Samværsrett

[Paradokset]

Men jeg må si at i barnefordelingssaker er det ingen som har RETT til barn.

Det er helt vanvittig å foreslå å dele en baby!

Hvem tenker du på da?

Barnets beste?

Jeg er klar over at retten har hatt en tendens til å favorisere mor, men det er ikke en krig det er om å gjøre å VINNE.

Barn har rett til en god og stabil oppvekst, barn liker forutsigbarhet og rutiner.

En baby kan man da ikke snakke om at man skal sende mellom foreldrene annenhver dag bare for å tviholde på sin rett til å være en del av det første året...det er galskap og utrolig egoistisk å foreslå noe sånt.

Hvem skal det gagne?

Babyer vil ha senga si,puppen hver 3. time eller oftere, kjente lukter, ro og stabilitet.

Jeg fatter virkelig ikke at du kan foreslå det en gang, du som har hatt baby selv...Husker du ikke det første årene, hvor sårbare de er?

Ville du satt din lykke før deres?

Beklager tonen min, jeg forstår at du har gode grunner til å sloss som en løve...men føler du ikke at det blir litt å sette sine egne behov først mange ganger?Ikke barnas....

Jeg er forsåvidt enig i mye at du skriver.

Likevel er den praktiske følgen av en slik tankegang at status quo består når det gjelder barnefordeling.

I mange andre tråder etterlyses det at fedre kjemper mer for rettighetene sine til omsorg. Vel - om det skal kjempes så er det som regel barna som blir taperne.

Sett at far under et samlivsbrudd tenker barnas beste og lar mor få ha hovedomsorg for barna.

I en ideell verden så ville man finne en eller annen fin samværsordning. Realiteten er nok heller at det er vanskelig å samarbeide om noe som helst rett etter ett brudd.

I ettertid vil dette holdes mot far da det legges vekt på hvilken av foreldrene barna har knyttet sterkest forhold til.