-

[dagdrømmeren]

Jeg vokste opp med foreldre som, til tross for perioder med svært mye krangling, ikke skilte seg. Jeg husker at jeg ønsket sterkt at de skulle skille seg. Det var ikke fysisk krangling, men overopphetet og veldig høye stemmer.

Det var mer regelen enn unntaket at jeg og mine søsken ikke fikk sove om kvelden pga krangling. Ofte våknet vi også sent på kvelden av mer krangling. Til slutt kunne jeg nesten høre at de kranglet selv om de ikke gjorde det. De sa også en del stygge ting til hverandre.

Det værste var lojalitetskonflikten vi barna havnet i. Spesielt når den ene av foreldrene snakket stygt om den andre til oss barna. (Dette gjaldt bare den ene foreldreren). Jeg husker også at jeg syntes det var flaut å ha med venner hjem fordi mamma og pappa ofte begynte å krangle. Hvis de ikke gjorde det satt jeg på nåler, og var lettet når besøket gikk.

Så jeg tør påstå at krangling foran barn kan være svært ødeleggende hvis det gjentar seg ofte. Selv har jeg blitt veldig bevisst på dette, og skal gjøre alt for å ha et hjem som ikke er preget av unødvendig krangling. Prøver å diskutere fornuftig isteden....

Endret 19. desember 2007 av dagdrømmeren