Organdonasjon

[momo]

Mannen og jeg har diskutert dette, og vi ønsker begge og gi bort organene hvis det skulle skje og samme med barna.

Synes det er veldig viktig og ha diskutert det godt på forhånd, for havner du i situasjonen er det ikke like lett og tenke fornuftig, og spesielt ikke da det gjelder barna.

[Gjest Gjest_Mille_*]

Er det noen plass man kan registrere at man ønsker å donere organger om ulykken skulle være ute? Eller er det bare dette kortet som gjelder.

Går ikke med lommebok og jeg roter så fælt at jeg tror ikke jeg kommer til å huske å ha med meg kortet til en hver tid.

Er det best at man da snakker med sine nærmeste å sier fra til de, slik at de kan ta bestemmelsen om nå noe slikt skulle skje?

Jeg ville helt klart donert bort mine organer ja.

[Concertina]

Har hatt donorkort i lommeboka i mange år og har sagt fra til nærmeste familie og samboeren min om hva jeg ønsker.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har donorkort i lommeboka, og har også informert mine nærmeste. De sa ikke noe spesielt til det. Så vidt jeg har skjønt er ikke donorkortet noen fullmakt til å donere bort organene når du dør. Jeg tror det fortsatt er opp til de pårørende, men at donorkortet lettere vil vise hva den avdøde ønsket selv.

Når det gjelder å donere til medisinsk forskning, så må de gjerne ta de indre organene (men jeg antar nesten at det meste går til personer i donorkø), men det ytre skallet vil jeg gjerne beholde.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke donorkort, men mine nærmeste er klar over min holdning.

Jeg har faktisk snakket en del med ungene om det så de tok sitt standpunkt før de kom i tenårene. Alle er vi helt enige om at det er flott dersom noen kan bruke organene. At noen kan få livet tilbake.

[Gjest Gjest]

Har opplyst mine nærmeste og har donorkort.

Er enig med gjesten lengre opp som etterlyser et donorregister. Synes ordningen i Australia er god hvor man må ta stilling til organdonasjon når man får førerkoret. Alle blir også satt i et register der.

[Gjest f]

Har også informert om at jeg gjerne vil at de kan bruke "resten" til medisinsk forskning/bruke det til disseksjon for studenter, men det må jeg vel formalisere med papirer etterhvert, så vidt jeg vet.

Tar av meg hatten for deg og andre som vil donere kroppen til forskning. Selv skammer jeg meg litt over at jeg bare har stilt mine organer til disposisjon.

Om jeg hadde fått spørsmålet på vegne av en av mine nærmeste ut å ha snakket om det så vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort. Tror nok kanskje jeg ville sagt nei da.

Men vi har heldigvis snakket om det og alle er positive til donasjon så jeg slipper i allefall å komme i den situasjonen.

[Bokormen]

Tar av meg hatten for deg og andre som vil donere kroppen til forskning. Selv skammer jeg meg litt over at jeg bare har stilt mine organer til disposisjon.

Om jeg hadde fått spørsmålet på vegne av en av mine nærmeste ut å ha snakket om det så vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort. Tror nok kanskje jeg ville sagt nei da.

Men vi har heldigvis snakket om det og alle er positive til donasjon så jeg slipper i allefall å komme i den situasjonen.

Har selv dissekert lik under studiene, og vet hvor utrolig lærerikt det kan er for en student Har absolutt ingen motforestillinger mot at de bruker kroppen til alt de kan etter jeg har gått bort, men skjønner godt at andre kan ha det og ikke vil!

[Gjest Gjest]

Har selv dissekert lik under studiene, og vet hvor utrolig lærerikt det kan er for en student Har absolutt ingen motforestillinger mot at de bruker kroppen til alt de kan etter jeg har gått bort, men skjønner godt at andre kan ha det og ikke vil!

Er nettopp derfor jeg skammer meg. Syntes det var helt greit om kroppen min gikk til forsking, til jeg ble student selv. Vet er lærerikt, men har ikke lyst til å havne der selv.

*skammer meg*

[Bokormen]

Er nettopp derfor jeg skammer meg. Syntes det var helt greit om kroppen min gikk til forsking, til jeg ble student selv. Vet er lærerikt, men har ikke lyst til å havne der selv.

*skammer meg*

Er mange jeg studerte med som føler det akkurat som deg, så du trenger absolutt ikke skamme deg. Tror faktisk det er flertallet som har det sånn, selv om jeg ikke skjønner hvorfor...

[Gjest Frk. Grønn]

Jeg har hatt donorkort i mange år og mine nærmeste er informert om dette. Synes det er en flott ting å gjøre. Jeg vil også at resten av kroppen kan bli brukt til forskning dersom det skulle bli spørsmål om det.

Her er noen flott tall fra 2007:

• 94 realiserte donasjoner mot 76 året før

• 401 pasienter er transplantert mot 333 året før

• 264 pasienter på venteliste for transplantasjon pr 31.12.07 mot 292 på samme tid året før

• Avslagsprosenten fra avdøde/pårørende var 23 % mot 28 % året før

(Kilde: Organdonasjon.no)

Slik blir du organdonor

"Hva gjør jeg viss jeg ønsker å donorere kroppen min til forskning?

Da tar du kontakt med anatomisk institutt på universitetet i nærheten av der du bor.

Universitetet i Oslo: 22 85 12 97

Universitetet i Bergen: 55 58 00 00

Universitetet i Tromsø: 77 64 40 00

NTNU, Trondheim: 73 59 50 00"

(Kilde: Organdonasjon.no)

[LauraLine]

Jeg har nettopp skrevet ut et donorkort fra Stiftelsen Organdonasjon sine nettsider (organdonasjon.no) som jeg skal fylle ut og legge i lommeboka mi. Vil oppfordre alle andre som ikke har gjordt dette enda om å gjøre det. Synes det er viktig å hjelpe dem som trenger nye organer, jeg trenger dem jo ikke lenger når jeg er død. Og kanskje kommer DU til å trenge mine organer, eller jeg dine.

I tillegg til å ha donorkortet i lommeboka, er det jo greit å ha snakket med sine nermeste om dette. Har tenkt på å gjøre det en stund, men ikke fått gjordt det enda. Er ikke sikker på hvordan jeg skal ta det opp, de kan jo synes det er litt ubehagelig å skulle snakke om slike ting. Har dere snakket med deres nermeste om dette? Hvordan tok dere det opp, og hvordan reagerte de?

Hva ville dere gjordt hvis dere fikk spm om å donere bordt organene til en av deres nermeste, hvis dere ikke hadde snakket med denne personen om dette på forhånd? Selv ville jeg sagt ja uten å nøle.

Jeg har donorkortet i lommeboken i tillegg har jeg informert familien. Min sønn på 13 har også donorkort. Jeg sa bare til familien at jeg ønsker å donere mine og min sønns organer og at dei hermed er informert. Det er jo enklere for familien i en eventuell situasjon, da avgjørelsen allerede er tatt. Min sønn har selvsagt vært med på avgjørelse med tanke på hans organer.

Jeg hadde selvsagt donert bort det som var mulig og forsvarlig til familien om det ble aktuelt.

Ang min søn så måtte jeg jo ta det opp med hans far( vi bor ikke sammen). Han var jo helt sjokkert stakkar da jeg spurte han og han ba om betenkningstid. Jeg ba han derfor da tenke på at hva,viss om og men vår sønn hadde blitt alvorlig syk og kanskje dødd i påvente av donor. Da sa han ja med en gang:-)

[Gjest Roxie Hart]

Ja, har donorkort i lommeboka og har sagt fra til mine nærmeste. Det å donere hele kroppen til studier, har jeg litt større problemer med.. Trenger nok litt betenkningstid der!

[Gjest Lykkeliky]

Klart jeg har donorkort i lommeboka. Jeg har også en liten bunke brosjyrer med kort som jeg deler ut til venner/kjente når det passer seg!

[Cata]

I likhet med de fleste i denne tråden så har jeg hatt donorkort i flere år og har informert familien om hva jeg ønsker. Hvis noen finner brukbare reservedeler når jeg er død må de bare forsyne seg. Jeg trenger dem ikke mer da.

Tror ikke foreldrene mine ble overbegeistret, men de har alltid vært av den mening om at livet mitt får jeg bestemme over selv, så det ble ingen protester. (Skulle bare mangle.)

Endret 19. januar 2008 av Cata