Hvilken er min ideelle hunderase?

[smidja]

Hej!

Jag har en blandras av okänt ursprung (omplacering...) men som ser ut att vara schäfer/collie. Han var inte alls den sortens hund som jag vanligtvis är van vid eller tycker om för den delen (är inte så förtjust i schäfer). Då han kom till mig var han i akut behov av ett nytt hem och det fanns ingen annan som kunde ta honom. Han var då 6 mån, haft omkring 5 (!) olika hem, blivit slagen och fått svälta. Han var en riktig pain in the *ss, ett monster, och var rädd och osäker samtidigt som han var kaxig som få.

Men jag måste säga att det verkar som om han har ärvt de bästa egenskaperna från sina olika påbrån! Han är tuff, otroligt snäll, intelligent, lättlärd och har verkligen en speciell personlighet. Han har väldigt starkt psyke och hävdar sig en del, men han gör alltis som flockledaren (jag) gör. När jag slappar o tex kollar på tv, vilar han. Grejar jag, grejar han. Han äter bara när jag är i köket och fixar eller äter. När han är inne eller är själv är han kolugn, men har extremt mycket energi och gå-på vilja!

Han har blivit min lilla hjälpreda och han älskar att få hjälpa till med vardagliga saker. Jag har knappt ens behövt träna honom, för han vill så gärna och lyssnar på allt jag säger. Han snappar tom upp saker som jag inte ens menat att han ska förstå.

Jag kan säga till honom när jag sitter på soffan i vardagsrummet: "Gå och hämta snusdosan i sovrummet. Den ligger på bordet brevid sängen." Och han gör det! Ibland känns det som om den hunden har mer intelligens än jag själv... hehe.

Vad jag vill säga är: Raser har alla sina olika kvalitèer och förutsättningar, men det är individerna som avgör. Jag har fått en helt ny syn på blandraser sedan Atlas the Beast (aka monstret) kom in i mitt liv. Nu vill jag gärna tänka att blandraser får de bästa av egenskaperna av de raser de härstammar från.

Det kan man selvfølgelig få, men man kan også få de verste egenskapene i rasene som er iblandet. Det har man aldri noen garantier for. Det er fordelen med å velge en rasehund. Da har man de beste forutsetningene for å få det man vil ha. Og misforstå meg rett, jeg har ikke noe i mot blandingshunder. Jeg har hatt det selv

Det er utrolig mange raser og velge mellom. Hva vil du egentlig bruke hunden til? Jeg ser jo at du beskriver hva du ønsker den skal kunne og hvordan den skal være, men du sier ikke noe om hva du vil bruke hunden til. Det er jo det viktigste å tenke på, for det er mange raser som har de egenskapene du beskriver.

[Gjest -BS-]

Altså, jeg har 2 flotte hunder, men ingen av de er min optimale. Men hvilken er? Jeg vil ha en hund med lærevilligheten og intelligensen til en portis, men med evnen til å roe seg som en golden. Jeg vil ikke ha en hund som blir destruktiv dersom den ikke blir stimulert ut av ville helvete (portis....), men jeg vil heller ikke ha en hund som er for myk og følsom.

Noen som har noen formening om hva som kunne vært en perfekt hund for meg?

Fortell gjerne hvilken rase som er din favoritt og hvorfor

Jeg vil gjerne slå et slag for Berner Sennen.

Har vokst opp med disse og andre raser, men berneren er min absolutte favoritt.

Begge de vi har hatt har vært både intelligente og lærevillig. Den første vi hadde tok ting veldig fort, den andre tar nok ting like fort men er litt staere. Begge simpelthen elsker å være sammen med oss og vil gjøre det aller meste for at vi skal bli fornøyd.

De er fantastisk familiehunder og våre har hatt et uendelig tålmod med barn. De er også meget beskyttende om det skulle komme en situasjon hvor det er nødvendig. Jeg tror man skal lete lenge etter mer lojale hunder.

I forhold til de andre rasene vi har hatt og jeg har vært borti så synes jeg at Berneren har vært den som har vært lettest å jobbe med. Har aldri konkurrert med noen av dem men for gøy så har vi lært dem å spore og lekt oss litt med agility. Begge har også blitt brukt til kløv på fjellturer og til å dra pulk med barn i. Den siste liker også godt å være med på joggeturer eller følge med når jeg rir.

Berneren er kjent for å være en litt dorsk rase akkurat som golden retrieveren. Og den første vi hadde var riktig nok ganske dorsk og litt klønete, men hun ga jernet når hun først sto på. Den vi har nå er langt mer energisk og overhodet ikke klønete.

Negativt om rasen

- De lever ikke så lenge, vår forrige ble kun 8 år.

- De røyter mye nesten hele tiden, noe man til en vis grad vender seg til

- De har en tendens til å være klønte slik vår forrige var

- Størrelsen – en entusiastisk hund på denne størrelsen kan bli litt mye for barn. Og halen er akkurat i passe høyde til å feie ned alt som er på lavere bord når hunden logrer.

BS er absolutt min favoritt rase men røytingen kan bli slitsom og hunder av en slik størrelse krever litt plass (men hundene TS har er i denne størrelsen)

[Gjest Gjest]

Jeg tror etter det du har skrevet at en Berner Sennen blir rett og slett for tregt for deg.... Etter det du har skrevet vil jeg absolut foreslå en golden fra jaktlinjer, den litt slankere og kvikkere typen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror etter det du har skrevet at en Berner Sennen blir rett og slett for tregt for deg.... Etter det du har skrevet vil jeg absolut foreslå en golden fra jaktlinjer, den litt slankere og kvikkere typen.

Det kommer vel helt ann på den individuelle berner sennen.

Hva skal man med jakthund dersom man ikke bruker den til jakt?

[Gjest Lilleulv]

Hva jeg bruker hundene til avhenger veldig av hva vi finner ut at vi trives med egentlig. men LP, agility og spor er eksempler på hva jeg kunne tenke meg!

Ellers er det turkamerater som gjerne får lov til å trekke litt på ski og bære kløv uten at det nødvendigvis er noe must da. Men liker å bruke dem til noe. jeg har utrolig sansen for whippet men den hunden er allikevel ikke noe for meg pga hva jeg ønsker å drive med.

masse morsomme tips her! hehe... jaktgolden... vi vurderte det også, men jeg har kun truffet én og den var helt hyper. så skremte meg litt.

Men raser som jeg kan tenke meg nå etter denne tråden:

flat coated, springer spaniel, portis til, kongepuddel. er litt nysgjerrig på islandsk fårehund. airdale terrier tror jeg muligens blir mer stri enn jeg foretrekker? berner sennen.... litt for stor og tung for meg føler jeg.

Blanding kunne absolutt vært aktuelt. blanding av retrieverraser f.eks. kunne jeg faktisk tenke meg. f.eks. golden og flat eller flat og labrador!! men ellers bør det jo være 2 raser jeg kan og som jeg liker, ikke sånn gatemix som jeg ikke vet opphavet til... vanskelig å forutsi gemytt da :o

[Gjest Lilleulv]

Jeg tenker i hvertfall på rendyrkede stående fuglehunder (setter, pointer, vorsteh, først og fremst). For meg er en flat mer en allrounder, og de virker å være roligere i gemytt enn rene fuglehunder. Men dette er synsing fra min side.

hvis jeg skulle hatt den type jakthund hadde jeg helt klart valgt gordon setter :D de er nydelige!! min onkel har 3 stk. trivelige og pene og se på!! og tro det eller ei, de går bra overens med min purke av en portis!! :-D juhu

[lolita90]

er du på jakt etter en stor hund, eller en liten??

[la Flaca]

BS er absolutt min favoritt rase men røytingen kan bli slitsom og hunder av en slik størrelse krever litt plass (men hundene TS har er i denne størrelsen)

En portis er jo vesentlig mindre enn en Berner sennen da, golden retriever også. Enig i at det er en flott rase, men får den over hodet ikke til å stemme med de kriteriene Lilleulv ønsker seg av en hund.

[Gjest Gjest]

En portis er jo vesentlig mindre enn en Berner sennen da, golden retriever også.

Golden retriever 51-61 cm og 28-37kg

Berner Sennen 58-70 cm og 36-45 kg

Så den helt store forskjellen er det ikke å snakke om.

får den over hodet ikke til å stemme med de kriteriene Lilleulv ønsker seg av en hund.

Da har du nok ikke hatt mange berner sennen. Kan ikke se annet enn at en BS passer perfekt til kravene som Lilleulv hadde i sitt start innlegg:

Jeg vil ha en hund med lærevilligheten og intelligensen til en portis, men med evnen til å roe seg som en golden. Jeg vil ikke ha en hund som blir destruktiv dersom den ikke blir stimulert ut av ville helvete (portis....), men jeg vil heller ikke ha en hund som er for myk og følsom.

Noen som har noen formening om hva som kunne vært en perfekt hund for meg?

Fortell gjerne hvilken rase som er din favoritt og hvorfor

Og det er bare koselig å sette seg ned å bruke tid på å skrive for å svare på spørsmålet og være grei, for så etterpå å få kritikk for å ha skrevet noe som helst svar.

[Gjest Veronica Mars]

hvis jeg skulle hatt den type jakthund hadde jeg helt klart valgt gordon setter

Jeg blir sikkert slaktet her nå, men mitt inntrykk av gordon settere er at de er litt dumme...

Men pene og hyggelige er de absolutt!

Endret 9. januar 2008 av Veronica Mars

[smidja]

Golden retriever 51-61 cm og 28-37kg

Berner Sennen 58-70 cm og 36-45 kg

Så den helt store forskjellen er det ikke å snakke om.

Da har du nok ikke hatt mange berner sennen. Kan ikke se annet enn at en BS passer perfekt til kravene som Lilleulv hadde i sitt start innlegg:

Og det er bare koselig å sette seg ned å bruke tid på å skrive for å svare på spørsmålet og være grei, for så etterpå å få kritikk for å ha skrevet noe som helst svar.

Det er faktisk hele 17 kg mellom den minste tillatte golden og den største tillatte berner, så det er jo ganske stor forskjell Jeg har ikke noe i mot noen av rasene altså, bare så det er sagt og berner er en herlig hund jeg godt kan tenke meg selv.

Og du er vel kanskje litt vel hårsår her nå? Det er vel ingen kritikk, bare en som mener noe litt annet enn deg.

[smidja]

Hva jeg bruker hundene til avhenger veldig av hva vi finner ut at vi trives med egentlig. men LP, agility og spor er eksempler på hva jeg kunne tenke meg!

Ellers er det turkamerater som gjerne får lov til å trekke litt på ski og bære kløv uten at det nødvendigvis er noe must da.

Hvilket nivå ser du for deg på disse tingene? Bare trening og gøy for dere eller konkurransenivå?

Og hva er trekke litt på ski og bære kløv? Er det f.eks en skitur i uken, en skitur i mnd en skitur pr vinter? Og kløvturer, mange turer om sommeren, hvor lange, hvor ofte?

Du synes sikkert jeg spør veldig mye nå, men jeg vil bare finne ut mest mulig så jeg føler meg trygg på at den hunden jeg anbefaler vil være riktigst mulig

[Gjest Morgan le Fay]

Jeg blir sikkert slaktet her nå, men mitt inntrykk av gordon settere er at de er litt dumme...

Men pene og hyggelige er de absolutt!

Da har du nok fått feil inntrykk, for jeg tror ikke min GS er eksepsjonell, og han er ikke spesielt dum, heller temmelig utspekulert. Men de er hyperaktive og krever at man jakter med dem, og har en lei tendens til å stikke av så raskt de ser anledningen. Og hørselen kan ha en tendens til å være selektiv. Fuglehunder generelt er ikke videre førerorienterte i forhold til endel andre raser, og de blir gjerne oppfattet som vimsete, så jeg tror ikke det er så mange fuglehunder som gjør det stort innen agility eller lydighet.

Endret 9. januar 2008 av Morgan le Fay

[Gjest Gjest]

Fortell gjerne hvilken rase som er din favoritt og hvorfor

Det er ikke tillatt det her visst!

[Gjest Gjest]

Det er faktisk hele 17 kg mellom den minste tillatte golden og den største tillatte berner, så det er jo ganske stor forskjell

Sett på en annen måte er de minste berner på samme størrelse som de største golden.

Min golden retriever er på størrelse med en berner sennen. Han har alle de egenskapene ts ønsker seg

[la Flaca]

Golden retriever 51-61 cm og 28-37kg

Berner Sennen 58-70 cm og 36-45 kg

Så den helt store forskjellen er det ikke å snakke om.

Da har du nok ikke hatt mange berner sennen. Kan ikke se annet enn at en BS passer perfekt til kravene som Lilleulv hadde i sitt start innlegg:

Og det er bare koselig å sette seg ned å bruke tid på å skrive for å svare på spørsmålet og være grei, for så etterpå å få kritikk for å ha skrevet noe som helst svar.

Beklager hvis du føler deg støtt. Hvis man drar frem ytterligheter så er det selvfølgelig mulig å finne likhet mellom størrelsen på en berner og en golden, men særlig rasetypiske og gjennomsnittlige vil ingen av dem være isåfall. Golden var forøvrig noe jeg nevnte i en bisetning, det var vel helst portisen jeg ikke kan se er særlig sammenliknbar med en berner.

Nei, jeg har ikke hatt mange berner. Har hatt én, en gjennomsnittlig hannhund som var helt super. Men ikke noe jeg tror Lilleulv er ute etter. En berner er holdt for å ligge på minussiden hva angår lærevillighet, tempo og energinivå.

[Gjest Helen Parr]

Jeg synes boxere er veldig fine, men er klar over at det er en rase veldig mange ikke synes er særlig pene. De er flotte all-round-raser, men kan ha et litt vel utviklet vaktinstinkt.

Vi har en boxer som er klok, sterk, utholdende, tøff, og ekstremt familie- og barnevennlig. Han er verdens snilleste, mest lojale og trofaste hund. Vi har en pointer også, som brukes veldig mye til jakt om høsten, og denne er også veldig fin med ungene våre. Jeg vil likevel karakterisere boxeren som en bedre familiehund, fordi det er en hund som aldri skvetter og blir skremt av ungers litt brå opptreden.

Pointeren er veldig rolig til stående fuglehund å være. Han er ganske godt dressert og stikker aldri av og kommer ved hver innkalling. Men det er stort sett en ting han tenker på og det er fugl. Det er fantastisk å se han i i arbeid.

Jeg ville aldri skaffet meg en stående fuglehund dersom den ikke skulle brukes til jakt. Flat, derimot, er apporterende, og jeg tror ikke det avles så mye på jaktlinjer i Norge, som det for eksempel gjøres i Storbritannia. Der er alle retrievere mye brukt under fasan- og annen fugle-"shooting".

[bonaqua]

Jeg har vokst opp med schæfer, wheaten terrier og kongepuddel. Nå har sambo og jeg skaffet vår første hund, og da falt valget på rottweiler. Har ikke angret en eneste gang. Kan ikke si jeg har vært borti makan til hund når det gjelder personlighet. Hun har motbevist alt jeg engang gikk rundt og trodde om rottweilerene. Inne er hun rolig og slapper av, mens ute kan hun herje vilt. Akkurat som bikkjedyret har en av og på knapp. Jeg får så utrolig god kontakt med henne, og hun "prater" med oss. Det er så deilig å ha en hund som man føler man kjenner 100% og kan stole til en viss grad på, vi leser henne som en åpen bok omtrent. Hun henter sko, bånd, leker, mat osv på kommando (og når hun må ut på do så kommer hun med båndet sitt selv). Er utrolig lettlært, men også til de grader sta. Siden dette er en mat-glad rase, så gjør det også læringen mye enklere. Hun bjeffer heller sjeldent, kan boffe litt når hun varsler oss. Er flink til å aktivisere seg selv, med det som måtte være av bein og leker.

Det jeg husker best fra kongepuddelen var at han var "happy" 24/7, og omtrent danset i ring rundt oss hele dagen, alltid på tærne av forventning.

Terrieren var veldig selvstendig, nesten litt for mye i mine øyne. Han gjorde som han ville når han ønsket det, og var skikkelig sta. Han var liksom mer opptatt av å lese avisa enn å leke med andre hunder.

Hvilken rase som passer for deg kan jeg ikke svare deg på, siden jeg ikke har kjennskap til så mange raser. Knowledge is power! Og dessuten så er jo ikke alle hunder innenfor en og samme rase like heller. Resultatet kommer jo mye an på hvordan hunden blir oppdratt også.

[Gjest Helen Parr]

Jeg legger til at både pointeren og boxeren har et fantastisk humør. Særlig boxeren er blid og glad absolutt hele tiden. Ingen gammelmannstakter der i gården selvom han har passert sju år.

[Betsy]

Da har du nok fått feil inntrykk, for jeg tror ikke min GS er eksepsjonell, og han er ikke spesielt dum, heller temmelig utspekulert. Men de er hyperaktive og krever at man jakter med dem, og har en lei tendens til å stikke av så raskt de ser anledningen. Og hørselen kan ha en tendens til å være selektiv. Fuglehunder generelt er ikke videre førerorienterte i forhold til endel andre raser, og de blir gjerne oppfattet som vimsete, så jeg tror ikke det er så mange fuglehunder som gjør det stort innen agility eller lydighet.

Signerer denne.

Det du skriver her passer fantastisk godt på min GS også. Jeg har heller ikke inntrykk av at han er dum, snarere utspekulert og velutstyrt med egenvilje. Jeg tror også at p.g.a. at GS'ere (og settere generelt) er så glade, surrete og vimsete, får enkelte et inntrykk av at de er dumme.

Til tross for sterke instinkter og strihet, har det ikke vært så altfor vanskelig å trene jaktdressur og apporttrening med dyret, han lærer faktisk utrolig fort (men direkte enkelt skal jeg ikke påstå at det er)! Triks er han også god på så lenge han er motivert nok, av f.eks. godbiter.

Til slutt må jeg bare tilføye at jeg nok rett og slett er litt småforelsket i setterne.