Banning i barnebøker

[Gjest Gjest]

Det er snakk om en barnebok. Om det forekommer banning i voksenbøker bryr jeg meg da ingenting om, men grov språkbruk i barnebøker mener jeg er helt forkastelig.

Men du har altså ennå ikke forklart hvorfor det er forkastelig.

[Gjest Gjest]

Sønnen min på 9 år har leselekser som inneholder banneord og annen stygg ordbruk. Han kommenterer det selv og reagerer negativt på at han må lese slike ord. Vennene hans bruker ikke slike ord. Ikke han heller. Jeg synes heller skolen skulle forby banneord i skoletiden, istedet for å oppmuntre barna til stygg ordbruk ved å gi dem slik litteratur.

Datteren min på 14 år og hennes venninner banner. Jeg misliker slik ordbruk. Jeg har opplevd å bli kaldt fittekjerring av min egen datter. Det føles ikke bra.

[Gjest Gjest]

I voksenbøker er ikke banneord et problem. I skolesammenheng er det et problem etter mitt syn. Veldig mange skoler arbeider for at barna ikke skal ha en ufin språkbruk. På mange skoler får elevene brev med hjem om de banner eller bruker ord som "di gamle fitte" osv. Når det gjelder høytlesing i klassen, er ofte det enkleste å hoppe over ordet om det er for ille. (Diskuterte det med en bibliotekar en gang. Hun var veldig uenig med meg, og mente det var en nyanse med språket) Jeg har også, som lærer, snakket med mine elever om dette med stygg språkbruk i bøker og at noen forfattere synes det passer når de skal beskrive noe. Jeg ville aldri gitt en leks som inneholdt banneord, men de kan møte det i bibliotekbøker.

Er selv ikke religøs, men det har lite og ingenting med saken å gjøre. Synes faktisk stygge ord er verre i bøker enn på film. I bøker staver de seg gjennom ordet og leser det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tror ikke man kan hindre barn å "oppdage" banneord, dem vil oppdage ordene en gang uansett. Det er bare snakk om tidspunkt.

Men det som er viktig synes jeg er at barna lærer å ikke misbruke eller bruke ordene for å såre andre. Hvis barna lærer å respektere ordene for det dem er, blir det ikke noe problem.

Det med å respektere er noe som mer eller mindre har falt ut i skolen, og verre blir det jo bare. Respekt gjelder ikke bare bruk av ord, men også medmennesker og dyr. Faktisk gjelder det også annen manns eiendom og til og med seg selv, men det kalles selvtillitt.....

[Gjest *Mim*]

Det er også snakk om å lage troverdig litteratur. Har dere gode forslag til hva en forherdet sønn av en alkoholiker sier når han har barnevernet i hæla? "Uff, de dummingene"?

Jeg er ikke for banning for banningens skyld, og jeg synes ikke barna skal ha banning i leseleksene sine. Men en gjennomsnittlig tolvåring har garantert hørt ordet "fitte" - det er ikke akkurat sånn at ungene lærer å banne via bøker.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Men en gjennomsnittlig tolvåring har garantert hørt ordet "fitte" - det er ikke akkurat sånn at ungene lærer å banne via bøker.

Det som er litt rart er at man definerer vel ordet "fitte" som et styggere banneord enn "pikk". Hvor er likestillingen her?

[Gjest Gjest]

De hører sånt på skolen hver dag uansett.

[Grissini]

Sønnen min på 9 år har leselekser som inneholder banneord og annen stygg ordbruk. Han kommenterer det selv og reagerer negativt på at han må lese slike ord. Vennene hans bruker ikke slike ord. Ikke han heller. Jeg synes heller skolen skulle forby banneord i skoletiden, istedet for å oppmuntre barna til stygg ordbruk ved å gi dem slik litteratur.

Datteren min på 14 år og hennes venninner banner. Jeg misliker slik ordbruk. Jeg har opplevd å bli kaldt fittekjerring av min egen datter. Det føles ikke bra.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvor disse leseleksene kommer fra? En vanlig lesebok for 4./5. klassinger?

At din datter kaller deg for fittekjerring går vel mye på manglende respekt, og ikke om hun banner sammen med venninnene? Jeg bannet når jeg var 14, men aldri foran mine foreldre. Det gjør jeg heller ikke i dag 12 år senere...

[Blueberry]

Banning er et tegn på manglende vokabular.

Dere som sier at "faen" er så greit å bruke fordi det er så kort og konsist: "Uff" eller "åååå!" m.m. er like kort og konsist og gir uttrykk for de følelsene du kanskje har når du innser du har glemt noe eller slår deg litt.

Jeg har ikke respekt for folk som bruker banneord i annenhver setning i en dagligdags samtale. Sporadisk banning i ny og ne overser jeg uten problem.

Banning i barnebøker (og barne-tv for den saks skyld) er absolutt en uting, og en forfatter burde da skjønne såpass. Barna har da viktigere ord å lære, og det er bl.a. gjennom bøker de lærer å uttrykke seg.

Jeg synes imidlertid banneord passer inn i den aktuelle boken Pitbullterje når man ser på konteksten. Men samtidig synes jeg ikke den passer for en åtteåring heller...

[Kamikatze]

Banning er et tegn på manglende vokabular (...)

Fundamentalt feil. Enkel matematikk tilsier at når man legger til banneord i det øvrige ordforrådet, så økes det totale utvalget av ord barnet kan boltre seg med. Det er ikke slik at andre ord må vike plassen for nye. Der er plass til uendelig mange ord i en barnehjerne, ja sågar flere språk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det opereres med aldersgrenser på banning. "Det er greit når soppen er tretten år, men ikke hvis avkommet er åtte?" Tøv! Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli...

Hele banneproblematikken oppsto ved at bibelens "du skal ikke misbruke Herren, din Guds navn" ble feiltolket av katolikkene. De tolket det dithen at man ikke skulle påkalle Gud eller Djevel i tide og utide, mens skriftsstedet egentlig refererer til "falske profeter" som forfalsker Bibelen fra prekestolen. Paradoksalt nok ble denne banneproblematikken nettopp det; et blindspor. Skriftens ord er ment å motvirke situasjoner hvor for eksempel prester kan påberope seg at det er Guds vilje at de forgriper seg på menighetens barn, når dette er klart i strid med skriften. Banning er et blindspor, og Gud har sikkert helt andre ting å bry seg om enn hvordan vi formulerer oss. For Gud er det hva du ber om, mer enn hvordan du ber om det, som teller. Sånn, da var opphavet til problematikken belyst.

Men jeg vil fortsette enda noen få setninger, før jeg dropper teologien. De som føler seg ille berørt av at andre banner, bør absolutt gå i seg selv. Hvis det var en synd å banne, så var det jo en sak mellom den som banner og hennes skaper. Det vedkommer ikke den tredjepersonen. Og for den som likevel ikke tror på Gud, blir det å synes at banneord er stygge et paradoks. Ja, da ser jeg bort ifra de få ordene som refererer til enkelte kroppsdeler.

Skal man føle seg berettiget til å sensurere et annet menneske, uansett alder, bør det kun gå på nedlatende omtale av andre mennesker. Greit nok at andre mennesker kan føle seg såret om de omtales som markspiste og udugelige (selv om "barnevernsfitte" kan oppfattes som en korrekt yrkestittel). Men hovedgrunnen til å lære arvingene at man ikke skal slenge dritt til andre mennesker, er at det gjør forskrekkelig vondt når "offerets" knyttneve moser nesebrusken.

[Gjest Varsia - utlogget]

Banning er et tegn på manglende vokabular.

Dere som sier at "faen" er så greit å bruke fordi det er så kort og konsist: "Uff" eller "åååå!" m.m. er like kort og konsist og gir uttrykk for de følelsene du kanskje har når du innser du har glemt noe eller slår deg litt.

Jeg har ikke respekt for folk som bruker banneord i annenhver setning i en dagligdags samtale. Sporadisk banning i ny og ne overser jeg uten problem.

Eeeh, her må jeg bare komme med min egen, lille mening. "Uff" gir definitivt IKKE uttrykk for de følelsene jeg har når jeg f.eks slår tåa i bordbeinet. Uff er et ord jeg bruker når noe trist har skjedd, men når jeg slår tåa mi og smerten bare raser oppover kroppen og til hodet er det ikke mye tristhet jeg føler. Da blir jeg sint og irritabel noen sekunder.

Det samme når jeg bruker mange timer på å sy en vinterkåpe, for å oppdage at jeg har brukt et stoff som rakner helt utrolig raskt, og dermed må bruke timesvis på krisehjelp - uff er liksom ikke heeelt representativt for følelsene mine da..

Ord er geniale å bruke for å uttrykke følelser, og for noen av oss er banneord de beste. Vi er alle forskjellige i vår språkkultur. jeg er ellers enig i at banneord blir helt patetisk når de blir brukt i hver setning - banneord skal uttrykke kraftige følelser, gjerne når fornuften tar seg en liten pause - de er ikke hverdagsord man bruker til middag liksom...

[Gjest Elfrida]

Ord er geniale å bruke for å uttrykke følelser, og for noen av oss er banneord de beste. Vi er alle forskjellige i vår språkkultur. jeg er ellers enig i at banneord blir helt patetisk når de blir brukt i hver setning - banneord skal uttrykke kraftige følelser, gjerne når fornuften tar seg en liten pause - de er ikke hverdagsord man bruker til middag liksom...

Helt enig med deg!

Det er for øvrig omtrent like distraherende med folk som putter 'lissom' etter hver setning som de som på død og liv skal si faen i hvert utsagn også.

Og det er da ikke noe hyggeligere å si 'du skulle vært abortert' (ingen banneord) enn 'din helvetes drittsekk' (banneord) til noen? Vil man være vemmelig mot andre er det fullt mulig helt uten banneord, barn blir ikke automatisk snille fordi de ikke banner.

[smile]

Jeg har aldri sett problemet med banning. Å si faen for eksempel. Det er bare et ord. Det er ikke et utsagn som sårer noen, rakker ned på noen, eller på noe vis er til skade for noen som helst. Jeg ser virkelig ikke hva som er galt med å si det.

Jo det er faktisk folk som blir stødt av at noen banner selv om det ikke handler at du rakker ned på noen. Banning hører ikke hjemme i norskt språk mener jeg faktisk!

Rett og slett usmakelig og forkastelig. Vi vil da vel ikke at barna våre skal lære slikt?

Veldig enig!!!

Banning i språket er veldig stygt å høre på og det har ikke noe i barnebøker å gjøre!

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen - moderator.

[Gjest *Mim*]

Jeg synes at det er viktig at barn får gode bøker det går an å tro på. Og i enkelte tilfeller kan det forekomme banning da. Det er mer enn naivt å tro at barn lærer banning av bøker!

Vi vil jo gjerne skjerme dem fra stygg språkbruk så lenge som mulig, men før eller siden vil de jo høre noen gloser (hvis man da ikke velger å holde dem unna jevnaldrende og nekter dem å se filmer o.l.). Det er jo vårt ansvar å gi dem holdninger som gjør at de ikke tar i bruk disse uttrykkene som hverdagsspråk.

[flickan]

Jeg liker ikke banning hverken i bøker eller til hverdags. Jeg banner selv med jevne mellomrom, men jeg prøver å venne meg av med det. Synes det var veldig tøft da jeg var yngre, men nå synes jeg det høres fordummende ut å bruke faen og helvete i annenhver setning. Om folk kommer med utbrudd etter slag eller fall, synes jeg ikke gjør så mye, men å bruke det i det alminnelige språket som en erstatning for forsterkende ord som "veldig" og "mye", synes jeg er en uting.

Bøker for barn synes jeg kan klare seg uten banneord,i ungdomsbøker derimot kan jeg se at det kan forsvares i enkelte tilelelr. Kjenner ikke til Pitbullterje-bøkene så mener ikke noe om denne.

Må innrømme at jeg hadde opplevd det som svrært ukomfortabelt om jeg skulle lest høyt fra en barnebok og den var full av banneord.

[Gjest Gjest]

Sørgelig at det nydelige ordet fitte blir brukt som banneord..

[mysan]

Så du ser ikke noe problem i at 10 åringer leser sånt språk og tar det tilseg??

Jeg synes slik språkbruk er uhørt!

Du tror ikke de samme 10-åringene har hørt disse ordene lenge før de eventuelt leser PittbullTerje?

Sånt er bare tull. Ideologi er én ting, realiteter er ofte noe annet.

Det kommer ann på barneboken. I PittbullTerje er jo det ikke små barn det handler om. Det handler om 12-13 år gamle gutter. Omsorgssvikt. Mor med depresjon. Far med alkoholproblemer. Det hadde ikke passet med "dumma" da liksom... Men hadde Karius og Baktus sagt faen i helvete Baktusbror, den jævla kødden Jens sin fittemamma..... DA hadde jeg reagert...

Så jeg reagegerer ikke på at sterke ord blir brukt i en sterk setting for store barn. Det er jo ofte et sterk språk blandt 12-13 år gamle gutter også. Iallefall når de ikke tror noen voksne (de kjenner...) hører på dem. Men selvfølgelig bruker ikke mitt barn slike ord for han er jo skikkelig oppdradd av meg den perfekte mor...

Henger meg på denne jeg også.

Denne historien ville mistet alt som het troverdighet om den stakkars guttungen i denne boka hadde sagt "Filleren, din dustedame". Sorry Sam - han ville faktisk ikke ha sagt det på den måten. Det hadde jo bare blitt latterlig.

Denne boka viser en barndom fra "den andre siden" - sånn ER faktisk livet til alt for mange unger i dag. Deal with it!

[mysan]

Og det er da ikke noe hyggeligere å si 'du skulle vært abortert' (ingen banneord) enn 'din helvetes drittsekk' (banneord) til noen? Vil man være vemmelig mot andre er det fullt mulig helt uten banneord, barn blir ikke automatisk snille fordi de ikke banner.

Din underjordiske avføringspose, heter det på pent norsk

[Gjest Gjest]

Jeg blir ganske sjokka når jeg sitter her og leser alle disse rare svara. Håper ikke dere har barn......

Det er faktisk fremdeles ganske stor sperre mot slik språkbruk her til lands....

-hvis du kommer på skolen og serverer sånne gloser får du neppe pluss i boka.

-Kommer du og søker jobb med et språkbruk på denne måten stiller du neppe først i køen.

Nei, religiøs eller ikke.....vi må lære barna våre å snakke uten å ty til sånne uttrykk. Det er kun "rølper" som ønsker at barna skal bli "rølper".

Ha en vidunderlig dag :-)