smilefjes jakter på lykken...

[smilefjes]

Takk, dere er så skjønne!!! Sitter med tårer i øynene jeg nå...

Tussi: Tusen takk! Merkelig nok gjør det meg bare godt å lese om alle dere som har det så bra. Gir meg litt hår og tro på at det skal gå bra for meg til slutt også. Ja, det vil ta tid. Mer enn jeg liker å tenke på. men heldigvis har jeg de skjønne ungene mine som holder meg gående...

lille katt: Så skjønt sagt! Det gir meg virkelig litt ekstra styrke bare å vite det!

Sunny: Takk, søta!

Mamma1: Det du sier er lett å tenke men ikke så lett å gjennomføre. Nei, jeg kommer kanskje ikke til å få det 100% bra med ham igjen, i hvertfall ikke på tillitsfronten. Men tror ærlig talt ikke jeg kommer til å stole 100% prosent på noen etter dette. Så kanskje jeg like godt kan " ta til takke " med mannen jeg har elsket i 14 år og som er den fantastiske pappaen til jentene mine? Spørsmålet er vel om jeg greier det uten å miste meg selv på veien.. Kanskje du har flere gode råd til meg, du.. Tusen takk for gode ord!

Araminta: Ja, jeg synes også at det er en helt umulig situasjon, og kan enda ikke tro at det er jeg som er midt oppi den... :cry: Men godt å vite at både kjente og ukjente tenker på meg!!! Velkommen innom syteboken min, forresten

itla: Takk søte du. Dere har så rett alle sammen. Likevel sitter jeg her og depper, første alenekvelden på en stund, og tenker på alle de gode minnene... Mange klemmer til deg som tenker på meg selv om du ikke har det superflott selv!

Fisk73: Takk snille du! Alt ordner seg vel på et vis...etterhvert. Takk for god støtte!

[hverdagslykke]

[Gjest imli]

Der fant jeg deg igjen. Litt treig jeg

Men skal følge deg videre i jakten på lykken

[smilefjes]

hverdagslykke (så fint navn!!! ) og imli:

Da er andre kvelden (på en god stund) "alene" unnagjort. Dvs...alene er det ikke riktig å kalle det. I kveld hadde vi jentene besøk av onkel, min bror. Kjempekoselig!!! Han hadde ikke sett lillesøster siden et par uker før påske og syntes hun var blitt såå morsom og søt (og det stemmer jo det.. :rødme: ) og koste seg med begge jentene. Var så koselig atte! Han er i tillegg en kjempestøtte for meg i denne situasjonen! Han vet alt og er en kjempegod samtalepartner og støtte! Heldig jeg som har en så bra bror!!!

Før påske var jeg veldig opptatt av at jeg snart burde komme til en beslutning om hva jeg skal gå for og bruke kreftene mine på, forholdet eller det å bryte. Nå har jeg bestemt meg. Jeg skal ikke bruke krefter på noen av delene. Jeg skal bruke dem på MEG SELV!!

Uansett hva vi går mot, trenger jeg å være sterk og tilfreds med meg selv. Har brukt lang tid nå på å være den "perfekte" (selvfølgelig vet jeg at det ikke er noe som heter det, men dere skjønner sikkert hva jeg mener..) kone, kjæreste, elskerinne og mamma, stilt opp for alt og alle i forbindelse med både jobb og privatliv og egentlig ikke tenkt så mye på å ta vare på meg. Nå er det smilefjes-tid. Mannen skal komme for å ha samvær m ungene to ettermiddager i uken pluss annenhver helg. Da, pluss det jeg evt skulle trenge av barnevakt, skal jeg gjøre det jeg har lyst til og "dyrke" meg selv litt. Gleeeeder meg!!!

I første omgang vil det sikkert gå i venner, trening og så skal jeg sjekke om det finnes noe dansekurs jeg kan få slengt meg med på. Bare å komme med tips!

Takk for all støtte skjønne damer!!!

[Gjest *Frida*]

Så bra at du har ein bror, og sikkert andre, som du kan prate med!

Det høres ut som ein bra plan ang fars samvær. Lurt at barna slipper å reise rundt, nå i starten i alle fall!

Tenker på deg

[hverdagslykke]

Før påske var jeg veldig opptatt av at jeg snart burde komme til en beslutning om hva jeg skal gå for og bruke kreftene mine på, forholdet eller det å bryte. Nå har jeg bestemt meg. Jeg skal ikke bruke krefter på noen av delene. Jeg skal bruke dem på MEG SELV!!

Dette høres utrolig bra og fornuftig ut! Lykke til og håper du finner noe gøy å gjøre som gir deg energi. Vi "flinke jenter" kan alltid bli bedre til å lytte til og ta hensyn til og passe på oss selv.

[Gjest Fisk73]

Det aller viktigste man kan gjøre, er å ha det bra med seg selv. Jeg har alltid sagt det at man ikke kan gjøre så mye for andre om man ikke er i balanse selv. Om det stemmer, tja, ikke alltid. I mange tilfeller kommer man seg videre med å faktisk hjelpe andre. Noen fasit finnes det ikke.

Tenker mye på deg jeg!

Men, for å bruke gode gamle uttrykk, det er nå det går oppover! Hvem vet hvilken lykke som lurer seg frem rundt neste sving?

[mrsSJ]

Høres ut som en god bror

Og en veldig klok beslutning om å bruke litt tid på seg selv, høres jo virkelg ut som du behøver det. Skal ikke late som jeg forstår hvordan du har det, for det gjør jeg helt sikkert ikke,men tenker i alle fall på deg

[smilefjes]

Dagens smilefjes-tid:

1,5 timer alene på shopping mens pappaen var på besøk og passet på ungene på ettermiddagen. En deiiilig lang kaffe på café med dameblad og litt småhandling uten å ha med seg hverken baby, storesøster eller mann....det er finfint det...

[iingvild]

Det hørtes ut som en stressfri handletur ja.

Håper det ikke går alt for lenge til vi sees!

håper du får en fin helg!

[smilefjes]

Det er ikke noe moro å sitte her alene på en fredags kveld. :cry:

Savner han sånn!!!

[lille katt]

[smilefjes]

Du får meg alltid til å føle meg litt bedre du, lille katt!

Uff, vet jeg er fryktelig patetisk her jeg sitter alene hjemme og depper... Men det er så tungt og trist og føler meg så utrolig alene. Ringte mannen fordi vi hadde en avtale om at han skulle melde meg når han skulle hjem fra de han er på besøk hos så vi kunne få pratet litt. Jeg sliter med noen spørsmål som jeg håper han har svarene på. Og siden jeg tenkte å legge meg snart, ville jeg høre om han ikke hadde mulighet til å prate snart.

Men hva skjer. Nei, da har de nettop begynt på et nytt spill og han regnet ikke med at han var klar før om et par timer!!! Hva er det for noe??? Når han VET at jeg ønsker å snakke med han. Det er jo han som påstår at han elsker meg så høyt og er villig til å gjøre hva som helst for å gjøre alt godt igjen!!! Og så klarer han ikke å ta opp telefonen og ringe meg når han vet at jeg ønsker det???

[mrsSJ]

Mannfolk

De er en egen rase.... Skal jobbe hardt og målbevisst for at lillemannen min skal behandle alle kvinner med respekt og forståelse til enhver tid. Det er mitt bidrag til en bedre verden, er nemlig ikke så god på kildesortering

Håper helgen blir så bra som mulig

[hverdagslykke]

Skal jobbe hardt og målbevisst for at lillemannen min skal behandle alle kvinner med respekt og forståelse til enhver tid. Det er mitt bidrag til en bedre verden, er nemlig ikke så god på kildesortering

Håper at humøret er bedre i dag!

[iingvild]

Hei!

Håper lørdagen har vært bedre enn fredagskvelden!

[^^Sunny^^]

Innom med en liten mandagskos jeg

Håper helgen din kom seg litt tenker masse på deg om dagene

[smilefjes]

Tusen takk for gode ord og varme tanker. Jeg er imponert over dere som fortsatt gidder å følge dagboken min selv om jeg forlengst burde lagt den ned og funnet meg et "syteforum" å henge på i stedet...

Det er tunge dager nå. Det synker vel mer og mer inn...både alt som har skjedd som er så utrolig vondt og sårende, og ikke minst hva som høyst sansynlig er konsekvensen, nemlig at jeg må leve resten av livet uten den mannen jeg har elsket i alle disse årene. Det har egentlig føltes som jeg spiller hovedrollen i en utrolig dårlig møkkafilm. Men det er jo ingen film, det er virkelig. Og jeg spiller ingen rolle, det er meg. Det er mitt liv.

I dag har vært ekstra tøff dag fordi jeg har hatt en helt grusom hodepine. Så ille at jeg har kastet opp flere ganger. Såvidt jeg har klart å ta meg av den lille babyen min. Heldigvis kunne mannen(vet ikke hva jeg skal kalle han, jeg..) komme etter jobb og ta seg av eldstefrøkna og lage middag og slikt. Han står på for oss, det skal han ha. Men kunne han ikke gjort det hele tiden??? Hva var galt med oss/med meg som gjorde at han måtte svikte sånn? :cry:

Heldigvis er formen litt bedre nå, men kjenner at jeg bare må gå å legge meg nå selv om det er tusen ting i huset jeg burde ha gjort. Kreftene strekker bare ikke til. Nå som lillesøster endelig er inne i en god rutine og er så herlig og fortjener all min oppmerksomhet...og så orker jeg omtrent ingen ting.

Og i morgen er det barselgruppe på helsestasjonen. Jeg må jo gå, men har ikke lyst. Treffe alle de lykkelige mammaene... Og føle meg så misslykket selv... Og onsdag skal kommer dere nydelige kg-mammaene til meg. Og jeg synes det er så herlig at dere har det så fint alle sammen og nyter tiden...men jeg lurer på om jeg kanskje ikke kommer til å orke noe treff. Når selv den minste lille ting krever en kraftanstrengelse fra meg...

Uff, nå klager jeg fælt...men det er altså slik det er å være meg...i dag...

[hverdagslykke]

Huff og huff og huff! Vi er så mange som gjerne ville delt litt av de vanskelige tingene du går gjennom!

Her kommer noen erfaringer fra en som har vært depresjonssykemeldt:

Regel nummer én:

PASS PÅ DEG SELV. Det betyr f.eks. legge seg når man er utslitt selv om man "burde" ha gjort husarbeid, avlyse treff når man ikke orker, droppe barselgruppe hvis man ikke har lyst. Det er bare du som vet hvordan du har det, derfor er det bare du som kan ta ansvar for deg. Selv om det av og til hadde vært deilig om andre gjorde det.

Regel nummer to:

Man føler det man føler. Det er ikke alltid at tankene er konstruktive, men de blir ikke borte eller bedre av at man sier til seg selv at man må/burde/skulle tenke annerledes. Ofte kan det derimot være formildene. "Ja, nå er jeg visst SKIKKELIG sint/deppa/sliten/lei meg..." (Dette ser jeg forsåvidt at du gjør allerede. Bra!)

Regel nummer tre:

Burde/skulle/må-tanker er forbudt! Jeg lærte av en bok om kognitive metoder å omformulere slike tanker til noe annet. F.eks. "Jeg må gå på barselgruppe" kan omformuleres til "Jeg synes det er veldig trist hvis jeg ikke orker gå på barselgruppe, det er fint å møte andre mødre i nærheten blablabla. Men (og så kommer hvordan du har det nå og en aksept av det, f.eks.) "nå har jeg så lite energi at jeg rett og slett bare vil bruke den på meg selv og lilleprinsessa." Det er faktisk ingenting man MÅ, selv om det kan føles slik har man alltid et valg. (Jada, det finnes andres forventninger og ting som kan bety noe for mulighetene videre osv. Men man kan fortsatt velge.). Prøv å bruke "jeg VIL" om de valgene du tar, da er det lettere å se andre muligheter.

Jeg mener ikke å virke streng nå, jeg håper det kan hjelpe deg å belyse verdenen din fra en ny vinkel!

Og til slutt en . Vi flytter treffet til noen andre hvis du ikke orker. No problemo.

Edit: Skriveleif som ble oppdaget nesten et døgn etter.

Endret 21. april 2009 av hverdagslykke

[lille katt]

Enig med hverdagslykke. Treffet på helsestasjonen (er det første treff?) kan droppes, så kan du heller få beskjed om når neste treff er. Toget er ikke gått selv om du mister et treff!

Og vi kan absolutt flytte KG-treffet til et annet sted! Skal vi organisere det for deg? Så kan du heller invitere til treff en annen gang når du føler deg mer ovenpå.

Mange gode tips fra hverdagslykke . Har ikke så mye mer lurt å tilføye, annet enn at du har lov å skrive i dagboken din hvordan du har det! Du trenger ikke unnskylde deg eller si at du syter eller klager. Vi som leser dagboken din synes ikke du syter eller klager!

(og de som eventuelt måtte synes det, kan jo bare finne seg noe annet å lese ).

Skulle gjerne hatt noen kloke ord som tok bort alt det kjipe og vonde i livet ditt... Men jeg skal iallefall være her, om ikke annet!