Vet du hvem du er?

[Rapitap]

Har dere / du funnet din indre person?

Jeg sliter for tiden...vet ikke hvordan jeg skal finne ut hvem jeg er?

Hvordan gjør man det?

Confused

:-?

[Gjest care]

Tror ikke det er en lett oppskrift på det der. Tror du må finne din egen måte å finne deg selv på. Tror du er på god vei, siden du reflekterer over det................lykke til.... :blunke:

[Rapitap]

He - he, ja jeg er på leting.

Har faktisk bestilt boken: Self Matters av Dr. Phil. Det er mulig jeg trenger en oppskrift og hans analyse metode virker ok sålangt. Muligens boken er i posten i morgen. Håper det!

[Gjest Cruella]

Hvem er dr Phil?

L-B

[Rapitap]

Han er en amerikansk samlivsguru. En sånn type som Opera og han som skrev boken :'Kvinner fra Mars og menn fra Venus' Søren, eller var det omvendt. Vel, om du vet hvilken bok jeg mener så vet du også helt sikkert tittelen.

Sjekk han ut her:

http://www.drphil.com

Det er litt 'cheesy' , men verd ett forsøk på min selv oppdagelses ferd.

[Gjest care]

Håper du blir fornøyd med den boken. Jeg for min del er litt i mot slike bøker som skal "lære" andre hvordan de skal leve, eller hvordan andre bør leve (eller rett og slett fortelle andre hvor lykken ligger). Jeg tror at vi er så individuelle at vi må selv finne vår vei til vår trygge indre. Men så spørs det hvor langt man er kommet på vei da....hvis man ikke helt vet hvilken retning man skal begynne å lete, så kan jo en slik bok være grei.....

...lykke til på leting etter deg selv............

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg vet hvem jeg er. Jeg er MEG!

[Gjest Embla s]

Ja' date= jeg vet hvem jeg er. Jeg er MEG!

Trokke det, Jeg er nemlig meg!

[Rapitap]

Jeg er jeg og du er du....(can go on forever)

Når jeg i utgangspunktet spurte mente jeg noe som dette:

Er du besvisst på hva som har gjort deg til den du er i dag?

Hvilke personer hadde en stor 'impact' i ditt liv?

Fikk livet ditt fikk en annen vinkel?

Hvem og hva har beriket deg?

Gjerne mentalt asså (ikke i lommeboken)

Hvem har gjort deg noe vondt, og hvordan har du bearbeidet det?

(Det kan være alt fra seksuell untyttelse til mentalt..i følge statisikken så er det mange her inne som har blitt utsatt for noe...)

Anyway, det jeg listet opp er videre:

Er du klar over sider som du ikke liker?

Er du din egen bestevenn?

Diskuterer du meg deg selv....og hvor ofte?

Og om HVA det er viktig!!

Hvor henter du energi?

Hva gjør deg fememin?

Jeg kan holde på lenge slik, men tror dere kan fortsette selv for slike selvransakelses lister har en tendes til å bli fryktelig lange..

[Litago]

Dr. Phil er kjempepopulær her i USA. Hver dag klokken 20.00 har han et en times show hvor ulike temaer tas opp.

Han er kjent for å prate "rett fra levra" uten å pakke inn noe særlig.

Noen av uttrykkene hans går igjen og de blir kalt "philism":

Get over it!

Does it work?

Get real!

The only person in the world you can change is you!

Må innrømme at jeg ikke ser på så veldig ofte, men han er overalt nå i både aviser og blader så det er vanskelig å unngå ham!

Om jeg har funnet mitt indre jeg?

Stadig vekk.

Jeg forandrer meg hele tiden heldigvis.

Tror det er sunt å tenke over slike spørsmål som Anafugia stiller. Men bli ikke fortvilet om du ikke finner alle svarene. De vil nemlig forandre seg over tid. Fordi vi utvikler oss!

[Ann Forup]

jeg kan med hånden på hjertet sige at jeg ved hvem jeg er i dag, jeg ved hvor jeg vil hen og jeg har slået mig til med min fortid, det har taget mig en 8 år at komme så langt andre bruger mindre tid nogle bare ved hvorfor og desværre er der mange som aldrig finder ud af det...

man siger at når man er nået halvejs i livet skulle man gerne ha fundet en mening hvis ikke ja så er det ikke sikkert at man finder en...

ønsker dig lykke til

ved ikke om en opskrift kan gøre det man må ind og søge i sig selv og har man lig i lasten som vi alle har mere eller mindre af så tag et opgør med dem...

[Midnattsol]

Dr. Phil har forresten programmer som går på TV3. Begynte akkurat NUH, faktisk.

[Maz^]

Fysisk vet jeg hvem jeg er. Har levd med min egen kropp noen år, selv om den til "stadighet" forandrer seg!

Psykisk er litt verre, men har ganske god "kontroll", så jeg vet hvor grensene mine går!

[Gjest Mel]

Det som er så vittig, er at alle disse selvutviklings-greiene fokuserer så voldsomt på å "finne seg selv". "Hvem er jeg" - tygg på det, og vær enig eller uenig med meg i at det er et latterlig spørsmål!

Jeg er meg - og det er ganske opplagt.

Akkurat DET trenger vi ikke gjøre vanskelig, eller?

Det du kan fokusere på, er jo om du ønsker å utvikle noen spesielle sider av deg selv, noe du har lyst til å gjøre/ikke gjøre, osv.

Men vær grei og ikke let etter deg selv, da.

[Rapitap]

Jo, takk for det svaret. Jeg var vel muligens litt dramatisk i min beskrivelse...

[chimp]

Hvem jeg er????? To be honest; har mine alvorlige tvil til tider..... :o

[Rapitap]

Det var ett herlig ærlig og forfriskende svar.

Herligt!!!

:D

[Padmee]

Jeg aner ikke hvem jeg er, men det gjør ingen andre heller. Tror nemlig at jeg må være noe mer enn bare mor og kone....

[Gjest Anonymous]

Jeg er den jeg velger å være, ut i fra de potensialene og begrensningene arv og miljø har gitt meg. Hvorfor jeg velger å være den jeg er, er mer intrikat, og faktisk ganske interessant... I det øyeblikket jeg stiller spørsmål ved mitt eget liv og leven er det behovet for selvanalyse og selvutvikling begynner å ta form.

Jeg er riktignok meg, men er jeg det mennesket jeg helst vil være? Gir livet mitt en mening for meg, bruker og utvikler jeg mine ressursser og talenter? Våger jeg møte ubehagelige utfordringer og dermed vokse som menneske? Tør jeg være sårbar, makter jeg å hente frem min styrke? Har jeg overskudd til å være så generøs og tolerant som jeg ønsker at andre skal være mot meg og mine svakheter? Tror jeg på meg selv og mine evner?

Jeg vet hvem jeg er, og det gjør de fleste av oss...

Det vi derimot ofte ikke vet, er hva vi kan bli. Om vi har innsikt i våre potensialer og begrensinger, om vi har kjærlighet, mot og vilje til å takle både motgang og medgang, da er det ingen grenser for hva vi kan klare...

L & K

[Anglofil]

Hei!

Jeg har funnet meg selv,ved hjelp av karaten,rett og slett! Karaten fikk meg bort fra en hverdag da jeg ble mobbet(barneskolen),og ga meg mye selvtillit.Jeg tar nye sjangser og føler at karaten har gjort meg sterkere både psykisk og fykisk.Nå føler jeg også at jeg kan takle en stressende skolehverdag.Jeg har aldri kjedet meg på treninga,som har fått meg til å prøve å skjønne meg selv.Det er deilig å vite hvem jeg er og hva jeg står for.Før var jeg ensom og jeg følte meg usikker,noe jeg ikke føler lenger.Jeg mener karaten og at jeg begynte på ungdomsskolen(nesten 4 år siden nå) i et nytt miljø,hjalp meg til å bli sterkere,slik klarte jeg skaffe meg nye venner og ett nytt liv.Jeg følte at aksepterte meg.Heldigvis er ikke dette det viktisgste for meg lenger,jeg har blitt en selvstendig jente,som alltid tør si sin mening.Selvom jeg aldri i grunn har hatt problemer meg å stå for ting jeg sier.(Og for all del:barneskole-tida var også en fin tid,hvor jeg hadde en av de beste lærerne jeg noen gang har hatt!).I dag skjønner også hvor mye karaten,venner og familien betyr for meg.En uke syk,og uten karatetrening-en uke med rastløshet!Men ikke ta meg feil,jeg har alltid trives i mitt eget selsskap!(Tegning er en av mine store lidenskaper utenom karaten.)Som du skjønner,har karaten og miljøet jeg har rundt meg betydd mye for meg og jeg vil aldri kunne være med takknemlig nok ovenfor at jeg har dem.Ikke bare trenere i seg selv,mest gir jeg vel sporten æren.Karate er jo ikke bare konkurranse,det er dreier jo seg mye om indre kraft,harmoni med kropp og sjel(fred med seg selv),smidighet,osv osv...Jeg kom til karaten og karaten kom til meg,nesten bokstavelig talt! Jeg priser den evige lykkestjerne for at pappa hjalp meg inn i det miljøet jeg er nå og jeg stortrives!Og nå skal jeg snart opp(sommern) til 2 kyu brunt belte og er kjempe spendt/nærvøs!Men som min master sier:det er ikke du som kommer til beltet,det er beltet som kommer til deg!(prøver å huske det da :-? ) Men uansett,jeg er glad i livet og for tiden føler jeg at livet er glad i meg...hehe Selvom jeg ikke egentlig trives så fryktelig med min singeltilværelse..Men det får jeg ta som det kommer... 8) Jeg ønsker alle en fortsatt god dag!

Klemz fra: