Gå til innhold

tror dere på skjebnen/spøkelser og intuisjon?


jannamor

Anbefalte innlegg

For noen år siden ble min stefar alvorlig syk. Alle trodde dette skulle gå veldig bra, utenom meg, jeg og mamma kjørte etterhvert til sykehuset, så sa jeg til mamma 1625 den 29 sept at nå dør han. Mamma trodde meg ikke, men klokka mi stoppet, og død var han. Akkurat da.

Helt i slutten av april 05, fikk jeg en drøm. Farfar kom til meg i en drøm og tok avskjed. Han sa han var glad i meg og brydde seg om meg, og at han alltid var der i tankene. Dagen etter ringer pappa og sier at farfar har fått sitt ente hjerteinfarkt, men alt kom til å gå bra. Jeg insisterte hardt på det motsatte og fikk tatt et fly og fikk vært der han siste natt og snakket masse, før han døde "uventet" dagen etterpå.

I natt kom farmor til meg. Vi spiste middag, hun og jeg og farfar. Hun sa at det å dø ikke var farlig. At hun hadde fått et vakkert rom i en nydelig blå farge, med vakre gardiner, døden var bare en annen sinstilstand. Hun tok meg på magen, og med et forsvant hun. ( jeg er gravid) Hun holdt farfar i hånden og presiserte at de kunne være sammen, selvom de måtte sove på hvert sitt rom. Hun sa masse koselig og så så ung og vakker ut. Akkurat som farfar. I dag ringte pappa og sa hun hadde dødd nå i kveld. Han ringte akkurat. Jeg sa at jeg visste det- selvom jeg trodde jeg skulle rekke dit.

Har noen av dere følt noe sånt?

Jeg føler og at jeg har så mye av oldemor i meg. Hun døde mens mamma var gravid med meg. Altså moren til farfar. Når pappa har tatt meg med i Bergens gater og viste meg huset hvor hun (oldemor) bodde, visste jeg det før han sa det, selvom jeg aldri har vært der. Jeg gikk rundt huset og lettet på en helle og fant en gammel nøkkel som passet til den gamle låsen på bakdøren. Hvordan kunne jeg vite det?

Jeg fikk en arvering fra henne i konfirmasjonspresang, denne mistet jeg i havet på Madeira på en tur jeg hadde dit (også konfirmasjonspresang) jeg dykket og dykket i 14 dager etter den ringen uten å finne den. Når jeg kom hjem og en dag jeg var alene. Gikk det et kaldt gufs gjennom rommet dørene slo opp. pappegøyen som alltid kaklet var stille. Jeg gikk ut av mitt rom og fulgte lysstripen fra gangen inn i glippen i nabodøren i et mørklagt rom. Der lå arveringen min som jeg hadde mistet på Madeira.

Jeg er trist over at min farmor er død, men jeg har og en visshet om at endel av hennes sjel går til den lille i magen, slik oldemor gikk ti meg.

Har dere opplevd noe sånt?

Beklager lengden her :)

Endret av jannamor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For noen år siden ble min stefar alvorlig syk. Alle trodde dette skulle gå veldig bra, utenom meg, jeg og mamma kjørte etterhvert til sykehuset, så sa jeg til mamma 1625 den 29 sept at nå dør han. Mamma trodde meg ikke, men klokka mi stoppet, og død var han. Akkurat da.

Helt i slutten av april 05, fikk jeg en drøm. Farfar kom til meg i en drøm og tok avskjed. Han sa han var glad i meg og brydde seg om meg, og at han alltid var der i tankene. Dagen etter ringer pappa og sier at farfar har fått sitt ente hjerteinfarkt, men alt kom til å gå bra. Jeg insisterte hardt på det motsatte og fikk tatt et fly og fikk vært der han siste natt og snakket masse, før han døde "uventet" dagen etterpå.

I natt kom farmor til meg. Vi spiste middag, hun og jeg og farfar. Hun sa at det å dø ikke var farlig. At hun hadde fått et vakkert rom i en nydelig blå farge, med vakre gardiner, døden var bare en annen sinstilstand. Hun tok meg på magen, og med et forsvant hun. ( jeg er gravid) Hun holdt farfar i hånden og presiserte at de kunne være sammen, selvom de måtte sove på hvert sitt rom. Hun sa masse koselig og så så ung og vakker ut. Akkurat som farfar. I dag ringte pappa og sa hun hadde dødd nå i kveld. Han ringte akkurat. Jeg sa at jeg visste det- selvom jeg trodde jeg skulle rekke dit.

Har noen av dere følt noe sånt?

Jeg føler og at jeg har så mye av oldemor i meg. Hun døde mens mamma var gravid med meg. Altså moren til farfar. Når pappa har tatt meg med i Bergens gater og viste meg huset hvor hun (oldemor) bodde, visste jeg det før han sa det, selvom jeg aldri har vært der. Jeg gikk rundt huset og lettet på en helle og fant en gammel nøkkel som passet til den gamle låsen på bakdøren. Hvordan kunne jeg vite det?

Jeg fikk en arvering fra henne i konfirmasjonspresang, denne mistet jeg i havet på Madeira på en tur jeg hadde dit (også konfirmasjonspresang) jeg dykket og dykket i 14 dager etter den ringen uten å finne den. Når jeg kom hjem og en dag jeg var alene. Gikk det et kaldt gufs gjennom rommet dørene slo opp. pappegøyen som alltid kaklet var stille. Jeg gikk ut av mitt rom og fulgte lysstripen fra gangen inn i glippen i nabodøren i et mørklagt rom. Der lå arveringen min som jeg hadde mistet på Madeira.

Jeg er trist over at min farmor er død, men jeg har og en visshet om at endel av hennes sjel går til den lille i magen, slik oldemor gikk ti meg.

Har dere opplevd noe sånt?

Beklager lengden her :)

Jeg tror absolutt at det finnes et liv etter døden, og at vi alle har en medfødt evne til å kommunisere med avdødes ånder. Men ettersom en vokser opp, blir denne evnen "blokkert".

Synes at de fleste opplevelsene dine var fine, du fikk tatt avskjed, og ble samtidig beroliget med vissheten om at de reiste vidre til et sted det er godt å være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det finnes spøkelser iallefall. Har aldri sett noen eller opplevd noe overnaturlig , men har hørt om folk som har opplevd det. Håper jeg slipper å se spøkelser.. Er redd dem! :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32

Jeg har behov for å tro at det er noe mer. Vet ikke om jeg gjør det, og suger til meg alt av historier om temaet og leser i håp om å bli overbevist.

Jeg har som deg fått mange forvarsler, også om død. Masse ting jeg ofte bare vet! Ting som er helt umulig at jeg bare kan vite uten videre. Jeg har hørt at folk som har opplevd noe traumatisk kan bli mer åpen for å motta beskjeder.

Jeg har en venninne som tok livet av seg (tror jeg/vet jeg) i november. Hun var superspirituell. Om det virkelig fins noe mer, hvorfor beviser hun det ikke? Vi har hatt utallige samtaler om temaet, og siden hun tok livet sitt må jo sjansen være stor for at hun "henger" igjen.

Jeg er redd for at jeg tror den dagen jeg er borte er det BEKKMØRKT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har behov for å tro at det er noe mer. Vet ikke om jeg gjør det, og suger til meg alt av historier om temaet og leser i håp om å bli overbevist.

Jeg har som deg fått mange forvarsler, også om død. Masse ting jeg ofte bare vet! Ting som er helt umulig at jeg bare kan vite uten videre. Jeg har hørt at folk som har opplevd noe traumatisk kan bli mer åpen for å motta beskjeder.

Jeg har en venninne som tok livet av seg (tror jeg/vet jeg) i november. Hun var superspirituell. Om det virkelig fins noe mer, hvorfor beviser hun det ikke? Vi har hatt utallige samtaler om temaet, og siden hun tok livet sitt må jo sjansen være stor for at hun "henger" igjen.

Jeg er redd for at jeg tror den dagen jeg er borte er det BEKKMØRKT!

Siden venninnen din var veldig spirituell, visste hun nok at det er godt å "gå over i lyset", og er ikke sikkert hun skulle henge igjen da. De som har noe ugjort, og som kanskje ikke vet de er døde, eller ønsker å være nær sine kjære, kan nok heller komme til å henge igjen. Men jeg tror at de kan komme og besøke oss selv om de er gått over i lyset.

Høres kanskje helt tullete ut dette, men det er hva jeg tror ihvertfall :)

Og hvordan skulle vi kunne bli til "ingenting" når vi dør? Vi har alle en sjel, og om noen noengang har sett en død person, så vet dere at kroppen ser kjent, men tom ut. Det er sjelen som fyller og lyser opp skallet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest lissi32
Siden venninnen din var veldig spirituell, visste hun nok at det er godt å "gå over i lyset", og er ikke sikkert hun skulle henge igjen da. De som har noe ugjort, og som kanskje ikke vet de er døde, eller ønsker å være nær sine kjære, kan nok heller komme til å henge igjen. Men jeg tror at de kan komme og besøke oss selv om de er gått over i lyset.

Høres kanskje helt tullete ut dette, men det er hva jeg tror ihvertfall :)

Og hvordan skulle vi kunne bli til "ingenting" når vi dør? Vi har alle en sjel, og om noen noengang har sett en død person, så vet dere at kroppen ser kjent, men tom ut. Det er sjelen som fyller og lyser opp skallet :)

Dette høres ikke dumt. Jeg er enig, og de sa hun var over på den andre siden... Et medium som har hatt kontakt med henne.

Jeg vet ikke hva jeg tror, men de sa at ikke bare de som henger igjen kan kontakte folk på jorda. Men om det virkelig er sant at man kan det, alle som er døde, må det jo bli kaos, og mange vil bli mentalt syk, om mange døde skal snakke med oss hver dag?

Dette er et stort mysterium, som vi kanskje ikke får svar på før den dagen vi dør.

Jeg jobber med å tro, vil tro, men må dessverre kalle meg skeptiker i tillegg.

Jeg er fasinert av gjenferd og ser slike programmer, og tror vel egentlig at folk kan gå igjen, hvorfor tror jeg da at det blir totalt mørkt etterpå?? Henger jo ikke på greip. Jeg har sett min bestefar død, han var "tom". Men jeg tror kanskje sjelen også dør?

Hvor var jeg når jeg ikke var til? Da kunne jeg ikke kontakte noen. Hva om jeg har levd før? Eller husker man ikke det fra liv til liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ikke dumt. Jeg er enig, og de sa hun var over på den andre siden... Et medium som har hatt kontakt med henne.

Jeg vet ikke hva jeg tror, men de sa at ikke bare de som henger igjen kan kontakte folk på jorda. Men om det virkelig er sant at man kan det, alle som er døde, må det jo bli kaos, og mange vil bli mentalt syk, om mange døde skal snakke med oss hver dag?

Dette er et stort mysterium, som vi kanskje ikke får svar på før den dagen vi dør.

Jeg jobber med å tro, vil tro, men må dessverre kalle meg skeptiker i tillegg.

Jeg er fasinert av gjenferd og ser slike programmer, og tror vel egentlig at folk kan gå igjen, hvorfor tror jeg da at det blir totalt mørkt etterpå?? Henger jo ikke på greip. Jeg har sett min bestefar død, han var "tom". Men jeg tror kanskje sjelen også dør?

Hvor var jeg når jeg ikke var til? Da kunne jeg ikke kontakte noen. Hva om jeg har levd før? Eller husker man ikke det fra liv til liv?

Alle har den evnen ja, barn ser litt av hvert, de. Men dette blir bortforklart som "usynlige venner". Men ettersom en vokser opp, forsvinner dette klarsynet, og jeg tror en må jobbe med seg selv i mange år for å få det tilbake.

Bare vær obs på at mange av de som utgir seg for å være medium, slettes ikke er det, men har funnet en grei måte å vri penger ut av folk på.

Jeg tror at alle har en oppgave på jorden, at det er noe vi skal lære. Og da er det kanskje ikke meningen at vi skal vite alle svarene :)

Jeg tror at når en dør, kan en velge selv om en vil bli født på ny. Da husker en ikke noe fra sitt tidligere liv, men det kan faktisk hende at noen husker glimt og steder som de aldri før har vært på.

Gikk en dokumentar for en stund siden om en gutt i England som lengtet sånn etter sin "andre familie", som han hadde før han døde og ble født på ny. Han beskrev stedet der han hadde bodd tidligere, og her hadde han aldri før satt sin fot. De tok ham med dit og ble overrasket over detaljene som passet veldig godt.

Men uansett: sjelen din er i en læringsprosess, og det er en mening med at du er akkurat den du er, du skal lære noe i løpet av tiden her på jorden. Og du har kanskje hørt om hjelpere? Det er dem som følger deg fra den dagen du blir født, og gjennom livet. De kan hjelpe deg på rett spor igjen om du skulle spore av den stien som var ment for deg :)

Men reinkarnasjon tror jeg en velger selv om en ønsker det.

Nå må ingen bli provosert av det jeg skriver her, det er som sagt bare min mening om hvordan det er.

Og sjelen kan ikke dø. Grunnen til at en tror og allikevel ikke tror, er at en ønsker så sterk at det skal være noe etter døden, men siden en ikke har hånfaste bevis, tør en ikke helt å stole 100% på det. Jeg tror, og er ikke redd for å dø. Men ønsker allikevel å bli lenge her på jorden, og få en fredfull død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om det virkelig er sant at man kan det, alle som er døde, må det jo bli kaos, og mange vil bli mentalt syk, om mange døde skal snakke med oss hver dag?

Hvorfor skal man bli psykisk syk av å se/snakke med spøkelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32
Hvorfor skal man bli psykisk syk av å se/snakke med spøkelser?

Hehe, snakker vel mest for meg selv. Jeg tror kanskje jeg hadde blitt småkoko om spøkelser hadde begynt å kontakte meg. Ser endel hjemsøkt osv, de blir redde. Er vel bare medium som er storkomfortable med å snakke med spøkelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke spesielt redd. Men det er flere i familien som ser det også, og som ikke takler det. Så det varierer vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32
Jeg blir ikke spesielt redd. Men det er flere i familien som ser det også, og som ikke takler det. Så det varierer vel.

Hvis du har snøring, kan du prøve å forklare meg hva som skjer når jeg dør?

(tror ikke jeg kommer til helvete;O) Har vært snill)

Jeg er redd for å dø vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du har snøring, kan du prøve å forklare meg hva som skjer når jeg dør?

(tror ikke jeg kommer til helvete;O) Har vært snill)

Jeg er redd for å dø vet du.

Tja, det som jeg ser, er rastløse sjeler som ikke har funnet fred. Generelt mye fortvilelse og sorg, eller at avdøde passer på familien som fremdeles lever.

Hva som finnes på "den andre siden" vet jeg ikke så mye om. Men mamma har snakket med avdøde familiemedlemmer som er på vei til et annet sted, et bra sted, rett etter de døde. Men det er alt jeg vet.

Men jeg har også minner fra tidligere liv. Så det er det jeg tror, at vi etterhvert blir reinkarnert.

Endret av Pax
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32
Tja, det som jeg ser, er rastløse sjeler som ikke har funnet fred. Generelt mye fortvilelse og sorg, eller at avdøde passer på familien som fremdeles lever.

Hva som finnes på "den andre siden" vet jeg ikke så mye om. Men mamma har snakket med avdøde familiemedlemmer som er på vei til et annet sted, et bra sted, rett etter de døde. Men det er alt jeg vet.

Men jeg har også minner fra tidligere liv. Så det er det jeg tror, at vi etterhvert blir reinkarnert.

Ja hørt om flere som har opplevd slike ting som du sier her.

Takk for svar, godnatt, snakkes:O)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kunne jeg ikke kontakte noen. Hva om jeg har levd før? Eller husker man ikke det fra liv til liv?

Jeg tror jo at jeg har no fra min oldemors sjel.. beskrev jo noe i TS om hvorfor. Jeg oppfører meg plutselig merkelig, og kjenner så mye av henne. Ser på bilder at hun sitter akkurat som meg, har samme fakter. Merkelig. Men jeg husker ikke så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg kunne ønske jeg ikke var så redd for døden og spøkelser og sånt. Da hadde jeg kanskje forstått "evnen" bedre. Nå synes jeg mest det er skummelt (og litt godt)

Jeg vet jo ikke hva som skjer. Blir redd av usikkerheten

Men at man selv kan velge reinkarnasjon hørtes veldig bra ut. Jeg tror jo oldemor er i meg og farmor går til babyen i magen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske jeg ikke var så redd for døden og spøkelser og sånt. Da hadde jeg kanskje forstått "evnen" bedre. Nå synes jeg mest det er skummelt (og litt godt)

Jeg vet jo ikke hva som skjer. Blir redd av usikkerheten

Men at man selv kan velge reinkarnasjon hørtes veldig bra ut. Jeg tror jo oldemor er i meg og farmor går til babyen i magen..

pga mange ting men feks. Oldemor døde når mamma var rundt ti uker på vei med meg. Farmor døde nå, og jeg er nå ti uker på vei... Kan jo ikke være sammentreff???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pga mange ting men feks. Oldemor døde når mamma var rundt ti uker på vei med meg. Farmor døde nå, og jeg er nå ti uker på vei... Kan jo ikke være sammentreff???

Er oldemoren din mor til farmoren din? Kanskje de ville være sammen som mor og datter i neste liv også isåfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Men uansett: sjelen din er i en læringsprosess, og det er en mening med at du er akkurat den du er, du skal lære noe i løpet av tiden her på jorden. Og du har kanskje hørt om hjelpere? Det er dem som følger deg fra den dagen du blir født, og gjennom livet. De kan hjelpe deg på rett spor igjen om du skulle spore av den stien som var ment for deg

VELDIG ENIG MED DENNE!

Jeg er også en av dem som tror det finnes noe etter døden... og at vi alle har en sterk intuisjon (eller skytsengler) som hjelper oss gjennom livet..hvis vi bare tar oss tid til å lytte... har du en ekkel magefølelse så følg den! Hør etter, selv om du ikke vet hvorfor.

jeg har et eksempel på dette fra i fjor.... vi skulle arrangere utdrikningslag for en felles venninne som vi hadde kjent i 10 år... vi hadde arrangert at hun skulle bli hentet på motorsykkel av en felles bekjent som skulle kjøre henne til en venninnes leilighet hvor vi skulle ha champagne frokost alle sammen..

Det var hele tiden meningen at jeg skulle filme dette... altså kjøre opp til leiligheten hennes og filme at hun blehentet, også kjøre etter de og filme turen...

et par dager før dagen følte jeg meg skikkelig uvel og tenke at jeg ikke villle filme.. de andre jentene maste om at jeg måtte fordi vi kom til å angre etterpå at vi ikke hadde fått dokumentert fra begynnelsen av..

jeg fant på diverse unskyldninger (tom for videotape, tom batteri etc etc) og til slutt så sa jeg bare at jeg ikke orket fordi jeg var dårlig.... skylde på mageproblemer.. hver eneste celle i kroppen min skrek nemlig NEI, ikke gjør dette.. og jeg klarte ikke å gjøre det... følte meg råtten som gikk i mot mine venninner.. men er i dag utrolig glad for at jeg fulgte magefølelsen min...

bruden og sjåføren krasjet nemlig med en møtende personbil og døde momentant... hadde jeg ignorert magefølelsen min hadde jeg filmet hele ulykken og vært første mann på stedet... ettersom hun døde momentant var det ikke noe jeg kunne gjort for å hjelpe heller... jeg hadde bare sittet igjen med en enda verre opplevelse enn det jeg har i dag..

det merkelige med hele utdrikningslaget er at alt vi planla til denne dagen falt sammen, alle planer om forskjellige påfunn gikk i vasken en etter en, og flere av de som skulle komme trakk seg... alt utenom dette med motorsykkelen.. det var den eneste tingen vi planla helt fra begynnelsen, skummelt å tenke på.. men for meg må dette bare bety at det som skjedde var meninga at skulle skje... at vi ikke vet hvorfor, men at det hadde en dypere betydning i den store sammenhengen.. kanskje lære oss andre at hver dag kan være den siste og at vi må ta vare på hverandre mens vi enda kan.

jeg får også av og til vibber fra andre som jeg ser i ettertid hadde en betydning.. men som jeg ikke koblet der og da... feks at mennesker rundt meg er gravide... før de er gått over 3 mnd og sier det høyt.... jeg "gjettet" at svigerinnen min var gravid før de hadde fortalt det til noen at de prøvde... og ei på jobb hoppet jeg automatisk over da jeg delte ut kaffekopper...inni hodet mitt tenkte jeg at hun ikke kunne ha koffein... og 1 mnd etterpå fortalte hun at hun var 3 mnd gravid.. =)

Endret av thumbalina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...