Har ikke råd til dette lenger..

[Gjest Gjest]

Så lenge de bor sammen idag, kan han nekte.

Hva er hjemmlen?

[Frey]

Så lenge de bor sammen idag, kan han nekte.

Hvor står dette? Hvilken lov og lovhjemmel? Det står i alle fall ikke noe om det i barneloven såvidt jeg kan se..

[Gjest Gjest]

Hvor står dette? Hvilken lov og lovhjemmel? Det står i alle fall ikke noe om det i barneloven såvidt jeg kan se..

Kan det være § 36 i Barneloven?

"§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei."

Jeg er ikke jurist så jeg vet ikke om dette er lovhjemmelen. Men jeg fikk beskjed av min advokat at jeg ikke kunne flytte barna fra felles bolig uten farens samtykke. Faren kunne heller ikke flytte barna fra felles bolig uten mitt samtykke. Hvis vi gjorde det kunne det bli brukt mot oss i retten.

[Frey]

Det kan vel i ytterste konsekvens bli brukt mot en hvis det kommer til rettssak ja, men det er ikke et forbud.

[Gjest Blondie65]

Kan det være § 36 i Barneloven?

"§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei."

Jeg er ikke jurist så jeg vet ikke om dette er lovhjemmelen. Men jeg fikk beskjed av min advokat at jeg ikke kunne flytte barna fra felles bolig uten farens samtykke. Faren kunne heller ikke flytte barna fra felles bolig uten mitt samtykke. Hvis vi gjorde det kunne det bli brukt mot oss i retten.

Og det er nok helt korrekt. Det vanlige er at man enes om en samværsavtale før man går fra hverandre. Man må ikke i retten for å slå det fast - man kan enes privat om en skriftlig avtale eller bruke en familievernkontor mekler.

Trådstarter: Ikke flytt fra mannen uten å gå innom mekling. Han truer deg men han har egentlig lite å fare med. La han ta sine trusler til retten. Barnet er såpass ungt at det uansett ikke kan ha en 50-50 ordning og dette tror jeg du vil få medhold i på familiekontoret. Hans manglende interesse for å forsørge barnet taler ikke heller til hans fordel. Du skal slutte å være redd han og heller bestemme deg på forhånd for hvordan du vil ha det, sette opp et forslag til avtale som du tar med på familievernkontoret. Hvis du vet for lite om hva slags rettigheter og plikter skilte foreldre har vil jeg anbefale deg å kontakte en advokat med spesialfelt familierett før du går til megling.

[*Mina*]

Men kjære dere!

Det første rådet dere kommer med omtrent er at dama skal forlate mannen sin!

Ærlig talt, dette kan da løses på en mye bedre måte dersom dama er glad i mannen sin!

Sett opp budsjettet ditt så han ser hva du faktisk bruker og hva du får i trygd. På den måten må da ethvert fornuftig menneske forstå at dette må deles på?

Sett dere ned og finn ut av det i stedet for å hyle skilsmisse med en gang det kommer opp et problem..

Om du leser litt flere innlegg fra TS, så har hun selv vurdert å flytte fra mannen sin. Men siden han truer å ta fra henne barnet, våger hun ikke det. Så mener du fortsatt at hun skal bli hos en slik mann?

Endret 20. januar 2008 av *Mina*

[Gjest Gjest]

Om du leser litt flere innlegg fra TS, så har hun selv vurdert å flytte fra mannen sin. Men siden han truer å ta fra henne barnet, våger hun ikke det. Så mener du fortsatt at hun skal bli hos en slik mann?

Ærlig talt!

Jeg tok utgangspunkt i åpningsinlegget, og sier at jeg ser at omtrent første inlegg etter det anbefaler å flytte fra gubben. Les inlegget mitt!!

Hva som kom fram senere vet jeg ikke, selvfølgelig er det relevant nå, men ikke som utgangspunkt for inlegget mitt.

Sp beklager ærbødigste Mina hvis jeg fornærmet deg på noe vis...

[*Mina*]

Ærlig talt!

Jeg tok utgangspunkt i åpningsinlegget, og sier at jeg ser at omtrent første inlegg etter det anbefaler å flytte fra gubben. Les inlegget mitt!!

Hva som kom fram senere vet jeg ikke, selvfølgelig er det relevant nå, men ikke som utgangspunkt for inlegget mitt.

Sp beklager ærbødigste Mina hvis jeg fornærmet deg på noe vis...

Hvordan klarer du å tro at du har fornærmet meg? Enkelte mennesker her inne burde lære seg å lese det som står, i stedet for å prøve å tolke det som står.

Jeg informerte deg om hva hun hadde skrevet etter første innlegg, og så spurte jeg om du fortsatt mente at hun skulle bli. Hvordan klarte du å tolke det lsik du gjorde? Jeg bare forstår det ikke

[Gjest Gjest]

Og det er nok helt korrekt. Det vanlige er at man enes om en samværsavtale før man går fra hverandre. Man må ikke i retten for å slå det fast - man kan enes privat om en skriftlig avtale eller bruke en familievernkontor mekler.

Ja, det var dette jeg mente. En skriftlig avtale som begge skriver under på. Hvis dette er i orden kan man flytte uten at det får negative konsekvenser i en evt. rettsak.

Trådstarter: Ikke flytt fra mannen uten å gå innom mekling. Han truer deg men han har egentlig lite å fare med. La han ta sine trusler til retten. Barnet er såpass ungt at det uansett ikke kan ha en 50-50 ordning og dette tror jeg du vil få medhold i på familiekontoret. Hans manglende interesse for å forsørge barnet taler ikke heller til hans fordel. Du skal slutte å være redd han og heller bestemme deg på forhånd for hvordan du vil ha det, sette opp et forslag til avtale som du tar med på familievernkontoret. Hvis du vet for lite om hva slags rettigheter og plikter skilte foreldre har vil jeg anbefale deg å kontakte en advokat med spesialfelt familierett før du går til megling.

Dette er gode råd!

Og en ting til...Jeg vet ikke hvordan temperament mannen din har. Men min hadde et farlig temperament. Advokaten min rådet meg til å dra til krisesenteret etter han hadde mishandlet meg, men jeg våget ikke å dra dit. Jeg var redd for at han skulle klikke helt og skade seg selv, meg og barna eller andre i min familie. Senere ble det brukt mot meg at jeg ikke dro til krisesenteret. Hvis jeg kunne valgt på nytt hadde jeg dratt dit. Ville bare at du skulle vite det...i tilfelle det skulle bli nødvendig. Dit har du lov til å ta med barna uten hans samtykke. Men ingen må oppsøke krisesenteret bare for å oppnå fordeler. Dessverre har jeg hørt noen historier om det. Det ødelegger bare for kvinner og barn som virkelig blir utsatt for vold.

Husk at samarbeid er det beste, hvis dere klarer det. Lykke til. *Klem*

[Kosemose]

Og det er nok helt korrekt. Det vanlige er at man enes om en samværsavtale før man går fra hverandre. Man må ikke i retten for å slå det fast - man kan enes privat om en skriftlig avtale eller bruke en familievernkontor mekler.

Trådstarter: Ikke flytt fra mannen uten å gå innom mekling. Han truer deg men han har egentlig lite å fare med. La han ta sine trusler til retten. Barnet er såpass ungt at det uansett ikke kan ha en 50-50 ordning og dette tror jeg du vil få medhold i på familiekontoret. Hans manglende interesse for å forsørge barnet taler ikke heller til hans fordel. Du skal slutte å være redd han og heller bestemme deg på forhånd for hvordan du vil ha det, sette opp et forslag til avtale som du tar med på familievernkontoret. Hvis du vet for lite om hva slags rettigheter og plikter skilte foreldre har vil jeg anbefale deg å kontakte en advokat med spesialfelt familierett før du går til megling.

Vanligvis er jeg veldig enig med deg, Blondie. Men her syns jeg du og andre "jump to conclusions". Hvordan kan vi si at mannen hennes ikke forsørger barnet og at hun dermed kan være trygg på å få daglig omsorg? Hun skriver at hun er den som kjøper alle klær, utstyr og som betaler barnehagen. Men hvis han betaler for mat, hus og alt annet så er vel han også med på å forsørge barnet? (Jeg er enig i at dette høres veldig urettferdig ut slik de har det, men jeg er ikke så sikker på at hun vil vinne fram med at det kun er hun som forsørger barnet ut i fra det jeg har lest fra TS).

Jeg skjønner heller ikke at det skal bli brukt mot ham at han truer med å ta fra henne barnet. Er barnet virkelig mer hennes enn hans? Slik jeg leser dette, er det noe han sier når hun sier at hun vil ta med barnet og forlate ham; altså at han da sier at han akter å sloss for å få beholde barnet sitt. For meg høres det ut som om begge to bruker barnet som trussel mot den andre og at begge to på sett og vis truer med å ta fra den andre barnet... Selv om de har noe som for oss som kun har hørt TS sin versjon, høres urettferdig ut er det ikke dermed sagt at han ikke er skikket som far. Jeg er i allefall ikke så skråsikker på at urettferdig økonomifordeling i heimen vil være av avgjørende betydning i en senere barnefordelingssak.

Og ikke misforstå meg, jeg er helt enig i at dette høres fryktelig urettferdig ut, og jeg håper at det ordner seg for TS på den ene eller andre måten. Men å være så skråsikker som mange er her ut i fra så lite informasjon, skjønner jeg ikke at dere tør.

[Gjest Huldali]

Sitter her og er frustrert... Fikk lønn den 11, og nå har jeg 500kr igjen på kontoen

Jeg betaler absolutt ALT til gutten vår...

Klær, bleier, sko, barnehage, osv...

Det var jeg som kjøpte vogn og bilsete til han ble født, jeg kjøpte sportsvogn og større bilsete når han behøvde det.

Jeg har kjøpt vognpose, uteklær og ellers alt han trenger både i barnehage og hjemme..

Dette tapper økonomien min totalt

HAr prøvd å ta dette opp med min mann, men eneste han kommer med er at det er jeg som får barnetrygda (som om den dekker det meste..)

Vi har separat økonomi, jeg får utbetalt 13.000 og han 24.000, men likevel er det jeg som må stå for alle utgiftene til sønnen vår.

Hvordan få han til å være med å betale??????

Hva med å foreslå at dere bytter om på rollene et par måneders tid? Han får barnetrygden og alle utgiftene for sønnen deres og du påtar deg de utgiftene han normalt betaler.

Kanskje han da forstår hvor mye utgifter et barn faktis gir? Og at han etter dette vil være mer villig til å være med på å betale.

En annen lønsing kan være å sette opp et regnskap over alle utgiftene som du har til sønnen og pressentere de for han, slik at han får innsikt i hva det brukes penger på. Foreslå at dere deler alle utgiftene 50/50 eller be han bidra på enkelte områder du mener han bør bidra. Ha et "regnskaps møte".

Hvis han ikke har forståelse for hvor mye dette utgjør og hvor vanskelig dette er for deg, selv etter at du har pressentert konkrete tall, ville jeg kontaktet familievernkontoret. De driver med gratis familiemekling og familierådgivning og kan hjelpe dere til å få en bedre forståelse for hverandres situasjon. Kanskje han via samtaler med en familieterapaut kan få en bedre forståelse?

Hvis du ønsker å være sammen med din mann og dere har det godt sammen på andre områder, syns jeg ikke det er riktig å true med å gå fra han for å få han til å forstå før alt annet er prøvd. Det bør være siste løsning, så sant du ønsker å være sammen med han vel og merke.

Håper du får han til å forstå og at dere får løst problemet deres!

[Gjest TS]

Oi... her tok diskusjonen av litt..

Først og fremst vil jeg si at det langt ifra er mitt ønske å flytte fra mannen, sønnen vår har det best sammen med begge foreldre, så evnt. å flytte ut er absolutt siste utvei.

Den ene gangen jeg ville ta med gutten og flytte ut (for ett par dager) var for å få han til å åpne øynene og forstå at han faktisk ikke kan ta det som en selvfølge at jeg goddtar alt...

Grunnen til at jeg ville ha med sønnen var fordi den perioden hadde familien komt i siste rekke lenge nok, og han hadde ikke hatt mulighet til å ta seg av han.

Ellers så har vi, som sagt, separat økonomi og vi betaler alle fellesutgifter 50/50.

Jeg hadde ikke klagd hvis han tok seg av huslån, strøm, husleie og slikt, men alt blir fordelt jevn mellom oss.

[Saeria]

Da får du spørre han om ungen bare er din og ditt økonomiske ansvar, eller gi han barnetrygden og beskjed om at nå er det din tur til å skaffe det ungen trenger fremover.

Det er helt uholdbart at du skal betale halparten av fellesutgiftene og ALT til deres barn.

[Gjest Gjest]

OK. Så da er det bare det økonomiske som er problemet? Synes likevel dere kan bestille time på familievernkontoret. Dette er et problem for deg og barnet. Og det kan slite på andre sider av forholdet hvis dere ikke finner en løsning som fungerer for begge. Hva gjør dere resten av måneden da? Betaler han maten når din konto er tom? Eller må du og barnet faste mens han koser seg med egenbetalt middag?

[Gjest Gjest]

Oi... her tok diskusjonen av litt..

Først og fremst vil jeg si at det langt ifra er mitt ønske å flytte fra mannen, sønnen vår har det best sammen med begge foreldre, så evnt. å flytte ut er absolutt siste utvei.

Den ene gangen jeg ville ta med gutten og flytte ut (for ett par dager) var for å få han til å åpne øynene og forstå at han faktisk ikke kan ta det som en selvfølge at jeg goddtar alt...

Grunnen til at jeg ville ha med sønnen var fordi den perioden hadde familien komt i siste rekke lenge nok, og han hadde ikke hatt mulighet til å ta seg av han.

Ellers så har vi, som sagt, separat økonomi og vi betaler alle fellesutgifter 50/50.

Jeg hadde ikke klagd hvis han tok seg av huslån, strøm, husleie og slikt, men alt blir fordelt jevn mellom oss.

Hvordan kan han da mene at det som overskrider barnetrygden på 900 og noe skal dekkes av deg i sin helhet? Det naturlige ville være at dere delte den ekstra utgiften mellom dere, etter fratrekk av trygden.

[Kosemose]

Oi... her tok diskusjonen av litt..

Først og fremst vil jeg si at det langt ifra er mitt ønske å flytte fra mannen, sønnen vår har det best sammen med begge foreldre, så evnt. å flytte ut er absolutt siste utvei.

Den ene gangen jeg ville ta med gutten og flytte ut (for ett par dager) var for å få han til å åpne øynene og forstå at han faktisk ikke kan ta det som en selvfølge at jeg goddtar alt...

Grunnen til at jeg ville ha med sønnen var fordi den perioden hadde familien komt i siste rekke lenge nok, og han hadde ikke hatt mulighet til å ta seg av han.

Ellers så har vi, som sagt, separat økonomi og vi betaler alle fellesutgifter 50/50.

Jeg hadde ikke klagd hvis han tok seg av huslån, strøm, husleie og slikt, men alt blir fordelt jevn mellom oss.

Ja, kanskje litt vel drastisk å råde deg til å søke tilflukt på krisesenter fordi at mannen din er gjerrig og smålig..?

Men kan du ikke si at nå er det hans tur til å være så "heldig" at han får heeeele barnetrygden! Mot at han betaler barnehage, klær og utstyr selvsagt...

[Gjest Gjest]

jeg synes i alle fall ikke du skal gå fra mannen di basert på det du har fortalt, dvs så fort ting ikke er så bra som man ønsker så skal man stikke, da hadde det nok ikke vært mange ekteskap som overlevde har i Norge.

Hvis det er slik at dere deler alt annet 50/ 50 hadde jeg nok forlangt, ikke spurt at han også betalte 50% av alle utgiftene til sønnen som går ut over barnebidraget. Dette er jo fullt mulig å legge frem "beviser" for i form av regninger kviteringer osv. hvis det er snakk om klær og ting som du har lyst på til gutten men som han ikke synes er nødvendig, synes jeg godt du kan betale for dette ( de fleste mødre er vel mer opptatt av fine klær til barna en fedrene) Men dersom dere deler alt annet til barnet 50/ 50 vil du jo ha mulighet til det..... Det du spør om er vel egentlig : "hvordan få han til å skjønne at han må betale 50% ? jeg hadde nok først forsøkt å forklare dette for han, dvs med regninger kviteringer osv, det er ikke rettferdig at du skal betale mer av deres faste utgifter enn han, barnet er deres felles ansvar og det må han ta påseg..... hvis han ikke er enig i det hadde jeg nok rett og slett nektet å betale for noe annet ( av de faste utgiftene, helst noe som står i hans navn) hvis dere har en felles konto til faste utgifter betaler du rett og slett mindre inn til den enn du gjør nå. dvs den delen av utgiftene til barnet han skal betale..... Jeg tror du rett og slett må sette hardt mot hardt og forkalre han at hvis dere skal følge prinsippet om at dere skal dele alt 50/50 må dere faktisk gjøre det og at et barn koster mer enn det barnebidraget dekker..... hvis han fremdeles ikke ønsker å være med på dette hadde jeg nok gått til drastiske tiltak, dvs levert barnet hos faren på hans arbeidsplass en morgen med beskjeden om at du ikke lenger kommer til å betale for barnehagen for det dekker ikke barnebidraget, og at dersom han ikke er enig i å betale halvparten så kommer du til å si opp barnehagen evt sørge for at regningen kommer i hans navn. og fortsette å levere barnet til farne hver dag.....

Jeg vet ikke om noen av disse vil fungere på din mann, men du kan jo prøve.. veldig mange menn har ikke peiling på hva ting koster før de må betale for det selv, så det må nok forklarers og bevises. lykke til!!!

[Kosemose]

veldig mange menn har ikke peiling på hva ting koster før de må betale for det selv, så det må nok forklarers og bevises. lykke til!!!

Det kan jo hende at mannen din rett og slett ikke har peiling, og at han i sin uvitenhet tror at barnetrygd dekker alle utgiftene? Da er han jo i såfall "litt på jordet" men..?

[Pauline]

Men gi nå fyren en sjanse da! Ikke sikkert han vet at nødvendig barneutstyr er så dyrt! Det er mange, også kvinner, som får sjokk over hvor dyrt det er med baby / barn. Sikkert folk som tror at det holder med barnetrygden. Vi har jo hørt uttrykket "å leve av barnetrygd" Viss TS i tillegg har kjøpt inn disse tingene alene, er det ikke så lett å få oversikt over hva alt koster. Dessuten har mange en tendens til å kjøpe masse som er "søtt" men kke nødvendig og. Jeg ville råde deg til å sette opp et budsjett over det dere trenger av barneutstyr den neste mnd med prisen ved siden. For eksempel: Varme sko/ støvler 600 kr,- Få han med å planlegge og med på handel.

Så over til det han betaler. Han synes kanskje han er flink som tar alle de store utgiftene, hus, strøm, bil, bensin, forsikring osv. har du peiling på hva han betaler? Få til litt åpenhet denne veien og?

Til slutt: Det er ikke sikkert alt barneutstyret må handles på en gang. Noen ganger kan man vente eller kjøpe på salg og la ligge. Da mine barn var små, var dette vanlig. Det var og vanlig å arve eller kjøpe brukt. I dag er det mange som er godt voksne når de får barn, alt må være tipp topp. Dette drar de andre småbarnsforeldrene med seg i en kjøpekarusell der det må være dyrt og rett merke. Ofte er det rene konkuransen mellom småbarnsmødrene. Jeg vil oppfordre til en bevisst holdning her.

Kan dere snakke sammen om hva dere virkelig trenger. Barnestol er et typisk eksempel, ofte går det fint å sitte en mnd til i den gamle stolen. Ikke sikkert januar er en lur mnd å bruke opp hele lønna på babyutstyr. Kunne dere ønsket dere noe til jul? (Litt seint nå, men det kommer andre fødselsdager og juler) Har dere søsken eller venner dere kan arve av? Hva med finn?

[Gjest Gjest]

Ok, jeg kan prøve å akseptere at en mann ikke vet hva utstyr og klær til barn koster.

Men barnehagen - det må han da vite? Ca. 2300 i måneden, over dobbelt så mye som barnetrygden.