dele soverom...

[Gjest Gjest]

Forutsatt at man har råd synes jeg alle barn bør ha sitt eget rom i dag, og i hvert fall hvis de er blitt tenåringer.

Ja, tenk om dem ser hverandre nakne. Det hadde vært katastrofe

[Leo]

Fordi når man kommer i pubertetsalder trenger de fleste å ha et sted der de kan trekke seg tilbake helt alene. Personlig er jeg for eksempel en ganske privat person som trenger alenetid, og jeg tror jeg hadde fått alvorlige problemer hvis jeg ikke hadde hatt mitt helt egne sted i den perioden.

Akkurat det er vel strengt tatt et luksusbehov. For bare et par generasjoner siden ville du blitt sett rart på hvis du nevnte behovet for "alenetid" og i store deler av verden er det slik fremdeles.

Jeg delte i hvert fall rom med lillebroren min fra jeg var seks til jeg var ti - elleve og som voksne har vi hatt stor moro av å bl.a. dele hotellrom (Hver sin seng da...) og gjennoppleve minnene fra den gang. Vi tok m.a.o. ingen skade av det og jeg tror faktisk det bidro til å knytte oss tettere sammen som søsken selv om vi i utgangspunktet er svært ulike.

Jeg ser m.a.o. ikke problemet...

[Gjest Gjest]

Akkurat det er vel strengt tatt et luksusbehov. For bare et par generasjoner siden ville du blitt sett rart på hvis du nevnte behovet for "alenetid" og i store deler av verden er det slik fremdeles.

Ja, og dusjing er en luksusting, foreldrene mine dusjet mye sjeldnere enn vi gjør i dag. Tv er en luksusting som kom på 50-tallet og de klarte seg fint uten det i lang tid. For ikke å snakke om datamaskiner, mobiltelefoner og offentlig betalt utdanning.

Men disse tingene er vanlig i dag, derfor er det det man setter som referansepunkt. Ingen er villig til å gi opp et gode når det først er kommet.

Og det var mange som mislikte dette før også. Moren min (født i 1945) måtte true med å flytte ut hvis hun ikke fikk eget rom (hun delte med lillebroren sin) da hun var 15. Det er rett og slett sånn at noen har et større behov enn andre for å være alene, og jeg tror ikke helt de som ikke har dette behovet kan forstå det. Jeg går regelrett fra konseptene hvis jeg over lengre tid ikke får ladet batteriene mine alene .

[Gjest Gjest]

jeg måtte dele rom med søsteren min til jeg var 16 og det var et mareritt. Spesielt de siste årene da pubertets humøret var på det værste. Mangel på privatliv når man er hormonell tenåring er ikke akkurat noe å trakte etter. Jeg husker jeg kjøpte en vibrator en gang, men den var det bare å glemme for jeg hadde aldri noe sted jeg kunne bruke den alene. Dessuten snorker søsteren min, noe som ikke var noe godt for søvnen akkurat. Jeg vil IKKE anbefale dette til noen som har barn. Men når de er helt små går det sikkert fint. Da har man jo ikke noe konsept om privatliv.

Uansett, nå som søsteren min og jeg ikke bor oppå hverandre (eller i samme by for den saks skyld) er vi kjempe gode venner.

[Rubina D]

Som eneste jente i en søskenflokk på fem stykker var min eneste fordel at jeg fikk stå opp først og bruke badet.

Ellers delte vi soverom alle fem ( jeg flyttet jo ut da minstemann skulle over fra sprinkelsenga)

Og det var faktisk ikke noe problem. Den gangen kunne vi i det minste å dele, og det er ikke såååååå mange år siden.

Mine to gutter på 6 og 7 deler soverom. En gang i fremtiden blir vi nok nødt til å dele det soverommet i 2 ( det er gedigent), men foreløpig er ikke det noen hensikt. De sover jo til og med i samme seng så da ser jeg ikke noe hensikt i å dele det rommet enda.

[La Luna]

Ja, og dusjing er en luksusting, foreldrene mine dusjet mye sjeldnere enn vi gjør i dag. Tv er en luksusting som kom på 50-tallet og de klarte seg fint uten det i lang tid. For ikke å snakke om datamaskiner, mobiltelefoner og offentlig betalt utdanning.

Men disse tingene er vanlig i dag, derfor er det det man setter som referansepunkt. Ingen er villig til å gi opp et gode når det først er kommet.

Og det var mange som mislikte dette før også. Moren min (født i 1945) måtte true med å flytte ut hvis hun ikke fikk eget rom (hun delte med lillebroren sin) da hun var 15. Det er rett og slett sånn at noen har et større behov enn andre for å være alene, og jeg tror ikke helt de som ikke har dette behovet kan forstå det. Jeg går regelrett fra konseptene hvis jeg over lengre tid ikke får ladet batteriene mine alene .

Jeg er også en veldig "alene-person", men klarte da fint å dele rom med brødrene mine allikevel! Det er da ikke sånn at begge to er på rommet til enhver tid allikevel, vi hadde aldri problemer med det. Alenetid kan man ha ved å gå en tur i skogen også, det er ikke ensbetydende med å ha eget soverom.

[Gjest gjest stine]

takk for svar, delte meninger ser jeg,med det er bra. Vi får vurere for og imot....guttene blir å dele rom til eldstemann er rundt 10-11 år, da kan han begynne å bruke kjellerstua som soverom, vist han vil da....

Eneste som bekymrer oss er legginga, men vi får vel bare prøve:)

[Gjest Gjest]

Egentlig handler dette om å respektere hverandre, så jeg mener at det å dele soverom er en god måte å lære dette på.

Kanskje det er derfor mange barn i dag ikke har samme respekten lengre.....

Hvis barna har lært seg å respektere andre og i tillegg har fått god selvtillitt av foreldre, er det bare positivt å dele rom selv om det er ulikt kjønn.

[tingeling]

Jeg hadde eget rom, men mine to søsken delte. (gjett om de gledet seg til jeg flyttet ut )

Når lillegutt får et lite søsken kommer de til å dele. Jeg er overbevist om at mine søsken lærte masse av å dele rom med hverandre gjennom oppveksten. Så får vi se om det fungerer med mine

tingeling

[Nigo-san]

Paul McCartney lot barna dele rom, for som han sa "Jeg ser ikke vitsen med å ha en familie hvis hver person skal sitte på hvert sitt rom med hver sin TV."

Det er jo satt på spissen, men jeg skjønner hva han mener. At det skal være direkte skadelig å dele, tror jeg i alle fall ikke at det er.

Mine barn deler rom, og det skal de gjøre en stund til. Etter hvert som den eldste når pubertetsalder, er det dennes privilegium å få alenerom fritt for småsøsken noen år. Og slik vil det fortsette nedover i rekkene, slik at alle får noen år for seg selv når de virkelig begynner å bli store, og har et større behov for privatliv.

Rent praktisk har det gått veldig greit å la dem dele. Har ikke hatt noen problemer ved leggetid, for eksempel. Den ene sovner sent, ligger og leser, mens den andre sovner med et dunk hver kveld. En sjelden gang høres det selvsagt hvisking og fnising en stund utpå kvelden, men da har de det vel bare morsomt, da

[Gjest Gjest]

Jeg delte rom med søsteren min da vi var små. Det gikk fint helt til jeg kom i puberteten da jeg var 9 år gammel (var tidlig ute) og vi begynte å krangle så busta føyk. Til slutt ble mamma så lei av alt bråket at vi gjorde om roterommet til et nytt soverom, og jeg flyttet inn dit. Etter det gikk ting ganske mye bedre selv om jeg fremdeles var tverr og sur.

Med tanke på egne erfaringer kommer jeg til å strekke meg langt for at mine eventuelle barn skal få seg egne rom.

[Wildy]

Mine jenter på 10 og 12 delte rom her i mange år ganske enkelt fordi vi ikka hadde flere rom. Når vi nå i sommer utvidet leiligheten var planene at de skulle får hvert sitt rom. Og jentene gledet seg stort! Helt til vi faktisk begynte å innrede rommene. For hvordan skulle de vel få sove når de lå alene på hvert sitt rom? Enden på visa ble at de bruker det minste rommet som soverom og det største som oppholdsrom. Dermed fikk vi også inn litt mere skap ( som var sårt savnet og alle er strålende fornøyd.

Jeg ser for meg at det kanskje blir endring om noen år, men samtidig ser jeg også hvor stor glede de har av hverandre og hvor nær knyttet de er.

[Alison]

...

Endret 7. februar 2009 av Alison

[Arkana]

Jeg delte soverom med min bror til jeg var 7 år, han er knapt to år yngre enn meg. Det er vel fåtallet av dagens voksne som har hatt eget soverom gjennom barndommen, og å dele rom er vel fortsatt ikke utenkelig eller uvanlig?

Rart så ulik erfaring vi har, alle jeg kjenner, og også vi selv, hadde egne rom helt fra vi var små (broren min hadde til og med to ).

Jeg kunne forøvrig ikke tenke meg å la våre fremtidige barn dele så fremt vi ikke må (men vi har mer enn nok plass, så det er ikke aktuelt), jeg satte veldig pris på å ha mitt eget rom hvor jeg kunne trekke meg tilbake og gjøre som jeg ville.

[Furstina]

Våra två barn delar rum. Lillasyster är 1 år och storebror 4 år.

Än så länge går det bra. Hon vill vara där han är, eller leka tillsammans. han har en hel del egna leksaker som hon inte får leka med ännu men det problemet hade vi haft även om de hade varsitt rum. En del av leksakerna, som tågbanan, musikinstrumenten och böckerna, kommer vara gemensamma leksaker och då blir det en mjukare övergång eftersom de redan delar rum. Jag tror att om en del saker skulle vara i "hans" rum så skulle hon aldrig få ha dem. Han tycker också att hennes småbarnsleksaker är kul.

Han är väl den som är stor nog att lära sig respektera att någon annan sover. Så när hon har somnat är vi tysta, och om hon fortfarande sover på morgonen när han vaknar så tar vi en bok och läser i soffan i stället.

Jag tror de lär sig dela leksaker bättre på detta sätt, och att de lär sig visa hänsyn åt varandra.

Det gäller också att han får vara ifred med sina saker ibland - och hon får tid med sitt.

[Gjest Stjernedryss]

Barn (og voksne) mangler ingenting i dag, det er egne soverom, alle har hver sin tv, vi kommuniserer via datamaskiner, og midt oppi alt dette her har depresjon og andre psykiske lidelser blitt mer vanlig enn forkjølelse.

[Femiline]

Som jeg nevnte tidligere, våre barn kunne ikke dele. Da ene har ADHD og får ikke medisiner på kvelden og derved også dertil elektrisk, så ble det for mye bråk rundt leggetid fra han. Det ble mye roping og masing til oss, og mye opp og ned fra sengen. Han roer seg veldig sent. Samtidig var det daglig krangling og bråk med lekene. Og vi fant ut tilslutt at neste leilighet skulle ha et rom ekstra.

Men jeg ser det så absolutt positivt å dele, så det sto ikke på det.

Det går helt sikker bra for dere.

[Gjest alenetid]

Mine to sønner delte rom da de var små, så flyttet vi og de fikk hvert sitt rom men likevel så sov de på samme rom. De dro en madrass fram og tilbake for å kunne sove på samme rom. Deretter delte de rom en periode og så hadde de hvert sitt rom og er nå tilbake på samme rom. Vi er fem personer og har tre soverom, derfor må noen dele rom. Selvfølgelig kunne vi solgt og kjøpt et hus som hadde et soverom til hvert barn men vet ikke om prisen er verdt det, nå bruker vi de pengene vi slipper å bruke på et høyt lån til å gjøre andre ting i stedet.

Da jeg var jente så hadde vi et soverom og der lå mine foreldre og vi tre barna. Da jeg var 12 fikk jeg eget rom, mens guttene fortsatt delte.

[Gjest Gjest_Tore_*]

Hva med et at en 8-10 aring (Gutt) deler seng med en bror som er 12 ar eldre.?

[Gjest Gjest-M-]

Mine barn delte rom i mange år, helt til eldstemann ble tenåring. Da ville han ha rommet sitt i fred, og de fikk hvert sitt rom.

Så gikk det et par år, og da sov de på samme rom igjen i alle helger og ferier, bare fordi de syns det var så koselig. De hadde mange like interesser, og trivdes i hverandres selskap.

Ikke noe problem at søsken deler rom, så lenge de syns det er greit og det ikke blir mye bråk og konflikter. Da kan jo et ellers godt forhold ta skade.