vanskelig Ansatt

[Gjest Vanskelig Ansatt]

en av mine ansatte har vært SM i over ett år...

jeg kan si henne opp og det er det jeg har mest lyst til, men det vil ikke være strategisk lurt.

årsaken til sm har vært diffus, jeg som arb giver aner fremdeles ikke diagnose eller i det minste " hint" om hva det er som er årsaken til sm.

samtidig skal jeg "legge tilrette" for at den ansatte skal komme tilbake i sin stilling. hvordan legge tilrette når man ikke aner hva som er problemet.

på spørsmål om det er jobbrelatert får man mange sprikende svar, men nei: ikke jobben .neste møte : jobben ( for stor belastning) men i hovedsak andre forhold.får ingen svar overhode.

Den ansatte skal nå tilbake i jobb og jeg kenner jeg vlir matt etter den lille tiden som har gått. Jeg ble nødt å ansette vikar for denne ansatte som har vært i SM. denne vikaren er et fantastisk dyktig menneske som jeg nødig gir slipp på. i dag oppdager jeg for 4 gang at hun som har vært SM regelrett overkjører henne. hun er skikkelig ondskapsfull.

Alt som på tidligere mæter har vært for mye press/ for store utfordninger og for stor belastning skal hun nå kave til seg.

i tillegg lager hun alle mulige filleting til de største saker. En liten oppgave antar dimensjoner som kunne velte statsbudsjettet og alle som jobber skal involveres i dette.

jeg fatter ikke hvordan jeg skal angripe henne. føler jeg er sjakk matt,for uansett hva eller hvordan man tar opp ting, kan denne medarbeideren skylde på en sykdom som ikke " eksisterer" eller som bare hun vet om og jeg må ta hensyn til.....

Hvordan forholder man seg til dette.

Hvis man kommer med kritikk begynner hun alltid å grine eller går rett i strupen på meg..

Ellers er det ingen som kritiserer mer enn henne. Og ikke minst nå vår nyeste medarbeider.

Hun er direkte ond!

jeg kan liksom ikke kalle inn til et møte om hennes psykopatiske trekk heller.....

noen innspill

[Gjest Gjest]

SM...er det Sado Maschinisme?

[Amanlis]

SM...er det Sado Maschinisme?

SM er en ofte brukt forkortelse for sykemeldt

[Gjest Sjef sjøl]

en av mine ansatte har vært SM i over ett år...

jeg kan si henne opp og det er det jeg har mest lyst til, men det vil ikke være strategisk lurt.

årsaken til sm har vært diffus, jeg som arb giver aner fremdeles ikke diagnose eller i det minste " hint" om hva det er som er årsaken til sm.

samtidig skal jeg "legge tilrette" for at den ansatte skal komme tilbake i sin stilling. hvordan legge tilrette når man ikke aner hva som er problemet.

på spørsmål om det er jobbrelatert får man mange sprikende svar, men nei: ikke jobben .neste møte : jobben ( for stor belastning) men i hovedsak andre forhold.får ingen svar overhode.

Den ansatte skal nå tilbake i jobb og jeg kenner jeg vlir matt etter den lille tiden som har gått. Jeg ble nødt å ansette vikar for denne ansatte som har vært i SM. denne vikaren er et fantastisk dyktig menneske som jeg nødig gir slipp på. i dag oppdager jeg for 4 gang at hun som har vært SM regelrett overkjører henne. hun er skikkelig ondskapsfull.

Alt som på tidligere mæter har vært for mye press/ for store utfordninger og for stor belastning skal hun nå kave til seg.

i tillegg lager hun alle mulige filleting til de største saker. En liten oppgave antar dimensjoner som kunne velte statsbudsjettet og alle som jobber skal involveres i dette.

jeg fatter ikke hvordan jeg skal angripe henne. føler jeg er sjakk matt,for uansett hva eller hvordan man tar opp ting, kan denne medarbeideren skylde på en sykdom som ikke " eksisterer" eller som bare hun vet om og jeg må ta hensyn til.....

Hvordan forholder man seg til dette.

Hvis man kommer med kritikk begynner hun alltid å grine eller går rett i strupen på meg..

Ellers er det ingen som kritiserer mer enn henne. Og ikke minst nå vår nyeste medarbeider.

Hun er direkte ond!

jeg kan liksom ikke kalle inn til et møte om hennes psykopatiske trekk heller.....

noen innspill

Her må du trø varsomt, ellers blir det fort et helsikkes spetakkel. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg tatt kontakt med HR avdelingen (personalsaker), og innkalt til et møte med denne damen.

Det er fult mulig (og lovlig) å følge opp noen så tett på jobben, at de tilslutt sier selv opp.

Med det mener jeg at man setter f.eks daglige eller ukentlige mål som hun må oppnå. Her er det ikke snakk om å henge over hennes skulder, men la henne vite i klartekst at oppfulles ikke kravene (de må være realistiske OG at de er avtale i samråd m henne) osv osv. Det er uhyre viktig at alt du gjør med hennes dokumenteres skriftelig. Alle type møter m henne, bør du ha med den en representant fra HR eller en annen av dine medarbeidere.

Poenget er, at du må inderlig passe på at du ter deg korrekt/målene er realistiske, slik at hun ikke kan "ta deg" på det.

Enkelte ansatte er en pest og plage på sin arbeidsplass, men de er 110% klare over sine "rettigheter". De utnytter dem maksimalt til sin fordel.

Kort oppsumert, sett opp et målbart prestasjonsplan for henne, og la henne få vite hva konsekvensene blir av å ikke oppnå avtalte målene. Her må du være konsekvent. Det å begynne å grine, er hennes måte å manipulere deg og omgivelsene på.

Dette får du til. Lykke til.

[Gjest barelillemeg]

Som sjef er en del av jobben å ta de ubehagelige samtalene. Dersom en ikke er forberedt på det, passer en ikke å være sjef.

Dette er et problem som ikke går bort av seg selv - du kan velge å stå på siden å se det utvikle seg, eller ta tak i det, og rpøve å komme til en løsning.

Dersom du ikke føler du kan ta samtalen/følge opp situasjonen selv synes også jeg du skal ta kontakt med personalavdelingen, eventuelt kontakte en uavhengig bedriftshelsetjeneste eller kontaktperson i NAV (for IA avtalen).

[Bomull]

Hvis man kommer med kritikk begynner hun alltid å grine eller går rett i strupen på meg..

Ellers er det ingen som kritiserer mer enn henne. Og ikke minst nå vår nyeste medarbeider.

Hun er direkte ond!

jeg kan liksom ikke kalle inn til et møte om hennes psykopatiske trekk heller.....

noen innspill

Det har ikke falt deg inn at hun kanskje er psykisk syk da?

[Nabodama]

I all verden!

Ts og sjef sjøl, passer dere egentlig som ledere når dere ikke er i stand til å prøve å gjøre ting bedre? Ikke engang prøver å se den ansattes side i dette?

Greit nok at dere som ledere sikkert har andre gode egenskaper som sikkert nok førte til at dere fikk jobben, men jeg tror dere begge kunne vært bedre i menneskekunnskap.

En stor del av lederjobben består faktisk i å bygge sine ansatte opp og se dem i den situasjonen de er i, det er når man har det bra og trives på jobb at man yter mest. Derfor ligger det også penger i det, noe som dere sikkert har bedre kunnskaper om.

Sånn som jeg ser det er dette en ansatt som føler seg utrygg på situasjonen sin, og derfor prøver å bemerke seg både i positiv og negativ retning. At det har vært en vikar i hennes sted som er godt likt, og som har gjort en svært god jobb, gjør at h*n føler seg ytterligere utrygg og sårbar i stillingen.

Å prøve å presse vedkommende ut av jobben ved å stille for høye krav, er direkte stygt gjort, og kan få varige konsekvenser for henne som person. Det overrasker meg at en leder med ansvar for folk i det hele tatt kan tenke i den retning. En god leder forsøker også å få folk med seg, og få folk til å spille på lag i stedet for å manipulere med stygge strategier.

Ord som "angripe", "gå rett i strupen", "skylde på" osv, hører ikke hjemme hos en leder.

Tillitsforhold mellom leder og ansatte er viktig, og mangler dette, er det heller ikke rart om den ansatte oppfører seg som hun gjør, eller at hun heller ikke vil komme innpå diagnose.

Jeg ville prøvd å få til et bedre forhold til denne ansatte, og derigjennom bedre arbeidsmiljøet. Fokuser på hennes positive egenskaper.

[Gjest barelillemeg]

Veldig enig med Nabodama.

Synes forøvrig KG er en litt rar plass å søke denne type råd... Var tanken at kvinner skjønner (syke) kvinner, eller at kvinner skjønner hvordan det er å jobbe med (dårlige) mannlige ledere???

[Gjest ts]

Det har ikke falt deg inn at hun kanskje er psykisk syk da?

hun er jo kanskje det, men kanskje ikke, eller vent...hennes RETTIGHET er å ikke si noe som helstom diagnosen.Er det så min jobb å begynne å gjette? Hva skal jeg fortelle de andre ansatte. nei hun har ikke kreft og skal ikke dø, vi vet ikke hva som er galt, men håper hun snart blir frisk. ingen aner. jeg forstår at de andre ansatte snakker seg imellom og jeg hører samtalene deres-skaper mye spekulasjoner. dama tropper så opp på jobb og skal ha tilrettelegging i arbeidslivet. når vi tilrettelegger er ikke det som vi tilrettela ihh til tidligere lenger en relevant faktor som øker belastingen. (dette endrer seg i løpet av 2 uker)

om hun hadde vært psykisk syk-noe hun muligens er; har hun hatt ett år på å finne ut om denne sykdommen lar seg forene med den karrieren hun har valgt. Hvis det er slik at hun er psykisk syk kunne hun jo kanskje dagt NOE om det. pekt på situasjoner som er vanskelige eller bedt om forståelse for sånn og sånn....

men det er akkurat det; hun har ingen feil! hun bare klager-og bekymrer seg over ting som ikke er relevante + at hun stiller krav. hun har krav på osv osv.

om bedriften hadde sponset alle ansatte med en tur til syden hadde hun klaget i 2 uker på at vi ikke betalte alle drinkene. vet ikke om dere tar poenget. det er alltid noe å klage på.

Min stategi så langt har vært at :

hver gang hun klager : si ifra på neste personalmøte , ikke bruk tid å dette nå

følge henne med møter hver eneste uke slik at jeg er sikker på at vi er enige. : jeg avslutter alle ting vi snakker om med : da er vi enige om at i uka som kommer så skal .....

forsøkt å finne ut hva som motiverer henne: dette varierer nok veldig med dagsformen. på nåværende tidspunkt heller jeg mot å tro at det som motiverer henne er å få andre til å gjøre en feil som hun i ettertid kan påpeke og som da fører til at vedkommendes selvtillit svekkes, eller at de rett og slett blir lei seg.

Dette er noe som jeg ser begynner å snike seg inn på arbeidsplassen som en ekkel stemning nå etter at hun kom tilbake, og jeg liker det ikke. jeg vil ha det vekk. bort og plass til mennesker som syns jobb er sosialt, kreativt og morsomt og som mener A når de siser A og ikke masse annet.

ellers er jeg fullstendig klar over at grininga er forsøk på manipulasjon og hersketeknikk, men det kommer ikke noe ut av det.

normalt sett er jeg flink til å motivere folk og jeg liker å se det positive hos alle. men nå merker jeg at jeg føler at hun ikke lenger fortjener ros og oppbacking, for hun klager jo bare på alt.

så, hvis hun er psykisk syk-hva er det som gjør at hun da oppfører seg slik og er dette et symptom på at hun ikke er frisk?

jeg vet ikke- jeg aner ikke hva som feiler henne og jeg aner ikke hva som utløste det og sykdommen hennes føles av meg som et våpen hun nå kan bruke mot alt som ikke blir som hun vil.

Hvis jeg skal gå mer i klartekst med henne må jeg si at jeg tenker at hun har psykopatiske trekk og at hvis hun skal fortsette å overkjøre og nedverdige andre ansatte så må hun pakke sekken....

kanskje Gerd Liv har noen tips ---hehe

vel, mye frustrasjon her, men ensomt å være sjef til tider

[Bomull]

Hvis hun er psykisk syk så kan oppførselen hennes forklares av det. Du som sjef har lov å spørre hva som feiler henne, har du gjort det? Hun kan svare om hun vil, og hun kan la være, men da har du gitt henne muligheten.

Man blir ikke sykemeldt uten grunn i så lang tid.

[Kristaa]

Ut i fra det jeg leser her høres ikke den ansatte riktig navna ut, jeg ville forsøkt å fjerne henne

[Bomull]

Jeg må dessverre si at jeg blir fryktelig skeptisk til deg som leder slik du legger frem saken, og ikke minst fordi du i det hele tatt legger den frem i offentlig rom. DU har ikke på noen måte lov å snakke med andre om personalsaker, noe du gjør her. Om hun (eller noen andre) skulle kjenne seg igjen i dine innlegg er det du som risikerer å miste jobben, ikke henne.

[Nabodama]

Ut i fra det jeg leser her høres ikke den ansatte riktig navna ut, jeg ville forsøkt å fjerne henne

Synes det er litt drøyt å komme med forslag om å fjerne henne, ettersom du kun har den ene sida av saken å gå ut fra.

Kan hende den ansatte opplever det helt annerledes.

[Bomull]

Synes det er litt drøyt å komme med forslag om å fjerne henne, ettersom du kun har den ene sida av saken å gå ut fra.

Kan hende den ansatte opplever det helt annerledes.

Enig med deg!

[Kristaa]

Synes det er litt drøyt å komme med forslag om å fjerne henne, ettersom du kun har den ene sida av saken å gå ut fra.

Kan hende den ansatte opplever det helt annerledes.

Derfor sa jeg "ut i fra det jeg leser..."

[Nabodama]

Derfor sa jeg "ut i fra det jeg leser..."

Ja, jeg vet det. Men det blir ikke mindre feil av den grunn.

[Kristaa]

Ja, jeg vet det. Men det blir ikke mindre feil av den grunn.

Fordi?

[Gjest antigartner]

TS, det har ikke falt deg inn at det kanskje er DU som er problemet, da??

Måten du legger fram problemet på viser i beste fall mangel på empati og et, etter min mening, kritikkverdig menneskesyn i forhold til de ansatte.

Jeg skjønner at det er vanskelig å ikke kjenne diagnosen til vedkommende, og samtidig skulle gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge. Dette er (dessverre) den ansattes rettighet. Du som arbeidsgiver har imidlertid rett til å vite hva arbeidsevnen til arbeidstakeren er. Dette kan gjerne avklares sammen med legen til den sykemeldte i et møte.

Det at den ansatte tar til tårene trenger ikke å være manipulering. Jeg kjenner selv til arbeidstakere som har vært så nedkjørt psykisk av jobben at den minste kritikk, til og med utilsiktet, medfører at begeret renner over. I de tilfellene jeg kjenner til, har dette skjedd med arbeidstakere som har vært behandlet på den måten "sjef sjøl" så varmt anbefaler.

[Nabodama]

Fordi?

Fordi du burde skjønne at det er for tynt grunnlag.

I tillegg støtter du da en dårlig type ledelse.

Er det f.eks ok for deg å bli "fjernet" på samme grunnlag?

[Gjest Antiliberalist]

Å lese dette gjør meg bare enda med overbevist om at alt dette pratet, om inkluderende arbeidsliv og for mange på trygd etc, bare er et skalkeskjul for at de veltilpassede skal slippe å betale skatt for at de mistilpassede skal kunne leve et verdig liv. Sannheten er at de fleste sjefer ikke ønsker et inkluderende arbeidsliv. Sjefene ønsker kun ansatte som fungerer best mulig i jobben sin. Ansatte som ikke fungerer optimalt i jobben synes sjefene er en pest og en plage - som de hadde kvittet seg med hadde det vært opp til dem.

Kanskje har også sjefene et poeng. Kanskje er det for mange ulemper knyttet til det å fylle stillinger med mennesker som ikke fungerer optimalt i forhold til den funksjonen de skal fylle. Men hva gjør sjefene med det, da? Syter over hvor mye skatt de må betale for alle de trygdede som ikke jobber, og stemmer Høyre/Frp for å piske alle ”slappfiskene” ut på arbeidsmarkedet? Hykleriet lenge leve!

Noe sier meg at du som sjef langt i fra er ansvarsfri for den situasjonen du har havnet i, og at en del av problemet faktisk ligger hos deg som sjef. At den ansatte går inn i en fastlåst forsvarsposisjon på denne måten tyder jo faktisk på det.