smilefjes jakter på lykken...

[Gjest Fisk73]

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg....

Føler med deg og synes det er tungt å lese, veldig tungt. Skulle ønske at jeg med et pennestrøk kunne viske over alt det som er tungt og vanskelig.

Vit at det er mange som tenker på deg!

[lille katt]

Jeg gråter også når jeg leser her. Sender over alle krefter jeg har og deler dem med deg!

Store klemmer herfra også!

[smilefjes]

Takk, Fisk73 og Lille katt!

Sitter ved frokostbordet med storesøster nå. Lillesøster sover og det håper jeg hun gjør til jeg skal kle på henne og ta henne med på å levere i barnehage. Er fornøyd med at storejenta og jeg allerede er stelt og i tøyet og snart ferdig med frokosten. Dagene skal nok gå på et vis, selv om jeg synes tanken på å være alene med begge to er fryktelig slitsom.

Senere i dag skal lillesøster og jeg avgårde til en person jeg har funnet som jeg kan prate med. Tror jeg trenger det for å ikke grave meg helt ned i sorgen over alt jeg har mistet. Det er helt uvirkelig at jeg sitter her og har mistet det jeg trodde var det sikreste i livet, nemlig kjærligheten fra mannen min. (Ok, han påstår han elsker meg, men det kan jeg ikke tro på!) I kveld får vi besøk av broren min. Det blir deilig å slippe å være alene hjemme.

Var helt knust i går kveld. Var så vanskelig å stå ved valget jeg har gjort. Vi endte opp med å (patetisk, jeg vet det) ligge og holde rundt hverandre og gråte begge to. Alt jeg vil er å være lykkelig sammen med han. Kan ikke noen bare fortelle meg at det går??? :cry:

Nå må jeg kle på jentene og komme meg avgårde. Håper alle dere andre får en mye bedre dag enn meg...

[Gjest kaffedama]

Bra at du har funnet noen å snakke med, håper det fungerer!

og masse omtanke sendes din vei.

[mrsSJ]

Det er så utrolig vondt å lese om hvordan du har det Smilefjes

Men det er godt å høre at du har funnet noen å prate med i alle fall....det er gull verdt i vanskelige tider.

Håper du koser deg med besøk i kveld

[smilefjes]

Det ble aldri noe besøk i går... hadde så utrolig vondt i hodet at jeg egentlig planla å sette storesøster foran tven og sove mest mulig (jada, føler meg som en dårlig mor som planlegger sånt ), men lillesøster hadde en særdeles dårlig ettermiddag (til verdens mest voksne rap dukket opp), så jeg var opptatt med skrikende baby i stedet for å sove...

Men har heldigvis hatt en ok natt. Vesla sov først 4 timer og så 3,5 så ikke ille med tanke på mors søvn...

I dag kommer pappaen hjem fra jobbreise og kommer innom her i ettermiddag. Gruer og gleder meg til å se han. Leste KG magasinets "uslåelige forholdstips" på morgenkvisten i dag, og det slo meg som så mange ganger før: Sånn har vi det. Eller, sånn hadde vi det, heter det nå... Så merkelig at noe som var så perfekt (trodde jeg) kan bli ødelagt på den måten. Æsj... :cry: Dette er visst blitt en skikkelig sytebok...

Uansett...storesøster er avlevert i barnehagen, med klær og overnattingsutstyr for hun skal være hos mormor til i morgen. Blir litt deilig å bare ha lillesøster å ta seg av et døgn! Lillesøster og jeg drar snart avgårde til venninne som også nylig har fått baby. Blir koselig å se henne igjen, og ikke minst gutten hennes. Nå håper jeg bare lillesøster sover lenge nok til at jeg greier å gjøre meg klar...

til alle som er innom

[^^Sunny^^]

Jeg har ikke vært her inne på ganske lenge, har vært litt fraværende jeg men....

Så utrolig trist å lese inne hos deg smilefjes uffameg, skrik ut hvis du trenger å prate,

[Gjest kaffedama]

Det er lov å putte barn foran TV når man er utslitt og trenger en pause. Det vil jeg tro de fleste gjør (jeg gjør det ihvertfall innimellom), og det er ikke utslagsgivende for om man er en dårlig mor eller ikke.

Syt akkurat så mye du vil i din egen dagbok!

Det er vanskelig å vite hva man skal skrive til deg om dagen, men vit at vi sender masse tanker og kunne ønske det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe deg.

[Gjest Fisk73]

Hvordan i all verden skal man greie å komme seg videre her i livet om man ikke greier å si fra om det man har på hjertet, få det ut, all 'edder og galle', få ord på følelser og syte, som du kaller det. Jeg sier det handler bare om å lette hjertet.

Men nå handler det jo om å takle en situasjon, om det betyr at du i enkelte tilfeller må sette storesøster foran tv, sende henne til mormor, ikke være like oppmerksom, vel, så er det fordi du ikke har mulighet til å gjøre noe mer akkurat nå. Det er en tøff periode, det er ikke slik resten av livet kommer til å være. Dagene kommer hvor du igjen vil ha tid og overskudd til å være den flotte mammaen for henne og lillesøster, det er jeg helt sikker på!

Tenker masse på deg, skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha hjulpet deg mer.

[skogmusa]

Måtte bare innom med en kjempe til deg.Utrolig trist å lese om det som skjer hos deg.

Her er litt flere kjempe klemmer

[smilefjes]

Takk for all støtten, kjære dere. Det er tøft og tungt, men det må jo bare gå.

Nå sitter jeg egentlig her og føler meg ganske tom og nummen. Mannen var innom i kveld. Jeg laget deilig middag til han og meg, men ingen av oss hadde særlig matlyst. Han pakket med seg alt han trenger de nærmeste dagene og dro. Jeg hadde så lyst til å bare holde han fast og si at han ikke skulle gå fra meg. Men det er jo jeg som har bedt om det. Tror det er en god idé å få litt avstand til hverandre, selv om det betyr ekstra jobb for meg med å være alene med de to jentene.

I kveld er jo storesøster heldigvis hos mormor, noe som betyr at jeg får en deilig morgen i morgen med bare lillebaby. Gleder meg til det! Lillesøster ligger også nå og sover sin søteste søvn. Håper hun får en god natt!

Besøket hos venninnen og hennes lille prins var veldig koselig! I morgen kommer turen til en annen gammel venninne og hennes babydatter. Føler meg veldig heldig som kjenner så mange som er ute i permisjon for tiden. Det betyr i allefall at jeg skal slippe å være altfor mye alene på dagtid. Men så var det kveldene, da... Savner han allerede så veldig! Åååååååh, hvorfor måtte han ødelegge alt det fine vi hadde???

[iingvild]

Sender en stor klem med ilpost til deg.

Det blir koselig å se deg igjen, og å treffe lille jenta di!

[Gjest kaffedama]

Ja, avstand er nok en god idé, selv om det er supertøft!

[Gjest imli]

Sender deg og

[Gjest itla]

[smilefjes]

Det er så godt å ha dere her alle sammen!!!

Her kommer en oppdatering herfra:

En egentlig ganske perfekt helg er over... Fredag besøkte jeg en venninne med en nydelig jentebaby som er en måned eldre bare enn lillesøster. Det var kjempekoselig! På kvelden var vi jentene alene hjemme (det må vi jo venne oss til...) og legging og spising og alt gikk helt upåklagelig! Gode jentene mine!!! :rødme:

Lørdag sto vi ganske tidlig opp og kom oss ut av huset kl 10 for å kjøre og hente pappa der han bor for tiden. Vi dro på ikea for å kjøpe endel ting vi trengte (og mye vi ikke trengte ) og dro hjem til huset vårt igjen. Var sammen som en vanlig familie. Koste oss i hverandres selskap (som vi alltid har gjort) og ga jentene og særlig storesøster en kjempefin dag! Jeg fikk i tillegg dratt ut på en liten shoppingrunde uten hverken mann eller barn. Selv om det bare var et par timer, føltes det som en stooor luksus!

Mannen og jeg hadde tenkt at han skulle dra når jentene var i seng. Men jeg klarte ikke la han gå. Og han klarte ikke å gå. Vi ble sittende å prate og hadde det faktisk utrolig koselig, til tross for at samtaleemnet ikke akkurat var verdens lystigste. Det får meg jo igjen til å tenke. Vi funker så utrolig bra sammen. 14 fantastiske år har vi hatt. Jeg vet bare ikke om jeg kan klare å bryte opp fra dette, jeg! Jeg klarer bare ikke tanken på å leve uten den mannen. Men så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal klare å leve med ham heller. I allefall uten å bli en bitter, sur og mistenksom bitch. Og det kler meg nok dessverre svært dårlig...

Mannen ble her til i dag. Hjalp meg med ting i hus og hage, stelte og lekte med ungene, var den perfekte mann og pappa. Som han jo egentlig alltid har vært. Bare at han har holdt en masse driiit skjult for meg i tillegg. Nå sees vi ikke før på tirsdag. Jeg vet at det lureste er avstand...men det er så utrolig vanskelig!!! :cry:

Dagen i dag har vært ganske super da. Lille katt med sine to prinsesser har vært her mesteparten av dagen, og det har vært superkoselig! Skjønne jenter, både store og små! Og så deilig å være sammen med noen som har samme tempo (eller mangel på sådan ) i kroppen. Tiden har flydd og brått er helgen over. Nå gjenstår bare en amming til før denne mammaen tar kvelden...

[Tussi!]

Høres ut som en fin helg

[Gjest kaffedama]

Godt å høre at helga har vært etter forholdene bra!

Jeg tenker at tid og avstand er dine venner, selv om det virker utenkelig nå å leve uten ham kommer du til å se etterhvert at det går helt fint. Dette er jo sånne ting det sikkert er lurt å snakke med noen om!

[smilefjes]

Antakelig er det for tidlig tidspunkt å ta en avgjørelse som skal gjelde resten av livet mitt. Jeg er sint, i sjokk, sørger, frustrert, fornekter nok fortsatt litt og ikke minst er helt overveldet av hvor sterk kjærligheten til ham er...

Jeg må nok få lov til å være her (midt i alle disse følelsene) en stund til, og i den forbindelse er nok avstand lurt. Men så har vi jo disse ungene... De fortjener å treffe pappaen sin. Og slik som ting er nå, er det mest hensiktsmessig at det skjer her hjemme. Og så fort han kommer inn døren her, er det som om en brikke faller på plass...at det er her han hører hjemme, og at vi var og kunne blitt så utrolig lykkelige. Her. Sammen.

Føler meg ganske dratt mellom mange følelser og tanker. Skal nok mye prating til før jeg har sortert alt sammen...

Heldigvis får jeg hjelp!

[Gjest *Frida*]

Det er vondt å lese korleis du har det no, Smilefjes.

Håpar at det ligg fine ting i framtida di