Gå til innhold

Har jeg siktet for høyt?


Gjest Gjest_Usikker_*

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Usikker_*

Håper noen har vært i lignende situasjon.

Har endelig fått "drømmejobben". Men så viser det seg at bransjen ikke er helt min type. Naivt, jeg vet det høres slik ut. :tristbla: Jeg visste selvfølgelig hvilken bransje jeg gikk inn i, men tenkte at dette ikke påvirket miljøet (det sosiale spesielt) i så stor grad som den faktisk gjør.

Stilling var som gjort for meg... Men jeg tok en sjanse mht bransjen.

Jeg har bare jobbet i 1,5 mnd men har bare lyst å slutte...

Jobben i seg er krevende, og da jeg i tillegg ikke har forståelse for bransjen finner jeg det svært lite motiverende å stå opp hver dag. Jeg føler meg skikkelig nedfor.

Er jeg bare kresen?

Kan jeg bytte meg "nedover" i karrieren - for å oppleve litt trygghet? (har funnet en stilling i et annet selskap, på et lavere nivå - garantert med kolleger i samme alder som meg)

Eller blir det kanskje bedre her i denne bedriften (alt blir vel bedre etterhvert?)??

Jeg har ingen kolleger på samme nivå som meg (eller alder). På mitt kontor finnes bare min sjef og hans, samt andre sjefer igjen. De "under" meg er ikke så interessert i fredagspils med meg... Trist!

Noen som har gode råd? For jeg har bare vondt i magen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest _Leela_

Så klart man kan bytte jobb hvis man føler at det en har er feil for en, jeg synes iallefall det er viktig å trives på arbeidet. De fleste har jo prøvetid og denne fungerer jo begge veier.

Men finnes det noe du kan gjøre for å trives bedre i den stillingen du har? Er det mulig å snakke med sjefen din om dette, kan det være aktuelt med andre typer arbeidsoppgaver, kursing for å få bedre forståelse osv? De fleste jobber er krevende den første tiden, tar tid å sette seg inn i ting og få oversikt. Hverdagen blir enklere når man har fått jobbet litt (tar gjerne 6-12 mnd i min bransje). Og er du avhengig av å ha sosial kontakt med kollegaer utenom jobb (dvs fredagspils)? Kan dette endre seg etterhvert som du blir kjent med folk, kan jo hende de er vanskelige å komme innpå i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med _Leela_. Det tar tid å komme inn i ny jobb, og jeg syns det virker for tidlig å sette dom over jobben etter bare halvannen måned. Hva med å ihvertfall gi jobben et halvår før du setter igang med å lete etter ny jobb? Men klart - vet du at dette virkelig er feil, feil, feil, så bør du jo søke annen jobb nå.

Og for øvrig er ikke fredagspils veldig vanlig, altså. Ihvertfall ikke i bransjen jeg er i. De fleste vil når de blir eldre og stifter familie, hjem til familien sin når helga kommer. Så du bør ikke dømme arbeidsplassen etter akkurat det. Jeg vil tro at fredagspils er mest vanlig i miljøer hvor de fleste ansatte er ungdommer, evt. voksne single.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med _Leela_. Det tar tid å komme inn i ny jobb, og jeg syns det virker for tidlig å sette dom over jobben etter bare halvannen måned. Hva med å ihvertfall gi jobben et halvår før du setter igang med å lete etter ny jobb? Men klart - vet du at dette virkelig er feil, feil, feil, så bør du jo søke annen jobb nå.

Og for øvrig er ikke fredagspils veldig vanlig, altså. Ihvertfall ikke i bransjen jeg er i. De fleste vil når de blir eldre og stifter familie, hjem til familien sin når helga kommer. Så du bør ikke dømme arbeidsplassen etter akkurat det. Jeg vil tro at fredagspils er mest vanlig i miljøer hvor de fleste ansatte er ungdommer, evt. voksne single.

Ja, takk for innspill.

Når jeg leser innlegget mitt igjen, ser jeg at det fremstår som ganske sytete.. :-)

Jeg må selvfølgelig gi arbeidsplassen litt mer tid. Iallefall 6 mnd, som du sier.

Jeg forstår jo også at ikke alle har tid til fredagspils. He he :-) Dessuten - ting tar tid, også det sosiale.

Trengte å høre fra andre at det ikke var på tiden å gi opp. Ett lite spark i rumpa... kan du kalle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Lykke til, ting blir sikkert bedre! men noe opp og ned er det alltid...:) om du blir en stund kan denne jobben bli fin å ha på cv'en, og bidra til å gi deg gi deg ny jobb på samme nivå, men i bransje du trives bedre i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har endelig fått "drømmejobben". Men så viser det seg at bransjen ikke er helt min type.

Jobben i seg er krevende, og da jeg i tillegg ikke har forståelse for bransjen finner jeg det svært lite motiverende å stå opp hver dag. Jeg føler meg skikkelig nedfor.

Mange har vært der du nå er. Det er ikke hyggelig å jobbe i et miljø som ikke er bra sosialt sett også. Det at de andre ikke er på samme aldersnivå som deg, bransjen er ny, osv., er ikke akkurat stimulerende.

Man kan fint etter noen måneder sondere mulighetene for "overflytting" til andre avdelinger/stillinger/samme firma i andre byer. Det å jobbe på et sted som ikke er hyggelig sosialt og miljmessig er som sakte yrkesmessig selvmord.

Jeg ønsker deg lykke til med å skape endringer i din situasjon.

Ps! Hvorfor ansatte de deg, dersom det ikke var opplagt at du passet i bransjen? Var det utdanningen din?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og for øvrig er ikke fredagspils veldig vanlig, altså. Ihvertfall ikke i bransjen jeg er i. De fleste vil når de blir eldre og stifter familie, hjem til familien sin når helga kommer. Så du bør ikke dømme arbeidsplassen etter akkurat det. Jeg vil tro at fredagspils er mest vanlig i miljøer hvor de fleste ansatte er ungdommer, evt. voksne single.

Eh, det stemmer vel ikke helt. Kanskje du jobber i en kjip bransje/arbeidsplass med "satte" mennesker?

Selv jobber jeg i Oslo og har tidligere jobbet i Amsterdam (begge privat sektor). Er selv i 30-årene, uansett om kollegene er single eller aldri så mye gift med familier har vi jevnlig happenings og sosiale aktiviteter sammen. Noe annet ville vært trist. Om ikke det akkurat kalles "fredagspils" så er det stadig noe liknende. Det fungerer veldig bra for miljøet, trivselen og selvsagt: resultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv jobber jeg i Oslo og har tidligere jobbet i Amsterdam (begge privat sektor). Er selv i 30-årene, uansett om kollegene er single eller aldri så mye gift med familier har vi jevnlig happenings og sosiale aktiviteter sammen. Noe annet ville vært trist. Om ikke det akkurat kalles "fredagspils" så er det stadig noe liknende. Det fungerer veldig bra for miljøet, trivselen og selvsagt: resultatene.

Det er ikke alle som har lyst til å ha kontakt med kolegene sine utenfor jobben. På fredagen vil jeg heller dra ut med vennene mine enn å møte de jeg ser hele uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...