man mange sprikende svar, men nei: ikke jobben .neste møte : jobben ( for stor belastning) men i hovedsak andre forhold.får ingen svar overhode.

Den ansatte skal nå tilbake i jobb og jeg kenner jeg vlir matt etter den lille tiden som har gått. Jeg ble nødt å ansette vikar for denne ansatte som har vært i SM. denne vikaren er et fantastisk dyktig menneske som jeg nødig gir slipp på. i dag oppdager jeg for 4 gang at hun som har vært SM regelrett overkjører henne. hun er skikkelig ondskapsfull.

Alt som på tidligere mæter har vært for mye press/ for store utfordninger og for stor belastning skal hun nå kave til seg.

i tillegg lager hun alle mulige filleting til de største saker. En liten oppgave antar dimensjoner som kunne velte statsbudsjettet og alle som jobber skal involveres i dette.

jeg fatter ikke hvordan jeg skal angripe henne. føler jeg er sjakk matt,for uansett hva eller hvordan man tar opp ting, kan denne medarbeideren skylde på en sykdom som ikke " eksisterer" eller som bare hun vet om og jeg må ta hensyn til.....

Hvordan forholder man seg til dette.

Hvis man kommer med kritikk begynner hun alltid å grine eller går rett i strupen på meg..

Ellers er det ingen som kritiserer mer enn henne. Og ikke minst nå vår nyeste medarbeider.

Hun er direkte ond!

jeg kan liksom ikke kalle inn til et møte om hennes psykopatiske trekk heller.....

noen innspill

[Gjest Gjest]

I all verden!

Ts og sjef sjøl, passer dere egentlig som ledere når dere ikke er i stand til å prøve å gjøre ting bedre? Ikke engang prøver å se den ansattes side i dette?

Greit nok at dere som ledere sikkert har andre gode egenskaper som sikkert nok førte til at dere fikk jobben, men jeg tror dere begge kunne vært bedre i menneskekunnskap.

En stor del av lederjobben består faktisk i å bygge sine ansatte opp og se dem i den situasjonen de er i, det er når man har det bra og trives på jobb at man yter mest. Derfor ligger det også penger i det, noe som dere sikkert har bedre kunnskaper om.

Sånn som jeg ser det er dette en ansatt som føler seg utrygg på situasjonen sin, og derfor prøver å bemerke seg både i positiv og negativ retning. At det har vært en vikar i hennes sted som er godt likt, og som har gjort en svært god jobb, gjør at h*n føler seg ytterligere utrygg og sårbar i stillingen.

Å prøve å presse vedkommende ut av jobben ved å stille for høye krav, er direkte stygt gjort, og kan få varige konsekvenser for henne som person. Det overrasker meg at en leder med ansvar for folk i det hele tatt kan tenke i den retning. En god leder forsøker også å få folk med seg, og få folk til å spille på lag i stedet for å manipulere med stygge strategier.

Ord som "angripe", "gå rett i strupen", "skylde på" osv, hører ikke hjemme hos en leder.

Tillitsforhold mellom leder og ansatte er viktig, og mangler dette, er det heller ikke rart om den ansatte oppfører seg som hun gjør, eller at hun heller ikke vil komme innpå diagnose.

Jeg ville prøvd å få til et bedre forhold til denne ansatte, og derigjennom bedre arbeidsmiljøet. Fokuser på hennes positive egenskaper.

TS, det har ikke falt deg inn at det kanskje er DU som er problemet, da??

Måten du legger fram problemet på viser i beste fall mangel på empati og et, etter min mening, kritikkverdig menneskesyn i forhold til de ansatte.

Jeg skjønner at det er vanskelig å ikke kjenne diagnosen til vedkommende, og samtidig skulle gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge. Dette er (dessverre) den ansattes rettighet. Du som arbeidsgiver har imidlertid rett til å vite hva arbeidsevnen til arbeidstakeren er. Dette kan gjerne avklares sammen med legen til den sykemeldte i et møte.

Det at den ansatte tar til tårene trenger ikke å være manipulering. Jeg kjenner selv til arbeidstakere som har vært så nedkjørt psykisk av jobben at den minste kritikk, til og med utilsiktet, medfører at begeret renner over. I de tilfellene jeg kjenner til, har dette skjedd med arbeidstakere som har vært behandlet på den måten "sjef sjøl" så varmt anbefaler.

Hva med å se det helt andre vinklen.

Tenk litt på forrhistorien FØR sm, hvilke "sjef\arbtaker" forhold hadde dere ?

Kanskje h*n aner at reaksjonen din på hva hun er sykemeldt for kan bli "ikke trodd på", "svært neggativt ladet", "sure oppstøt" ol. Er det psykisk, er ikke det noe en ønsker å rope opp om. Hadde dere et anstrengt forhold fra før kan det være relatert direkte til deg som leder. (ut fra svarene dine er min personlige mening i at du er en "dårlig leder" så det ville ikke overasket meg om det siste)

Men en blir ikke sm pga psykiske plager, med mindre de er svært alvorlige.Da er det noe annet i tillegg ?

Leger, NAV el. andre behandlere\etater må ha skriftlig samtykke fra den sm, for at de kan si noe om hva som står i sjonalen til den sm.

Hvordan var deres forhold i det året hvor sykemeldingen har vart ?

På meg høres det svært anstrengt ut for begge parter. Høres ikke ut som det er blidt noe bedre etter 1 år sm.

Og er en sm i 1 år så går det gjerne ut over psyken også. En føler seg unyttig på alle områder og fortvila over at en ikke kommer ut i jobb igjen. Er det heletiden feilslåtte tilrettelegginger blir ikke saken noe bedre. Møter en en i tillegg en sjef som en føler ikke ønsker å ha en tilbake igjen, eller motarbeder synlig\usunlig, så er det enda værre. Fysisk og psykisk hører nært sammen ! Og er det mest problemer hele veien kan selv den sterkeste få psykiske problemer.

Har tilrettelegging virket like godt "på papiret" som "i praksis" sa for begge sider ?

Er den blidt fulgt godt opp, gjort endringer på underveis for å tilpasses ?

Har du virkelig satt deg ned for å "lytte" på hva den sm sier, tatt h*n med på hele prosessen, så tilpassningen blir riktig ut fra funksjonsevnen ?

Å lete frem lover og regler kan og være h*n desperate forsøk på å få ting til å fungere for at h*n selv virkelig ønsker å komme raskere tilbake til jobb. Siden det alt har gått 1 år så vikrer det ikke som ting har fungert fra før, da er det jo ikke så merkelig at lover og regler blir hentet frem.

Har du hørt h*n si i klartekst at h*n krever det el. det ?

Eller er det at h*n viser frem lover\regler og kommer med forslag på forskjellig ting som bør\kan gjøres ?

Har du hatt fagforening, HMS ansvarlig ol. NAV. IA repr. med i tilretteleggings planleggingen sammen med den sm ?

Det skal jo være dialogmøter med dem flere ganger iløpet av 1 år. Er situasjonen "fastlåst" for deg og arb.taker, trenger en ofte synspungt fra flere hold.

At tårerene renner, trenger langt i fra å være manipulasjon.Tårer kan og være at en rett og slett føler seg så trykket så opp i et gjørne at det bare "renner over".

Det å komme tilbake i jobb etter 1 år er tøft for en sm. Masse spørsmål fra andre arb.kollegaer en kanskje ikke er like lysten å fortelle om. Også med tanke på om forholdet vært anstrengt til sjef i tillegg. En drøyer gjerne lengst mulig med å si noe.

At du har en vikar som (på meg virker det som) blir favirisert, er det jo enda værre for den sm. Selv om du sier at du har andre jobber til vikaren senere så er det vel i jobben til den sm du gjerne skulle ha sett at vikaren ble værende ?

Slikt merker den sm også og vil natulig nok føle seg "utstøtt" og "ikke ønsket"

Og om vikaren fratar den sm alle oppgaver (forutsatt at den sm kunne ha gjort deler\alt selv) selv etter den sm kommer tilbake !! er det heller ikke noe bra. Blir den sm kritisert for å frata vikaren arb.oppgavene når h*n kommer tilbake.. er vel å se det veldig feil.

Hvem av dem er ansatt og hvem er vikar da ?

Å sette opp en fastsatt plan med timer og arbeidsoppgaver i en aktiv sykemelding som MÅ følges til pungt og prikke er heller ikke lov. Det anser jeg som et pressmiddel kun for å få den sm ut. Det skal vurderes underveis hva som virker og ikke virker og tilpasses deretter slik at ting skal fungere bedre. For hensikten er jo at den sm skal tilbake i den stilling den ble sm fra !

På meg virker det mest som du søker råd for å få den sm ut av jobben så fort som mulig. Bli kvitt "problemet" Få inn "drømme" vikaren.

For si opp h*n kan du ikke gjøre uten saklig grun.

Personalsaker har ingenting på et åpent nett å gjøre, det sier vel det meste om hvilke type leder du er !!

Er veldig enig i disse tre innleggene.

Jeg er (mellom/øvre)sjef selv og har hatt tilrettelegging for alle ansatte som skal tilbake til jobb uten å ha fått vite diagnosen deres. Det har vi INGENTING med. Det er og bør ikke være problem å finne ut med samtaler med ansatt hva de kan og ikke kan gjøre. Du må ha en liten oppfinnsom eller kanskje vanskelig måte å snakke med dem om du ikke klarer å finne dette ut?

Det har vært særs få ansatte som jeg har måttet si opp, men da har det vært såpass store mangler ved arbeidsprestasjoner til ansatte, at ansatt selv forstår og ofte ønsker seg vekk. De har i alle tilfeller gått til arbeid i annet type arbeid.