Gjest Vinteralv Skrevet 12. desember 2007 #1 Skrevet 12. desember 2007 Jeg har vært plaget av migrene siden jeg var 5-6 år, og er nå 28. På skolen var det et stort problem da de andre barna ikke kunne forstå hvorfor jeg av og til måtte gå å legge meg, eller jeg gikk til kontoret og fikk medisiner. I en periode var det så ille at jeg tok 1 tabl paracet hver dag, - (fordi legen hadde sagt at jeg skulle ta en hvis jeg kjente at jeg fikk vondt i hodet, og da kjente jeg jo etter ekstra masse) da var jeg 11 år. Heldigvis tok klasseforstanderen tak i det og fikk begrenset bruken av smertestillende. PÅ vgs og høyskole fikk jeg en del fravær grunnet migrenen, for jeg fungerer rett og slett ikke. PÅ jobben er jeg borte minst en gang i mnd, og kanskje oftere. Anfallene varer fra 1-3 døgn. Dette innebærer ja at hverdagen blir ganske amputert og en går med mye dårlig samvittighet fordi en til stadighet må avlyse avtaler, si nei til besøk, må gå hjem fra jobb osv. Jeg blir lyssky, får aura og synsforstyrrelser. Hodet føles som om det skal sprenges, og jeg har til og med blitt innlagt på sykehus fordi legen var redd for at det var hjerneblødning. Ingen medisiner fungerer. Har forsøkt ALT! Healer, naprapat, akupressur/punktur, aromaterapi, fysioterapi, nesespray, sprøyter, tabletter, smeltetabletter betablokker, acetyl-prp, ibux, paracet, dispril, fenazon koffein, kosttilskudd, Migreneklinikken i Oslo (4000 kr rett ut av vinduet!) Jeg har forsøkt å unngå: kornprod, melk, alkohol, sjokolade, lakris,osv. Tåler ikke sterkt sollys(da er jeg liggende), for store temperatursvingninger, harde anstrengelser (må gjøre ting gradvis i økende tempo) stress lite søvn (alltid kjip på fest fordi jeg reiser tidlig hjem) for mye søvn (unntatt ved anfall)(viktig med jevn døgnrytme) ferie/fri (da kan du banne på at første dagen er jeg liggende) Er det flere her som sliter på samme måte? Hvordan takler dere hverdagen? Jeg har verdens beste samboer som forstår at det er best å la meg være i fred ved anfall, men det er jo leit å "alltid" være dårlig
LilleKylling Skrevet 12. desember 2007 #2 Skrevet 12. desember 2007 Har hatt det litt på samme måte som deg. Fikk diagnosen når jeg var barn, men dengang hette det seg ikke at barn hadde migrene. Husker noen ganger det måtte komme en lege hjem til oss fra legevakta og gi meg smertestillende sprøyte. På videregående og høyskolen var jeg også mye plaget. Er veldig følsom for "tung" luft. Får et trykk i hodet som utvikler seg til migrene. Det tok en stund før jeg fikk medisiner som virket, nå hjelper heldigvis Zomig veldig bra. Hvis jeg tar de med en gang jeg kjenner at det presser på, så stopper anfallet. Men, det som virkelig hjalp, og som det tok lang tid å skjønne, var å slutte på p-piller. Skjønner ikke hvorfor ikke legen tenkte på det, det er ganske vanlig at migrene forverres av p-piller. Tåler heller ikke mini-piller eller noen annen prevansjon med hormoner i. Migrenen min er hormonelt betinget, og nå har jeg det stort sett bare den uka jeg har mensen. Men det slipper jeg jo nå i noen mnd fremover. Ble mye frem og tilbake her, men du skriver ikke noe om du går på ppiller. Så hvis du gjør det vil jeg anbefale deg å slutte.
Arkana Skrevet 12. desember 2007 #3 Skrevet 12. desember 2007 Jeg fikk migrene da jeg var 20. Jeg hadde anfall omtrent en gang i uken. Jeg skjønte fort hva som utløste anfallene, nemlig lite søvn kombinert med lite mat. Jeg hadde det jeg og mannen min fort døpte for tirsdagsmigrene, for tirsdagene var den travleste dagen min på jobb. Da begynte jeg tidligst om morgenen og fordi jeg er B-menneske og trenger mye søvn fikk jeg ikke all søvnen jeg trengte. I tillegg er jeg ikke spesielt lysten på mat tidlig om morgenen og selv om jeg tvang i meg en yoghurt, frukt eller til og med en liten bolle frokostblanding var ikke dette nok til å forhindre at i det arbeidsdagen var slutt visste jeg at resten av kvelden skulle bli tilbrakt på sofaen i stillhet, mørke og med kort vei til toalettet (ble alltid kvalm og kastet opp mot slutten). Bortsett fra én gang har jeg aldri hatt aura eller synsforstyrrelser, men jeg er lysky og spesielt lukter er fælt. Har jeg en "følsom" dag kan det være nok å gå forbi en røyker og så har jeg migrene resten av dagen. Parfymer og andre kjemiske lukter er like ille. Jeg har forøvrig en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan ta vanlige migrenemedisiner, men da jeg først skjønte at dette var migrene og gikk til legen fikk jeg paralgin forte som hjalp meg veldig og tok jeg dem tidlig nok kunne jeg faktisk forhindre at anfallet ble for ille. Det ble rett og slett et nytt liv og de anfallene som ødela hele kvelden for meg ble langt færre. Etter seks år med alt dette tenkte jeg en dag på når alt dette startet og da gikk det et lys opp for meg, hadde ikke disse anfallene begynt omtrent da jeg startet med p-piller som 20-åring? Jeg foreslo det for legen som var enig i at p-piller kunne forårsake migrene (kunne han ikke sagt det før?) så jeg byttet til en østrogenfri pille. Anfallene ble ikke forandret så jeg sluttet tvert på alt av hormonprevensjon og 5-6 måneder etter var alt så godt som borte. Det er nå tre år siden og jeg kan telle på én hånd hvor mange migrenenanfall jeg har hatt på disse årene. Det er altså ikke 100% borte, men fra å ha hatt en hel ødelagt kveld i uken til kanskje én i året er det milevis forskjell. Jeg håper du til slutt finner løsningen for din migrene, det er absolutt ikke godt å ha det slik.
Gjest Blondie65 Skrevet 12. desember 2007 #4 Skrevet 12. desember 2007 Trådstarter - du har min dype medfølelse. Jeg har også blitt bedre etter at jeg sluttet på hormonprevensjon. Men fra tid til annen får jeg fremdeles migrene. Jeg er lysømfiendlig, og må spise regelmessig, unngå rom med dårlig utlufting og visse sorter alkohol.
Gjest Roxie Hart Skrevet 12. desember 2007 #5 Skrevet 12. desember 2007 Jeg vat også akkurat hvordan du har det, TS. Det er helt forferdelig. Jeg vet ikke hva som utløser min migrene, men har nå sluttet på p-piller for å se om det hjelper.. jeg er min egen lege til deg - det er ikke gøy å føle at man til stadighet svikter. Eller å ikke kunne planlegge noe. Eller slik som jeg har det nå - livredd for å få migreneanfall under eksamen i morgen...
Gjest rikkerikke Skrevet 12. desember 2007 #6 Skrevet 12. desember 2007 Godt å høre at vi er flere i samme båt i alle fall. Jeg har medisiner (Almogran) som fungerer sånn delvis mot anfall. Har også reagert på p-piller, men bruker minipiller nå og lever i troen på at det i alle fall har hjulpet litt. Jeg har som du vært gjennom en rekke utredninger og utprøving av ulike medisiner (med påfølgende bivirkninger). For meg har det vært viktig å ta pause fra alle utredninger og nye forsøk på å bli bedre, Jeg har innsett at et nytt forsøk også kan medføre skuffelse, og det må jeg tåle før jeg starter på ny behandling. Jeg har valgt å skrive migrenekalender over alle anfall slik at jeg ikke behøver å huske alle vondtene, men vet at jeg kan finne frem til oversikten om jeg må det. Denne kalenderen hjalp meg også til å få innvilget at NAV dekker alt mitt sykefravær for arbeidsgiver fra første dag(ikke fra 14. dag som er vanlig), så slipper jeg i alle fall å tenke på det. Jeg har forøvrig god nytte av å kombinere bruk av Almogran med 400mg. Ibux og 500mg. paracet ved de værste anfallene. I følge min lege er dette helt ok forutsatt at man selvfølgelig ikke bruker det for ofte for da kan jo medisinene i seg selv gi migrene. Ellers har jeg brukt mye tid på å jobbe med meg selv og min egen dårlige samvittighet i forhold til avtaler som må avlyses og sykefravær på jobb. Har vel innsett at det ikke hjelper for noe å ha dårlig samvitighet i tillegg. til alle.
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2007 #7 Skrevet 12. desember 2007 Jeg har også vært plaget siden jeg var 5-6 år og er nå 25. Kjenner til mye av det du sier. Problemet mitt var ofte at jeg nektet å kjenne på symptomene. Jeg ville jo ikke være dårlig. Ville bare leke slik som andre barn. Det endte med katastrofe gang på gang. Når jeg endelig ble så dårlig at jeg overhodet ikke fungerte, stod spruten ut av munn. Jeg klarte ikke å gå de tre meterne fra senga og til doen. Foreldrene mine lærte seg raskt å sette en bøtte ved senga så snart jeg sa at jeg kjente meg dårlig. Jeg har veldig mange vonde minner fra barndommen hvor jeg ligger i senga og skriker at jeg vil hugge av meg hodet fordi jeg ikke orker mer. Da jeg var liten var en paracet eneste tipset legene ga foreldre. Paracet hjelper ikke mot migrene!!! Jeg har faktisk ikke hatt spesielt mye fravær fra skole og jobb. Da jeg ble ungdom og så voksen fikk jeg skikkelige medisiner (maxalt, zomig, almogran (?) og paralgin) og fungerer ofte nogen lunde når jeg har tatt medisin. Det hender at jeg kommer litt senere på jobb hvis jeg våkner med migrene slik at jeg kan la medisinene få virke først. Ellers så har jeg begynt å gå til kiropraktor og det har gjort underverker for meg. Helt sinnsykt!! Jeg har kanskje migrene bare 1/4 del så ofte nå som før jeg begynte behandlingen. Noen hensyn må man ta om man er plaget av migrene. F.eks. visse typer jobb kan jeg ikke ha (jobber med mye stress), jeg kan ikke drikke rødvin med mye tanniner, jeg må passe på å få nok søvn osv. Dessuten reagerer jeg veldig på værforandringer. Våren og høsten er alltid jævlig. Men jeg har bare innfunnet meg med at sånn er livet mitt. Jeg har en kronisk lidelse. Det er utrolig kjipt, men det kunne vært verre. Jeg skulle ønske at min samboer var mer forståelsesfull. Jeg tror ikke at han helt forstår. I hans øyne er jeg bare "alltid" syk.
Kara W Skrevet 12. desember 2007 #8 Skrevet 12. desember 2007 til dere alle! Moren har slitt med migrener i alle år. Så langt har jeg sluppet unna alt for mye av det selv, men nå som jeg er gravid har jeg vært mye plaget av hodepine (nesten daglig), og hatt migrene to ganger. Tror det var ca, i denne alderen det startet for moren min også. Jeg ville ha ført en migrenedagbok, for å se om du kan finne noen mønster. Nå har du det såpass ofte at det kan være vanskelig å finne noe, da, men prøv! Du nevner flere matretter du ungår, har du tenkt på sjokolade, ost og kaffe også? Det er andre vanlig årsaker. Unngå vin med mye garvesyrer/tannin (franske viner og billige viner har gjerne mye av dette). Får jeg en slik tar det bare noen slurker før hodepinen har satt seg. En liten trøst kan være at for moren min forsvant det helt når hun kom i overgangsalderen. Hun er nå mer aktiv enn jeg husker henne noen gang før (eller var det det at barna endelig flyttet ut som var kuren? )
Smooothie Skrevet 12. desember 2007 #9 Skrevet 12. desember 2007 (endret) Til dere som plages med migrene, Hva er det beste jeg som venn/kjæreste kan gjøre for dere? Jeg forstår at man trenger fred og ro når man får migreneanfall. Men er det andre ting jeg kan gjøre? Hva kan jeg gjøre for å lette din dårlige samvittighet for at du må avlyse avtaler, gå hjem tidlig osv?? Takk for svar. Endret 12. desember 2007 av Smooothie
Arkana Skrevet 12. desember 2007 #10 Skrevet 12. desember 2007 Hva er det beste jeg som venn/kjæreste kan gjøre for dere? Jeg forstår at man trenger fred og ro når man får migreneanfall. Men er det andre ting jeg kan gjøre? Hva kan jeg gjøre for å lette din dårlige samvittighet for at du må avlyse avtaler, gå hjem tidlig osv?? Dette er sikkert individuelt, men jeg vil være mest mulig i fred. Mannen min skjønte det raskt, at jeg ikke vil bli dullet med, massert/kost med eller spurt om jeg trenger noe. Jeg vil bare ha absolutt ro for enkelte ganger krever det full konsentrasjon å holde kvalmen og hodepinen litt i sjakk, en liten bevegelse eller bare å si et par ord kan vippe meg over kanten. På jobb e.l. er det ikke så mye annet andre kan gjøre enn å vise forståelse og ønske god bedring.
LilleKylling Skrevet 12. desember 2007 #11 Skrevet 12. desember 2007 Til dere som plages med migrene, Hva er det beste jeg som venn/kjæreste kan gjøre for dere? Jeg forstår at man trenger fred og ro når man får migreneanfall. Men er det andre ting jeg kan gjøre? Hva kan jeg gjøre for å lette din dårlige samvittighet for at du må avlyse avtaler, gå hjem tidlig osv?? Takk for svar. Jeg må også være helt i fred, må ligge på soverommet og ha det helt mørkt. De andre som oppholder seg i huset må være stille. Og jeg må for all del ikke bli vekket før jeg våkner av meg selv. Noenganger er søvn det eneste som hjelper, men hvis man blir våknet er migrenen der like forbaska. (også er jeg alltid sinnsykt sulten når jeg våkner, kunne spist en hest. så mannen må gjerne ordne noe spiselig til meg da)
Gjest Roxie Hart Skrevet 12. desember 2007 #12 Skrevet 12. desember 2007 Til dere som plages med migrene, Hva er det beste jeg som venn/kjæreste kan gjøre for dere? Jeg forstår at man trenger fred og ro når man får migreneanfall. Men er det andre ting jeg kan gjøre? Hva kan jeg gjøre for å lette din dårlige samvittighet for at du må avlyse avtaler, gå hjem tidlig osv?? Takk for svar. Jeg må ikke vekkes hvis jeg sover. Det som hjelper for meg psykisk er å høre at det er greit at jeg ikke er i form, og at han synes synd på meg. Er litt barnslig der Må legge til at jeg ikke sliter med de kraftigste anfallene, men til gjengjeld har jeg det veldig ofte. Selv om anfallet ikke er så "vondt", setter det meg ut av spill ganske lenge. Derfor er det godt å høre at det er greit å legge seg ned. Jeg føler ofte at jeg ikke har "vondt nok" i forhold til andre som har migrene...
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2007 #13 Skrevet 12. desember 2007 Jeg har en vennine som sliter med migrene som gjør henne hundre prosent ufør. Hun har prøvd ufattelig mye forskjellige og det eneste som lindrer litt er visse typer smertestillende. Etter 10 timer med akkupunktur som ikke hjalp merket hun litt effekt av det nå sist. En ting som vist nok hjelper noen er å sprøyte inn Botox i deler av hodebunnen!!! men jeg tror det kanskje er forbeholdt de som er sterkt plaget og har prøvd alt annet. Tåler ikke sterkt sollys(da er jeg liggende), for store temperatursvingninger, harde anstrengelser (må gjøre ting gradvis i økende tempo) stress lite søvn (alltid kjip på fest fordi jeg reiser tidlig hjem) for mye søvn (unntatt ved anfall)(viktig med jevn døgnrytme) ferie/fri (da kan du banne på at første dagen er jeg liggende) Stress og anspenthet er for mange sentralt i å utløse migrene. En ting som har vist seg å hjelpe svært mange er meditasjon. Denne CDen her er rettet direkte inn mot migrene: http://www.mindfulnessprograms.com/mhs-headaches.html#tracks Denne typen meditasjon er også spesielt bra for å lære seg å leve godt med smertene. Det gjør at selv om du har vondt så gjør det ikke så mye. Programmet det er basert på er utviklet ved en klinikk for kronikere med store smerteproblemer av ymse slag. Boken Full Catastrophe Living går igjen teknikkene i detalj og går grundig gjennom forskningen klinikken har utført. Den tibetanske meditasjonsteknikken tong len er også spesielt bra for smerter. Den oppøver i tillegg empati og kan benyttes når man går på gaten og er i andre ikkemeditative tilstander også. Den er spesielt nyttig når man er i ekstreme smertetilstander. Ellers så har jeg begynt å gå til kiropraktor og det har gjort underverker for meg. Helt sinnsykt!! Jeg har kanskje migrene bare 1/4 del så ofte nå som før jeg begynte behandlingen. Pilates kan være en hjelp for en del. Det omstrukturerer kroppen slik at man baserer seg mere på muskulaturen nederst i magen og inne i magen og ryggen når man beveger seg og at hele kroppen får en indre balanse som gjør at muskler og ledd "hviler" balansert oppå hverandre. Det gjør at man bruker mye mindre energi på å bevege seg og det gjør at man "styrer" mere intuitivt fra maven i stedet for å tenke med hodet og kontrolere bevegelsene med hodet. Det jeg og mange andre opplever, er at dette frigjør en form for trykk på hodet som gir mental og muskulær avspenning og energi i hodet. Jeg har ikke migrene, men dette har i hvert fall fjernet det jeg har hatt av hodepiner og tunghetsfølelse i hodet.
Gjest Gjest Skrevet 14. desember 2007 #14 Skrevet 14. desember 2007 Beste medisin for meg (utenom Imigran som akutthjelp), var å holde blodsukkeret mest mulig stabilt.
Gjest Blondie65 Skrevet 14. desember 2007 #15 Skrevet 14. desember 2007 Beste medisin for meg (utenom Imigran som akutthjelp), var å holde blodsukkeret mest mulig stabilt. Ja det er helt sant. Tepper og tunge støvete gardiner i rom man skal sove er en sikker "killer". Det aller beste en kjæreste eller kollega kan gjøre er å vise forståelse. Mørkt rom, frisk luft og friskt vann er alfa og omega når jeg har migrene. I tillegg kan det være greit å ha noe lett fordøyelig mat tilgjengelig, siden matlyst er noe av det første som forsvinner. Det å få mat servert hvis jeg sier jeg er sulten (men ikke mas om det FØR jeg selv sier at jeg trenger mat ...) er godt. Og la det være alright at jeg har anfall "nå igjen".
Arkana Skrevet 14. desember 2007 #16 Skrevet 14. desember 2007 Beste medisin for meg (utenom Imigran som akutthjelp), var å holde blodsukkeret mest mulig stabilt. Rart at dette kan ha så mye å si for friske mennesker, når jeg som har diabetes ikke merker noen påvirkning av blodsukker på migrene, og med diabetes er jo svingningene betydelig større enn for en frisk person, selv med god kontroll. Mener ikke at dette ikke stemmer altså, men bare rart å legge merke til hvor forskjellig dette er.
Ravnejente Skrevet 14. desember 2007 #17 Skrevet 14. desember 2007 Jeg bruker imigran nesespray og relpax tabletter, noen ganger må jeg kombinere disse to, men det er ikke alltid. Brukte maxalt før, men den mistet effekten etterhvert. Migrene er gufne greier, blir helt utslått og det blir noen fraværsdager fra jobb i løpet av et år.
Gjest Blondie65 Skrevet 15. desember 2007 #18 Skrevet 15. desember 2007 Rart at dette kan ha så mye å si for friske mennesker, når jeg som har diabetes ikke merker noen påvirkning av blodsukker på migrene, og med diabetes er jo svingningene betydelig større enn for en frisk person, selv med god kontroll. Mener ikke at dette ikke stemmer altså, men bare rart å legge merke til hvor forskjellig dette er. Men går du sulten? Går jeg for lenge sulten får jeg migrene. Jeg har alltid tenkt at det er blodsukkerubalanse som gjør det. Men det kan godt være at det er andre mekanismer.
Arkana Skrevet 15. desember 2007 #19 Skrevet 15. desember 2007 Men går du sulten? Går jeg for lenge sulten får jeg migrene. Jeg har alltid tenkt at det er blodsukkerubalanse som gjør det. Men det kan godt være at det er andre mekanismer. Jeg får lettere migrene hvis jeg spiser dårlig og samtidig har sovet lite om natten. Så sulten er med på å trigge migrene, men sultfølelsen er ikke knyttet til blodsukkeret mitt. Jeg kan godt være skrubbsulten og likevel ha 7-8 i blodsukker eller være mett og ha 4. Alt er jo avhengig av hva jeg har spist og hvor mye insulin jeg har tatt.
Gjest Blondie65 Skrevet 15. desember 2007 #20 Skrevet 15. desember 2007 Jeg får lettere migrene hvis jeg spiser dårlig og samtidig har sovet lite om natten. Så sulten er med på å trigge migrene, men sultfølelsen er ikke knyttet til blodsukkeret mitt. Jeg kan godt være skrubbsulten og likevel ha 7-8 i blodsukker eller være mett og ha 4. Alt er jo avhengig av hva jeg har spist og hvor mye insulin jeg har tatt. Hvis jeg får migrene må jeg ta medisin. Siden jeg som regel er mektig kvalm samtidig frister ikke det stort å stå på kjøkkenet og diske opp en fornuftig og sammensatt middag. Dermed tyr jeg til raske karbohydrater som i boller. Dette for at det skal være noe i magen når tablettene begynner å virke. I dag er en sånn dag forresten ... (... men nå er Fenazolkoffeinen begynt å virke ... hurra)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå