Barn og overvekt.

[snexi]

Jeg blir så fortvilet på min 10 år gamle datters vegner, får helt vondt inni meg og vet i grunnen ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt i det.

Vekten hennes bare øker og øker, nå veier hun snart 50 kg og er 145 høy.

Klærne blir for småe til henne på et blunk og hun er så innmari glad i mat.

Det er et veldig ømtåelig tema dette og en hårfin balanse hvordan en griper fatt i det. Nå var jeg i skapet mitt og fant frem noen bukser i str S som hun gikk rett inni, må bare legge dem opp litt.

Noen som har noe erfaring ang dette?

Jeg vurderer og ta henne med til legen og få sjekket stoffskiftet hennes.

Hverken mannen, jeg eller de to yngste har noen form for overvekt og har aldri hatt det, så det er ikke arv heller dette.

Vi lever sånn vanlig sundt og jeg er fryktelig opptatt av at ungene ikke går og knasker snop midt i uken, men utfordringen ligger mye i kaffibesøkene, det blir alltid satt fram mye kaker og tull og da stopper jeg barna mine altså.

Men hun som dette gjelder finnest ingen bunn i hverken når det gjelder snop, kaker eller god mat generelt. Jeg er begynt og stoppe henne når det gjelder middager også, for jeg mener bestemt at hun ikke har behov for så mye mat so hun gjerne vil spise.

Det som skremmer meg er at hun som regel må rett på do etter måltidene visst hun ikke er blitt stoppet og alt kommer ut igjen, altså hun spyr ikke.

Vi hadde vert på kaffibesøk til oldemoren herforleden og da spiste hun seg rett og slett syk, jeg er ikke så begeistrert for de kaffibesøkene der ute for oldemoren overprøver meg alltid når jeg sier stopp, men vi er ikke så ofte der.

Datteren min fikk vondt i hodet [migrene] og ble fryktelig kvalm, så jeg måtte ta meg en prat med henne og fortelle henne at sånn blir det når en ikke spiser litt med måte.

Jeg fokuserer mye på dette at vi må lære oss og stoppe og ikke spise etter hva øynene vil.

Tiltakene jeg skal begynne med nå er:

*Har meldt meg på et kostveilednings-kurs

*Skal kjøpe skritt-teller til både meg og datteren min også må vi lage til et belønnings system når vi oppnår en viss lengde "skritt"

*Skal sette i stand sykkelen min sånn at vi får ta regelmessige sykkelturer med henne.

Visst noen har noen andre forslag til meg så tar jeg gjerne i mot dem altså.

Hun er i grunnen lite aktiv generelt, men vi har gått endel i Julen og det synest hun var kjekt. Hun spiller forøvrig fotball en gang i uken, men er ikke blant de mest aktive på laget.

Ønsker gjerne saklige innspill fra andre her ang dette.

Det jeg er mest redd for her er selvsagt at det skal bli fokusert så mye på at jenten min utvikler spiseforstyrrelser.

[Gjest barelillemeg]

Situasjonen må hvertfall ikke bli tiet ihjel. Mange foreldre er redde for å snakke om vekt med ungene sine, i fare for å forårsake spiseproblemer. En kan begynne med å snakke om hennes forhold til mat og kropp - ikke snakke om slankekurer.

Ellers tror jeg helsestasjoner og leger tar det seriøst når foreldre henvender seg og er urolige. Overvekt er jo et økende problem hos barn.

Lykke til!

[Saeria]

Jeg er absolutt ingen ekspert på overvekt hos noen befolkningsgruppe, det være seg barn eller voksne, men jeg skjønner at du er bekymret og at dette er et veldig ømfintlig tema. Det er jo klart at barnet ikke må føle seg tjukk, mindre verdt, eller at det er noe galt med henne, så det er nok lurt å trå varsomt.

Jeg har søkt opp litt info og primært bør du gjerne lufte dine tanker for legen. Legen er bedre i stand til å vurdere situasjonen.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321990

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...999&id=3996

For alt jeg vet, kan det også hende at barnet ditt vil vokse av seg de ekstra kiloene også.

Uansett så håper jeg du får gode råd i samråd med legen.

[snexi]

Situasjonen må hvertfall ikke bli tiet ihjel. Mange foreldre er redde for å snakke om vekt med ungene sine, i fare for å forårsake spiseproblemer. En kan begynne med å snakke om hennes forhold til mat og kropp - ikke snakke om slankekurer.

Ellers tror jeg helsestasjoner og leger tar det seriøst når foreldre henvender seg og er urolige. Overvekt er jo et økende problem hos barn.

Lykke til!

Vi tier ikke i hel sitasjonen, jeg har og fortalt henne at spiser en mye usunt da blir en tykk. Men husmøret hennes svinger sånn når det gjelder vekta, en dag bryr hun seg ikke og neste dag er hun lei seg.

Selvsagt får hun høre det på skolen ,men hun er bra tøff og svarer igjen. [Det er jo bra synest jeg at hun ikke finner seg i slengbemerkinger.]

Jeg kontaktet helsestasjonen for ca 6 mnd siden men følte at jeg ikke fikk noe særlig respons, fikk beskjed om og gå over til lettprodukter, men det er nok ikke bare løsningen her føler jeg.

Bruker mye tid i de riktige situasjonene [ikke når hun har overspist selvsagt] på og snakke med henne om dette, men det som og skremmer meg er at om jeg ikke er der for og stoppe henne, da er det jo ingen som gjør det og jeg stoler ikke på henne ang hva hun stapper i seg.

[Gjest Gjest]

Situasjonen må hvertfall ikke bli tiet ihjel. Mange foreldre er redde for å snakke om vekt med ungene sine, i fare for å forårsake spiseproblemer.

Noe det også gjør! Som foreldre til 10 åringer og andre små barn så har man faktisk muligheten til å styre hva de spiser ved at man har sunn mat hjemme og ikke sender med dem lommepenger til godis.

Jeg mener det er langt viktigere å fokusere på aktivitetsnivået enn mat. Kanskje jenta kan få ansvaret for å lufte hunden el?

Synes ideen om skritt-teller var god, de fleste barn liker litt konkuranse. Er sikker på at du kan finne på små belønninger til henne for hennes innsats.

[Gjest barelillemeg]

I og med at datteren din er kun 10 år, skjønner jeg at du fortsatt må kontrollere hennes inntak, men hun er samtidig i en alder der hun i større grad må lære seg å selv ta ansvar for å sette grenser for hvor mye hun spiser. Resultatet av at du etterprøver kan være at hun begynner å smugspise.

Det er ingen lett situasjon, men jeg tror absolutt fastlegen tar temaet seriøst - hvertfall hvis du insisterer på det. Eneste grunnen jeg kan se at legen ikke skulle ta deg seriøst er dersom du kommer på legesenteret med en unge som ikke er overvektig, og en mor som er sylslank (da ville nok legen ment det var oren og ikke datteren som hadde e tunormalt forhold til mat og kropp). Jeg tror ikke det er tilfellet i din situasjon.

Håper dere får hjelp!

[Gjest Gjest]

Kanskje du kan bruke gåturer med skritt-teller som en belønning i seg selv? Hun setter sikkert pris på alene tid med mamma hvor du har tid til å lytte på henne og dere kan snakke om alt sammen?

Det hadde i allefall jeg satt pris på som 10 åring.

[Saeria]

signerer barelillemeg.

Håper dere får hjelp, og ikke minst at de som plager henne på skolen slutter.

[tineline]

Ikke for å øke din dårlige samvittighet, men det er bra du er forsiktig med kommentarene. Jeg utviklet spiseforstyrrelser av å være et matglad barn. Jeg var alltid litt lubben - ikke ekstremt, men litt mer enn de andre i klassen. Brydde meg ikke så mye om det før jeg kom i tenårene. Jeg fikk alltid kommentarer som "nå er det nok", eller folk sa "DU tar vel et stykke til". Nå har jeg etter 8 år med tullete kroppsholdninger endelig kommet ut av det, men det kan faktisk være lurt å være forsiktig med tilbakemeldingen. Det bryr jo ikke dere rent emosjonelt om hun er litt lubben eller ei? Man er jo like glad i dem likevel.

Hva med å snike inn litt endringer? Jeg ville ikke kjøpt skritteller, det blir litt for mye slankefokus. Dra heller på litt fysiske aktiviteter sammen - bowling, sykkeltur som du sier, aketurer nå om vinteren... Og det skader jo ikke familien å spise sunt heller, så det går jo rett og slett an å være litt nazi med måltidssammensetningen. Alle kan jo spise sunn og mager mat uten å ta skade av det. Det bør ikke være noe skille mellom henne og dere!

Det viktigste er at hun er sunn og frisk, det er det som bør begrunne en eventuell omlegging. Det er ikke så bra å sette estetiske hensyn som årsak til at hun bør bli tynnere. Det er kanskje greit å i det hele tatt snakke med henne om hvor overfladisk denne verden er? Alle barn har jo noe, en annen bruker antakelig briller og en tredje løper ikke så fort. Hun virker som en flott unge som klarer å ta igjen litt med de andre.

[Gjest barelillemeg]

Det jeg mener med å tie ihjel, gjest, er situasjoner der en unnlater å nevne tema som oppfattes som vanskelige. Det gjelder ikke bare i forhold til overvekt, men flere situasjoner - sorg, dødsfall, psykiske lidelser etc. Mange personer som lider under disse problemene vet selv at de har et problem, og merker at mennesker unnlater å snakke med dem om problemene. Det kan jo føre til mer tabu og skamfølelser.

I situasjonen vi snakker om her et det moren som ber om hjelp - hvis ikke foreldre tør å snakke med barna sine - hvem skal da gjøre det? Og jeg mener ikke at en skal kritisere - det er ikke det jeg mener med samtale - men samtale. Jenta er preget av at dette går inn på henne i og med at det gir henne humørsvingninger.

[snexi]

Noe det også gjør! Som foreldre til 10 åringer og andre små barn så har man faktisk muligheten til å styre hva de spiser ved at man har sunn mat hjemme og ikke sender med dem lommepenger til godis.

Jeg mener det er langt viktigere å fokusere på aktivitetsnivået enn mat. Kanskje jenta kan få ansvaret for å lufte hunden el?

Synes ideen om skritt-teller var god, de fleste barn liker litt konkuranse. Er sikker på at du kan finne på små belønninger til henne for hennes innsats.

Jeg føler meg til tide veldig kontrollerende, hun er ikke så mye på byen alene og lørdagsgodtene er vi med og kjøper. Alle tre får velge et visst antall smågodter som de får som Lørdagsgodter, og det er ikke så mye.

Setter vi frem chips så deler jeg det opp i små skåler til alle sammen, om ikke så har hun spist opp mesteparten før en får sukk for seg.

Ang lufting av hunden så måtte vi kvitte oss med den og noen mnd siden pga allergier, og jeg synest nok av vekten hennes har øket noe etter det ja.

Hun har og en tendens til og gå i skapene etter noe snop når hun er alene hjemme og det er en fryktelig uting osm jeg slå hardt ned på.

Jeg oppdager det som regel.

[Gjest ¤J¤]

Du får begrense hva dere har av usunn mat i huset.

Ellers er det kanskje en fysisk fritidsaktivitet til hun kunne tenke seg å begynne med? F eks. dans eller en annen ballsport enn fotball, som hun allerede driver med?

[snexi]

Ikke for å øke din dårlige samvittighet, men det er bra du er forsiktig med kommentarene. Jeg utviklet spiseforstyrrelser av å være et matglad barn. Jeg var alltid litt lubben - ikke ekstremt, men litt mer enn de andre i klassen. Brydde meg ikke så mye om det før jeg kom i tenårene. Jeg fikk alltid kommentarer som "nå er det nok", eller folk sa "DU tar vel et stykke til". Nå har jeg etter 8 år med tullete kroppsholdninger endelig kommet ut av det, men det kan faktisk være lurt å være forsiktig med tilbakemeldingen. Det bryr jo ikke dere rent emosjonelt om hun er litt lubben eller ei? Man er jo like glad i dem likevel.

Hva med å snike inn litt endringer? Jeg ville ikke kjøpt skritteller, det blir litt for mye slankefokus. Dra heller på litt fysiske aktiviteter sammen - bowling, sykkeltur som du sier, aketurer nå om vinteren... Og det skader jo ikke familien å spise sunt heller, så det går jo rett og slett an å være litt nazi med måltidssammensetningen. Alle kan jo spise sunn og mager mat uten å ta skade av det. Det bør ikke være noe skille mellom henne og dere!

Det viktigste er at hun er sunn og frisk, det er det som bør begrunne en eventuell omlegging. Det er ikke så bra å sette estetiske hensyn som årsak til at hun bør bli tynnere. Det er kanskje greit å i det hele tatt snakke med henne om hvor overfladisk denne verden er? Alle barn har jo noe, en annen bruker antakelig briller og en tredje løper ikke så fort. Hun virker som en flott unge som klarer å ta igjen litt med de andre.

Det var veldig fint og høre fra en som har vert i samme situasjon.

Takk skal du ha.

Men jeg må få poengtere at det ikke er for min skyld jeg ønsker at vekten hennes stabiliserer seg men for hennes egen, og selvsagt er jeg like glad i barnet mitt uansett hvordan hun ser ut.

Men barn er fryktelig slemme med hverandre og selvsagt angriper de der det svir mest. Jeg drar hennes om regel med fra butikk til butikk for og finne "fancy" klær til henne som passer henne, for selvsagt vil hun ha tøffe klær og det er ikke alltid så enkelt når ingenting passer.

Hun er allerede veldig bevist på hva hun vil gå med og ikke, så dette bruker vi mye tid på og det blir mange nedturer for henne. Jeg blir så fortvilet på hennes vegner. Synest det er viktig at hun føler seg vel i klærne hun går med når hun i utgangspunktet føler seg litt stor.

Det med skritt-teller var hun fryktelig giret på, for konkuranse innstinktet er på topp.

Vi har ikke sagt at nå må vi slanke oss, det ordet har vi ikke brukt, men hun vet at formen er dårlig og hun blir fort tungpustet, det merker hun også på treningen.

Jentene er kommet i den alderen nå at det er kjekkere og sitte på rommet til hverandre og snakke jenteprat enn og være ute og leke og bevege seg, så vi må finne en måte og motivere henne når det gjelde mosjon.

[Gjest nextlife]

Må bare først si at jeg synes du som mamma har inntatt en fin holdning og vurderer sunne tiltak.

Dette er en lei og vanskelig situasjon for jenta di, det er tydelig at hun bryr seg om det, selv om hun ikke viser det like tydelig bestandig.

Det første jeg ville gjort var å ta henne med til fastlegen for å drøfte problemet, og for å få sjekket at det ikke er noe i veien med stoffskifte e.l.

Fastlegen vil også kunne gi gode råd ang vektkontroll, og hvordan dere som familie skal forholde dere for at ikke dette skal utvikle seg i negativ retning, både fysisk og emosjonelt for jenta.

Når det gjelder dette med å spise tull og vas, kaker og kjeks i tide og utide er det faktisk bare ett å gjøre så lenge hun ikke greier å begrense seg selv. La være å ha noe sånt i huset. Er det spesielle anledninger så kjøp inn eller bak akkurat nok, ikke fyll opp skap og fryser.

Når dere er på besøk er det bare å sette grenser for henne, dersom hun ikke etterlever disse vil det ikke bli noe besøk. Snakk også med familie/venner ang dette, be dem unngå å sette frem så altfor mye fristelser. Ingeen har godt av å spise kaker og sånt til hverdags.

Tror også du gjør rett i å begrense hennes inntak av vanlig mat. Her kan nok også fastlege hjelpe til med å beregne nødvendig inntak, og anbefale kosthold.

Så er det jo fysisk aktivitet. Hør med henne om det er andre aktiviteteter enn fotball hun kunne tenke seg å delta på, f.eks svømming, turn, drill o.l.

Ønsker dere lykke til

Endret 2. januar 2008 av nextlife

[snexi]

Må bare først si at jeg synes du som mamma har inntatt en fin holdning og vurderer sunne tiltak.

Dette er en lei og vanskelig situasjon for jenta di, det er tydelig at hun bryr seg om det, selv om hun ikke viser det like tydelig bestandig.

Det første jeg ville gjort var å ta henne med til fastlegen for å drøfte problemet, og for å få sjekket at det ikke er noe i veien med stoffskifte e.l.

Fastlegen vil også kunne gi gode råd ang vektkontroll, og hvordan dere som familie skal forholde dere for at ikke dette skal utvikle sehg i negativ retning, både fysisk og emosjonelt for jenta.

Når det gjelder dette med å spise tull og vas, kaker og kjeks i tide og utide er det faktisk bare ett å gjøre så lenge hun ikke greier å begrense seg selv. La være å ha noe sånt i huset. Er det spesielle anledninger så kjøp inn eller bak akkurat nok, ikke fyll opp skap og fryser.

Tror også du gjør rett i å begrense hennes inntak av vanlig mat. Her kan nok også fastlege hjelpe til med å beregne nødvendig inntak, og anbefale kosthold.

Så er det jo fysisk aktivitet. Hør med henne om det er andre aktiviteteter enn fotball hun kunne tenke seg å delta på, f.eks svømming, turn, drill o.l.

Ønsker dere lykke til

Takker for svar, og jeg har planer om og få en time til fastlegen, men er litt usikker på hvordan jeg går frem der.

Tar jeg henne med til første konsultasjon og hva sier jeg eventuelt til datteren min?

Er så usikker på hva jeg sier til henne som begrunnelse for at vi går til legen og diskuterer vekt og kosthold.

Det er nok det som er grunnen til at jeg ikke har gjort dette tidligere.

Men lurer på og ringe helsestasjonen en gang til og spørre dem hordan jeg går frem.

[øyenstikker]

Ikke for å øke din dårlige samvittighet, men det er bra du er forsiktig med kommentarene. Jeg utviklet spiseforstyrrelser av å være et matglad barn. Jeg var alltid litt lubben - ikke ekstremt, men litt mer enn de andre i klassen. Brydde meg ikke så mye om det før jeg kom i tenårene. Jeg fikk alltid kommentarer som "nå er det nok", eller folk sa "DU tar vel et stykke til". Nå har jeg etter 8 år med tullete kroppsholdninger endelig kommet ut av det, men det kan faktisk være lurt å være forsiktig med tilbakemeldingen. Det bryr jo ikke dere rent emosjonelt om hun er litt lubben eller ei? Man er jo like glad i dem likevel.

Hva med å snike inn litt endringer? Jeg ville ikke kjøpt skritteller, det blir litt for mye slankefokus. Dra heller på litt fysiske aktiviteter sammen - bowling, sykkeltur som du sier, aketurer nå om vinteren... Og det skader jo ikke familien å spise sunt heller, så det går jo rett og slett an å være litt nazi med måltidssammensetningen. Alle kan jo spise sunn og mager mat uten å ta skade av det. Det bør ikke være noe skille mellom henne og dere!

Det viktigste er at hun er sunn og frisk, det er det som bør begrunne en eventuell omlegging. Det er ikke så bra å sette estetiske hensyn som årsak til at hun bør bli tynnere. Det er kanskje greit å i det hele tatt snakke med henne om hvor overfladisk denne verden er? Alle barn har jo noe, en annen bruker antakelig briller og en tredje løper ikke så fort. Hun virker som en flott unge som klarer å ta igjen litt med de andre.

signere dette!! Jeg syns alle i familien har godt av å spise sundt og være med på masse aktiviteter.

Syns det er viktig at det er likt for alle i familien, så det ikke virker som det er bare hun som må gjøre "sånn eller sånn". Da kan det fort bli sårende...

Feks. hvis hun snoker etter godter i skapene når hun er alene: hvorfor må det da ligge godter der i ukene?? Det er jo ingen som skal spise det i ukene alikevel?!

Så er det slik at skal en få barna til å være mer aktive, så må en jo gå fram som et godt eksempel. En kan ikke selv sitte i sofaen og samtidig ville at hun er mer aktiv. Så ta med hele familien på aktiviteter, alle har godt av det!

Så kan dere også ha en dag hvor hvert av barna får være alene med en av foreldrerne, og velge aktivitet selv. Så får de både god "bånding", oppmerksomhet og aktiviteter!

[Gjest nextlife]

Takker for svar, og jeg har planer om og få en time til fastlegen, men er litt usikker på hvordan jeg går frem der.

Tar jeg henne med til første konsultasjon og hva sier jeg eventuelt til datteren min?

Er så usikker på hva jeg sier til henne som begrunnelse for at vi går til legen og diskuterer vekt og kosthold.

Det er nok det som er grunnen til at jeg ikke har gjort dette tidligere.

Men lurer på og ringe helsestasjonen en gang til og spørre dem hordan jeg går frem.

Jeg tror veldig på dette å være åpen mot barn, uten at man skaper et hysteri eller nagative vibber rundt temaet. Ettersom hun har fått kommentarer av andre er hun nok veldig klar over problemet. Vær ærlig og fortell henne om de negative sidene med et usunt kosthold, men ikke fokuser for mye på det å bli overvektig. Snakk om hodepinen, kvalmen, dårlig høydevekst, dårlig humør, lite energi o.l.

Fortell at du er litt bekymret og derfor tar henne med til legen. Du kan også ringe legen på forhånd å bli enig om en taktikk for første konsultasjon.

[Gjest Huldali]

Syns det er fint for henne at hun har en mor som tar dette alvorlig og ønsker å hjelpe på en god måte.

Jeg syns også skritteller med belønning virker lurt, og andre aktiviter for hele familien. Vært mest mulig aktive sammen, det skaper både en sunn kropp og er fint for dere alle.

Jeg var selv lubben som mindre og fikk ofte høre at jeg ikke burde spise så mye osv. Men problemet var at jeg ikke helt forstod hva som var bra og dårlig.

Jeg tror kanskje at god kunnskap om kosthold kan være lurt. Hun er 10 år, så det er jo en grense for hvor mye hun kan ta inn og forstå godt, men kunnskap om hva man kan spise masse av og hvorfor og hva man må spise mindre av og hvorfor. Ikke bare at man ikke må spise så mye til middag.

Barn kan også synes at det er spennende å lære om hvordan kroppen fungerer, så dette er også noe du kan la henne lære, med tanke på maten vi putter i oss og hva som skjer med den og hvordan den former oss.

Men det er en fin overgang mellom sunn lære og overlæring og overfokus på mat og kosthold.

Ellers er det som sagt tidligere her, et sunt kosthold for hele familien veldig bra for alle. Da blir det heller ikke noe fokus på at det er noe feil med henne, men noe alle er med på.

[dagdrømmeren]

Jeg synes, i likhet med mange andre her, at du har intatt en veldig sunn holdning. Veldig lurt å unngå ord som slanking, tenk heller livsstilendring.

Tror noe av det lureste du kan gjøre er å motivere henne til aktiviteter hun selv vil drive med. Hvis hun vil begynne med skritteller så la henne det, tror ikke hun tar skade av det hvis hun selv vil det. Andre aktiviteter kan være svømming, bowling og vintersport. Det viktigste vil uannsett være at hun opplever noe form for mestring gjennom aktivitet. Da vil hun få en positiv opplevelse av å være i bevegelse, og ønske å fortsette med det. La henne f eks vinne (men bare knepent) over deg i antall skritt dere går hver dag. Ikke at hun vinner hver dag selvsagt, men litt oftere enn deg. (Du kan bare ta den av hvis du går veldig mye en dag)

Når det gjelder mat så bør du kanskje fokusere på at man får vondt i magen/ at man blir slapp/ dårlig av å spise for store mengder. Så det er hovedargumentet framfor at man skal "ned i vekt" (selv om hun skal det og)

Viktigst av alt burde du oppsøke fastlegen for å utelukke eventuelle andre ting.

Lykke til!

[Nausicaä]

Jeg foreslår å ha "godteløfte". Om hun klarer å holde seg unna snop i et år (eller en viss periode) skal hun få en premie. Ha noe som virkelig frister henne til å holde ut: tur til disneyland, nintendo wii, penger...

Jeg kjenner noen som hadde dette da de var i den alderen og det gikk bra med dem. En av dem fikk lov til å spise chips, en annen fikk lov å spise snop da hun var i bursdagsbesøk, men de klarte å holde seg.

Jeg har selv hatt det samme problemet som datteren din, har det egentlig enda. Jeg har en mor som har vert hindret fra å være i mye fysisk aktivitet da jeg var yngre og jeg tror dette har hemmet meg på en måte. Jeg har også vokst opp med at min mor "konstant" har prøvd å slanke seg. Nei, jeg anklager ikke henne for at jeg er overvektig, men dette har gjort noe med mitt inntrykk av slanking og mat.

Hadde samtale med fastlege og helsesøster da jeg var litt eldre enn datteren, men det hjalp ikke for min del. Det gjør det kanksje verre når man snakker om det mye.

Gjør avtaler før dere går i kaffebesøk. Hun får bare spise ett kakestykke eller en håndfull sjokolade. Ikke la barna sitte ved matbordet når dere er på besøk, få dem til å interresere seg for noe annet.

Og få henne med ut på tur! Det er bra du gjør det allerede.