vanskelig Ansatt

[Gjest Gjest]

Jeg synes de ansatte har alt for mange rettigheter og kan stille krav og ønsker til absolutt alt på sin arbeidplass - ALLE skal og krever få sine minste ønsker oppfylt, alle skal si sin mening. Og jo mindre kompetanse de har desto mer har de å si. Aldri takknemlighet over å faktisk ha en jobb - de skulle bare visst hvordan det er å være uten jobb - DA har man INGEN rettigheter. Sytekopper!! At man gidder å være sjef......det er vel snart ikke engang verdt lønna.

[Lilleba]

Enig med antiliberalist.

Det er et lederansvar å skape gode arbeidsforhold for alle ansatte, ikke bare de flinke, greie og lydige for å si det sånn.

Arbeidstakeren er den svake part i ethvert arbeidsforhold, og det er lederen som sitter med ansvaret hvis arbeidsmiljøet blir dårlig, ikke den syke. Det er faktisk noe av det verste du kan gjøre å skylde på en person som har vært så lenge syk. Hun står i fare for å ramle ut av arbeidslivet (vært et år sykmeldt), og gjør sannsynligvis et desperat forsøk på å holde ut enda noen år, uten å få oppbakking av lederen sin.

Selvsagt er en frisk (og ung?) person mye bedre i hennes stilling i øyeblikket, og selvsagt skulle vi ønske at alle var friske og raske, men slik er ikke verden, og det skal en god leder vite! Og ta konsekvensene av.

Endret 22. januar 2008 av Lilleba

[Gjest Gjest]

Hm, jeg må si jeg blir litt skeptisk til deg som sjef jeg...

Jeg har selv vært sykemeldt i nesten et år, varierende prosentandel da, pga psykiske problemer som kom av forhold på arbeidsplassen. En stor del av dette hadde med sjefen å gjøre.

Så jeg syns kansje du bør tenke igjennom din egen rolle i dette jeg.... Kan det være at du har noe med det å gjøre? Kanskje du ikke gjør deg tilgjengelig nok for henne til å fortelle deg hva som er problemet hennes?

Heldigvis for meg hadde jeg en annen overordnet jeg stolte hundre prosent på og som hjalp meg tilbake til et normalt liv..... Nå er jeg tilbake i full jobb, men i en annen jobb. Sluttet frivillig fordi jeg mente jeg trengte en mer stabil arb. plass og en snillere sjef....

Du oppfører deg dessuten utrolig professjonelt ved å skrive her.

Hadde sjefen min skrevet om meg på denne måten hadde jeg kjent igjen meg selv med en gang, så det er vel helt på grensen til å ulevere en ansatt i det offentlige rom....

[Bomull]

Jeg synes de ansatte har alt for mange rettigheter og kan stille krav og ønsker til absolutt alt på sin arbeidplass - ALLE skal og krever få sine minste ønsker oppfylt, alle skal si sin mening. Og jo mindre kompetanse de har desto mer har de å si. Aldri takknemlighet over å faktisk ha en jobb - de skulle bare visst hvordan det er å være uten jobb - DA har man INGEN rettigheter. Sytekopper!! At man gidder å være sjef......det er vel snart ikke engang verdt lønna.

Vet du hva trygd er???

[Gjest Gjest]

Vet du hva trygd er???

Ikke alle har rett på trygd. Og det er da ikke økonomiske ytelser jeg snakker om. Hvem skal en fremme krav og ønsker overfor om man er trygdet?

Nei, jeg skammer meg over ansatte og kolleger som syter og klager og forventer at det minste lille ønske skal bli oppfylt - og det gjør de uten å mukke.

[Gjest Gjest]

Sannheten er at de fleste sjefer ikke ønsker et inkluderende arbeidsliv. Sjefene ønsker kun ansatte som fungerer best mulig i jobben sin.

Ja, det er vel naturlig å ønske det?

Det er dessuten ikke "sjefene" som har implementert IA, det har bare blitt tredt nedover hodene på alle i arbeidslivet fra NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Noe må jo byråkratene finne på.

[Gjest antigartner]

Ja, det er vel naturlig å ønske det?

Det er dessuten ikke "sjefene" som har implementert IA, det har bare blitt tredt nedover hodene på alle i arbeidslivet fra NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Noe må jo byråkratene finne på.

IA-avtalen er blitt til mellom partene i arbeidslivet. Både NHO og LO har vært deltakere der. Ikke bare byråkratene i NAV og departementene.

[Gjest Gjest]

en av mine ansatte har vært SM i over ett år...

jeg kan si henne opp og det er det jeg har mest lyst til, men det vil ikke være strategisk lurt.

årsaken til sm har vært diffus, jeg som arb giver aner fremdeles ikke diagnose eller i det minste " hint" om hva det er som er årsaken til sm.

samtidig skal jeg "legge tilrette" for at den ansatte skal komme tilbake i sin stilling. hvordan legge tilrette når man ikke aner hva som er problemet.

på spørsmål om det er jobbrelatert får man mange sprikende svar, men nei: ikke jobben .neste møte : jobben ( for stor belastning) men i hovedsak andre forhold.får ingen svar overhode.

Den ansatte skal nå tilbake i jobb og jeg kenner jeg vlir matt etter den lille tiden som har gått. Jeg ble nødt å ansette vikar for denne ansatte som har vært i SM. denne vikaren er et fantastisk dyktig menneske som jeg nødig gir slipp på. i dag oppdager jeg for 4 gang at hun som har vært SM regelrett overkjører henne. hun er skikkelig ondskapsfull.

Alt som på tidligere mæter har vært for mye press/ for store utfordninger og for stor belastning skal hun nå kave til seg.

i tillegg lager hun alle mulige filleting til de største saker. En liten oppgave antar dimensjoner som kunne velte statsbudsjettet og alle som jobber skal involveres i dette.

jeg fatter ikke hvordan jeg skal angripe henne. føler jeg er sjakk matt,for uansett hva eller hvordan man tar opp ting, kan denne medarbeideren skylde på en sykdom som ikke " eksisterer" eller som bare hun vet om og jeg må ta hensyn til.....

Hvordan forholder man seg til dette.

Hvis man kommer med kritikk begynner hun alltid å grine eller går rett i strupen på meg..

Ellers er det ingen som kritiserer mer enn henne. Og ikke minst nå vår nyeste medarbeider.

Hun er direkte ond!

jeg kan liksom ikke kalle inn til et møte om hennes psykopatiske trekk heller.....

noen innspill

Som arbeidsgiver har du ingen innsynsrett til diagnose. Tviler på om en får sykmld. et helt år uten grunn. Så bør du legge fra deg ordet"psykopatiske trekk"

Man kan ta et fellesmøte med henne den nye og deg selv. Du bør ikke ta opp hva du har sett,men evt ta en samtale med den nye. Har hun noe å klage på så få det frem i fellesskap.

Du er fornøyd med den nye, det kan jo gi mye utslag hva du mener med hun umulige.

jeg skjønner hva du mener, har selv vert offer for en slik person. Slik som du beskriver henne, så kan man tro det er samme person.

[Lilleba]

IA-avtalen er blitt til mellom partene i arbeidslivet. Både NHO og LO har vært deltakere der. Ikke bare byråkratene i NAV og departementene.

Faktisk har ikke NAV vært part i avtalen det hele tatt! Det er en avtale inngått mellom tre parter, nemlig arbeidsgiverne (f.eks. NHO), arbeidstakerne (f.eks. LO) og regjeringen!

[Rosalie]

Som arbeidsgiver har du ingen innsynsrett til diagnose. Tviler på om en får sykmld. et helt år uten grunn. Så bør du legge fra deg ordet"psykopatiske trekk"

Man kan ta et fellesmøte med henne den nye og deg selv. Du bør ikke ta opp hva du har sett,men evt ta en samtale med den nye. Har hun noe å klage på så få det frem i fellesskap.

Du er fornøyd med den nye, det kan jo gi mye utslag hva du mener med hun umulige.

jeg skjønner hva du mener, har selv vert offer for en slik person. Slik som du beskriver henne, så kan man tro det er samme person.

Det stemmer vel ikke helt... Arbeidsgiver skal få vite om grunner til sykemeldingen som har med arbeidsplassen å gjøre, slik at h*n kan tilrettelegge for å få den ansatte tilbake i jobb raskest mulig.

[mustapippuri]

Nå har jo også arbeidstaker plikt til å bidra til et bra arbeidsmiljø, så alt ligger ikke på lederen i denne sammenheng.

[Gjest Blondie65]

Hva har du som sjef gjort i løpet av den tiden vedkommende har vært sykemeldt?

Hva har du gjort for at den sykemeldte skal føle seg velkommen tilbake i jobb?

Hva har du som sjef gjort i samråd med f.eks. bedriftshelsetjeneste for om mulig å kartlegge restarbeidsevne?

Hva har du som leder gjort for å vise den ansatte at det er hennes jobb selv om det for tiden er en vikar som er inne i stillingen?

Arbeidsmiljøloven er helt klar på at arbeidstakere og arbeidsgivere har plikter i forhold til hva som skal skje i en sykemeldt situasjon. Dersom du hadde gjort alt rett nå hadde du kunnet si vedkommende opp pga manglende evne til å gjøre jobben. Men du har ikke åpnet for en dialog der den ansatte føler nok tillit til deg som representant for arbeidsgiver slik at du kan betros hva sykdommen egentlig er. Det kan være mange forhold som gjør det - mange ansatte lever i den misoppfatning at bedriften ikke har noe med deres sykdom. Det er feil. Bedriften har ikke krav på å vite diagnosen, men alt som kan hjelpe den ansatte tilbake til jobb er relevant for arbeidsgiver og det er opplysninger som den ansatte faktisk plikter å gi.

Har du søkt hjelp hos bedriftshelsetjenesten i forhold til hvordan du som arbeidsgiver skal forholde deg til den ansatte? Visste du at du kan kreve at den ansatte blir undersøkt av BHT (BHT har taushetsplikt, men kan selvsagt opplyse om restarbeidsevne slik at arbeidet kan tilrettelegges, evt. den ansatte kan "forsvinne" fordi man ikke har mulighet for tilrettelegging).

Arbeidsgivere er ansvarlige for å tilrettelegge for ansatte. Arbeidsgivere har også ansvar for å forhindre mobbing. Det miljøet som nå har oppstått hos dere er et miljø der den syke - enten det er beleilig sykdom, tyrrani, psykopatiske trekk, eller annet - blir mobbet pga av hun er "kravstor". Snur man på flisen kan man like greit si at ditt eneste mål er å få henne ut dørene igjen slik at den kjekke vikaren kan overta. Ja det er av og til slik at en langtids sykemelding gjør at man får inn en kanondyktig vikar som man gjerne vil beholde og at man ønsker seg at den sykemeldte sier seg opp. Men det er DIN oppgave som arbeidsgiver å demme opp for denne holdningen, sørge for at vikaren kjenner sin plass, parkere spekualsjoner og "ønsketekning" blant de ansatte om hvem som bør gå og hvem som bør få bli. Har du gjort dette?

Tror du at den sykemeldte er fornøyd med at du driver og kontrollerer henne som om hun var 3 år gammel? Ville du likt å bli behandlet sånn selv?

[Sol79]

Hva har du som sjef gjort i samråd med f.eks. bedriftshelsetjeneste for om mulig å kartlegge restarbeidsevne?

Arbeidsgivere er ansvarlige for å tilrettelegge for ansatte.

Har du lest hele tråden?

Hvordan kan han egentlig tilrettelegge noe som helst for henne så legge han ikke vet hva som feiler henne?

Og hvilken arbeidsgiver ønsker egentlig en ansatt velkommen tilbake etter et års sykemelding på ukjent grunnlag? Det hadde ikke jeg gjort heller.

Syns forøvrig denne dama selv legger opp til at hun skal få et dårlig forhold til både sjef og øvrige kollegaer ved å ikke fortelle sjefen hva som forårsaker en så lang sykemelding.

[Gjest Blondie65]

Har du lest hele tråden?

Hvordan kan han egentlig tilrettelegge noe som helst for henne så legge han ikke vet hva som feiler henne?

Og hvilken arbeidsgiver ønsker egentlig en ansatt velkommen tilbake etter et års sykemelding på ukjent grunnlag? Det hadde ikke jeg gjort heller.

Syns forøvrig denne dama selv legger opp til at hun skal få et dårlig forhold til både sjef og øvrige kollegaer ved å ikke fortelle sjefen hva som forårsaker en så lang sykemelding.

Så du mener at fordi du synes sykemeldte er snyltere på samfunnet så kan du sette til side arbeidsmiljøloven?

Jeg er ganske enig i at det er vanskelig å tilrettelegge noe som helst hvis man ikke vet hva som feiler noen. Men det er den ansattes rett å holde tilbake diagnose og dette fritar ikke arbeidsgiver fra tilrettelegging i hht. Arbeidsmiljøloven

§ 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne

(1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått attføring e.l.

(2) Dersom det i medhold av første ledd er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.

(3) Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging.

(4) Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest innen tolv uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i møtet. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet, jf. folketrygdloven § 25-5 første ledd andre punktum. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding om dialogmøtet til Arbeids- og velferdsetaten.

Hvis man har et møte der man går gjennom disse punktene med den syke og får til svar at "jeg er bare syk det får du bare akseptere og du ser meg når du ser meg" så får man dette ned i referats form. Når ny sykemelding for ny periode ankommer så har man nytt møte med den ansatte med referat - etc - helt til vedkommende er friskmeldt. Ved friskmelding har man et nytt møte der man fastslår friskmeldingen og hva som forventes av den ansatte. Her må den ansatte svare for sin funksjonsevne.

Når den friskmeldte er tilbake i full jobb så forventes det selvsagt at den friske yter 100 % jobb etter en periode med oppfriskning - ellers må man jo henvise vedkommende til tidligere svar og manglende ønske om tilrettelegging.

Poenget er at dersom man ikke har fulgt oppskriften, så nytter det lite å klage etterpå og i hvertfall når det klart skinner igjennom at verdens kjekkeste vikar stakkars står i fare for å miste jobben.

[Gjest Sjef sjøl]

Så du mener at fordi du synes sykemeldte er snyltere på samfunnet så kan du sette til side arbeidsmiljøloven?

Jeg er ganske enig i at det er vanskelig å tilrettelegge noe som helst hvis man ikke vet hva som feiler noen. Men det er den ansattes rett å holde tilbake diagnose og dette fritar ikke arbeidsgiver fra tilrettelegging i hht. Arbeidsmiljøloven

Hvis man har et møte der man går gjennom disse punktene med den syke og får til svar at "jeg er bare syk det får du bare akseptere og du ser meg når du ser meg" så får man dette ned i referats form. Når ny sykemelding for ny periode ankommer så har man nytt møte med den ansatte med referat - etc - helt til vedkommende er friskmeldt. Ved friskmelding har man et nytt møte der man fastslår friskmeldingen og hva som forventes av den ansatte. Her må den ansatte svare for sin funksjonsevne.

Når den friskmeldte er tilbake i full jobb så forventes det selvsagt at den friske yter 100 % jobb etter en periode med oppfriskning - ellers må man jo henvise vedkommende til tidligere svar og manglende ønske om tilrettelegging.

Poenget er at dersom man ikke har fulgt oppskriften, så nytter det lite å klage etterpå og i hvertfall når det klart skinner igjennom at verdens kjekkeste vikar stakkars står i fare for å miste jobben.

Takk til deg Blondine, som kom med et begrunnet, bra svar.

Der ser du TS; vi er ikke "dårlige" mennesker/sjefer, som mange som svarte på innlegget ditt mente vi var. Stå på.

[Gjest ts]

Så du mener at fordi du synes sykemeldte er snyltere på samfunnet så kan du sette til side arbeidsmiljøloven?

Jeg er ganske enig i at det er vanskelig å tilrettelegge noe som helst hvis man ikke vet hva som feiler noen. Men det er den ansattes rett å holde tilbake diagnose og dette fritar ikke arbeidsgiver fra tilrettelegging i hht. Arbeidsmiljøloven

Hvis man har et møte der man går gjennom disse punktene med den syke og får til svar at "jeg er bare syk det får du bare akseptere og du ser meg når du ser meg" så får man dette ned i referats form. Når ny sykemelding for ny periode ankommer så har man nytt møte med den ansatte med referat - etc - helt til vedkommende er friskmeldt. Ved friskmelding har man et nytt møte der man fastslår friskmeldingen og hva som forventes av den ansatte. Her må den ansatte svare for sin funksjonsevne.

Når den friskmeldte er tilbake i full jobb så forventes det selvsagt at den friske yter 100 % jobb etter en periode med oppfriskning - ellers må man jo henvise vedkommende til tidligere svar og manglende ønske om tilrettelegging.

Poenget er at dersom man ikke har fulgt oppskriften, så nytter det lite å klage etterpå og i hvertfall når det klart skinner igjennom at verdens kjekkeste vikar stakkars står i fare for å miste jobben.

Jeg syns ikke jeg klager etterpå. Jeg har fulgt oppskriften til punkt og prikke i denne saken...og vist stor forståelse. verdens kjekkeste vikar går over i en annen stilling så denne behoder jeg på min avdeling uansett, det er ikke porblemet, og jeg vil gjerne ha begge så lenge de kan fungere sammen uten at den ene regelrett smisker me enkelte ansadde og gir andre en følelse av å være bare en lort. det står ganske lide om hykleri i arbeidsmiljøloven.

jeg ser at mange er svært kritiske til meg og i forhold til hva som er min rolle i dette. jeg mener selv at jeg har gjort mitt bedste som leder for min avdeling og tatt den ansatte alvorlig fra første stund. jeg har hatt stor forståelse for alle forhold i livet til denne personen, særlig i forbindelse med aleneomsorg for små barn og situasjoner som har oppstått omkring dette. jeg tror også jeg har vært raus hva gjelder å bygge team og å få til løsninger.

bedriften er en kreativ bedrift som skal produsere noe innovativt hver dag og da er en dårlig stemning det sidste man behøver.

den sykemeldte er fult klar over at jobben er der og ikke vil forsvinne og jeg har sagt i klare ordelag at vi er glad for at du er tilbake og vi ser på deg som en person vi ønsker å ha med på grunn av dine sånne og sånne egenskaper osv....

jeg ser ikke at det er noen grunn til at ting skal være slik. Jeg syns også det er vanskelig å ta opp at folk er direkte stygge med andre mennesker og spiller på følelsene deres for at de selv skal føle seg bedre.

Jeg tror heller ikke det er uden grunn at personen har været sm , ikke misforstå, men om man slutter seg helt inn i seg selv kan det vel i enkelte tilfelder være litt pga arbeidstaker og ikke bare pga arbeidsgiver?

og ja, jeg går meget i mig selv om dagen, det er ikke slik at jeg ikke har respekt for andre mennesker. Der tar dere feil, og ordet angripe var ment som i å "angribe sagen, ikke en person med vold"

[Gjest antigartner]

Bra at du har gjort alt etter boken, TS! (Jeg fikk et hyggeligere inntrykk av deg nå )

Det er ikke helt lett å hjelpe en ansatt tilbake til arbeidslivet når du ikke kjenner diagnosen, og hun heller ikke sier noe. Har du søkt råd og hjelp hos bedriftshelsetjeneste, verneombud eller tillitsvalgte? (Husk at verneombudet også er verneombud for deg som er leder!)

Ikke alle ansatte og ledere går like godt overens, men jeg mener det er viktig at du ikke tar alle "sjef sjøl" sine råd om "overvåkende oppfølging" (mitt uttrykk) like bokstavelig! Da kommer arbeidstakeren til å bli sykemeldt raskt igjen, og det kan neppe være mål for noen av dere. Spør heller deg selv om du kan organisere oppgavene på andre måter slik at du får det beste ut av både hun som kommer tilbake fra sykemelding og av hun som har vært vikaren hennes.

[Gjest Blondie65]

Jeg syns ikke jeg klager etterpå. Jeg har fulgt oppskriften til punkt og prikke i denne saken...og vist stor forståelse. verdens kjekkeste vikar går over i en annen stilling så denne behoder jeg på min avdeling uansett, det er ikke porblemet, og jeg vil gjerne ha begge så lenge de kan fungere sammen uten at den ene regelrett smisker me enkelte ansadde og gir andre en følelse av å være bare en lort. det står ganske lide om hykleri i arbeidsmiljøloven.

jeg ser at mange er svært kritiske til meg og i forhold til hva som er min rolle i dette. jeg mener selv at jeg har gjort mitt bedste som leder for min avdeling og tatt den ansatte alvorlig fra første stund. jeg har hatt stor forståelse for alle forhold i livet til denne personen, særlig i forbindelse med aleneomsorg for små barn og situasjoner som har oppstått omkring dette. jeg tror også jeg har vært raus hva gjelder å bygge team og å få til løsninger.

bedriften er en kreativ bedrift som skal produsere noe innovativt hver dag og da er en dårlig stemning det sidste man behøver.

den sykemeldte er fult klar over at jobben er der og ikke vil forsvinne og jeg har sagt i klare ordelag at vi er glad for at du er tilbake og vi ser på deg som en person vi ønsker å ha med på grunn av dine sånne og sånne egenskaper osv....

jeg ser ikke at det er noen grunn til at ting skal være slik. Jeg syns også det er vanskelig å ta opp at folk er direkte stygge med andre mennesker og spiller på følelsene deres for at de selv skal føle seg bedre.

Jeg tror heller ikke det er uden grunn at personen har været sm , ikke misforstå, men om man slutter seg helt inn i seg selv kan det vel i enkelte tilfelder være litt pga arbeidstaker og ikke bare pga arbeidsgiver?

og ja, jeg går meget i mig selv om dagen, det er ikke slik at jeg ikke har respekt for andre mennesker. Der tar dere feil, og ordet angripe var ment som i å "angribe sagen, ikke en person med vold"

Det står ikke så mye om hykleri nei, men det står mye om mobbing, om å bidra til arbeidsmiljøet, osv. Det er lite du kan få gjort som går DIREKTE på den ansatte som evt. forsurer - men det kan gjøres mye for fellesskapet i form av teambuilding, mobbekampanjer, etc. Så istedenfor å feste problemet til en person, hva med å løfte det opp og lage team building?

Det er lite man får gjort med folk som smisker i ene øyeblikket og i neste øyeblikk syter fordi ingen forstår dem eller lignende. Mest sannsynlig snakker vi om en person her med et selvsikkert ytre og ingen virkelig selvtillit. Det er ikke din jobb som arbeidsgiver å bygge selvtiliten til ansatte. Men det er din jobb å bidra til et godt arbeidsmiljø.

Man kan lage teambuilding sessions som får frem de forskjellige personenes sterke og negative sider i en setting der alle blir nødt å jobbe med dem. Det er noe som heter Solstrand-modellen - det kunne kanskje være verdt å prøve?

Hvis du tar henne i direkte sladder - eller hvis andre kommer til deg og klager dierekte på en konkret uakseptabel oppførsel eller hendelse må du ta henne på det - om nødvendig med advarsel. Da må du bare passe på at du er like konsekvent med andre.

Det går også an å snakke om mobbing, baksnakking og teamwork på allmøte. Man kan også fastsette regler om kanaler og tilbakemeldingsmetoder på slike møter.

[Gjest N]

Hva med å se det helt andre vinklen.

Tenk litt på forrhistorien FØR sm, hvilke "sjef\arbtaker" forhold hadde dere ?

Kanskje h*n aner at reaksjonen din på hva hun er sykemeldt for kan bli "ikke trodd på", "svært neggativt ladet", "sure oppstøt" ol. Er det psykisk, er ikke det noe en ønsker å rope opp om. Hadde dere et anstrengt forhold fra før kan det være relatert direkte til deg som leder. (ut fra svarene dine er min personlige mening i at du er en "dårlig leder" så det ville ikke overasket meg om det siste)

Men en blir ikke sm pga psykiske plager, med mindre de er svært alvorlige.Da er det noe annet i tillegg ?

Leger, NAV el. andre behandlere\etater må ha skriftlig samtykke fra den sm, for at de kan si noe om hva som står i sjonalen til den sm.

Hvordan var deres forhold i det året hvor sykemeldingen har vart ?

På meg høres det svært anstrengt ut for begge parter. Høres ikke ut som det er blidt noe bedre etter 1 år sm.

Og er en sm i 1 år så går det gjerne ut over psyken også. En føler seg unyttig på alle områder og fortvila over at en ikke kommer ut i jobb igjen. Er det heletiden feilslåtte tilrettelegginger blir ikke saken noe bedre. Møter en en i tillegg en sjef som en føler ikke ønsker å ha en tilbake igjen, eller motarbeder synlig\usunlig, så er det enda værre. Fysisk og psykisk hører nært sammen ! Og er det mest problemer hele veien kan selv den sterkeste få psykiske problemer.

Har tilrettelegging virket like godt "på papiret" som "i praksis" sa for begge sider ?

Er den blidt fulgt godt opp, gjort endringer på underveis for å tilpasses ?

Har du virkelig satt deg ned for å "lytte" på hva den sm sier, tatt h*n med på hele prosessen, så tilpassningen blir riktig ut fra funksjonsevnen ?

Å lete frem lover og regler kan og være h*n desperate forsøk på å få ting til å fungere for at h*n selv virkelig ønsker å komme raskere tilbake til jobb. Siden det alt har gått 1 år så vikrer det ikke som ting har fungert fra før, da er det jo ikke så merkelig at lover og regler blir hentet frem.

Har du hørt h*n si i klartekst at h*n krever det el. det ?

Eller er det at h*n viser frem lover\regler og kommer med forslag på forskjellig ting som bør\kan gjøres ?

Har du hatt fagforening, HMS ansvarlig ol. NAV. IA repr. med i tilretteleggings planleggingen sammen med den sm ?

Det skal jo være dialogmøter med dem flere ganger iløpet av 1 år. Er situasjonen "fastlåst" for deg og arb.taker, trenger en ofte synspungt fra flere hold.

At tårerene renner, trenger langt i fra å være manipulasjon.Tårer kan og være at en rett og slett føler seg så trykket så opp i et gjørne at det bare "renner over".

Det å komme tilbake i jobb etter 1 år er tøft for en sm. Masse spørsmål fra andre arb.kollegaer en kanskje ikke er like lysten å fortelle om. Også med tanke på om forholdet vært anstrengt til sjef i tillegg. En drøyer gjerne lengst mulig med å si noe.

At du har en vikar som (på meg virker det som) blir favirisert, er det jo enda værre for den sm. Selv om du sier at du har andre jobber til vikaren senere så er det vel i jobben til den sm du gjerne skulle ha sett at vikaren ble værende ?

Slikt merker den sm også og vil natulig nok føle seg "utstøtt" og "ikke ønsket"

Og om vikaren fratar den sm alle oppgaver (forutsatt at den sm kunne ha gjort deler\alt selv) selv etter den sm kommer tilbake !! er det heller ikke noe bra. Blir den sm kritisert for å frata vikaren arb.oppgavene når h*n kommer tilbake.. er vel å se det veldig feil.

Hvem av dem er ansatt og hvem er vikar da ?

Å sette opp en fastsatt plan med timer og arbeidsoppgaver i en aktiv sykemelding som MÅ følges til pungt og prikke er heller ikke lov. Det anser jeg som et pressmiddel kun for å få den sm ut. Det skal vurderes underveis hva som virker og ikke virker og tilpasses deretter slik at ting skal fungere bedre. For hensikten er jo at den sm skal tilbake i den stilling den ble sm fra !

På meg virker det mest som du søker råd for å få den sm ut av jobben så fort som mulig. Bli kvitt "problemet" Få inn "drømme" vikaren.

For si opp h*n kan du ikke gjøre uten saklig grun.

Personalsaker har ingenting på et åpent nett å gjøre, det sier vel det meste om hvilke type leder du er !!

[Gjest Wrangler]

Jeg skjønner godt at TS heller vil ha drømmevikaren enn den opprinnelige ansatte... Jeg personlig vil jo også heller jobbe med en god og stabil ansatt enn en dårlig en!

Men som sjef må man holde tungen riktig:

-Følg arbeidsmiljøloven til punkt og prikke, LES! (på arbeidstilsynet.no finner du mange artikkler som handler om dette) Den er faktisk ikke "bare" på arbeidstaker sin side, men også på arbeidsgiveren og de andre ansatte sin side.

-Involver tilltitsvalgt og verneombud eventuelt fagforening. Da har alle parter vitner til det som blir sagt, flere hodet tenker bedre, etc.

- Utilbørig oppførsel ovenfor andre ansatte MÅ du slå hardt ned på med en gang! Nytter ikke å vente, da ender du bare opp med at andre forsvinner.

- Men du som sjef må nok tåle litt mer...du må tåle opprørte ansatte, kjefting, etc. Prøv og hold roen.

Ps. jeg er sjef selv, har jobbet med hele veien fra vikar og via uutdannet, utdannet, til slutt sjef selv. Ikke lett når mange personalsaker står på, men ta det med ro, ta en sak om gangen og følg arbeidsmiljøloven.