Har ikke råd til dette lenger..

[Gjest Anonym_bruker]

Sitter her og er frustrert... Fikk lønn den 11, og nå har jeg 500kr igjen på kontoen

Jeg betaler absolutt ALT til gutten vår...

Klær, bleier, sko, barnehage, osv...

Det var jeg som kjøpte vogn og bilsete til han ble født, jeg kjøpte sportsvogn og større bilsete når han behøvde det.

Jeg har kjøpt vognpose, uteklær og ellers alt han trenger både i barnehage og hjemme..

Dette tapper økonomien min totalt

HAr prøvd å ta dette opp med min mann, men eneste han kommer med er at det er jeg som får barnetrygda (som om den dekker det meste..)

Vi har separat økonomi, jeg får utbetalt 13.000 og han 24.000, men likevel er det jeg som må stå for alle utgiftene til sønnen vår.

Hvordan få han til å være med å betale??????

[¤flicka¤]

Si at du tuller?

[*Mina*]

Du får han til å betale, ved å flytte fra han og kreve bidrag fra han.

Eller så får du sette opp et regnestykke på hva det koster, men jeg personlig hadde aldri orket å bo sammen med en sånn person. Det er like mye hans barn som ditt, men han ahr tydeligvis ikke forstått dette.

[Gjest TS]

Si at du tuller?

Nei, desverre så er ikke dette tull...

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få dette til å gå rundt!

Gutten trenger nye vintersko, men jeg har ikke råd til det....

Fælt å tenke på at jeg faktisk hadde hatt bedre råd som alenemamma

Heldigvis får jeg arve litt klær etter nevøen min, men nå bruker de så og si samme størrelse, så er ikke så mye å overta lenger.. + nå må han over på barneklær og de er mye dyrere enn babyklærne..

Ikke greit i det hele tatt

[Gjest Gjest]

Her kan du beregne hvor mye du ville fått i barnebidrag:

http://tjenester.nav.no/bidragsveileder/servlet/dispatcher/

Regn ut, og presenter det for ham. Hvis du flytter fra ham, får han minst så mye utgifter på barnet. I tillegg må han jo betale mat og bleier når barnet er hos ham. Så det må være et minimum av hva han bør bidra med nå.

Flytter du fra ham, får du støtte til barnetilsyn også.

Og hvis han prøver seg med at "hvis du går, skal jeg ha 50/50", så bare blås av ham. Det får han aldri. Retten kan ikke idømme det, og slik dere "deler" idag, er det tydeligvis ikke han som tar ansvar for barnet.

[Frey]

La han få barnetrygden og la deretter han besørge alt innkjøp til barnet.

[Gjest småbarnsmamma]

Dette høres utrolig urimelig ut!!!

Du må ha en fantastisk god grunn til å være sammen med han for dette hadde jeg aldri funnet meg i. Økonomien din ville som sagt vært bedre som alenemamma. Skal han slippe alle utgifter til barnet, og bare få de positive tingene som har med barn å gjøre?

Sett hardt mot hardt er mitt eneste råd, du kan ikke leve sånn!

[Saeria]

Dette her må du ta opp med din mann. Spør han om det virkelig er rettferdig at du skal betale alle utgiftene til deres sønn og om han vet hvor mye et par vintersko, en varm jakke, barnehagen, ny vogn og andre nødvendigheter koster og om han tror barnetrygden dekker dette.

Spør hvor mye han tror du har igjen å leve for etter alle utgifter er betalt.

Gidder han ikke være med på å betale for sitt eget barn, så hadde jeg virkelig vurdert samlivet med han.

[Gjest TS]

Her kan du beregne hvor mye du ville fått i barnebidrag:

http://tjenester.nav.no/bidragsveileder/servlet/dispatcher/

Regn ut, og presenter det for ham. Hvis du flytter fra ham, får han minst så mye utgifter på barnet. I tillegg må han jo betale mat og bleier når barnet er hos ham. Så det må være et minimum av hva han bør bidra med nå.

Flytter du fra ham, får du støtte til barnetilsyn også.

Og hvis han prøver seg med at "hvis du går, skal jeg ha 50/50", så bare blås av ham. Det får han aldri. Retten kan ikke idømme det, og slik dere "deler" idag, er det tydeligvis ikke han som tar ansvar for barnet.

Er nettopp dette som gjør at jeg enda bor sammen med ham.

Tok gutten med meg til min mor en gang og sa jeg ikke orket mer, men fikk beskjed om at hvis jeg skulle flytte ut så skulle han ha gutten...

Jeg orker ikke tanken på å bare se gutten en helg i mnd og en dag i uka - jeg lever og ånder for "minien" min :rødme:

Jeg aner ikke hva de vektlegger i en evnt. barnefordelingssak, men som han sier så kommer jeg dårligst ut i.o.m at jeg har den lave lønna jeg har..

(jeg jobber 100%, men er kommunal..)

[Gjest Gjest]

Jeg aner ikke hva de vektlegger i en evnt. barnefordelingssak, men som han sier så kommer jeg dårligst ut i.o.m at jeg har den lave lønna jeg har..

(jeg jobber 100%, men er kommunal..)

Det er tøv. Lønn har ikke noe å si.

Det de primært vektlegger, er hvem som har hatt ansvaret frem til nå. Så ille som ting virker å være, ville jeg råde deg til å gå snarest mulig. Jo fortere du går, desto større uttelling får du for at det antagelig var du som var hjemme i permisjon med gutten.

Kontakt advokat imorgen, så får du korrekte svar, og ikke "informasjon" fra en person som tydeligvis er ute etter å skremme deg fra å gå.

[Saeria]

Du kan også ta kontakt med familievernkontoret før du evt. går. Dere vil uansett bli kalt inn til mekling når en er gift og har felles barn under 16.

Mekling påkreves også når en har vært samboere og vil reise sak om barnefordeling.

Les litt mer her: http://www.bufetat.no/?module=Articles;act...nFolder;ID=243/

Klikk deg gjerne inn på linken til faktaark.

[Gjest Gjest]

Sitter her og er frustrert... Fikk lønn den 11, og nå har jeg 500kr igjen på kontoen

Jeg betaler absolutt ALT til gutten vår...

Klær, bleier, sko, barnehage, osv...

Det var jeg som kjøpte vogn og bilsete til han ble født, jeg kjøpte sportsvogn og større bilsete når han behøvde det.

Jeg har kjøpt vognpose, uteklær og ellers alt han trenger både i barnehage og hjemme..

Dette tapper økonomien min totalt

HAr prøvd å ta dette opp med min mann, men eneste han kommer med er at det er jeg som får barnetrygda (som om den dekker det meste..)

Vi har separat økonomi, jeg får utbetalt 13.000 og han 24.000, men likevel er det jeg som må stå for alle utgiftene til sønnen vår.

Hvordan få han til å være med å betale??????

Javel.......dette kan du legge skylden på deg selv.....

Du har funnet deg i dette,men du kan snu.

[Wildy]

I første omgang kan det kanskje være en mulighet å heller vise far hva det faktisk koster å ha barn? Eller som foreslått lengre oppe i tråden her; la han få barnetrydgen og la han stå for alle innkjøp.

Det er jo helt hårreisende at den ene skal stå alene med alle utgiftene på barnet, uavhengig av inntekt.Håper virkelig at han i det minste betaler alt annet som husleie, strøm, forsikring, mat ol?

Hvordan blir det om noen år? Barn blir ikke billigere med årene, det er bra sikkert!

Hva med fritidsaktiviteter? Konfirmasjon?Vidregående? Oppkjøring? skal du stå for det å alene?

[Gjest Pax]

La han få barnetrygden og la deretter han besørge alt innkjøp til barnet.

Enig.

[Grissini]

Dette er virkelig ikke holdbart. Har din mann holdt på sånn hele tiden? Jeg blir helt matt av å lese hvordan enkelte har det i parforholdet sitt...Jeg håper det løser seg for dere, ikke finn deg i å bli behandlet på denne måten.

[Hedda-78]

Dette må dere ta tak i snarest, for slikt går ikke an. Det er hans barn også, så han må bidra. Både økonmisk og praktisk. Barnetrygden dekker IKKE alle utgifter til et barn. Han burde skjønne at det er urettferdig slik det er nå.

En idé er å ha en "barnekonto", en egen konto med penger som skal gå til utgiftene med barnet. Hvordan dere vil dele utgiftene, bestemmer dere jo selv, men jeg foreslår at dere setter inn prosentvis etter hvor mye dere tjener. Og så kan jo du sette inn din del pluss barnetrygden, siden han mener den har så mye å si. Så kan dere bruke den kontoen til klær, leker, sykler osv til barna.

[Gjest Gjest]

Han har forsørgeransvar for deg og barnet hvis dere er gift. Men vet ikke hvordan du kan kreve dette når han selv ikke tar ansvar.

Når det gjelder hvem som får den daglige omsorgen ved et evt. samlivsbrudd avhenger det av mye. Går utfra at du ikke ammer mer. Hvis faren går til retten og fortsetter til lagmannsretten, så viser rettspraksis at har han like stor sjans som deg til å få den daglige omsorgen.

Jeg har samme erfaringer som deg. I tillegg til å være svært kontrollerende var min eks også voldelig og sadistisk. Han fikk 10 netter samvær i retten. Selv om han ikke praktiserer samvær nå betaler han likevel bare halvt bidrag.

Barna og jeg har det bedre alene. Men det har vært tøfft. Både økonomisk og på grunn av eksens hobby som er å knekke meg. Møtte han i retten både i forbindelse med barnefordeling, trussler om barnebortføring til utlandet og skifteoppgjøret.

Mener ikke å skremme deg, men hvis din mann er like gal som min eks må du vite at ingen løsninger er enkle. Heldigvis pleier det å ordne seg etterhvert. Selv om han skulle få den daglige omsorgen er det ikke sikkert han er interessert i å praktisere det. Han virker ikke så interessert i barnet nå mener jeg. Hvis han bare er gjerrig og ikke farlig så kan du da reise ny sak slik at du selv får den daglige omsorgen.

Håper du finner gode løsninger og at du og barnet får et godt liv. *Klem*

[Gjest Gjest]

Barnet tilside; når en person i et samliv får utbetalt 10 høvdinger mer i måneden, har man da separat økonomi? Betaler dere det samme for mat og husleie/lån også?

Jeg er sjokkert over at slike ting ikke er drøftet på forhånd og at man ikke har komet frem til slike helt banale ting FØR man deler adresse og avkom. På et generelt grunnlag!

Min mann tjener masse mer enn meg, han tar derfor al av lån og regninger, jeg ordner mat og bleier. Da har vi begge omtrent det samme igjen til prvat forbruk - sånn skal det være. Mener nå jeg da...

[Gjest Gjest]

Er han god til å snakke for seg bør du ikke bli overrasket over om han får barnevernet med seg mot deg....

[Gjest Gjest]

Når det gjelder hvem som får den daglige omsorgen ved et evt. samlivsbrudd avhenger det av mye. Går utfra at du ikke ammer mer. Hvis faren går til retten og fortsetter til lagmannsretten, så viser rettspraksis at har han like stor sjans som deg til å få den daglige omsorgen.

Nå trekker du konklusjoner du overhodet ikke har belegg for.

Ja, halvparten av lagmannsrettssaker vinnes av far. Men hvilke saker er det som havner der, da? De sakene der den ene parten åpenbart har dårlige sjanser, går ikke så langt. De fleste har vett til å stoppe før.

Et lite barn (såvidt over året, forstår jeg det som), som har hatt mor hjemme i permisjon det første året, og som har en far som nekter å bidra økonomisk, vil IKKE havne hos far. Ikke tale om.

Siden ting har gått såpass langt at hun allerede har prøvd å flytte ut, og at han truer med kamp om omsorgen, tror jeg slaget for å redde forholdet er tapt. Da er det et dårlig råd som noen kommer med, at han skal få barnetrygden. Da etablerer man en ordning der det utad ser ut som han er ansvarlig, og hennes sjanser til å vinne en sak blir dårligere.