Gjest lillebøll Skrevet 6. januar 2008 #1 Skrevet 6. januar 2008 Hører noen ganger "hun der har tre barn med tre fedre" eventuelt "fire barn med fire fedre" o.l da gjerne i kompinasjon med hevete øyenbryn og hånlig stemme. Hvor ille er det egentlig å ha barn med tre fedre ++?
bella domina Skrevet 6. januar 2008 #2 Skrevet 6. januar 2008 Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre gjør. Som venn, kollega eller bekjent ville jeg ikke brydd meg om det. Men jeg ville ikke blitt sammen med en mann som hadde tre barn med tre forskjellige mødre. Rett og slett fordi det blir for mye kaos, for mange kokker og for mye styr. Og så ville jeg regnet med at han gikk fra meg ganske raskt, senest etter at vi fikk barn. Jeg har forøvrig samme forholdet til de som har vært gift 3-4 ganger. Jeg mener - etter et par feilskjær bør man jo egentlig ha lært eller?
Gjest Blondie65 Skrevet 6. januar 2008 #3 Skrevet 6. januar 2008 Man skal være veldig forsiktig med å skjære alle over en kam. Jeg kjenner noen der det er veldig mange foreldre i forhold til antall barn og jeg vil påstå at det verken er slik det automatisk er bevisst trygdemisbruk inne i bildet eller at det er manglende forståelse for hvordan man blir mor eller far eller useriøsitet. Man var ung og dum, man trodde at et barn ville forselge forholdet ... hva vet jeg? En god forklaring er i alle fall nok for meg. Jeg har nok lettere for å akseptere forklaringen dersom barna har en viss aldersspredning (nytt barn annet hvert år med ny type 4 ganger ... voldsomt bratt læringskurve her ja).
Gjest imli Skrevet 6. januar 2008 #4 Skrevet 6. januar 2008 Vitner om litt dårlig dømmekraft kanskje? Jeg vet ikke. Har ikke noe personlig i mot det, men ville som nevnt over ikke involvert meg med en mann med tre barn med tre forskjellige kvinner feks, eller som hadde vært gift tre-fire ganger. Det er greit man kan gjøre feil, men hvis jeg har to barn med to forskjellige fedre, ville jeg nok tenkt meg litt bedre om før jeg fikk barn med den tredje...
theamoren Skrevet 6. januar 2008 #5 Skrevet 6. januar 2008 Kjenner faktisk ei som har tre barn med tre fedre.. hun har brukt og lurt fedrene for å få penger rett og slett. ikke lite penger ho får av barnebidrag og overgangstøtnad, dobbel barnetrygd for alle osv.. og på bygda og spesielt blant gutta er ho kjent som ei ... Men er jo forskjell på folk da. og så kommer det ann på hvor gammel hun er. livsituasjon osv. ho jeg snakket om er 26 år. barna er seks, tre, og 4 mnd...
Gjest lillebøll Skrevet 6. januar 2008 #6 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har to barn med to forskjellige fedre. Ung og dum første gang, andre gang så var han utro. Om jeg nå finner meg en ok mann og gifter meg. Da ender jeg opp som en av snylterne som har tre barn med tre fedre. Herlig..
Gjest Blondie65 Skrevet 6. januar 2008 #7 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har to barn med to forskjellige fedre. Ung og dum første gang, andre gang så var han utro. Om jeg nå finner meg en ok mann og gifter meg. Da ender jeg opp som en av snylterne som har tre barn med tre fedre. Herlig.. Det er akkurat dette jeg mener: man kan ikke bare telle antall barn og dele på antall fedre og finne ut hele historien. Verden er litt mer nyansert enn som så.
bella domina Skrevet 6. januar 2008 #8 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har to barn med to forskjellige fedre. Ung og dum første gang, andre gang så var han utro. Om jeg nå finner meg en ok mann og gifter meg. Da ender jeg opp som en av snylterne som har tre barn med tre fedre. Herlig.. Om du velger riktig denne gangen, er du jo sammen med nummer tre. Da reagerer ikke jeg særlig, annet enn å tenke "Ung og dum", som du selv også sier. Selv er jeg gift for andre gang. Går det til helvete nå, gifter jeg meg nok ikke igjen. Da har jeg to ganger trodd jeg har funnet Mannen, og tatt feil, så da slutter jeg nok å lete. Men jeg er kyniker da. Jeg ville forøvrig ikke tenkt snylter som enkelte her inne. Med mindre andre ting tilsier at mannen/dama med alle barna er det da. Ville nok heller tenkt at dette var en naiv eller litt surrete person tror jeg.
Gjest Gjest Skrevet 6. januar 2008 #9 Skrevet 6. januar 2008 Man kan ikke bare telle sammen barn og fedre og dømme. Hvis disse barna for eksempel er fordelt utover hele kvinnens fruktbare periode så er det jo snakk om et ganske stort tidsspenn. Trenger ikke å være hverken naiv eller surrete spør du meg... Det er jo ikke en ideell situasjon, men man man kan ikke slutte å leve fordi man har fått barn i forhold som viste seg å ikke være levedyktige.
Nigo-san Skrevet 6. januar 2008 #10 Skrevet 6. januar 2008 Jeg tror jeg ville sett an personen på andre måter enn bare antall barn og fedre/mødre. Det er rett og slett et for tynt faktagrunnlag for meg til å gjøre meg opp en mening om hvordan denne personen er. Joda, noen passer sikkert til stereotypen om den evige trygde- og bidragsmottaker, "blonde Laila med vind mellom øra"- men det kan også hende det er helt, helt annerledes. Arne Næss jr., for eksempel, framstår etter min mening ikke som en blåst trygdesnylter eller rotete person, selv om han hadde en del barn med forskjellige damer Så hvis en person har barn med tre forskjellige menn/kvinner, så sier det meg egentlig ingenting annet enn at personen har barn med tre forskjellige menn/kvinner. Grunnene kan være så mange, og personen trenger ikke være slik fordommene tilsier i det hele tatt. Selv er jeg så kjedelig at jeg bare har barn med to menn. Eller som de sier i Nord-Norge: "Vi har tre barn i lag, og så har æ en på privaten."
Kalorina Skrevet 6. januar 2008 #11 Skrevet 6. januar 2008 Kjenner faktisk ei som har tre barn med tre fedre.. hun har brukt og lurt fedrene for å få penger rett og slett. ikke lite penger ho får av barnebidrag og overgangstøtnad, dobbel barnetrygd for alle osv.. og på bygda og spesielt blant gutta er ho kjent som ei ... Men er jo forskjell på folk da. og så kommer det ann på hvor gammel hun er. livsituasjon osv. ho jeg snakket om er 26 år. barna er seks, tre, og 4 mnd... Her viser du med all ønskelig tydelighet at du ikke har filla peiling på hva du snakker om. Til orientering får man ikke "dobbel barnetrygd" og ikke under noen omstendighet får man "dobbel barnetrygd for alle" Som aleneforsørger får man barnetrygd for ett barn mer enn man faktisk har. Har denne kvinnen tre barn, får hun barnetrygd for fire. 1
Gjest Gjest-M- Skrevet 6. januar 2008 #12 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har vært gift to ganger, og vært samboer med en tredje. Dessverre har ikke noen av disse forholdene fungert. Og disse forholdene strekker seg over en tidsperiode på 20 år. Jeg har to barn med SAMME mann, og heldigvis for det. Det blir mindre styr og logistikk for meg, og det er jeg glad for. Dømmer ingen som har barn med forskjellige fedre, men tenker for meg selv på hvorfor man absolutt skal få barn med alle de man har et forhold til. Det blir jo ikke bare-bare å få alt til å klaffe med en som skal dit på det tidspunktet, en som skal dit og en tredje som skal dit....... Alle må leve sitt liv som de selv syns er best, men å tenke seg om flere ganger før man setter flere barn til verden, kunne nok være en god ide for en del.
prinsessa Skrevet 6. januar 2008 #13 Skrevet 6. januar 2008 Jeg tenker at de har veldig dårlig dømmekraft.
Gjest Gjest_Irene_* Skrevet 6. januar 2008 #14 Skrevet 6. januar 2008 Jeg tenker at de har veldig dårlig dømmekraft. Synd at du tenker det om meg. Kanskje en ide, som blondie skriver, å ikke dra alle over samme kam? Jeg er advokatfullmektig på et større kontor, så dømmekraften er det ikke noe i veien med. Videre er jeg 44 år gammel. Min ungdomskjæreste og jeg var sammen fra vi var 16 år. Vi fikk en sønn da vi var 20. Desverre døde samboeren min i en bilulykke da han var 23. Tre år senere møtte jeg en ny mann. Vi var sammen i to år før vi bestemte oss for å få barn. Jeg fødte sønn nummer to da jeg var 29. Fem år senere skilte vi oss. Da jeg var 38 møtte jeg kjærligheten på ny, vi giftet oss og har fått to døtre sammen. Hva er det i denne historien som gir deg rett til å si at jeg har dårlig dømmekraft?
milla-mor Skrevet 6. januar 2008 #15 Skrevet 6. januar 2008 (endret) jeg tenker at det kommer utrooolig an på situasjonen... og jeg vil ikke tenke stygt om noen bare fordi forholdet skar seg, og man prøver igjen med en ny. man har jo klokketro på at forhold skal vare. man tenker ikke at det sikkert ikke funker, men la oss få barn, lell! så jeg dømmer ikke... overhodet ikke. man gjør så godt man kan, og dèt er alt som betyr noe. Endret 6. januar 2008 av milla-mor
Gjest Blondie65 Skrevet 6. januar 2008 #16 Skrevet 6. januar 2008 Jeg ser at enkelte har kvoter på antall ekteskap også. Det er jo ikke det at jeg ikke forstår logikken. Men gjelder det samboerskap og ...? La oss si at en person har første samboer fra de er 18 til 22. Deretter singel frem til 25 og ny samboer frem til 37. Deretter singel frem til 38 og ny samboer frem til 45 and lo and behold, singel og ny samboer fra 46 og frem til nå. Burde denne personen gitt opp etter to samboerskap og vært singel resten av livet? Er dette bedre enn å være gift alle 4 gangene (og altså skilt 3 ganger?).
Gjest Gjest_Nora_* Skrevet 6. januar 2008 #17 Skrevet 6. januar 2008 Hadde det vært bedre om de tok abort? Da er jo ingenting synlig for andre. Det er så mange historier bak det å ha flere fedre til sine barn. De kunne ha valgt en lettvint løsning og tatt abort.
Saeria Skrevet 6. januar 2008 #18 Skrevet 6. januar 2008 Jeg tenker som så at det kommer veldig an på personen. Jeg kjenner selv ei som kan komme til å falle i denne gruppen. Hun fikk sitt første barn i en alder av 25. Under graviditeten fant hun ut at han var utro, den andre kvinnen var sågar blitt gravid hun også. Så da satt hun der i 6. måned, helt alene. Barnefaren gjorde hun det slutt med (hun har for øvrig et veldig godt forhold til han i dag, og de samarbeider godt om barnet. Han bor med den andre dama og baret deres). Årene går og etter et lengre forhold som ikke fungerte, treffer hun en ny mann. Hun blir gravid første gangen de har sex, men finner ikke ut av det før de blir enige om å skilles som venner. Hun sitter nå med to barn med to forskjellige fedre. Forholdet og samvær med barnet fungerer veldig fint her og. Dette barnet er noen år gammelt og et ønske om en livspartner er sterkere. Hun ser ikke bort i fra at hun kan komme til å treffe på en mann som veldig gjerne vil ha et "eget" barn i tillegg til hennes to. Hennes konklusjon er at hun ikke vil være bastant og si nei hvis hennes livs kjærlighet spør om de kan prøve. Da vil hun faktisk vurdere et kjærlighetsbarn. Ergo kan hun ende opp med tre barn med tre forskjellige fedre, uten at hun har vært ei flyfille.
Helen Skrevet 6. januar 2008 #19 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har 3 unger med 3 forskjellige fedre. Da jeg var 14 år ble jeg sammen med faren til mitt første barn, jeg fikk min første rett før jeg fylte 21 år. Siden jeg ble sammen med faren hennes så tidlig så vokste vi rett og slett i fra hverandre, jeg flyttet da min datter var 3 år. Da hadde jeg vært sammen med hennes far fra jeg var 14 til jeg var 23 år. Jeg traff en ny mann med en gang (noe som var utrolig dumt) vi flyttet sammen og jeg ble gravid da p-pilla sviktet. Siden jeg ikke ville ta abort så ble det et barn til. Forholdet mellom meg og min samboer ble fort dårlig, tror alderforskjellen på 12 år hadde en del å si. Vi var rett og slett for ulike. Vi var sammen i 3 år. Så etter å ha vært alene en stund traff jeg min nåværende mann. Etter at vi hadde vært samme ettårs tid så ble vi enige om å få et barn sammen (han hadde ett fra før). Så derfor har jeg 3 barn med 3 forskjellige. Jeg og min mann har vært sammen i over 9 år og gift i 6 av dem. Selv om jeg hadde to barn fra før og han ett så har vi bestandig samarbeidet bra med våre ekser. Det skal litt til å få alt til å klaffe, men jeg synes det har gått over all forventning. Mulig jeg har dårlig dømmekraft, men noen flyfille har jeg aldri vært. Jeg har heller aldri vært ute etter å flå staten for penger.
Arkana Skrevet 6. januar 2008 #20 Skrevet 6. januar 2008 Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre gjør. Som venn, kollega eller bekjent ville jeg ikke brydd meg om det. Men jeg ville ikke blitt sammen med en mann som hadde tre barn med tre forskjellige mødre. Rett og slett fordi det blir for mye kaos, for mange kokker og for mye styr. Og så ville jeg regnet med at han gikk fra meg ganske raskt, senest etter at vi fikk barn. Helt enig i alt du skriver. Som venninne bryr det meg ikke hvordan andre velger å leve livet sitt. Jeg ville tenkt mitt, ja, men det påvirker ikke livet mitt på noen måte og dermed heller ikke vennskapet vårt. Men jeg ville aldri valgt en mann med tre barn med tre forskjellige mødre, fordi det for meg vitner om dårlig dømmekraft og liten stabilitet, og jeg ville i tillegg ikke ønsket å påta meg den påkjenningen det må være å forholde seg til tre ekser. Jeg tror det passer godt med et Dr. Phil-sitat her: den beste måten å forutse fremtidig atferd på er å se på tidligere atferd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå