Organdonasjon

[AlienBob]

Jeg har nettopp skrevet ut et donorkort fra Stiftelsen Organdonasjon sine nettsider (organdonasjon.no) som jeg skal fylle ut og legge i lommeboka mi. Vil oppfordre alle andre som ikke har gjordt dette enda om å gjøre det. Synes det er viktig å hjelpe dem som trenger nye organer, jeg trenger dem jo ikke lenger når jeg er død. Og kanskje kommer DU til å trenge mine organer, eller jeg dine.

I tillegg til å ha donorkortet i lommeboka, er det jo greit å ha snakket med sine nermeste om dette. Har tenkt på å gjøre det en stund, men ikke fått gjordt det enda. Er ikke sikker på hvordan jeg skal ta det opp, de kan jo synes det er litt ubehagelig å skulle snakke om slike ting. Har dere snakket med deres nermeste om dette? Hvordan tok dere det opp, og hvordan reagerte de?

Hva ville dere gjordt hvis dere fikk spm om å donere bordt organene til en av deres nermeste, hvis dere ikke hadde snakket med denne personen om dette på forhånd? Selv ville jeg sagt ja uten å nøle.

[petzl]

Jeg går ikke med kort i lommeboka (av den enkle grunn at jeg ikke har lommebok, og mine nærmeste vet hva jeg vil hvis det skulle bli aktuelt).

Jeg håper de bruker det de trenger fra kroppen min hvis det trengs. Jeg trenger det da ikke lenger, og jeg er ganske usentimental på det området. Jeg hadde sagt ja om jeg ble spurt om å donere bort organer fra en av mine nærmeste også, selv om jeg ikke visste om personens eget standpunkt.

Jeg synes organdonasjon burde bli gjort automatisk. Makan til egoisme burde ikke vært lov (nå får jeg sikkert noen på nakken). Jeg tror heller ikke det hadde vært så mange med noe imot det dersom det hadde vært en naturlig ting å gjøre.

Da jeg tok det opp med familien min, sa jeg enkelt og greit at hvis jeg dør, så vil jeg at de organene som kan brukes, blir donert dersom noen trenger dem. "Ok", sa de.

[tineline]

Ja. Det var ikke vanskelig å ta stilling til. Jeg har donorkort i lommeboka og har informert mine nærmeste.

[Gjest lissi32]

Klart, hva skal jeg med organene mine når jeg er død? Helt utrolig at vi har donorkø i det hele tatt. Viser bare hvor mange som ikke stiller opp. En vakker dag er det vi selv som trenger det.

[Gjest Gjest]

Jeg går med donorkort i lommeboka og har et liggende hjemme. Har sagt fra til familien min og mannen min om standpunktet mitt. Han har imidlertid motsatt syn på saken, og er ikke interessert i å være donor. Han sier også at han ikke vil ha det spørsmålet hvis det en gang skulle gjelde barna våre. Håper vi aldri kommer opp i den situasjonen.... Det ville bli en vanskelig situasjon....

[Tabris]

Jeg har også donorkort i lommeboka.

[Gjest Gjest]

Det ville bli en vanskelig situasjon....

Og diskusjon.....

[Gjest lissi32]

Hvis mitt barn var hjernedødt, og kunne reddet 4 andre barn hadde jeg ikke tvilt et eneste lite sekund!

[Gjest StockDama]

Har hatt donorkort i lommeboka siden jeg var 14...familien er informert. Var ikke en problemstilling for meg, mer en selvfølge.

[Gjest Gjest]

Jeg har gått med donorkort i lommeboka siden tidlig tenåra og familien ble naturligvis informert. Men nå er donorkortet borte og familien har fått kontrabeskjed pga. sykdom. Synes det er kjipt, men sånn må det nesten være.

[Gjest rikkerikke]

For meg er det en selvfølge at mine organer kan doneres bort. Mine nærmeste er informert.

[Uno]

Bruk meg for all del hvis de kan.

Og jeg har hatt donorkort og informert mine nærmeste i mange år.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke donorkort. For meg er dette av forskjellige (ikke religiøse) grunner litt vanskelig, så jeg har ikke tatt stilling til det ennå.

[Bokormen]

Har donorkort i lommeboka, og har informert nærmeste familie. Har også informert om at jeg gjerne vil at de kan bruke "resten" til medisinsk forskning/bruke det til disseksjon for studenter, men det må jeg vel formalisere med papirer etterhvert, så vidt jeg vet.

[Redlady]

Tror jeg har donorkort. Mine nærmeste vet i hvert fall hva jeg ønsker. Jeg syns faktisk at det skulle vært et rutine spørsmål om å være donor når noen døde. Vel og bra at det er en vanskelig tid for familien og så videre, men slik er livet, dessverre.

[aline]

har gått med donorkort i lommeboka endel år nå, og har informert mine nærmeste pårørende om mitt ønske og valg.

[Gjest Mirina]

Jeg har informert mine nærmeste om at jeg ikke ønsker å donere bort mine organer, hvis jeg skulle dø.

[Arkana]

Med to kroniske sykdommer er det heller tvilsomt at jeg ville få donere noen organer, men min nærmeste familie vet at det er bare å forsyne seg hvis det mot formodning skulle være mulig. Jeg ville også uten å nøle donert bort organene til mine nærmeste hvis jeg ble spurt og forutsatt at ingen av dem på forhånd hadde sagt at de ikke ønsket det.

[Gjest Dalwhinnie]

"Don't take your organs to heaven. Heaven knows we need them here", stor det på dørene på sykehuset jeg hospiterte i Nederland for mange år siden.

Har donorkort og pårørende er informert.

[Gjest Elize]

Har hatt donorkort i mange år og mine pårørende er informert. Og i neste uke skal jeg gi blod.