Envy's dager

[Gjest missLady]

Get Well Soon

[Envy]

Tusen takk for god bedring ønsker alle sammen! Er litt bedre nå, men hoster meg fremdeles ihjel

Skorpio: Den boken hørtes midt i blinken ut takk for tipset! har snart lest ut den jeg har nå, så trengte et nytt boktips :happy:

Mummi: Thank u for extra special care ^^

----------------

gaah, kan ikke denne hosten gi seg da? Får ikke ringt K en gang, er ikke vits i å ringe noen, hoster jo 10 ganger mer så fort jeg sier noe

Jeg fikk tur for 2 til køben med danskebåten i går foreldra hadde vunnet, men gidder ikke dra, så jeg fikk billettene! Tankte å spørre om K vil være med. åååh, det hadde vært koselig det, søndag til onsdag, bare oss 2, og denne gangen er det umulig å bli forstyrret av kompiser, venninner, familie og jobb!

problemet er at han går på skole, og turen må være før 31.3 oxo vet jeg ikke om de har vinterferie i sverige..? noen som vet? ..er oxo litt redd for at han kanskje ikke vil noen ganger så blir jeg så usikker på han.. er så redd for at han egentlig ikke liker meg jeg, og at jeg bare maser oxo er det en jente som driver å skriver sånne lange innlegg på wallen hans på facebook hele tiden, og hun irriterer meg så sinnsykt!! har så lyst til å finne ut hvem det er, men blir vel for dumt å spørre han om det? da er jeg jo "sjalu" .. errr..

å, jeg er skikkelig lei av jobben min for tiden. før jobbet jeg jo på dagtid fordi legen hadde sagt til jobben at jeg skulle det. men han satte en tidsfrist, og nå er den gått ut, så nå må jeg jobbe bare på kvelden igjen jeg vil ikke jobbe på kvelden!! det ødelegger alt annet! har jo nesten ikke helg en gang, når man slutter etter 12 på fredag kveld! dumme, dumme sjefer! dessuten får jeg ikke spilt wow, og jeg får en helt annen døgnrytme enn alle andre, og verst av alt, jeg kommer til å bli enda mer distansert fra K

jeg må finne en ny jobb.. jeg hater den jobben!! hvorfor må de på død og liv sette meg på kvelden og alle andre på dagen? sjefen som setter opp vaktlista hater meg, og jeg er sikker på hun gjør dette mot meg på ren trass!

hater henne ass, den sure megga. vil bare være sjukmeldt hele tiden.. orker ikke de dumme kvelds/nattvaktene, de ødelegger meg!

[Gjest skorpio]

Mange som hater jobbene sine for tida virker det som. Jeg sier: Finn en ny! Dumt å bruke tida på en jobb du hater og som ødelegger deg helt!

[Inwe]

Stakkar

Finn deg en ny jobb, nå har du jo erfaring og alt, så nå er det sikkert ikke så vanskelig. Dessuten kan du jo bare søke rundt og beholde den jobben du har imens, og slutte når du er sikker på at du får en ny

Og K er nok hodestups i deg, hvordan ellers skulle han giddet å ha et avstandsforhold? Så slutt å bekymre deg, bare nyyyt tiden vennen. Dette her går finest

[Gjest missLady]

#1 Skaff ny jobb!

#2 Hold ut med jobben du har til du har fått en ny jobb!

#3 He løøøøøves you! He really really loves you :hjerte:

Hver gang du tviler på om typen er hodestups forelsket i deg, les dette:

HE LOVES YOU! HE IS IN LOVE WITH YOU! Tralalalaa :rødme:

Men, skal ikke si så mye, tviler ofte jeg også... Typen kan si (yes, we are back on ) han er super forelsket i meg og super glad i meg, 1 time senere kan jeg tenke for meg selv. "hmm, lurer på om han VIRKELIG forelsket i meg, er han VIRKELIG glad i meg???" Tragisk, i know! Blæh

til deg!

[Envy]

Skorpio: Joda, sant det.. men er nok mye angst og depresjon som gjør det ekstra vanskelig å gå på jobb oxo.. hvilket gjør at jeg er i tvil om det vil hjelpe å bytte jobb :klø:

Inwe: Joda.. jada.. Jeg vet ikke, er litt i tankeboksen :gjeiper: Men søker jo rundt litt, så får man se hva man finner

awwe, ja, jeg håper jo det :rødme: Det er bare det at det har fremdeles ikke gått opp for meg hvordan jeg kan fortjene HAN... jeg mener, han er så perfekt!

MissLady: #1 I'm on it! ..tror jeg :gjeiper:

#2 Jeg prøver så godt jeg kan, men angst og dritt motarbeider meg..

#3

Jeg vet, det er så utrolig fort gjort å tvile! Vet det er dårlig gjort å ikke stole på han når han sier han liker meg å sånn, men innerst inne er det jo bare det at jeg er så fryktelig redd for å miste han!

-------------

jeg er trøtt! men her sitter jeg, å holder meg våken med wow -.- Tør ikke å sove igjen jeg ååå, orker ikke mer av dette ikke tørre å sove opplegget.. glemte å ta sovepilla mi oxo oxo skal jeg på jobb 1400..

og jeg hoster så fælt at jeg får hodepine og mageknip..

nå må jeg til legen igjen! åååå!!

Jeg skulle bare ønske K var her å kunne holde rundt meg

åå, jeg er så på trynet om dagen ass.. jeg vil på jobb, men underbevisstheten min hindrer meg!!

jeg vil egentlig bare en ting jeg.. sånn egentlig.. *sukk*

Endret 13. januar 2009 av Envy

[Gjest skorpio]

Hjelp, du er oppe så sent! Bare det gjør meg bekymret! Tror faktisk..hold deg fast..at du bør vurdere å slette "wow" fra pc-en din...! Hehe.. Dette minner om da jeg var avhengig av The Sims for en del år tilbake. Spilte flere timer hver dag, man ble liksom bare sittende der. Men man må huske på at det er en verden som ikke finnes annet enn i pixler inni en skjerm.

Jaja. Håper du får en fin dag da!

[Envy]

hehe, uansett hvor mange ganger jeg forklarer dette er det ingen som forstår meg :gjeiper: begynner nesten å bli litt frustrert..

grunnen til at jeg sitter oppe om natta har ingen verdens ting med wow å gjøre.. wow er bare et substitutt for å ha noe å gjøre når alle andre heldige jævler sover. Jeg skulle gjerne lagt meg i 11-12 tiden og sovnet som alle andre, og stått opp i 7-8 tiden dagen etter, som alle andre. men sånn fungerer ikke verden for meg..

grunnen til at jeg sitter oppe om natta kalles angst. Det er den tiden på døgnet jeg er mest redd. jeg er livredd for kl 3-4 om natta, det er de verste tidspunktene (har noen dårlige erfaringer med 3-4) og sitter derfor oppe fordi jeg rett og slett ikke tør å sove før etter 3-4, fordi jeg av egne grunnen nekter å sove, og ikke være på vakt når kl er 3-4.. jeg vet dette sikkert er helt tåpelig for alle angre, men jeg og tvangstankene mine trives med det. Jeg lever i min egen, usymmentriske verden. Hvis bare noen hadde visst hvor vondt det gjør å være så redd som jeg er hver eneste natt..

Spille wow roer meg ned og jeg har noe annet å tenke på enn at: "HJÆLP, nå er kl 3, hva kommer til å skje nå??" Jeg er på ingen måte avhengig av wow. Jeg har vært spillavhengig før og vet hvordan det foregår. før i går så hadde jeg faktisk ikke spilt wow på over 1 uke, bare sånn til informasjon.

er så lei av at alle skal skylde på wow for alt som er galt i livt mitt.. wow er et av få lyspunkter når alt annet er mørkt det. et sted jeg kan rømme til når virkeligheten blir for mye.

Nå er jeg sykemeldt en uke for bronkitt Nå er jeg lei av å være syk både psykisk og fysisk.. hvorfor kan jeg aldri være frisk som alle andre?

K var rar på wow isted.. skal ringe han ikveld, og jeg er i et ufint humør.. kan bli skummelt hater å krangle med han, spess på tlf, fordi på tlf kommer språkforskjellene så godt fram og vi misforstår hverandre mer enn nødvendig.. gaah!

[Gjest skorpio]

Uff, det var ikke meningen det da. Jeg tenkte kanskje bare at wow hjalp til at du ikke fikk sove, men hvis det er sånn å forstå har jeg respekt for det altså. Uansett. Vet at det er lett å tråkke feil når man snakker med folk som har større problemer enn deg, og ofte tror folk at jeg liksom tror jeg er bedre enn folk og ikke forstå nettopp fordi jeg kan uttrykke meg feil ovenfor andre. Så jeg beklager hvis du syntes jeg virket helt skutt i huet nå.

Håper inderlig at du skal bli bedre, og få det bra med deg selv, men jeg har absolutt ingen erfaring på det området her, og kjenner heller ingen som har hatt det sånn som du, så jeg tror bare jeg skal slutte å snakke om det jeg.

[Envy]

Neida Skorpioen min Du virker overhode ikke skutt i hodet, bare uviten som de fleste andre! Man kan ikke forstå de gale med mindre man er gal selv vettu, så det var jo et sunnhetstegn at du ikke forstår det hihi..

Grunnen til min lille utblåsning er at jeg har vært ekstremt ustabil den siste uka, og "alle" har liksom i tur og orden forlangt en forklaring som jeg ikke kan forklare på en sånn måte at folk kan forstå. Har måtte forklart for opptil flere sjefer på jobben, leger og fysioterapeut, og de fleste sier det samme: problemet er wow. Selv om jeg vet at det er noe annet som er problemet, og da blir det bare litt irriterende når alle bare går utifra at det er wow som har skylda, uten en gang å spørre om min side av saken..

men det er vel sånn det er å være gal,. jeg vet ingenting selv, ikke mitt eget beste, ikke mine egna avhengigheter og ikke mine egne tvangstanker.. men greia er jo den at jeg forstår mer enn de fleste tror oppe i hodet mitt, hodet mitt bare omdirigrer forståelsen..

æsj, psykiatri er no dritt :gjeiper:

KLEM til deg lille Skorpion

[kospia]

Stakkar Envy som sliter sånn, synes det er fryktelig leit at du har det så fælt om nettene

Hvis wow klarer og roe deg ned å få deg på andre tanker, synes jeg du skal fortsette med det. Jeg håper virkelig at du får/søker hjelp Envy, ikke godt å gå slik og plages

Det er nok ikke enkelt å sette seg inn i din situasjon når man ikke har angst selv. Men jeg aner litt, for jeg har vært samboer med en som slet med angst.

Tenker på deg

edit: skrivefeil

Endret 13. januar 2009 av kospia

[Envy]

mmh, VIVA LAS VIVAL!

Serr, det var jævlig, jeg var 100% sikker på at det var ekte denne gangen. å herregud så redd jeg var, spente meg så fælt at ryggen er blitt vond! Seriøst, aldri vært nødt til å ta direkte nedroende tabletter før, men måtte det i dag, det var så ufattelig vondt! Blokkerte meg inne på badet og klora og hyperventilerte.. aua Ringte mentalhelse, de har døgnåpen grønn linje for gærninger.. de mente jeg skulle dra på legevakten.. men jeg vet at det ikke hadde hjulpet, enten hadde de dyttet i meg tabletter som jeg fint kan dytte i meg hjemme - eller så hadde de sendte meg på sykehuset igjen.

jeg tekler ikke dette lenger, jeg føler meg så enormt presset! Det er vanskeligere for hver dag å opprettholde medmenneskelige forhold, i dag merket jeg det tilogmed en liten smule da jeg skulle ringe K (det kan jo ha vært sommerfugler å ^^) ,, men å, alt er bare så vanskelig, jeg har mannet meg opp en time bare for å klare å sette meg ned her foran pcen.. og timene går så usannsynlig sakte! Jeg hater natten, men natten er MIN! Jeg ble seriøst nesten sint på M i sted fordi hun ikke la seg så tidlig som hun pleier, jeg følte at hun innvaderte territoriet mitt, natten min!

aue, jeg er fortsatt redd, og allerede nå bekymrer jeg meg for om jeg er frisk eller syk når jeg skal på jobb igjen. jeg klarer ikke alle disse pliktene.

var så skummelt i sted da det sto på som verst, det var akkurat som jeg sto utenfor meg selv igjen å så på, og prøvde å nå frem og fortelle meg selv fornuftige ting, men jeg ville ikke høre, bare fortsatte å gråte og gå frem og tilbake i en omkrets av en meter inne på badet. turte ikke gå ut av badet, TENK OM!

om ikke dette gir seg snart orker jeg ikke leve lenger, dette går jo ikke. jeg vil være normal som alle andre.. hadde hvertfall ikke trodd det kunne bli noe verre, men nå er det så ille som det aldri har vært før

jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. og jeg orker ikke tanken på jobb, søvn eller mennesker. Helt seriøst, er det noen her som vet noe om hvordan man kan få en landtidssykemelding? Jeg må enten tilbake til sykehuset, eller så må jeg ha en timeout.. men legen gir meg alltid bare sykemelding på noen få dager, og det holder ikke, fordi allerede nå gruer jeg meg til at jeg skal på jobb på MANDAG og stresser og tenker på døgnrytme og søvn..

jeg er så sliten og utmattet

[Gjest missLady]

Synes så synd på deg! Har hatt store problemer med å forstå angst før, men etter å ha lest dagboken din forstår jeg mye mer..

Jeg forstår deg sykt godt ang det å være redd ikke K har følelser for deg, tenker sånn om L jeg.. Jeg VET han er kjempe glad i meg, forelsket i meg, digger meg osv! Dette vet jeg jo! Men uansett blir jeg noen ganger usikker, aner egentlig ikke hvorfor, han gir jo aldri tegn på at han ikke digger meg.. :rødme: Men tror nok dette fenomenet er vanlig hos oss jenter.. Dessverre!

[Gjest Ulva35]

stakkar Envy

Det er så ufattelig trist å lese hvordan du har det, tiltross for at jeg ikke har mulighet til å sette meg inn i hvordan du virkelig har det.

Jeg har en mor som i alle år har slitt med nerver, men ikke angst i den grad som du forteller om.

En ting er iallefall sikkert. Hvis legen din nekter deg lengere sykemelding så bør du skifte fastlege. Det virker som han ikke skjønner problemet ditt.

En fastlege skal ikke bare skrive en sykemelding , ei heller bare skrive ut piller selv om de er nødvendige nok. Han skal hjelpe deg ved å sende deg videre til fagfolk. Folk som virkelig kan og vil hjelpe deg.

Det er jo tydelig at du ikke har fått den hjelpen du trenger Envy. Men sånn er det i dagens helse Norge

Ikke gi opp Envy, selv om det ser mørkt ut. Jeg vet det virker som tomme ord, men det er det ikke.

Tenker masse på deg

[Envy]

MissLady: Fint å høre at jeg kan føre til mer forståelse for angst. er derfor jeg er så åpen om det oxo, fordi jeg vil at folk skal kunne forstå mer av det.

Ja, det er virkelig fort gjort å bli usikker og redd for at han ikke har følelser! Selv om jeg vet det å inderlig vel, at han liker meg og at han vil ha meg, men likevel, jeg er så redd for å miste han, og så tidlig er jo et forhold veldig "sårbart", skal liksom ingenting til =/

Ulva: Ja, har vurdert å skifte fastlege. han jeg har nå nekter meg jo ikke sykemelding, men han gir meg bare sånne korte, og det blir jo enda mer irriterende for jobben når jeg er sykemeldt 2 dager her og 4 dager der som ikke hjelper engang, i stede for en litt lengre sykemelding så de hadde visst hva de har å belage seg på, litt lettere for jobben oxo å planlegge da liksom, er bare så redd for at alle disse små sykemeldingene fører til at jeg får sparken en vakker dag

Når det gjelder hjelp så har jeg endelig fått hjelp da, har begynt hos en veldig flink psykolog, i tillegg til at jeg går til psykomotorisk fysioterapi. så støtteapparatet er rundt meg, det er bare det at det ikke hjelper når jeg nesten ikke tør ta imot disse timene hos div leger å psykologer fordi jeg er redd jobben skal bli sur når jeg er borte en time nå og da hele tiden

------------------

Hmm, jeg var hos psykologen i dag. og jeg har èn uke på meg å finne ut om jeg vil gå med på å bli innlagt.. og jeg klarer ikke bestemme meg, det er så mye som veier for og imot. Jeg har veldig lyst til å takke ja til tilbudet fordi jeg vet det ville vært veldig bra for meg å komme til et sted jeg kan føle meg trygg, hvor jeg faktisk klarer å slappe av, hvor jeg har fagfolk rundt meg og jeg blir riktig medisinert. I tillegg er det fint med de andre pasientene, de er liksom "i samme båt", det er så mye forståelse på et sånt sted kontra her ute i virkeligheten.

men på den annen side så VIL jeg klare meg selv, jeg vil ikke helt innse at jeg faktisk har å store problemer at jeg må bli innlagt. dessuten vil jeg ikke skuffe menneskene rundt meg, og fremst av alt, jeg vil ikke skuffe K jeg er så redd for at han skal bli så flau over at dama hans er innlagt på psykiatrisk at han slår opp, jeg må for enhver pris ikke la det skje, han er det eneste håpet i livet mitt nå, den eneste gleden min, å glede meg til neste gang jeg ser han. Grunnen til at jeg ikke har kuttet meg i det siste er fordi jeg ikke vil skremme han vekk fra meg. og dessuten, hvem skal passe katten min hvis jeg blir borte på instutisjon i flere mnd?

men jeg vet jeg trenger det.. åh, umulig å ta et standpunkt!

Endret 14. januar 2009 av Envy

[Inwe]

Jeg synes du skal gjøre det jeg vennen! K kommer nok til å støtte deg, det er sånt kjærester er til for Og jeg (og sikkert resten av menneskene rundt deg og) kommer så absolutt ikke til å skuffa om du trenger en pause med litt hjelp Det er bare godt for deg, og vi vil jo ikke sitte utenfor å se du har det vondt uten å¨få gjort noe vi eller Gjør så absolutt det som er best for deg Og om du blir lagt inn lover jeg å komme på besøk til deg så ofte jeg kan Og ellers, om du ikke får noen andre til å passe kattepusen, så kan jeg nok få overtalt S til at vi har den her imens

Kjempe glad i deg

Og husk! Du er en sterk jente, du kommer deg igjennom denne perioden også

[*Mummi*]

Envy, nå må du ta ondet ved roten hvis du vil ha et liv. Uansett om angsten skyldes det ene eller det andre, så er det lurt å få profesjonell hjelp til å håndtere den. Det er vel sjelden at angst går over av seg selv, så vær helt spesifikk på hva du trenger av hjelp når du er hos legen, og ikke gi deg før det ordnes. Jeg vet det er tøffe krav når du helst vil krype under mdyna og bli borte

AKKURAT NÅ er det K som synes å være livet for deg. Hvis han ikke takler at du er syk, er han kanskje ikke den du bør satse på. Du er bare 20 år, det er ikke så allright å få slengt i fjeset, men de fleste av oss har slitt litt med å bli voksne. Gi deg tid, du har i hvert fall ti år til før det begynner å bli spørsmål om du ikke skal etablere deg.

Selv om du kanskje synes jeg er tøff mot deg, så har jeg erfaring med at angstofre trenger mer enn støtte og sympati. De trenger ofte et kick til å tak i sin egen situasjon, for det er ingen andre som kan gjøre det for dem. Piller hjelper ikke for alt.

Jeg skjønner at du sliter, Envy. Ta imot det du kan få av hjelp. Ikke vær utålmodig, og for all del: Stol på det K sier til deg, og det han viser at han føler for deg. All tvilen kommer fra ditt eget hode.

[Gjest missLady]

Nå vet ikke jeg hva det betyr å bli lagt inn i flere mnd betyr. Null mobil? Null pc? null besøk?

Men, K bør forstå det, og bør ikke synes det er flaut at dama er lagt inn. Og om han gjør det så trenger han vel ikke si det.. Om han dropper deg pga at du velger å bli lagt inn, fortjener du mye bedre enn han. Skjønner det er vanskelig å ta til seg, men det gjør du i så tilfelle.. Ta imot hjelpen du trenger og får.. Om du føler det blir rett for DEG å bli lagt inn nå, så legg deg inn kjære deg Katten din ser jo ut til å ha fått et midlertidlig hjem!

Du må komme først i din verden!!

[*Mummi*]

[Envy]

Inwe: Takk for omtanken vennen min Og det er godt å vite at pusen har et midlertidig hjem om hun skulle få bruk for det!

Mummi: takk for noen alvorsord jeg nok så absolutt trenger! Jeg har tatt meg selv i skinnet nå, og føler meg mye bedre. Tror jeg bestemte meg for å stenge angsten litt ute når psykologen mente at jeg var så langt ute å kjøre at jeg kunne ha godt av å bli innlagt, for jeg vil virkelig klare meg selv! Jeg er ikke helt typen som passer inn på et sånt sted tror jeg.. derfor har jeg pent blitt nødt til å ta meg sammen

MissLady: vel.. tja.. du har halvveis rett :gjeiper: De har jo besøkstider, og etter 22.00 tar de mobil, pc, skolisser, ladere ++ alt man i teorien kan skade seg på.. så sånn sett er jo psykiatrien ganske streng. dagene går forholdsvis sakte på et sånt sted.. høydepunktene er når man skal til diverse leger og psykologer. og måltider. utover det sitter man stort sett ute og røyker og syns synd på seg selv sammen med de andre pasientene og snakker om været. og nei, man har ikke lov til å bruke mobil, pc ++ andre steder enn på sitt eget rom.. hmm

Jeg har tatt et oppgjør med meg selv de siste dagene, hatt veldig mye tid for meg selv og funnet ut at jeg vil klare meg selv har bestilt tur til sverige til K til helgen, mye for å bevise for meg selv oxo at jeg klarer ALT jeg vil, tilogmed en 3 timers togtur

------------------

Egentlig er jeg bare innom med et gledesutbrudd!

jeg har følt meg "litt" oversett av K de siste dagene, han har ikke snakket med meg på wow, og når jeg har ringt har han gitt meg en kald skulder og vært opptatt med noe.. så i dag tenkte jeg at jeg ikke skal ta noen form for kontakt og heller la han ta initiativet, om jeg så måtte vente til jeg står på stasjonen på fredag. men gjett hvem som ringte når han skulle legge seg i dag! :rødme: ååå! jeg ble så glad! Det siste jeg hadde forventet var jo at han skulle ringe i dag.. jeg hadde liksom et vagt håp om at han kanskje skulle sende en mld eller si hei på wow eller noe på kanskje tirsdag.. men nei, han ringte i dag!

åå Jeg føler meg slem som nesten hadde gitt han opp.. han har jo bare vært litt opptatt i det siste.. og når han ringer når han har lagt seg blir jeg enda mer glad, for det betyr at jeg er det siste han tenker på før han legger seg om kvelden!

iiiiiih!!

jeg som var så sikker på at jeg hadde mistet han..

jeg har vært så deppa den siste uka.. hatt bronkitt og bare hosta.. vært så slitsomt å bare sitte hjemme å spille wow, hadde jo ikke lov av legen å gå ut.. men i morgen skal jeg en tur til lille byen, på tirsdag begynner jeg på jobb igjen, og på fredag reiser jeg å besøker kjærsten miiin!

livet mitt er igang igjen, og jeg føler meg ikke noe redd! sovnet faktisk tilogmed uten sovepille i går!

Nå har jeg satt på litt for hard metal hører jeg blir nesten svimmel

Beklager at jeg har vært verdens dårligste dagboksnok i det siste kg-jentene mine har liksom bare hatt nok med å sitte å synes synd på meg selv og hate verden :gjeiper: men i morgen skal jeg prøve å ta igjen det tapte

nattis

Endret 19. januar 2009 av Envy