Gå til innhold

Livet er ikke så lett bestandig......


Thea

Anbefalte innlegg

Da ligger jeg i senga mi igjen.Klokka er 01.57.Jeg er sliten,trett og smertene river i kroppen.

Jeg er bitter og sint fordi livet mitt ikke ble så lett å leve som jeg trodde det skulle bli.Fordi jeg synes jeg så absolutt ikke fortjener dette.

Jeg som skulle flytte sammen med kjæresten min,til et nytt sted og få meg ny jobb og flere venner.Jeg skulle bli mer selvstendig,bli voksen og kanskje få de barna jeg så høyt ønsker etter hvert.

Jeg hadde jo alle planene klare,ikke noen hinder.Trodde jeg........

Så ble jeg dårligere og dårligere.Gikk med forkjølelse og konstant "influensa" følelse i kroppen.Jeg var slapp og sliten.

Inn av sykehus,ut av sykehus og så inn igjen.

Blodprøver,røngtenbilder,leger og kiropraktor og fotsoneterapaut.

"Alt er fint,finner ikke noe på deg vi".

Den dagen det klikka i ryggen min,DA satte det igang for fullt.Jeg var fyllesyk den dagen og hang stort sett over toalettet.Vi lo og sa jeg hadde spydd på meg kink i ryggen og at det gikk over igjen snart.

Så ble det prolaps,for det gikk jo ikke over sånn som det skulle. Kroppen begynte å verke mer og mer og og snart fulgte knær,hofter og skuldre med.

Til slutt fikk jeg diagnosen min.Ikke kink eller prolaps som det skulle være,men jeg hadde reumatisme.En liten blodprøve viste Bechterews i den lille,unge kroppen min som nå var totalt utkjørt.

Tok det først veldig greit.Helt til jeg begynte å forstå hva sykdommen faktisk innebar og hva den gjorde med kroppen min.

Jeg har en kronisk sykdom som uansett hvor mye jeg ikke ønsker det alltid kommer til å være der.

Det startet på desember,nå er det april.Jeg lever med en kropp som er en tikkende bombe og bare venter på at selve sykdommen skal bryte ut.Venter og venter og venter......

Hvordan det kunne bli sånn forstår jeg fremdeles ikke.For det var jo ikke sånn det skulle bli?

MEN.......noe positivt har jeg jo fått ut av dette.Jeg vet hva som er galt fatt med meg.Jeg takler motgang mye bedre enn før og er mye bedre forberedt på at ting går ikke alltid som en vil og livet SKAL ikke være lett.Og selv om det ikke virker sånn nå så er ståpå vilja større enn før.Jeg kommer til å jobbe som en gal for å bli den beste samboeren,venninna,arbeidskolegaen og mammaen noen kan ha.

Jeg skal få kroppen min til å fungere så godt den kan og jeg skal lære meg og leve som reumatist.

Jeg har en lang vei igjen og gå,og den blir bare lengre og lengre.Jeg er bare så sliten av å gå den nå...............

_________________

Thea icon_rolleyes.gif1212[ Dette Innlegg er endret av: Thea den 2002-04-06 03:14 ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Thea..... hva kan man si.... det er urettferdig rett og slett at noen blir rammet av sykdommer.

Jeg føler virkelig med deg og skulle gjerne ha hjulpet deg.... men både du og jeg vet at det kan jeg ikke.

Men en ting må du love meg Thea og det er at innimellom all smerten og negative tanker som naturligvis kommer (og de må du få lov til å ha), så må du prøve så godt det går å holde på ditt gode humør. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen..... det er få om ingen som har så munnrappe replikker som deg her inne. Det må du vite å benytte deg av i fremtiden Thea. Tror det er noe av den beste medisinen du kan få, og den kan du gi deg selv.

Og du, om humøret svikter en dag, så kan du alltids klage ut din missnøye her til oss. kan jo hende det "hjelper litt" å få skrevet av seg noe av frustrasjonen vet du.

Uff....her prøver jeg å være psykolog....men trenger jeg egentlig det da? Neppe, du sier jo selv at du ikke har tenkt til å gi opp. Bra det Thea ;o)12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren. håper ting går din vei, og prøv å tenk positivt. kankje lettere sakt enn gjort. *klemmer Thea i beste oppmuntring*

Goooood Bedring! 12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Kjære Thea - og alle andre.

Hvem har sagt at livet er rettferdig og lett? Jeg begynner å tro mer og mer på at "alt er bestemet". Folk som lever sunt.... plutselig blir de syke. Selv om de har levd livet "etter oppskriften" ...... det hjelper ikke. Også har vi de som gjør som de vil - røyker, drikker, spiser fet mat og snop.....aldri driver med fysisk aktivitet. De lever til de er 100!!!!

Er dette rettferdig??

Wenche Foss har et fint livsmotto synes jeg:

"Det er ikke hvordan man har det - men hvordan man tar det". Det tror jeg er veldig viktig.

Men for all del: Thea, du har lov å være sint og lei deg....og ha alle de vonde følelsene..... det er viktig å la disse få utløp... viktig å "få ut dritten"....

Men - for din egen del...... ikke la det styre livet ditt. Stå på - det virker hvertfall som du er "oppegående" (også i hodet).

Lykke til vennen - jeg "er med deg". icon_smile.gif

Hilsen fra Usikker icon_cool.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Thea...

Ville bare gi deg en klem. Det er ikke så mye annet å si enn Lykke Til....Tenker på deg12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Thea!

Jeg fikk så lyst til å gi deg en klem jeg oxo! *klem*

Det er ikke så mye mer jeg kan gjøre for deg, dessverre icon_frown.gif

*klem*12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tristessa

Uffameg, sånt er ikke kjekt! Kan ikke gjøre så mye mer enn hva de andre har gjort, nemlig gi den en stooor klem... *klemmer*12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver....jeg fikk diagnosen min etter 5 lange og vonde år.(ikke reumatisme)

Selv om det er tungt, er det godt å ha en diagnose, da vet man om ikke annet hva som er galt og hvorfor kroppen oppfører seg som den gjør..

Stå på

Lykke til12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *Perser*

hei thea

ville bare gi deg en *stooor kleeem*

skal tenke masse på deg, innlegge ditt fikk meg til å tenke masse på ting som jeg ellers tar som selvfølge, så det skal jeg slutte med......

stor bamseklem fra meg til deg icon_smile.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kooooooselige dere er icon_smile.gif

Har det mye bedre i dag,selv om denne helga trolig ble sendt fra et helt annet sted enn himmelen. Men gidder ikke sture mere nå,har dere jeg icon_smile.gif

Tusen takk for alle oppmuntrende ord,spesielt til Kristian som sitter pal og trøster klokka 03.50 om natta.

Det er gutten sin det Nikke.gif

Skal nok ikke få fred fra mine kommentarer ennda sju.Kommer som regel relativt bra tilbake icon_wink.gif

*Perser* u made me laugh icon_smile.gif

Stoooooooor klem fra en litt lettere Thea icon_rolleyes.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klemmer Thea*

Du er ei god jente, Thea, og som du selv sier, verden er ikke alltid rettferdig.

Men sykdommmen din kan du leve med. Vær glad du har fått en diagnose og vet hva du har å forholde deg til. Tross alt.

Jeg studerer sammen med en med samme sykdom som du - han levere et godt liv og holder seg i sjakk med trening, riktig trening. Smerter noen dager naturligvis, men noe skal det da alltid være... Så selv om det virker tungt nå, trenger ikke alle dager være svarte heller.

Kos til deg, jenta - husk at det er lov å være liten noen ganger - og stor og sterk andre ganger.

ps - nå må du flytte opp av den kalde kjelleren der du sitter og skriver da! Kulde er ikke bra for deg vet du icon_biggrin.gif12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjest1

*Gir Thea en bamseklem*

Det er urettferdig når slike vakre mennesker som deg skal oppleve ting som gjør at livet blir litt vanskeligere enn det burde være icon_frown.gif Har flere i familien min som har den samme sykdommen, men de lever, smiler og er bare de beste! icon_smile.gif

Jeg tror motgang styrker deg, og for hver gang du møter motgang vet du at det tross alt kommer bedre tider! Og det er en god tanke når alt annet bare er håpløst.

Skal tenke på deg jeg Thea! Du er god, du. icon_rolleyes.gif

Klemmer fra 12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!

Livet er ikke lett, du har en lang vei å gå. Du har en sorgprosses og et raseri som skal ut. Men det blir bedre etter at du har fått bearbeidet den beskjeden du har fått. Men det tar tid.

Det finnes medisiner som kan forebygge revmatisme, det finnes ekspertise på område ang. barn og graviditet. Det er gode pasient foreninger som har mye informasjon du bør benytte deg av. Livet er ikke slutt, men du vil antagelig få et litt annet perspektiv på det.

Det er faktisk en del ting du kan gjøre som kan gjøre hverdagen bedre:

Varmt vannstrening,

fysioterapi,

ergoterapeut (hjelpemidler og tilrettelegging av det praktiske),

få mest mulig kunnskap om diagnosen din (søk på nett, ta kontakt med pasientforening, spørr spesialisten din om du lurer på noe..) Sosialkonsulent (økonomi, rettigheter, "det koster penger å være syk").

To små tips til: Ta alltid medisiner med mat, så lenge det ikke står at de skal taes uten mat. Tenk litt på kosthold, kanskje det vil hjelpe å legge om kosten.

Håper dette hjalp litt.

Ønsker deg det beste og lykke til med stor klem fra

_________________

kyss.gif Pusekatten kyss.gif1212[ Dette Innlegg er endret av: Pus den 2002-04-17 13:21 ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker mye lykke på din vei....Alt som går ned,går før eller siden opp....Hehehe..

(Skulle ønske jeg fikk så positive reakjoner når jeg skriver at jeg er deppa....icon_frown.gif)

Vel,vel...Håper lykken kommer da...!;)

Klemz me...12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Livet er *aldri* lett! Men ønsker deg lykke og hell fremover, og måtte det gå bedre med deg, for du virker som ei kjempe-positiv og oppegående jente icon_smile.gif12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mettemo

Hei Thea

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.Jeg fikk også den samme diganosen for 10 år siden.Jeg er nå 35 år,og lever et normalt liv.

I begynnelsen var jeg skikkelig mye dårlig,trengete hjelp til det meste,kle av og på,inn og ut av badekar osv.Fikk også ubehag av tabb.

Jeg ble annbefalt av en bekjent å prøve refleksologi

http://www.refleksologi.no/_Refleksologi/_...fleksologi.html

Dette hjalp meg utrolig,etter kort tid var jeg kvitt med. og hadde 30 % mer bevegelig het en da testene ble tatt.Legen min trodde ikke på dette,men jeg er den dag i dag god.Nå merker jeg sykdommen kun et par ganger i året, og i en mye mildere form.

I begynnelsen gikk jeg to ganger i uken,så en gang i mnd.Nå kun etter behov dvs et par ganger i året.Da jeg var gravid gikk jeg en gang i mnd.

Hvis du lurer på noe send meg en mail.Den ligger inne på bruker profilen min.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...