Malama skal bli mamma!

[Malama]

Koooselig med besøk

Da koser vi oss hjemme.

Selv om en rundtur på ikea var litt mer enn hoftene mine likte.... husj, jeg skal ikke ha noe bekkenproblemer, jeg nekter! Det ga seg når jeg fikk sitte ned da, heldigvis.

Helg er deilig, slappe av hjemme, ikke stresse, ikke tenke på jobb og alt som skulle vært gjort, og hvordan det skal løses. Bare slappe av. Deilig.

Men nå er det natta.

[Malama]

Søndag morgen.

Stille og rolig, ingen andre har stått opp enda. Lyder i overetasjen tyder på at det nærmer seg, og det er egentlig godt, for jeg er sulten. I dag har jeg ikke spist en sånn der "forfrokost" som jeg gjorde i går, for jeg trodde de andre ville stå opp snart. (Min bror spurte jo når jeg pleier stå opp, og fikk "mellom 8 og 9" som svar, så når jeg tulsa opp her litt etter halv ni så trodde jeg kan kanskje ville komme innen en times tid...)

Men nå står de i alle fall opp, så da får jeg gi beskjed til min mann at han skal gjøre det samme, og deretter sette på kaffe og lage til frokost.

[jente 79]

Synes det er fornuftig at du har tenkt deg om når det gjelder sykemelding. Det er veldig vanskelig å innse at man kanskje trenger det. Det vet jeg alt om, men samtidig er det jo ingen tvil om hva som er viktigst.

Jeg har ei venninne som fødte en måned for tidlig fordi hun presset seg selv for langt. (Hun ble uplanlagt gravid etter å nettopp ha begynt i ny jobb, så presset seg nok mer enn hun ellers ville gjort...) Det gikk jo bra, men ikke den starten man helst vil gi sin lille.

Høres ut som du har hatt en rolig og fin helg. Håper du klarer å ta det mer med ro til uka. Snart påske

Ha en fin kveld :-D

[Caos]

Heisann!

Hørtes ut som en koselig helg med besøk, men er jo alltid litt godt å være alene igjen, bare du og din kjære, og lillegutt i magen! Jeg bruker iallefall og synes det er deilig å slappe av igjen etter besøket har dradd..

IKEA tur ja, håper hoftene dine er fornøyd nå som de har fått kvilt seg litt!

[Malama]

Hoftene var ikke mer misfornøyde enn at de ble godt fornøyd straks jeg fikk sitte ned. Det gikk bra.

Og ja, å tenke seg om er nok ikke dumt. I alle fall når man ikke er helt komfortabel med tanken på å sykemeldes.

Men, jeg har kommet til at jeg skal prøve en dag eller to, og se hvordan det går og hvor sliten jeg blir (sikket sliiiiten, for jeg har det litt travelt en dag eller to...) og ta det opp til endelig vurdering.

Jeg er nemlig fortsatt ikke helt komfortabel med tanken på å ringe legekontoret og be om at legen finner ut hvor mye sykemeldt jeg skal være, og ordner papirene. Ikke heeeeeelt komfortabel med tanken på å fortelle sjefen at jeg bestemmmer meg for å bli sykemeldt heller, men vet at han vil forstå, at jeg i så fall gjør det av hensyn til babyen, og at det er bedre med litt redusert nå, enn 100% om en stund, dersom jeg kjører meg helt på bunn...

Men jeg vil jo aller helst klare å jobbe slik som før... jeg klarte jo på et vis årsoppgjøret i januar, og det er da langt mer stressende enn dette, og det var på den tiden jeg ifølge normal utviling skal være trøtt. Og det var jeg (Caos kan signere på at jeg sovnet på besøk i juleferien...) Men nå er jeg i andre trimester og skal føle meg bedre. Og det står ikke i bøkene at nå blir man så sliten at man ikke klarer jobben sin, som man (mer eller mindre) klarte i halvsøvne i første trimester, mens man spiste kontinuerlig for å ikke bli kvalm (uten at det ga utslag på vekta da heller...)

[jente 79]

Jeg ble også mer sliten i 2. trisemester enn i første

Må bare kjenne på kroppen. Den har ikke lest bøkene

Men snart påskeferie da Skal du ha fri hele uka?

Min tanke har også vært at det er bedre å være litt sykemeldt tidlig enn å gå på en smell seinere. Men jeg klarte jo ikke å gjennomføre det før jeg fikk vondt da...

[Malama]

Jeg vet ikke helt hvor mye fri jeg skal ha i påska enda, jeg har sånnsett innvilget påskeferie, men som utgangspunkt sagt sagt at om mannen ikke får fri, så vi uansett ikke kan reise, så er det mulig jeg jobber de tre dagene, eller i alle fall to, eller så lenge han jobber.

Vi skal etter planen til svigermor til påskeferie tror jeg... i alle fall er det der vi pleier bo når vi drar til hans familie. Men om det faktsik er avklart med svigermor er jeg mer usikker på... men hun vet jo at vi pleier komme annenhver påske, og tar alltid mot oss med åpne armer.

Men nå er det nattatid, for i morgen er det jobb igjen, og søvn er viktig for en sliten kropp.

[Saeria]

Natta.

[Fakse]

God morgen

Mandag, og ny uke på to måter for deg! Det må jo være en ganske hyggelig måte å starte mandagen på

[Malama]

Slett ikke en dum måte å starte uke på det nei.

Vi leste om babyen i uke 18. Allerde før jeg slo på lyset sa jeg til mannen "I begynnelsen av denne uken er fosteret 16 uker gammelt." Slik begynner alle disse ukestekstene

Babyen er 18 cm lang, veier 220 gram, og øynene er kommet på rett plass. Tegningene i boka viste en baby som fyller mer eller mindre hele livmora da, men jeg så jo helt klart på UL for ei lita uke siden at min baby har god plass, men ifølge legen er jo SF-målet mitt litt hlyt og sånn helt i overkant av det grønne feltet, og babyen krøllet seg sammen i bunnen.

Og ifølge boka skal jeg snart kjenne den sparke nå.

Jeg kjente et par små "plopp" i gårkveld, og jeg kjente et slikt en kveld før også, men det er så fort at jeg rekker ikke helt finne ut om dette er noe i meg, eller om det kan være babyen... Det er jo masser av greier som skjer nedi magen min, sånn i tarmene og sånn, så jeg er ikke helt sikker. Tiden vil vel vise hva det er.

Nå er det tid for å pusse tenner og dra på jobb. Så får vi se hva dagen bringer.

[Gjest imli]

18 uker

[jente 79]

18 uker

[Malama]

Jepp, 18 uker.

Og som tickeren viser, over i 5. måned!

Tida flyr!

[Caos]

18 uker!!

Ja, tiden går fort, synes ikke det er så lenge siden vi fikk vite om det jeg..!

[Saeria]

for 18 uker!

[Malama]

I dag har jeg vært kjempeeffektiv på jobb, må jo rett og slett bare det.

Eneste grunn til at jeg er innom her nå, er at jeg er igang med "det siste jeg hadde håp om å bli ferdig med i dag", og det innebærer en god del venting på rapporter som må skrives ut før neste prosess kan startes og sånn.

For et par timer siden trodde jeg slett ikke at jeg skulle komme i mål med mindre jeg skulle jobbe til klokka seks, men så har ting gått så glatt med så lite problemer, at jeg muligens kan klare det og dra hjem halv fem likevel!

Jeg kjenner at hodet mitt har fått nok for lenge siden, det har kjentes ut som om det veier en kilo ekstra siden klokka var ett, ikke direkte hodepine, men bare TUNGT hode på et vis... Men jeg har tvunget meg selv fremover, fordi jeg bare må, og det jeg har igjen nå innebærer lite tenking, jeg bare følger en oppskrift som jeg har på et papir ved siden av meg, punkt for punkt. Derved tror jeg at jeg skal klare dette også. (et par punkter jeg burde TENKT på har jeg oppdaget en liten slurvefeil på da, men det er ikke noen krise, og jeg orker ikke gjøre noe med det her og nå i alle fall)

Ganske så fornøyd med arbeidsinnsatsen min i dag, men sannelig ikke sikker på hvordan det er med overskuddet når jeg kommer hjem... Men det får vi ta når den tid kommer, akkurat nå har jeg nok med å komme meg gjennom arbeidet.

Usikker på hva jeg skal gjøre med sykemelding, i dag har jeg jo faktisk klart å jobbe hele dagen?

Og plutselig har jeg fått litt mer forståelse for hvor det kommer fra, dette at folk snakker om "å sykemelde seg", hvor jeg alltid har kommentert at det er LEGEN som sykemelder, ikke pasienten. Men sannelig, nå ER det jo faktisk opp til meg å bestemme om jeg skal sykemeldes eller ei. Det er fortsatt legen som sykemelder, men han gjør det altså dersom jeg ber ham om det... derved er det på et vis som om jeg sykemelder meg....

[Saeria]

Jo, men det er du som er gravid som kjenner hva kroppen tåler...Så legen foretar en vurdering ut i fra informasjonen h*n får fra deg. *kverulere litt*

[Malama]

Mm, og legens vurdering var at om jeg var så sliten som jeg ga utrykk for, så var det ikke noe i vien for å sykemelde meg.

Han reagerte nok litt på blodtrykket mitt, og pulsen (men pulsen fikk jeg vel i alle fall ned håper jeg) selv om han vet at det altså nok var så høyt pga stresset situasjon, ikke "reelt" er så høyt, men om stresser sånn, så bør jeg roe ned...

Jeg er helt enig i at det fortsatt er legen som sykemelder altså, jeg bare har fått litt større forståelse for hvorfor folk kommer med denne uttalelsen "skal jeg sykemelde meg?" Evt "sykemeld deg!"

For det er på en måte det jeg lurer på nå... "skal jeg sykemelde meg?" Jeg VET at det egentlig er "skal jeg be legen om å sykemelde meg?", men at mange altså bruker dette feilaktige utrykket, har jeg fått litt mer forståelse for i dag...

Endret 10. mars 2008 av Malama

[Malama]

Mannen har kommet til at jeg bør be om den sykemeldingen... for ja, dagen slet meg ut igjen.

Jeg jobbet effektivt, jeg gjorde det, og fikk gjort mer enn jeg hadde forventet, og var kjempefornøyd med det, men var sliten, hodet kjentes "tungt" allerede klokka ett, og innen jeg gikk hjem var det i nærheten av å klassifiseres som hodepine. Føles bedre nå som jeg er hjemme og slapper av, tungt er det, men ikke sånn hodepine, men kjenner den kjente følelsen av at jeg har lyst til å legge meg allerede. Den som jeg var så overrasket over at ikke plaget meg på fredag, da jeg var våken til min bror kom klokka 23.

Når jeg ga meg for dagen føltes det som om jeg hadde gjort en "kjemoeinnsats" og jobbet overtid, men hva oppdaga jeg når jeg logga ut? Jeg hadde jobbet akkurat de 7,75 timene som utgjør ordinær arbeidsdag. Klokka er ni, og jeg er klar for senga, og det eneste jeg har gjort siden jeg kom hjem er å lage middag (vel, min mann gjorde deler av det, og når jeg hadde satt meg ned så orka jeg ikke reise meg og hente maten når den var ferdig. Og... her sitter jeg enda. Jeg har vært ute av sofaen en gang, i forbindelse med at vi spiste enda litt mer (jeg bare gikk ut på kjøkkenet, fastslo at joda, jeg var faktisk sulten, og satte meg igjen, mannen laga mat til både meg og seg selv.)

Og siden jeg kjenner at babyen opptar plassen til blæra mi igjen, så lurer jeg nesten på om at når jeg går ned, så finner jeg senga, jeg føler meg absolutt klar for den.

På den langt mer koselige siden: når jeg kom til jobb i dag, så kjente jeg faktsik enda et slikt "plopp" i magen, slett uten at jeg kjente etter, så jeg lurer på om dette kanskje er babyen min? I så fall en fin tanke at han ville gi meg et lite tegn på morgenen, at det er ok der inne, selv om jeg der og da var såpass stressa av tankene på jobb som hadde kommet sigende innover meg siden søndagskvelden, at jeg var fysisk kvalm...

Men som sjefen sa sa jeg kunne meddele at jeg faktisk rakk å stenge både januar og februar måned... "da trenger du ikke stresse mer, resten kan jo vi andre". Jeg har fortsatt mye å gjøre, men det er ting som andre er i stand til å gjøre, for det er jo sjefen min som hadde disse oppgavene i fjor, inntil han lærte meg opp til å overta dem, så det er jo logisk at han sånnsett er i stand til å gjøre dem om det er nødvendig.

Så nå prøver jeg å senke skuldrene, hvile (og be mannen om en nakkemassasje, det tar på å ha et hode som kjennes ut som det er en halvkilo for tungt halve dagen) og ta fatt på en ny dag i morgen. Men muligens da ta den lite fristende telefonen til legekontoret og be om at legen ordner papirene på at jeg skal jobbe litt mindre i en periode fremover, for det ER jo greit om jeg har litt overskudd igjen etter jobb også, det er meninga at man skal orke tanken på å strikke, vaske klær eller i det minste gå på do, ikke sant?

[Linn3c]

Du har ein fornuftig mann og fornuftige tankar! Ta mot til deg og ring legen din i morgon, du. Få så mange prosentar du føler at du treng.

Eg foreslår at du tek ganske mange prosentar no i starten og så mindre etterkvart som du føler at du kjem deg ovenpå igjen.