smilefjes jakter på lykken...

[Gjest imli]

[Gjest kaffedama]

Jentedagen hørtes superkoselig ut! :rødme:

Du får en stor av meg også.

[mrsSJ]

[Gjest kaffedama]

Håper det har gått bra hos lege og aku!

[smilefjes]

Aku er supert. Får alltid litt mer energi og livslyst etter å ha vært hos han.

Og legen min vet jo ikke hva godt han kan gjøre for meg... Hurra for bra fastlege!

I morgen tar jeg med meg lillesøster og drar ut av byen, til noen venner. Blir antakelig til fredag. Blir godt med litt sceneskifte!

Ha en god uke alle sammen!

[Gjest Fisk73]

Sceneskifte er som regel en fin måte å få et annet syn på ting på

Ha en god tur!

[Gjest kaffedama]

Håper sceneskiftet gjør deg godt!

[smilefjes]

Takk, jenter

Det var deilig å komme bort litt....men nå når jeg er kommet hjem, innhenter virkeligheten meg...

Det gjør så vondt å innse at jeg elsker han så vanvittig høyt... :cry:

[Gjest kaffedama]

Det gjør så vondt å innse at jeg elsker han så vanvittig høyt... :cry:

Selvfølgelig!

Du har svært tøffe tider foran deg! Men jeg veit at du kommer deg gjennom det.

[Gjest imli]

[lille katt]

Åååå jeg er så glad i den smileyen der, den er så omsorgsfull. Taus omtanke fra mennesker man ikke kjenner, men som bryr seg likevel, tenker jeg når jeg ser den. Særlig når det er vanskelig å komme med trøstende ord.

Derfor:

Men en også, siden jeg føler at jeg kjenner deg litt .

Endret 13. mars 2009 av lille katt

[mrsSJ]

fra meg også...

Ikke så lett å si noe fornuftig egentlig, men føler i alle fall med deg og håper dagene dine blir lettere etterhvert.

[Tussi!]

Håper du får en fin helg.

[smilefjes]

Da har jeg tatt til fornuft og sagt det til ham som det er. Når han reiser bort på jobbreise i morgen, reiser han fra meg for siste gang!

I to uker har jeg lett og lett etter en mulighet. Prøvd å innbille meg at situasjonen han har satt meg i ikke er så ille. At det skal gå an å tilgi, og å stole på ham igjen. At jeg skal kunne fortsette med min elskede mann og fremdeles ha et snev av selvrespekt, selvtillit og ikke minst trygghet og tillit igjen. Men det går ikke.

Å ha han under samme tak har sett ut som en god idé for å ha hjelp med jentene. Jeg er så utslitt etter et halvt års helvete at jeg ikke engang vet om jeg klarer å ta vare på meg selv. Men jeg må ta den kampen og bruke alle mine siste krefter på de vakreste to små. Å ha han i huset er bare langpining! Det minner meg om hvor fint vi hadde det og hvor fint vi kunne hatt det. Dvs, hvor fint jeg trodde vi hadde det.

Han har dratt avgårde på jobb nå og jeg sitter igjen og gråter. Skulle tro det ikke var flere tårer igjen, men jeg har visst funnet en utømmelig kilde et sted inni meg. Det gjør så vondt. Han er så fin. Jeg var så lykkelig...

[Tussi!]

'

Det er virkelig trist og lese om hvordan du har det. Jeg sitter her med tårer i øynene.

Men jeg tror det er viktig og ta ett valg og faktisk stå ved det. Husker når faren min flyttet, så var han på besøk hver helg, og jeg så hvor plaget mammaen min ble av det, og hvor mye bedre hun faktisk hadde det etter hun ba han holde seg unna.

[Gjest kaffedama]

Jeg sender over litt ekstra styrke som kan slå seg sammen med den du har inni deg.

Har vondt på dine vegne.

[aimee]

Jeg får vondt inni meg av å lese om dette. Det er så trist at det skulle ende sånn! Håper du har nådd bånn og at det bare er en vei framover - oppover! Tenker på deg.

[Gjest itla]

I mangel på gode ord som du har fått fra de over her, sender jeg bare en stor , jeg... Tenker på deg!

[iingvild]

Legger igjen en klem til deg!

[smilefjes]

Kjære dere!

Dere er utrolig skjønne og det betyr mer enn dere aner at dere tenker på meg. Trenger all den styrke jeg kan få nå! Storesøster og pappaen er på vei hjem til det som antakelig er familiens siste middag samlet på svært lang tid. :cry: Om ikke jeg, i all min svakhet, gjør som jeg har gjort så mange ganger før: Blir overveldet av alle følelsene jeg har for ham, og ser hvor lykkelige vi kunne vært. Og tenker at jeg skal prøve litt til. For ungenes skyld, for hans skyld og ikke minst for min egen.

Hver gang jeg ser ham, har jeg bare lyst til å holde rundt ham og høre han si at han elsker meg. Som han mer enn gjerne sier. For det påstår han at han gjør. Men nå er ikke kjærlighet nok, så jeg må gjøre meg sterk og hard, og forberede det som meget mulig blir den siste middagen jeg skal spise sammen med min elskede mann og de skjønne ungene våre.

Skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette. Jeg er så lei meg... :cry: